Ukraina-korrespondent får ny jobb

New York Times har sendt ut en påminnelse til frilansere om avisens regler for bruk av generativ kunstig intelligens. Det skriver Futurism, som har sett e-posten.

I meldingen understreker avisen at alt tekst- og bildemateriale frilansere leverer til New York Times, må være et resultat av menneskelig kreativitet og håndverk. Frilansere får ikke levere materiale som er generert, endret eller forbedret med generative KI-verktøy.

Ifølge Futurism åpner retningslinjene for at slike verktøy kan brukes til overordnet idémyldring, men ikke til å skrive, redigere, forbedre eller omformulere tekst.

– Frilansbidragsytere må ikke levere noe materiale for publisering som inneholder innhold generert, endret eller forbedret av generative KI-verktøy, eller som har blitt lagt inn i slike verktøy, heter det i e-posten, ifølge Futurism.

Påminnelsen kommer etter flere KI-relaterte kontroverser i New York Times, blant annet saker der frilansere har innrømmet bruk av KI i publisert materiale.

Avisen sier til Futurism at den jevnlig gir oppdaterte råd til frilansere, og at den i dette tilfellet ønsket å være tydelig på reglene for KI-bruk.

Tradisjonelle TV-nyheter står overfor en eksistensiell trussel fra såkalt «creator journalism», mener Deborah Turness, tidligere sjef for BBC News. Det skriver The Guardian.

Turness sier at publikum i økende grad velger persondrevne nyhetsformater på plattformer som YouTube, TikTok og Substack, framfor tradisjonelle nyhetssendinger.

Hun mener etablerte medier må gi journalistene sine større rom til å bygge direkte relasjoner med publikum, men peker samtidig på spenningen mellom personlige nyhetsformater og tradisjonelle krav til upartiskhet i britisk kringkasting.

Familien til journalisten Dong Yuyu, som soner en spionasjedom på sju år i kinesisk fengsel, er alvorlig bekymret for helsen hans.

Det omtaler blant andre Harvard-institusjonen Nieman Foundation på sine nettsider.

Familien har uttalt at Dong, som har vært fengslet siden 2022, har fått påvist en mulig ondartet svulst i lungene.

Organisasjonen CPJ (Committe to Protect Journalists) ber om at 64 år gamle Dong innvilges løslatelse fra fengselet for hastebehandling.

– Hans voksne alder og de harde kårene han er fengslet under, gjør dette påtrengende. Kinesiske myndigheter må opptre humant og agere nå så han kan få behandling, har områdedirektør Beh Lih Yi uttalt (Journalistens oversettelse).

Dong ble pågrepet mens han spiste middag med en japansk diplomat i Beijing i 2022. Både familien hans og CPJ har avvist at han bedrev spionasje.

Seks avistegninger er plukket ut som finalister til Årets avistegning.

De seks finalistene er Siri Dokken fra Dagsavisen, Finn Graff fra Dagbladet, Roar Hagen fra VG, Knut Høihjelle fra Namdalsavisa, Egil Nyhus fra Politisk analyse og Tord Torpe fra Morgenbladet.

Til sammen kom det inn 105 bidrag fra 36 tegnere til årets konkurranse.

– Trass i krevende tider leverer norske avistegnere illustrasjoner i verdensklasse år etter år. Det er alltid fascinerende å se hvor mye som kan sies gjennom en hardtslående tegning, sier juryleder Sissel Skjervum Bjerkehagen i pressemeldingen.

Vinneren kåres under Medielederkonferansen i Trondheim 4. juni. Prisen er på 30.000 kroner.

Prisen deles ut av Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Redaktørforening.

Juryen har bestått av Sissel Skjervum Bjerkehagen, (Oppland Arbeiderblad, juryleder), Bjørn Kristoffer Bore (Vårt Land), Tone Sofie Aglen (NRK), og Bianca Boege (Avistegnernes Hus).

VG-redaktør Gard Steiro retter kraftig kritikk mot regjeringen og Arbeiderpartiet for håndteringen av Skatteetatens nye tolkning av momsfritaket for redaktørstyrte medier.

