NRK P13 skifter navn i dag

Noen av høydepunktene på årets Data-SKUP-konferanse er nå offentliggjort.

– Det er en fryd å gå gjennom listen med foredragsholdere og det de skal dele med publikum. Vi har klart å samle flere av de beste på bruk av KI i alt fra effektiv hverdagsjournalistikk til avansert graving, og gleder oss skikkelig til å se dem på scenen i oktober, forteller fungerende styreleder Ingvild Fjelltveit i en pressemelding.

En av dem som skal på scenen, er Sondre Ulvund Solstad. Nordmannen jobber som datajournalist i det britiske The Economist. På Data-SKUP vil han fortelle hvordan de bruker kunstig intelligens i forskning og til å utforme tekst – og som digitale motparter som utfordrer dem når det gjelder hvor de kan ta feil.

Fra VG kommer Ane Muladal og Einar Otto Stangvik som forteller om den tekniske innsatsen som lå bak mediehusets avsløringer om etterforskningsbyrået Wydal og deres kontroversielle metoder. De vil blant annet fortelle om sporing av skjulte kameraer og analyse av kretskort.

For første gang skal også John Bones’ pris for internasjonal gravejournalistikk deles ut.

Konferansen arrangeres i Oslo 18. oktober.

Sakskomplekset rundt fristbruddordningen, som Nordlys har dekket tett i halvannet år, har gått inn i en fase som har fått ansvarlig redaktør Helge Nitteberg til å be om permisjon i en periode.

Det forteller han selv i en tekst i avisa.

– Saken har utviklet seg over tid. De siste ukene har den gått inn i en ny fase med økt omfang og nye momenter. I sum har dette ført til at jeg igjen har måttet se på hvordan min rolle kan påvirke den videre dekningen i Nordlys. For å sikre full uavhengighet for redaksjonen, slik at de kan fortsette å være nyhetsledende på denne saken, og for å unngå spekulasjoner og tvil om bindinger, har jeg bedt om permisjon fra rollen som ansvarlig redaktør, skriver Nitteberg.

I vår mottok Nordlys Skup-diplom for avsløringene rundt de enorme summene sykehus har utbetalt til private aktører i tilfeller der det offentlige ikke rekker å gi behandlingstilbud innenfor en fastsatt frist.

Statsforvalterne i både Nordland og Troms og Finnmark har igangsatt granskninger, og nordnorske sykehus mener seg utsatt for grovt bedrageri. Selskapet dekningen har fokusert på den siste tiden avviser på det sterkeste å ha gjort noe galt.

Nitteberg er inhabil i sakskomplekset på grunn av en familierelasjon.

– Fra første publisering i fristbruddsaken har jeg gjort min posisjon kjent for journalistene som har jobbet med saken og redaksjonsledelsen. Samtidig trådte jeg til side i arbeidet med sakskomplekset. Vurderingene og avgjørelsene har vært overlatt til andre i redaksjonsledelsen, mens jeg har koblet meg helt ut, skriver han selv.

Amedia melder Bodø Nu-sjef Magne Storedal konstitueres i stillingen som ansvarlig redaktør og daglig leder i Nordlys, og begynner i stillingen på tirsdag.

Nitteberg er innvilget en permisjon på fem måneder, og skal jobbe med et videoprosjekt i Amedia.

Etter ni måneder som konstituert ansvarlig redaktør i Sykepleien, er Øystein Eian (41) klar for en ny strategisk viktig rolle i redaksjonen, melder fagbladet i en pressemelding.

– Øystein er en utpreget lagspiller som er god med folk, og er samtidig en utviklingsorientert medieleder med store ambisjoner for Sykepleiens journalistikk. Han har opparbeidet verdifull kompetanse og innsikt i redaksjonens arbeid, og for å styrke den videre utviklingen av Sykepleien har vi nå opprettet rollen som stabsredaktør, sier ansvarlig redaktør Stian Eisenträger i pressemeldingen.

