New York Times stenger lydapp

– Jeg ser fram til å ta fatt på oppgaven i Lyngdal Avis. Avisa kommer ut i et spennende område i utvikling. Jeg gleder meg til å bli kjent med både samfunnet, avisa og få nye dyktige kolleger, sier Erik H. Sønstelie i en pressemelding.

I dag ble det klart at Amedias gravesjef skal vikariere som ansvarlig redaktør og daglig leder i Lyngdals Avis.

Sønstelie kommer inn som leder i avisen etter at Magne Storedal, som skulle begynt i stillingen 1. september, påtok seg å lede avisa Nordlys i en tidsbegrenset periode.

Begge avisene eies av Amedia.

Sønstelie har erfaring som journalist og leder i VG, Svenska Dagbladet, Nationen, Oppland Arbeiderblad, Forsvarets forum og Gudbrandsdølen Dagningen. Han har også ledet Schibsted Academy.

– Vi er veldig glade for at Amedia har en leder som på kort varsel tar en utfordring for å avhjelpe i denne situasjonen. Erik viser stor fleksibilitet og et sterkt engasjement når han stiller opp for Lyngdals Avis på denne måten. Det gir både avisa og Amedia trygghet å ha en erfaren leder som midlertidig tar roret, sier styreleder i Lyngdals Avis, Ole Morten Ona Ringdal.

Sønstelie tiltrer stillingen 8. september, forteller styrelederen.

Ona Ringdal understreker samtidig viktigheten av innsatsen fra Kristen Munksgaard, som nå går av etter at han i en lengre periode har ivaretatt redaktørrollen i Lyngdals Avis parallelt med sin jobb som redaktør og daglig leder i Avisen Agder i Flekkefjord.

– Han har ledet Lyngdals Avis i en viktig fase med overgang fra papirøkonomi til å bli en heldigital og lønnsom avis med et voksende antall abonnenter, og sammen med dyktige medarbeidere utviklet posisjonen som lyngdølenes lokalavis, sier styrelederen.

NRK varsler store endringer i musikktilbudet på radio, i en pressemelding sendt ut fredag formiddag.

Del av endringene er at seks musikkfokuserte radioprogrammer på ulike kanaler legges ned i løpet av 2025: Spillerom, Jazzklubben, Y2K, Hegstad, Musikkreisen og Klassisk vorspiel.

Samtidig skal programmet Virtuos inkluderes i Urørt.

Flere av programmene som ikke lenger skal eksistere, har lang fartstid på eteren. Jazzklubben ble etablert som NRK-program i 1959, og ble omtalt som et av NRKs mest slitesterke programmer da de markerte femtiårsjubileum i 2009.

Musikkreisen, som tidligere het Jungeltelegrafen, har blitt sendt siden 1986.

Ifølge musikksjef Mats Borch Bugge gjør NRK nå et krafttak for å fornye musikkinnholdet, og skal satse på «unik musikk, godt fortalte historier, aktualitet og sterke fellesopplevelser».

– Musikktilbudet vårt skal nå være tydeligere, skarpere og mer tilgjengelig på tvers av NRKs apper, sier musikksjefen i pressemeldingen.

Denne uka ble NRK P13 til NRK P3 Musikk, med utvidelse av Urørt og nye titler som Winsents.

Urørt-universet skal også utvides til å inkludere talenter innenfor både klassisk musikk, folkemusikk og den utvidede jazzen og samtidsmusikken, opplyser NRK.

Samtidig varsles etableringen av et nytt livekonsept på tvers av sjanger.

– Vi vet at publikum liker gode historier, og dette skal vi løse gjennom en ny redaksjon som jobber med fokuserte temadager for radio og godt fortalte serier for radio og podkast. Vi vil også styrke featurejournalistikken på musikk, i tillegg til å bygge ut aktualitetsprogrammet Musikklivet på NRK P2. En annen nysatsning vi ser frem til å dele med publikum, er podkasten med Wolfgang Plagge og Markus Neby som skal produseres i høst; Markus og Wolfgang snakker klassisk, sier Borch Bugge i pressemeldingen.