I en kronikk i Aftenposten onsdag skriver Steiro at statsminister Jonas Gahr Støre er «suverent best i klassen» til å snakke varmt om redaktørstyrte medier, men at regjeringen har «null gjennomføringskraft i mediepolitikken».

Bakgrunnen er at Skatteetaten mener VG kan være momspliktig for årene 2020 til 2024. Ifølge Steiro kan regningen for Schibsted komme på opptil en halv milliard kroner. Han understreker samtidig at saken ikke bare gjelder VG, men at Skatteetatens nye tolkning kan ramme lokale, regionale og nasjonale aviser.

Steiro reagerer særlig på Skatteetatens metode for å vurdere innholdet i nettaviser. Ifølge VG-redaktøren måler etaten blant annet hvor lang tid det tar å lese nyhetsartikler, og sammenligner dette med hvor lang tid det tar å se videoene i samme nettavis.

«Om det – i teorien – tar lengre tid å se videoklippene enn å lese teksten, kan avisen være momspliktig», skriver Steiro.

Han mener dette kan gi mediene insentiv til å legge mer journalistikk bak betalingsmur, fordi åpne saker ikke teller med i Skatteetatens vurdering.

Steiro advarer også mot at Skatteetaten i praksis vurderer hva slags journalistikk som skal telle som nyheter. Han skriver at dagsaktuelle saker ser ut til å telle, mens tidløse reportasjer, portretter og forbrukerjournalistikk kan falle utenfor.

VG-redaktøren mener regjeringen lar et nytt mediepolitisk «arbeidsuhell» skje, etter at det plattformnøytrale momsfritaket ble fjernet i 2023.

«Nå er det opp til Stortinget å rydde opp. Vil Arbeiderpartiet våkne? Eller er det andre partier som også denne gang tar ansvar?» skriver Steiro.

Han avslutter:

«Om ingen tar ansvar, bør fremtidige statsministre og kulturministere holde seg for gode til å nevne redaktørstyrte medier i festtaler. De har begrenset verdi når de ikke følges opp med politikk.»

Tarjei Mo Batalden og Hannah Emilie Bøthun er ansatt som nyhetsjournalister i NTB, opplyser nyhetsbyrået.

– I Tarjei og Hannah Emilie får vi to journalister som har vist at de forstår og lar seg motivere av NTBs unike nyhetsoppdrag, der det stilles høye krav til hurtighet og presisjon, sier nyhetsredaktør Christina Dorthellinger Nygaard i pressemeldingen.

– Begge er kompetente og bevisste i de etiske valgene og genuint nysgjerrige på mulighetene ny teknologi gir – uten å miste journalistikken av syne, legger hun til.

Bøthun har bakgrunn fra blant andre Bergensavisen, Bergens Tidende, NRK og Aftenposten mens Batalden har vært tilknyttet NTB som vikar siden januar 2025. Før dette jobbet han i NRK.

Bøthun sier i pressemeldingen at hun ser fram til å utvikle seg videre i NTB.

– NTB har et viktig og spennende oppdrag. Jeg elsker å jobbe i høyt tempo, og jeg gleder meg til å bidra til den gode journalistikken de leverer.

Batalden har allerede over ett års erfaring fra NTBs nyhetsdesk.

– Jeg er veldig glad for å få fortsette på fast basis. NTB-desken er et av Medie-Norges råeste steder å sitte når nyhetstrykket er stort og tempoet høyt, både i Norge og verden, sier han.

– Vi fikk beskjed i går om at vi får det vi har bedt om.

Det sier Norske Sportsjournalisters Forbunds Reidar Sollie til Journalisten.

FIFA har strammet inn politikken rundt presseakkrediteringer, og av de 70 akkrediteringene det var søkt om, hadde norske journalister kun fått 30 innvilget, i tillegg til 10 akkrediteringer til fotografer.

Sportsjournalistforbundet og NFF har i om lag et halvt år jobbet for å få flere, og hadde søkt om ytterligere 10 akkrediteringer for journalister og to for fotografer.