Eisenträger tiltrådte i stillingen forrige måned.

Eian vil i sin nye jobb bidra med kunnskapsoverføring, rådgivning og ledelse av sentrale prosesser, og i tillegg koordinere redaktørkollegiets arbeid sammen med ansvarlig redaktør.

– Jeg er veldig glad for at Øystein har takket ja til denne utfordringen. Han har en dyp forståelse for fagmedienes samfunnsoppdrag, og kommer til å være sentral i arbeidet med en ny strategi for Sykepleien sammen med resten av ledergruppen, sier Eisenträger.

Eia sier i pressemeldingen at han er veldig motivert for å bidra til å utvikle Sykepleien videre.

– Vi har et sterkt lag med dyktige og hyggelige kolleger. Vi står overfor en spennende tid fremover, og det er inspirerende å skulle ta Sykepleien til nye høyder, sier han.

Eian kom til Sykepleien i 2022 og jobbet som journalist og vaktsjef før han ble utnevnt til konstituert ansvarlig redaktør i desember 2024. Eian har tidligere jobbet som journalist i VG, Nationen, Nordstrands Blad, ABC Nyheter og Fysioterapeuten. Han har også vært kommunikasjonsrådgiver i NHO.

Den nye nettavisen fra Watch Media blir TechWach, skriver mediehuset i en pressemelding.

Dette blir mediehusets tiende avis i Norge.

– Den norske teknologibransjen utgjør en stor og viktig del av norsk næringsliv. Vi mener det er solid grunnlag for en troverdig og uavhengig avis, som tar bransjen på alvor, sier ansvarlig redaktør og landsjef Kristin Stoltenberg i Watch Media Norway i pressemeldingen.

– Vi gleder oss til å kunne levere den viktigste bransjejournalistikken og sette dagsorden hos beslutningstakere i denne delen av næringslivet, fortsetter hun.

Redaktør for avisen blir Torgeir Kveim Sti. Han kommer fra Finansavisen, hvor han har jobbet siden 2015, blant annet med ansvar for avisens IT-bilag på mandager. Sti er også kjent fra Finansavisen-podkasten «Morgenkaffen» og har i den senere tid laget Finansavisen TV.

– Jeg ser veldig frem til å komme i gang og synes det er kult at Watch Media velger å satse på en av landets viktigste og mest fremtidsrettede næringer, sier redaktør Sti.

– IT-sektoren bidrar med betydelig verdiskaping, sysselsetter noen av landets skarpeste hoder og er avgjørende for norsk konkurransekraft. I tillegg er den navet i digitaliseringen av både offentlig og privat sektor.

Watch Media Norway er en del av det danske mediekonsernet JP/Politikens Hus, som blant annet eier Jyllands-Posten, Politiken og Ekstra Bladet i Danmark. Med nylanseringen har selskapet nå ti nisjeaviser i Norge: FinansWatch, EiendomsWatch, AdvokatWatch, EnergiWatch, MedWatch, HandelsWatch og MatvareWatch. I mars 2025 kjøpte Watch Media bransjeavisene Medier24 og KOM24.

Energi24 tar tilbake navnet Petro.no.

«Norges største næring fortjener et nettsted som rendyrket dekker aktiviteten offshore og på land. Leting, funn, planer, utbygginger og drift – altså alt som er avgjørende for landets viktigste industri», skriver nisjeavisen i en pressemelding.

– Vi ønsker å være tydelig på hvilke saker våre lesere kan forvente å finne på Petro.no. Som nisjenettsted skal vi skille oss fra de brede mediene gjennom vår stoffutvelgelse. Dekningen vår skal fortsatt være konsentrert rundt olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel. Da er Petro.no et ærligere navn på nettstedet, sier daglig leder John Økland i Petro.no AS i pressemeldingen.