En undersøkelse gjort av Analyse & Tall på vegne av Altinget og ABC Nyheter viser at Høyre-leder Erna Solberg mottar flest negative, ofte grove kommentarer i eget Facebook-kommentarfelt.

Undersøkelsen ser på omtalen av lederne i Høyre, Frp og Ap i kommentarfeltet på deres egne Facebook-sider det siste halvannet året.

Om lag 11 prosent av kommentarene nevner partilederne ved navn og er klassifisert som positive, nøytrale eller negative ved hjelp av en språkmodell.

Hovedfunn:

• Solberg har hatt det største fallet i positiv omtale — fra 69 prosent i januar 2024 til 39 prosent i juni 2025.
• Ap-leder Jonas Gahr Støre opplever vekst i positiv omtale — fra i snitt 200 til 800 positive kommentarer per måned etter desember 2024.
• Sylvi Listhaug (Frp) får flest positive omtaler, men med betydelige variasjoner, spesielt i april og høsten 2024.

– Vi ser at politikerne har stort engasjement i sine kommentarfelt, og at dette øker mye inn mot valget. Samtidig ser vi at det er store forskjeller mellom de tre partilederne, sier analytiker Håvard Lundberg til Altinget.

– Det er mye som er ganske kjipt, fastslår han.

Han peker på at det også kommer svært grovt personangrep: Solberg blir kalt «feit», Støre «kuk» og Listhaug «fitte». Han beskriver tonen som «gjort lagt over streken».

– Det har en mye større og skumlere konsekvens lengre nede i systemet, på lokalpolitisk nivå, sier Høyre-nestleder Tina Bru til Altinget.

Hun mener politikere som Solberg er ganske flinke til å skjerme seg mot hetsen.

– Debattklimaet har vært hardt lenge, og det blir bare hardere, selv om vi har snakket om dette i mange år. Det har ikke hjulpet

31 personer har fått beskjed om at de er kommet inn på Forsvarets sjefskurs neste vår, skriver Forsvarets forum. Blant dem som skal delta på neste kurs, er TV 2s utenrikssjef Aslaug C. Henriksen.

Hun går dermed i fotsporene til andre medieledere som har gått kurset, blant andre VG-redaktørene Hanne Skartveit og Frøy Gudbrandsen og Forsvarets forum-redaktør Anne Karin Pessl-Kleiven.

Kurset er det 34. i rekken, og går fra 5. januar til 27. mars neste år.

Trump-administrasjonen foreslår kraftige innstramminger i visumreglene for utenlandske journalister i USA. Forslaget innebærer at visumene, som i dag kan forlenges på ubestemt tid, begrenses til 90 dager for kinesiske statsborgere og 240 dager for andre nasjonaliteter.

Alvorlige konsekvenser

Reportere uten grenser (RSF) mener endringen vil få alvorlige konsekvenser for pressefriheten. Det skriver de i en uttalelse på egne nettsider.

Organisasjonen frykter at journalister må gjennom hyppige byråkratiske prosesser og leve med usikkerhet om de får bli i landet, noe som kan føre til selvsensur og misbruk fra myndighetenes side.

Da forslaget ble kjent forrige uke uttalte utenriksredaktør i NRK, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, til Journalisten at NRK til enhver tid er nødt til å forholde seg til lover og regler USA vedtar.

– Det er klart det blir behov for noe mer tid på administrasjon her, men vi er ikke ukjent med byråkratiske prosesser rundt om i verden, sier han.

Velkjent i autoritære regimer

Administrerende direktør i RSF USA, Clayton Weimers, sier at de er svært bekymret for hva restriksjonene vil ha å si for journalistikk og pressefriheten.

– Utenlandske journalister kan ikke hele tiden måtte se seg over skulderen i frykt for deportasjon som gjengjeldelse for en sak de har publisert, og som USAs myndigheter misliker.

Forslaget kan tvinge hundrevis av journalister til å forlate landet, og frata både det amerikanske og det internasjonale publikummet viktig dekning av USA, sier han.

– Forslaget har ingen hensikt utover å skape nye barrierer for journalistikken – og den minner mer om noe vi forventer fra Kinas kommunistparti enn fra landet som har grunnlovens First Amendment. Vilkårlig avslag på visumfornyelse er en velkjent metode brukt av autoritære regimer for å kvitte seg med pålitelige reportere, avslutter Weimers.