Med andre ord får de norske mediene, som ikke er rettighetshavere, full VM-akkreditering på totalt 40 journalister og 12 fotografer.

Rettighetshaverne TV 2 og NRK har helt egne løp.

– Jeg snakket med de store redaksjonene i går og de fleste er fornøyde. Det viktigste var å sikre VG, Aftenposten, Dagbladet og Nettavisen gode arbeidsforhold og at de får sende folka de vil ha der.

Forbundet forsøker fortsatt å sikre norske medier som ikke har rettigheter, muligheten til å sende levende bilder fra mixed zone og høydepunkter, forteller Sollie.

De tolv ekstra plassene ble fordelt mellom VG (3), Aftenposten (2), Dagbladet (2), Nettavisen (2) og FotMob (1), i tillegg til at NTB og Aftenposten fikk en akkreditering til fotograf hver, opplyser Sollie.

– Nå er vi fornøyde med at FIFA lyttet til det vi argumenterte for, avslutter han.

85 ansatte i SVT har fått innvilget frivillig sluttpakke som del av kringkasterens spareplan, skriver svenske Journalisten.

Dermed er det tidligere varslede kuttet på 141 stillinger redusert, men det er fortsatt uklart hvor mange som kan bli sagt opp. Omtrent halvparten av de 85 jobber i nyhetsdivisjonen.

– Det er ikke så enkelt som at man kan trekke 85 fra 141 og tro at det blir 56 oppsigelser. Nå pågår en stor omplasseringsprosess i hele selskapet, og man kartlegger ledige stillinger. Vi håper selvfølgelig at vi skal slippe oppsigelser mot medlemmers vilje, sier Johan Wiechel, leder i journalistklubben i SVT.

Ifølge Wiechel skjer den mest kompliserte omorganiseringen i Riksnyhetene, der det fortsatt er flest uklarheter for klubben og de ansatte.

Karin Flølo (43) er ansatt som ny næringslivsjournalist i HandelsWatch, skriver Watch Media i en pressemelding.

Flølo kommer fra stillingen som reportasjeleder i Klar Tale i Lettlest Media AS. Hun har også bakgrunn fra Dagsavisen Fremtiden, Firda, Utrop og er utdannet journalist ved Queensland University of Technology i Australia.

– Næringsliv er kjempespennende. Jeg har lyst på nye utfordringer, og det er viktig å være i stadig utvikling som journalist, sier Flølo i pressemeldingen.

HandelsWatch-redaktør Gøril Huse sier ansettelsen styrker redaksjonen.

– At vi nå får inn en så erfaren seniorjournalist, betyr mye for HandelsWatch. Det styrker både nyhetstrykket vårt og evnen til å gå dypere i de viktigste sakene i handelsbransjen, sier Huse.

Flølo starter i jobben 1. september.

HandelsWatch har også ansatt Øystein Sørumshagen (48) som vikar. Han kommer fra stillingen som PR- og kommunikasjonsmanager i Lemon Aid, og har tidligere jobbet i blant annet Sandefjords Blad, Tønsberg Blad og Bygdeposten.

Fritt Ord har delt ut tolv kritikerstipender for perioden 2026-2027, kommer det fram i en pressemelding fra stiftelsen.

Stipendene er på 250.000 kroner hver, og skal resultere i løpende kritikk fra august 2026 til august 2027. Kritikerne fordeler seg på blant annet litteratur, film og TV, billedkunst, scenekunst, musikk, dataspill og kulturspørsmål generelt.

Blant mottakerne er Heidi Bøhagen, anmelder i Bergens Tidende, som særlig skal utvikle podkastkritikk og kritikk av formater som faller utenfor etablerte kritikktradisjoner.

– Vi trenger både spisskompetanse og «poteter» i feltet, og jeg er en potet, sier hun i pressemeldingen.

Også spillkritiker Håkon Hoffart, som skriver for Morgenbladet og Kulturplattformen TBA, får stipend. Han vil bruke spillkritikk til å behandle dataspill som kulturuttrykk, og ikke bare som forbrukerveiledning.