Redaktør Glenn Stangeland legger til:

– Vår nisje, med vekt på forretningsmuligheter på norsk sokkel, har alltid vært fokuset, og vi tror at det vil være et konkurransefortrinn også fremover. Energitransformasjonen tar lenger tid enn alle forventet, og de fleste ser at verden skal leve med petroleum også på lang sikt. Så det blir mer enn nok å skrive om innen olje og gass de neste tiårene.

Nettsiden eies av Petro.no AS og hadde i 2024 en omsetning på 8,7 millioner kroner og et driftsoverskudd på 1,7 millioner kroner.

Pressens Faglige Utvalg var uenige om NRK skulle felles da en klage mot mediehuset fra Asker kommune ble behandlet på denne ukes møte.

Artikkelen omhandlet problemer ved en skole i Asker, og behandlingen gikk bak lukkede dører.

Et flertall på fire konkluderte med at NRK hadde brutt punkt 4.8 i Vær varsom-plakaten om hensyn til barn, mens et mindretall på tre personer mente at NRK ikke hadde brutt god presseskikk.

PFUs mindretall landet på at publiseringen var presseetisk akseptabel, og vektla at NRK hadde anonymisert de berørte.

Aftenposten håper at videojournalist Jenny Emilie Aas (26) kan gjøre valget enklere for unge. Nå satser de på en videoserie med valginnhold rettet mot unge. Det kommer frem i en pressemelding.

– Det er mye støy i valgkampen. Pressen triller terning på enkeltprestasjoner i direktesendte debatter, gir spalteplass til dem som krangler mest og jakter kuriøse sensasjoner, sier fagleder for video i Aftenposten, Ørjan Ryland.

Han tror nordmenn, og spesielt de yngste, trenger en tydelig presentasjon av hva de ulike partiene faktisk står for. Der har videojournalist og Aftenposten-profil Jenny Emilie Aas fått en sentral rolle:

– Det har vært ordentlig stas å lage denne serien. I et hav av informasjon om de ulike partiene, har jeg selv savnet en kort oppsummering. Da er det ekstra kult å kunne lage det sammen med et dritbra team. Men jeg tror jeg er den eneste som har intervjuet Sylvi Listhaug (Frp) i blomstertopp med bolero.

Videogruppa til avisen ble opprettet for et år siden og dette er avdelingens første store redaksjonelle satsning, ifølge pressemeldingen.

– Politisk innhold rettet mot unge kan fort oppleves som belærende eller lene seg på ragebait. Vi vil ta målgruppa på alvor, og er ikke opptatt av å bruse med «politisk innsikt»-fjærene. Serien tar utgangspunkt i genuin nysgjerrighet og omsorg for dem som synes politikk er komplisert eller skummelt, sier Ryland.

Han sier de opplever enormt engasjement for videoene de publiserer.

– Så får vi håpe at flere forstår mer, og faktisk tar i bruk stemmeretten sin. Dette er noe av det viktigste vi gjør for demokratiet.

Valginnholdet med Aas kan du se på Aftenpostens Instagram, Snapchat, Tiktok og på Ap.no.

Mediene lykkes ikke med å skrive om det unge bryr seg om, slår NRK fast. En undersøkelse Norstat har gjennomført for kringkasteren, viser at de under 50 er minst fornøyd med måten mediene dekker saker de mener er viktige.

«Bare 1 av 4 mellom 18 og 29 år mener at mediene dekker sakene de syns er viktigst godt», skriver NRK.

Men det er ikke nødvendigvis enklere, og mindre kompliserte saker de unge etterlyser. Mange av de unge som har svart på undersøkelsen savner det samme: Nyanser, nøytralitet og mer dybde, skriver NRK.

Det er TV 2 som har fått flest visninger i perioden NRK har kartlagt, som er mellom 11. og 17. august. TV 2 har et snitt på 195.000 per video, VGs videoer har 162.000 visninger i snitt, Dagbladet 38.000 og NRK 33.000, ifølge NRK.