Ifølge RSF fordømte Trump samme type visumrestriksjoner i sin forrige presidentperiode, da det ble innført av Kina i 2020. Trump-administrasjonen uttalte da at praksisen utgjorde «en eskalering av fiendtlige tiltak rettet mot en fri presse innenfor [Kinas] grenser», ifølge RSF.

Offentligheten har frist til 29. september 2025 til å komme med innspill før visumendringene eventuelt trer i kraft.

Onsdag 3. september ble tiltalen mot Marius Borg Høiby publisert i domstolenes pressemappe, der akkrediterte journalister har tilgang.

Flere person- og stedsnavn er imidlertid sladdet i den publiserte teksten. På første side er det påført:

«Påtalemyndigheten har bedt om delvis forbud mot offentlig gjengivelse av tiltalebeslutningen, ved at navn på de fleste fornærmede og gjerningssted sladdes. Retten har pt. ikke endelig avgjort spørsmålet.»

Flere medier har for lengst fått tilgang til både tiltale og bevisoppgave fra annet hold enn pressemappen.

Høiby er tiltalt for en rekke lovbrudd. Han nekter straffskyld for de groveste punktene, blant annet voldtekter og vold i nære relasjoner.

Saken ble formelt berammet denne uka, og har planlagt oppstart i Oslo tingrett 3. februar 2026.

Etter fire års pause er det klart for comeback. Lørdag 6. september går startskuddet for årets Medieturnering i fotball på Møhlenpris i Bergen, melder NJ Bergen.

10 lag skal igjen kjempe om tittelen og pokalen.

«Medieturneringen har eksistert i mange år, men for fire år siden la TV 2 ned turneringen. Det ble rett og slett for mye arbeid, fikk vi fortalt Derfor ble vi i NJ Bergen enige om å skape liv i denne lavterskelturneringen igjen», skriver den lokale NJ-klubben i pressemeldingen.

– Vi ser et behov for å arrangere lavterskelturneringer for våre medlemmer. Dette er sosialt og veldig artig, sier leder i NJ Bergen, Anders Totland.

I tillegg er studentene med på arrangementet for å knytte tettere bånd mellom de unge og de mer etablerte i mediebransjen.

– Dette er vinn-vinn for alle parter, særlig for studentene som kommer til å møte mange av sine fremtidige kollegaer på Møhlenpris idrettsplass.

«Regjerende mestere AS Lokalavisene skal forsvare tittelen, mens TV 2, BA, NRK, Studentradioen og andre tungvektere vil kjempe med nebb og klør om å kapre til seg til gullpokalen», avslutter pressemeldingen.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Nyhetsmedier i Sverige mister annonseinntekter til teknologigiganter. Nå får de under ti prosent av annonsekaka, ifølge Institutet för reklam- och mediestatistik (IRM). Det skriver svenske Journalisten.

På 15 år har de mistet nær tre fjerdedeler av annonseinntektene sine til selskaper som Meta, Google og TikTok, viser skrekktallene.

I 2008 sto nyhetsmediene for 37 prosent av annonsemarkedet, men i 2024 falt andelen for første gang under ti prosent. Samtidig gikk de store sosiale mediene forbi både TV og strømmetjenester.

Totalt har annonseinntektene til svenske nyhetsmedier falt fra 12,2 milliarder kroner i 2008 til 3,3 milliarder i fjor. Prognosen for 2025 og 2026 peker på ytterligere nedgang. Det eneste lyspunktet er økt annonsering i podkaster og nettvideo, skriver svenske Journalisten.

– Første punkt på agendaen er å samle styret rundt en stor kjele grønnsakssuppe og stake ut kursen for studieåret som kommer, skriver nyvalgt leder for NJ Student Bergen, Oscar Hegge Larssen, i en epost til Journalisten.

– Min visjon er å skape et trygt møtested for studentene med gode debatter og fokus på skamløs søken etter sannhet. Tross et litt utfordrende arbeidsmarked er jeg overbevist om at vår oppgave som journalister er viktigere enn noen gang, fortsetter han.