– Spillkritikk eksisterer nesten utelukkende som to ytterpunkter: Forbrukerguide for innvidde – eller mer nøkternt utenfra-blikk fra kulturskribenter uten faglig forankring i spillmediet, skriver Hoffart i søknaden.

Han vil lage anmeldelser som bygger bro mellom de to og «beskrive spill som et komplekst kulturuttrykk med en iboende aktivering».

De øvrige stipendmottakerne er Aksel Kielland, Carline Tromp, Abirami Logendran, Kjersti Juul, Olaug Nilssen, Even Teistung, Marius Asp, Rune Fjeld Olsen, Mariken Lauvstad og Jon Rognlien. To av stipendene er øremerket dataspill.

Globale tjenester står nå for nærmere 55 prosent av all videotitting i Norge, ifølge en ny analyse fra Mediavision.

Analysen viser at tradisjonell TV-titting faller raskere i Norge enn i resten av Norden. Siden 2017 er den gjennomsnittlige daglige TV-tittingen i Norge mer enn halvert, samtidig som videostrømming og videoer i sosiale medier har økt betydelig.

– Skiftet mot videostrømming er sterkest i Norge sammenlignet med resten av Norden, sier Fredrik Liljeqvist, principal analyst i Mediavision.

Sosiale medier står nå for mer enn 20 prosent av all videotitting i Norge, med særlig høye nivåer blant yngre seere. Ifølge Mediavision er sosiale videoplattformer en av de viktigste driverne bak de globale aktørenes økende andel av markedet.

Liljeqvist peker på at dette skjerper konkurransen om seernes tid, og at flere globale strømmeaktører satser mer på mobil- og kortformatvideo. Mediavision venter at presset på lokale kringkastere og strømmetilbydere vil øke ytterligere.

Polaris Media fikk et EBITDA-resultat på 54 millioner kroner i første kvartal 2026, opp fra 26 millioner kroner i samme periode i fjor. Det kommer frem i en pressemelding fra mediekonsernet.

Resultatet er det beste Polaris Media har levert i et første kvartal siden 2021. Konsernet peker på vekst i digitale inntekter, kostnadskontroll og effekter av kostnadstiltak gjennomført i 2025.

– Vi har fått en god start på 2026, med betydelig resultatforbedring i både Norge og Sverige. Den digitale utviklingen fortsetter med god kraft, samtidig som kostnadsbasen er bedre tilpasset etter tiltakene vi gjennomførte i fjor, sier konsernsjef Per Axel Koch i pressemeldingen.

Mediehusenes brukerinntekter økte med 6 prosent, mens digitale abonnementsinntekter økte med 21 prosent. Ved utgangen av kvartalet hadde konsernet 483.200 heldigitale abonnement, opp 10 prosent fra samme tid i fjor.

– Mediehusene våre lykkes godt med å utvikle journalistikk og produkter som brukerne verdsetter, og vi ser fortsatt god effekt av både abonnementsvekst og prisutvikling, sier Koch.

Annonseinntektene falt samlet med 3 prosent, drevet av lavere papirinntekter. De digitale annonseinntektene økte samtidig med 6 prosent.

– Annonsemarkedet i Norge er fortsatt preget av tilbakeholdenhet i enkelte bransjer og sterk konkurranse om de digitale annonsene. Samtidig er det positivt at utviklingen var mer stabil i første kvartal, særlig i våre svenske mediehus som følge av bedre konjunkturer i Sverige. Vi jobber dedikert med å styrke de digitale annonseproduktene, kommenterer Koch.

Polaris Media hadde ved utgangen av kvartalet en kontantbeholdning på 328 millioner kroner og rentebærende gjeld på 35 millioner kroner. I tillegg hadde konsernets aksjer i Vend Marketplaces ASA en markedsverdi på 771 millioner kroner, ned fra 901 millioner kroner ved årsskiftet.

Generalforsamlingen vedtok 11. mai et utbytte på 3,30 kroner per aksje for regnskapsåret 2025. Noe som utgjør 162 millioner kroner.