Det ble NRK som stakk av med den første utgaven av en nyopprettet, nordisk klima- og miljøjournalistikkpris, under Klimapress-konferansen i Oslo torsdag.

NRK vant hovedprisen for den omfattende artikkelserien om norske naturinngrep, som har rullet og gått siden publiseringen av «Norge i rødt, hvitt og grått» i januar 2024.

Mads Nyborg Støstad, Martin Skjæraasen, Ruben Solvang, Anne Linn Kumano-Ensby, Caroline Bergli Tolfsen og Joachim Waade Nessemo er journalistene med byline på artikkelserien, Patrick da Silva Sæther, Even Bjørningsøy Johnsen og Oliver Ivanowitz har fotobyliner og Mari Grafsrønningen og Sjur Seibt står bak utvikling og design.

Tre danske prosjekter fra henholdsvis Ingeniøren, Politiken og Danwatch fikk hvert sitt diplom under prisutdelingen torsdag kveld.

Klimapress-konferansen, som planlegges holdt på rundgang i de nordiske landene, gikk også av stabelen for første gang i Oslo denne uka.

KI-selskapet Perplexity sier de vil dele 80 prosent av inntektene fra sitt nyeste produkt med nyhetsutgivere, melder Bloomberg.

– I det nye programmet vil utgivere kunne tjene penger når innholdet deres mottar webtrafikk gjennom Perplexitys nettleser Comet, vises i søk på Comet og når det brukes til å fullføre oppgaver av Comets KI-assistent, sier Aravind Srinivas, grunnlegger og administrerende direktør i selskapet.

Midlene til å kompensere utgivere kommer fra inntektene tjent fra Comet Plus, et nytt abonnementsnivå for Comet-leseren som Srinivas beskriver som å være likt Apple-produktet Apple News+.

– Kunder vil betale fem dollar i måneden for å få tilgang til et kuratert utvalg av innhold fra utgiverne i Perplexitys nye program, sier han videre.

Eksisterende Perplexity Pro- og Max-abonnenter, det vil si de som i dag bruker pluss-løsningen til Perplexity, får Comet Plus inkludert gratis i sine abonnementer, opplyser selskapet.

Perplexity har satt av en startpool på 42,5 millioner dollar som skal fordeles blant utgivere som velger å delta, ifølge Wall Street Journal.

De 20 prosentene som Perplexity beholder skal dekke databehandling og driftskostnader.

På Marienlyst i Oslo ble det satt i gang evakuering av NRKs nyhetsbygg torsdag kveld, etter melding om mulig gasslekkasje. Det var VG som først omtalte saken.

Ifølge politiet skal ansatte skal ha merket en brennende følelse i halsen, skriver avisen.

Når Journalisten ringer konstituert nyhetsredaktør Marius Tetlie klokken 21:40 torsdag kveld, forteller han at evakueringen er opphevet for rundt ti minutter siden.

– Vi prøver å finne ut hva lukta skyldes. Flere ansatte opplevde en ubehagelig lukt og kjente seg kvalme. Derfor forlot de bygget, det ble satt i gang undersøkelser og nødetatene ble varslet, sier Tetlie.

De NRK-ansatte opplevde lukten ulikt - noen kjente seg kvalme, mens andre ikke merket noe, forteller han.

Nødetatene har ikke funnet antydning til gass eller noe annet som kan være skadelig, og det er mulig det kan ha vært snakk kloakk eller eksos, ifølge Tetlie.

VG og den lokale NJ-klubben er enige om årets lønnsoppgjør, melder Medier24.

– Det har vært svært krevende forhandlinger, og vi har strukket oss langt. Vi har klart å bli enige om et oppgjør vi kan leve med, skriver klubbleder Hanna Haug Røset i en epost til Medier24.

Oppgjøret har en ramme på 4,36 prosent.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

NRK vil ikke kommentere nøyaktig når de ble kjent med etterforskningen av programleder Isak Dreyer for ulovlig bjørnejakt i Sverige.