Han oppfordrer alle som leser dette til å ta kontakt med NJ Student hvis de ønsker å formidle noe som kunne vært relevant for fremtidens journalister.

– Min største utfordring som journalist kommer til å bli kommaregler og balansen mellom faglig tyngde og en bakgrunn fra teaterlinje på Romerike folkehøgskole som trekker meg i retning tull og tøys. Sånn sett kan jeg si at Erlend Mørch er et slags forbilde, da han balanserer midt mellom alle sjangre, avslutter den ferske NJ Student-lederen.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Da et vitne i terrorsaken mot Arfan Bhatti forklarte seg i retten tirsdag, ble navnet hans kringkastet i NRKs direktesending. Kort tid etter fikk mannen flere skjulte anrop og sjikanerende meldinger. Det melder Nettavisen.

– Jeg ser henvendelsene i sammenheng med at navnet mitt gikk ut ved en glipp på NRK i går. Det er ubehagelig, så klart. Men jeg prøver ikke å tenke så mye på det selv om jeg så meg litt ekstra over skulderen, sier han til Nettavisen.

Vitnet, som ble truffet av skuddene under terrorangrepet i Oslo i 2022, hadde på forhånd bedt om at navnet ikke skulle offentliggjøres. Han forteller at han i etterkant har vært i kontakt med NRK.

– Jeg har snakket med NRK og det er blitt ordnet. Navnet mitt er tatt bort og jeg fikk en beklagelse. De fortalte at det hadde vært en misforståelse mellom NRK og min bistandsadvokat, sier han ifølge Nettavisen.

NRK legger seg flate og beklager tabben.

– Det er fryktelig trist å høre at han har opplevd sjikane og trusler som følge av dette. Det skal være trygt å vitne i norsk rett, skriver fungerende direktør for NRK Direkte, Kari Stokke Nilsen, i en e-post til Nettavisen.

Bhatti nekter straffskyld for alle anklagene mot ham.

Podkastselskapet Henlagt AS fikk ikke medhold i sitt søksmål mot Bauer Media.

Som Journalisten tidligere har omtalt, krevde Henlagt AS, selskapet bak podkasten «Henlagt», 542.249 kroner etter at Bauer Media sa opp en samarbeidsavtale og skrudde av alle annonser i podkasten på plattformen Podplay våren 2024.

Bauer Media avviste dette, og i slutten av august møttes partene i retten.

I dommen fra Oslo tingrett, som kom denne uka, fastslås det at:

«Samarbeidsavtalen innebar ikke noen forpliktelse for Bauer til annonsering. Etter samarbeidsavtalen hadde Bauer en eksklusiv rett, men ingen plikt, til å selge annonser.»

Henlagt AS må også dekke saksomkostningene til motparten, som i dommen er fastsatt til 200.000 kroner.

Dommen ble først omtalt av Medier24.

I podkasten «Henlagt» ettergår Andy Larsgaard og tidligere pengeinnkrever Espen Lee henlagte norske krimsaker, ofte svindelsaker, og «jakter både skurker og penger», ifølge egen beskrivelse.

Den profilerte gravejournalisten Vegard Venli går fra Aftenposten og over i jobb hos IJ - Institutt for Journalistikk.

Det meldes internt i Aftenposten tirsdag ettermiddag.

«Etter å ha vunnet det meste av journalistiske priser og Den store journalistprisen to ganger, har Vegard Venli nå blitt hentet til Institutt for Journalistikk. Han har takket ja til å bli ny fagmedarbeider der han får brukt sin spesialkompetanse innen presseetikk, undersøkende journalistikk, jus samt innsyns- og datastøttede metoder», heter det i den utsendte meldingen.

«Vegard kom til oss i Aftenposten i 2021 fra NRKs gravegruppe, og har over 20 års erfaring som undersøkende journalist. Året etter fikk han og teamet Skup-prisen for pendlerbolig-sakene. Han har også jobbet som nyhetsleder og metodeekspert på huset», beskrives det videre.

Venli har også bakgrunn fra lokalavisa Varingen, Kommunal Rapport og Dagbladet, og er mangeårig medlem av Pressens offentlighetsutvalg.