TV-kanalen NBC skal lage et gameshow basert på det digitale ordspillet Wordle, skriver New York Times.

Programmet skal ledes av Today-programleder Savannah Guthrie, og etter planen sendes i beste sendetid på NBC neste år. New York Times skal være produksjonspartner, sammen med Tonight Show-programleder Jimmy Fallon.

Wordle eies av New York Times, som kjøpte spillet i 2022. TV-satsingen blir første gang avisen knytter seg til et underholdningsprogram i beste sendetid hos en stor kringkaster, skriver avisen selv.

Satsingen kommer samtidig som New York Times har bygget ut spilltilbudet sitt. Selskapets Games-app, som blant annet inneholder Crossword, Spelling Bee og Wordle, er blant mediehusets mest populære produkter.

Guthrie sier til New York Times at hun selv er en ivrig Wordle-spiller.

Adresseavisens Terje Eidsvåg er tildelt Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris for 2026, kommer det fram i en pressemelding fra Norsk filmkritikerlag.

Prisen ble delt ut på Engebret Café i Oslo i forrige uke.

I juryens begrunnelse beskrives Eidsvåg som «en veteran i lauget, og en fast klippe i den stadig mer eroderte, journalistiske filmkritikken».

Juryen trekker blant annet fram Eidsvågs nøkterne språk, etiske kompass og langvarige innsats for filmkritikken i Adresseavisen.

Prisen ble første gang delt ut i 1981, og består av en bronsestatuett og 10.000 kroner. Den går annethvert år til en litteraturkritiker og hvert fjerde år til en teater- eller filmkritiker.

NRKs internasjonale naturprosjekt «Green to Grey» er blant vinnerne av årets Sigma Awards. Prisen hedrer datajournalistikk fra hele verden.

Prosjektet ble publisert 1. oktober i fjor av NRK og ti andre europeiske mediehus, inspirert av NRKs «Norge i rødt, hvitt og grått». Den europeiske kartleggingen ble ledet av Arena for Journalism in Europe, NRK og forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Juryen beskriver prosjektet som «en ambisiøs, teknisk sofistikert undersøkelse som kombinerer satellittbilder, store geospatiale datasett og KI-assistert analyse for å avdekke mønstre av miljøforringelse i Europa».

I tillegg er metoden og prosjektet omtalt i en forskningsartikkel i Nature Communications. Artikkelen beskriver blant annet hvordan høyoppløselige satellittdata er brukt til å kartlegge tap av natur- og jordbruksarealer i Europa.

Samarbeidspartnerne i journalistprosjektet var The Guardian, Le Monde, Die Zeit, De Standaard, Long Play, Reporters United, Facta, Gazeta Wyborcza, Datadista og The Black Sea.

Ifølge NRK var «Europa fra grønt til grått» en av de mest leste sakene på nrk.no i fjor.

Aftenposten har vunnet førsteplass i INMA Global Media Awards 2026 for satsingen Aftenposten skole, skriver mediehuset i en pressemelding.

Prisen ble delt ut i kategorien «Beste initiativ for å styrke neste generasjons lesing». Aftenposten vant foran South China Morning Post fra Hongkong og The Daily Star fra Bangladesh.

– Barn og unge trenger journalistikk som tar dem på alvor. Vårt mål er å forklare verden på en måte som skaper trygghet, nysgjerrighet og forståelse. Denne prisen viser at nyheter for barn og unge ikke er et sideprosjekt, men en viktig del av fremtidens journalistikk, sier Mari Midtstigen, redaktør i Aftenposten Junior, i pressemeldingen.

Aftenposten Junior ble lansert som papiravis i 2012. I 2022 kom Aftenposten Junior skole for 4.-7. trinn, og i 2025 ble satsingen utvidet med Aftenposten skole for ungdomsskolen.

Ifølge Aftenposten har 35 prosent av norske ungdomsskoleelever nå tilgang til den nye tjenesten gjennom kjøpt lisens.