Denne uka ble det kjent at Dreyer sammen med fem andre er tiltalt for å ha jaktet på ei bjørnebinne og ungene hennes. Han nekter straffskyld.

Dreyer er også tiltalt for grovt jaktheleri, etter å ha tatt med skinnet til en bjørneunge hjem til Norge. Han nekter straffskyld også på dette punktet.

Ifølge Se og Hør ble Dreyer først siktet i saken i oktober 2024.

Journalisten har spurt NRK når de først ble kjent med etterforskningen, og også når den ferske sesongen av «Norges tøffeste», der Dreyer opptrer som programleder, ble spilt inn.

– Sesong 6 av «Norges tøffeste», som går nå, ble spilt inn i september/oktober 2024, opplyser kommunikasjonsrådgiver Ingrid Kvitrud.

Hun viser ellers til en uttalelse fra programredaktør Kristian Karlsen i NRK Trøndelag:

«Vi er gjort kjent med tiltalebeslutningen. NRK er orientert om etterforskningen fra Isak Dreyer og hans advokat. Den samlede informasjonen vi sitter på nå, tilsier ikke at dette vil få noen innvirkning på publiseringen av 'Norges tøffeste'. Vi følger med videre på saken og gjør løpende vurderinger. Utover det er det ikke naturlig for oss å kommentere en pågående rettsprosess i Sverige.»

– Når ble NRK kjent med at det pågikk etterforskning i denne saken?

– NRK har dessverre ingen ytterligere kommentar, skriver Kvitrud i en e-post.

Nationen har omtalt at saken har utløst en lang rekke klager til NRKs publikumsservice og Kringkastingsrådet.

Document mente at NRK brøt god presseskikk ved at mediet blant annet ble omtalt som «den mest kjente rasistbloggen i Norge» i programmet «Med all respekt».

I NRK-programmet snakket også én av programlederne om at han hadde republisert et bilde som en Document-journalist hadde lagt ut på X, sammen med et nytt bilde av to kvinner fra 1940 som viste nazihilsen.

Document reagerte både på å bli omtalt som rasistblogg, som de mente var en grov påstand om straffbar virksomhet, men også på omtalen av sin journalist.

NRK har i ettertid klippet vekk det innklagede innslaget fra programmet.

PFU-sekretariatet innstilte på at NRK ikke skulle felles på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse, men mente at NRK kunne felles på punkt 4.1 for omtalen av Document-journalisten. Punkt 4.1 sier: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Flere i utvalget var i utgangspunktet positive til dette, men etter en lengre diskusjon landet utvalget på å frifinne NRK på alle punkter.

– Jeg har gått mange runder med meg selv. Den ligger i grenseland, sa Frode Hansen. Dagbladet-sjefen representerer redaktørene i utvalget.

– Er det påstander av faktisk art? fortsatte han.

Hansen pekte på at det skal være stor takhøyde innenfor meninger.

– I ytringsfrihetens navn må vi tåle mye. Og Document bør tåle mye, fortsatte Hansen.

Han pekte også på at det må være rom for humor og spisse kommentarer.

I sitt tilsvar til PFU konkluderer NRK med at de har brutt god presseskikk. NRK skriver også at programmet inneholder subjektive meningsytringer som ikke burde vært publisert slik de ble, og som NRK ikke står inne for.

Men på tross av disse innrømmelsene, valgte PFU å ikke felle NRK.

Ørsta kommune klaget Møre-Nytt til Pressens Faglige Utvalg etter at avisa hadde avslørt at tidligere Ørsta-ordfører Rune Hovde var søker til stillingen som kommunedirektør i kommunen.

Ifølge PFU-sekretariatets oppsummering mente kommunen at Møre-Nytts omtale brøt god presseskikk fordi Hovde hadde fått innvilget anonymitet på søkerlista. Anonymiteten ble innvilget i tråd med gjeldende lov og praksis for offentlighet og personvern, og det var høy terskel for å få ønsket innvilget, forklarte kommunen.