Ifølge Aftenposten-meldingen, der Venli takkes «for formidabel innsats», har han formell sluttdato i redaksjonen i slutten av november i år.

Til Journalisten opplyser Venli at han skal ha en periode studiepermisjon før oppstarten i IJ, i forbindelse med arbeidet på en masteroppgave i rettsvitenskap, med offentlighetsloven som tema.

Oppdatering: Onsdag formiddag har IJ sendt ut pressemelding om ansettelsen.

Der sier Venli selv at deling av journalistisk metode har vært ham gjennom hele karrieren som journalist.

– Det å få gjøre det på heltid og som en del av det solide faglige miljøet på IJ er noe jeg virkelig ser frem til, uttaler han i meldingen.

IJ-leder Siri Skaalmo sier de er fornøyd med å få «en av landets aller beste på journalistikkens sentrale metoder» med på laget.

– Vegard er et levende eksempel på verdien av å holde seg oppdatert og lære gjennom hele karrieren og han har alltid vist interesse for å bidra til å gjøre andre gode. Det er egentlig bare å gratulere norsk mediebransje som får tilgang til en svært solid fagperson, sier Skaalmo i meldingen.

Mediehuset Sermitsiaq får Anne Jacobsens minnepris for utviklingen av et KI-verktøy som oversetter fra dansk til grønlandsk, skriver Medieklyngen i en pressemelding.

«I en tid preget av økende geopolitisk uro, der Grønland spiller en stadig viktigere rolle, blir tilgang til korrekt og relevant informasjon på eget språk viktigere», fastslår juryen i sin begrunnelse.

Prisen deles ut til minne om Anne Jacobsen, som ledet Medieklyngen (tidligere kjent som Media City Bergen) frem til hennes uventede død i 2022. Tidligere prisvinnere inkluderer gravegruppen Bellingcat, prosjektet #UkraineFacts og den svenske journalisten Inas Hamdan.

– Plutselig ble hele verdens oppmerksomhet rettet mot Grønland. Dette skulle håndteres samtidig som grønlendernes behov for troverdige nyheter økte betraktelig. Det er imponerende hvordan det tospråklige grønlandske mediehuset Sermitsiaq innoverte midt i en slik krevende situasjon, sier juryleder Kjersti Løken Stavrum.

Sermitsiaq får prisen for utviklingen av programmet Nutserisoq.

– Det er en stor ære å motta denne prisen. Vi har bygget en KI-oversetter som oversetter mellom grønlandsk og dansk, og det er kanskje ikke så spesielt med en KI-oversetter i 2025. Men den er bygget med unike data, og fordi grønlandsk er et så lite språk – som big tech ikke bryr seg om – blir vår oversetter svært betydningsfull for vårt lille land som akkurat nå befinner seg en spesiell geopolitisk situasjon, sier sjefredaktør Masaana Egede i Sermitsiaq.

Juryen mener verktøyet er «et teknologisk gjennombrudd med betydelig språklig, kulturell og demokratiserende verdi».

«Grønland er en nasjon der spørsmål om språk, identitet og selvstendighet står sterkt. Ikke alle grønlendere behersker dansk eller engelsk. Å gjøre kvalitetsjournalistikk tilgjengelig på grønlandsk i sanntid er derfor ikke bare et teknisk fremskritt – det er et bidrag til nasjonens kulturelle selvforståelse, til demokratiet og til den kollektive samtalen», heter det i juryens begrunnelse.

Prisen deles ut under Medieklyngens konferanse Future Week, som avholdes i Bergen 24. og 25. september.

Tirsdag formiddag overleverte norske journalister et brev til utenriksminister Espen Barth Eide, der de ber om hans støtte til å legge press på Israel for å tillate utenlandske journalister fri og uavhengig adgang til Gaza.

Dette er en del av det internasjonale Freedom to Report-initiativet, og tilsvarende brevoverleveringer skjer i dag i cirka 60 land.

I brevet står det blant annet at:

«Uavhengig rapportering på stedet er avgjørende for å dokumentere krisen, etterforske påstander om krigsforbrytelser, sikre åpenhet og holde verdensopinionen nøyaktig informert, og dermed opprettholde prinsippene om sannhetssøking, ansvarlighet og humanitære verdier.»