Papiravisen Aftenposten Junior har så langt i år hatt en opplagsvekst på over 10 prosent, mens lesingen på Aftenposten Junior skole er opp over 30 prosent fra i fjor, skriver Aftenposten.

INMA Global Media Awards hadde i år 960 bidrag fra 274 nyhetsmedier i 46 land. Prisene ble delt ut under INMA World Congress of News Media i Berlin.

Når fotball-VM sparkes i gang i USA, Mexico og Canada til sommeren, er det andre ting enn selve mesterskapet og kampene som fotballmagasinet Josimar ønsker å legge vekt på.

Josimar har ikke for vane å dekke mesterskap underveis, forteller redaktør Lars Johnsen til Journalisten. De lager heller spesialutgaver i forbindelse med store mesterskap som EM og VM.

– I 2018 valgte vi å lage en utgave som hylla VM-historien, og ikke mesterskapet i Russland som var tildelt på korrupt vis. I 2022 var vi i Qatar og portretterte 32 fremmedarbeidere som bygde mesterskapet, og ikke 32 fotballag.

Det norske fotballmagasinet har de siste årene markert seg som en tydelig kritisk stemme mot FIFA og internasjonal toppfotball, med journalistikk som ofte retter søkelyset mot politikk, arbeidsforhold og maktstrukturer rundt sporten.

Den foreløpige planen for sommerens mesterskap er en utgave som handler om helt andre ting innenfor fotballen, langt unna TV-kameraene i USA, Mexico og Canada, forteller Johnsen.

– Vi er bevisste på å ikke hause opp FIFA, en korrupt og kriminell organisasjon, og deres arrangement. Det blir en utgave på amatør- og lidenskapsnivå.

Slik det ser ut nå har Josimar akkreditering til alle Norges gruppespillskamper under mesterskapet, men er avhengig av at det kommer inn ekstern finansiering, sier Johnsen.

– Får vi til finansiering, drar vi gjerne og titter på samfunnet og det rundt arrangementet, men vi kommer ikke til å skrive om hvem som gjorde det best på den norske midtbanen. I utgangspunktet har vi lyst til å dra og ta VM i nærmere øyesyn. Det er et meget spesielt og mørkt mesterskap.

Journalisten har forsøkt å komme i kontakt med FIFA, men ennå ikke fått svar.

Universitas er klaget inn til Forliksrådet etter at avisen lot være å publisere en sak den arbeidet med, skriver Medier24.

Klageren mener avisen har begått avtalebrudd. Hovedkravet er erstatning for advokatutgifter etter dialog med avisen, mens det subsidiært kreves at saken publiseres.

Ansvarlig redaktør Idun Kjøl Wiig sier til Medier24 at saken ikke ble publisert etter en redaksjonell vurdering.

– Jeg synes det er absurd. For jeg mener det burde være veldig åpenbart, spesielt for de som jobber i Forliksrådet og skal ha kontroll på slike ting, at dette går utover vår redaksjonelle uavhengighet.

Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd har fått fast jobb i NRK Nordland, mindre enn ett år etter at han kom til distriktskontoret som praktikant gjennom NRK Nynorsk mediesenter.

Det er mediesenteret selv som melder om dette.

Osgjerd har den siste tiden vært vikar som reporter i Lofoten, men skal i den faste jobben holde til i Bodø.

– Dette er veldig stort! Eg var på oppdrag på Andøya då telefonen om jobbtilbodet kom, og eg vart veldig glad, sier Osgjerd til Nynorsk mediesenter.

Han kom til mediesenteret i januar 2025, med bakgrunn som kokk, fotograf og medieviter. Framover skal han i hovedsak jobbe som nettjournalist, men også bidra på TV og radio.

Leder for NRK Nynorsk mediesenter, Rune Fossum Lillesvangstu, peker på at konkurransen om faste journalistjobber har blitt tøffere, også i NRK.

– Kompetanse og erfaring på nett, foto og video blir viktigare og viktigare. Det visuelle og historieforteljinga må vere på plass for å få arbeid no, sier Lillesvangstu.