Klager fremholdt at Møre-Nytt baserte artikkelen på anonyme lekkasjer «utan openheit om motiv». Navngivningen medførte personlig belastning for Hovde, og kunne skade den videre ansettelsesprosessen, opplyste kommunen.

Avisa avviste brudd på god presseskikk, og minnet om at de ikke er underlagt offentlighetsloven eller forvaltningsloven.

PFU understreker i den vedtatte uttalelsen at redaksjonen er i sin fulle rett til å gjøre redaksjonelle vurderinger og publisere ut fra nyhetsverdi, uavhengig av kommunens vurderinger.

Etter PFUs syn var opplysningene av stor offentlig interesse for lokalsamfunnet, og utvalget kan ikke se at det forelå belastning for de berørte som veide tyngre enn den offentlige interessen i dette tilfellet:

«Etter utvalgets vurdering er publiseringen godt innenfor det offentlige aktører må akseptere fra pressen.»

Møre-Nytt ble ikke felt av PFU.

Christer Tromsdal fikk medhold i PFU etter at utvalget i dag behandlet en klage mot Batong Media og podkastserien «Dommerangrepet».

Tromsdal, som har klaget via advokat, mente at podkasten inneholdt svært alvorlige beskyldninger som han ikke hadde fått svare på.

Klager viste til at han hadde fått kommentere påstandene om deltagelsen i det såkalte «dommerangrepet», som var omtalt i den første delen av podkastserien, men ikke de beskyldningene som ble fremsatt i episode tre.

Batong Media avviste dette, og hevdet at Tromsdal hadde fått svare på beskyldningene mot ham i første episode.

PFU, som brukte veldig kort tid på å behandle saken, slo fast at hver enkelt episode må sees på som enkeltstående publiseringer. Det var derfor ikke nok å gi Tromsdal mulighet for tilsvar i første episode.

I tillegg pekte utvalget på at det i episode tre kom nye beskyldninger, som Tromsdal ikke hadde fått mulighet til å svare på.

Konklusjonen ble at Batong Media har brutt punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse i Vær Varsom-plakaten.

Sjokoladeprodusenten Varde Sjokolade mente Gudbrandsdølen Dagningens titler om en henvendelse fra produsenten til Gausdal kommune var villedende, og klaget til Pressens Faglige Utvalg.

Avisa titlet blant annet med: «Krever at populær kafé blir stengt».

Intensjonen med henvendelsen var en annen, mener klager, som viser til at de krevde stans i «ulovlig og konkurransevridende virksomhet, spesifikt catering og utstrakt utleie av lokaler med servering/catering, og ikke en stans av hele kafédriften».

Avisa avviste presseetiske brudd, og viste ifølge PFU-oppsummeringen til at omtalen er basert på brevet til kommunen, som hadde tittelen «Vedrørende oppstart av ny kafé i kommunehuset - krav om stans - varsel om rettslige skritt».

Ut fra ordlyden i brevet var det naturlig for avisen å tolke Vardes krav som en begjæring om å stanse hele kafédriften, argumenteres det i tilsvaret, noe som får støtte fra PFUs side:

«Slik utvalget vurderer det, var det ut fra teksten i brevet ikke unaturlig å oppfatte det slik at klager ønsket stans av hele virksomheten, og ikke bare deler av den. PFU kommer derfor til at titlene som inneholdt formuleringer om at klager krevde kaféen stengt, i utgangspunktet måtte aksepteres, selv om det i ettertid viste seg at det ikke var dette klager hadde ment. Utvalget noterer seg også at GD skal ha gjort endringer da redaksjonen ble klar over klagers reaksjon», står det i den vedtatte uttalelsen.

GD ble ikke felt av PFU.

Klagen mot Glåmdalen som ble behandlet i PFU onsdag, omhandlet en artikkel om en arbeidskonflikt i Den norske kirke i Åsnes.

Avisen dekket et møte der det ble uttrykt støtte for en ansatt som hadde blitt sagt opp ved kirkekontoret. En navngitt kirkeverge ble kritisert.

I en faktaboks skrev avisen at den ansatte «fikk oppsigelse etter å ha blitt syk av arbeidsmiljøet og nektet å samarbeide med sin helsefarlige leder».

Åsnes kirkelige fellesråd mente artikkelen fremstod som et rent partsinnlegg, med kommenterende adjektiver og ladet ordbruk.. Spesielt reagerte klager på en formulering om «helsefarlig leder». Dette var en sterk beskyldning som ikke ble forelagt den omtalte kirkevergen for samtidig imøtegåelse, mente klager.

Glåmdalen har innrømmet at formuleringen om «helsefarlig leder» ikke skulle vært publisert, og at den utløste rett til samtidig imøtegåelse. Setningen ble publisert ved en feil, mener avisa, som slettet faktaboksen da de ble klar over feilen.

I diskusjonen i PFU kritiserte PFU at artikkelen var litt ensidig, men utvalget mente likevel at det kunne aksepteres. At en navngitt kirkeverge ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse, var grovt ifølge flere, og gjorde at de falt ned på fellelse.

Diskusjonen gikk på hvorvidt avisen kun skulle felles for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse, punkt 3.2 om opplysningskontroll eller begge punktene.

Flere i utvalget tok til orde for at punkt 3.2 om opplysningskontroll også burde vurderes i forbindelse med formulering om «helsefarlig leder» i en faktaboks.

– Da blir det dobbelt fellelse, sa til slutt utvalgsleder Anne Weider Aasen.

Lederen for ungdomspartiet til Fred og Rettferdighet (FOR), Mulonda Rashidi, mener at det var avtalt sitatsjekk da han ble intervjuet av Klassekampen, men at han aldri fikk denne før publisering.

«Jeg måtte se artikkelen som alle andre når jeg våknet opp 30 mai. Den andre delen handler om at, i artikkelen siterer han meg ‘Eg har absolutt trua på at unge folk er mot krig, og at dei ønskjer å kjempe mot terrorstaten USA.’ – denne setning har aldri blitt delt av meg, dette er ren fabrikasjon», skriver han i klagen til PFU.

Klager mener også at Klassekampen i artikkelen har «sammensveiset» hans ord til en setning han aldri sa.

I sitt tilsvar innrømmer Klassekampen feil:

«Det er dypt beklagelig og går mot våre rutiner og den presseetiske standarden vi ønsker å arbeide etter. Her er det ikke så mye annet å gjøre enn å beklage overfor Rashidi at han ikke fikk sitatsjekk. Det har ansvarlig redaktør også gjort i en telefonsamtale med Rashidi», skriver avisen.

Klassekampen er imidlertid ikke enig med klager i at han er sitert på en måte som kan omtales som «ren fabrikasjon».

«Snarere er det nok innenfor den norske sitattradisjonen hvor pressen gjengir meningsinnholdet til et intervjuobjekt», skriver avisen.

Da klagen ble behandlet på dagens PFU-møte, var det liten tvil om at Klassekampen skulle felles. Men klager fikk ikke medhold i at sitatet var en «fabrikasjon», selv om det ble litt diskusjon rundt dette punktet også. Flere mente at dette ikke var greit av Klassekampen, og avisen fikk kritikk for hvordan sitatet ble gjengitt.

Alle var imidlertid enige om at Klassekampen hadde brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. Det er avgjørende for tilliten til mediene at avtaler holdes, fastslo utvalget.

Det ble også påpekt at hvis klager hadde fått sitatsjekk som avtalt, ville eventuell uenighet om det klager mener er feilsitering, trolig ha blitt løst.