Les hele brevet her.

Utenriksminister Eide uttalte at han støtter brevskriverne da han møtte journalistene i dag, og fortalte videre at han mener at det er viktig at journalister slipper inn på Gaza.

Initiativtager er den norsk-brasilianske frilansfotografen André Liohn, og som Journalisten tidligere har omtalt, har en rekke internasjonale journalister og mediefolk gitt sin støtte til Freedom to Report. Cirka 1500 har så langt signert oppropet. Blant dem som har signert er CNN-profilene Anderson Cooper, Clarissa Ward og Christiane Amanpour. Det samme har flere NRK-journalister, tidligere TV 2-journalist Fredrik Græsvik – og britiske Don McCullin, en av verdens mest kjente krigsfotografer.

Til opplysning: Journalisten-redaktør Roger Aarli-Grøndalen har også skrevet under på oppropet.

Kulturdepartementet gir 45 millioner til en ny norsk språkmodell basert på innhold fra norske aviser, skriver Mediebedriftenes Landsforening (MBL) i en pressemelding.

– Utviklingen av generativ kunstig intelligens har til nå vært styrt av globale teknologigiganter, som ofte bruker opphavsrettsbeskyttet innhold uten lov. Derfor er vi veldig glade for at Kulturdepartementet vil sette av penger i neste års statsbudsjett. Det gjør det mulig å utvikle en norsk språkmodell trent på innhold med klarerte rettigheter, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL, i pressemeldingen.

Det Kulturdepartementet konkret har varslet om i dag er at det i forslag til statsbudsjett for 2026 vil bli lagt inn 45 millioner kroner til vederlag til rettighetshavere innenfor presse- og aktualitetsmedier.

– MBL har lenge forhandlet med Nasjonalbiblioteket om en avtale som gir rett til å bruke tekst fra våre medlemmer til å trene en norsk språkmodell, og vi håper å bli enige om en avtale i løpet av høsten. Det er bra at Kulturdepartementet nå vil sikre finansiering i statsbudsjettet for neste år. Det gjør det mulig å utvikle en språkmodell basert på innhold med avklarte rettigheter, sier Øgrey

Avtalen med Nasjonalbiblioteket skal tillate at det etableres et sett av treningsdata bestående av opphavsrettslig beskyttet innhold fra MBLs medlemmer, og at dette benyttes til å trene, utvikle, vedlikeholde og dele norske språkmodeller. Avtalen skal samtidig sikre at rettighetshavernes ideelle og økonomiske interesser ikke forringes.

– Generativ KI er forventet å bli en del av den digitale infrastrukturen, og vil påvirke store deler av samfunnet. Det er da viktig at vi har språkmodeller som er basert på norsk kvalitetssikret innhold som reflekterer norsk språk og kultur, sier Øgrey.

I Norsk Journalistlag reagerer man også positivt på dagens lekkasje fra det kommende statsbudsjettet.

– Det er svært positivt at regjeringen gjennom denne finansieringen sikrer at journalister og mediebedrifter får betalt for at språkmodeller trenes på vårt opphavsrettsbeskyttede materiale. Vi har hatt en tett dialog med MBL i denne prosessen og jeg føler meg trygg på at vi skal enes om en riktig fordeling av pengene mellom partene, sier leder NJ-leder Dag Idar Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

EnergyWatch etablerer nå en selvstendig redaksjon med internasjonalt fokus, skriver Watch Media i en pressemelding.

EnergyWatch er den engelskspråklige søsteravisen til EnergiWatch i Danmark og EnergiWatch i Norge.

Så langt har EnergyWatch bestått av artikler som er oversatt fra dansk eller norsk, men nå er det opprettet en egen dedikert redaksjon som fremover skal lage original journalistikk på engelsk.

– Energisektoren står midt i en historisk transformasjon, hvor det treffes beslutninger som får betydning for både den grønne omstillingen og den globale energiforsyningen. Med EnergyWatch vil vi gi internasjonale lesere et enda sterkere innblikk i de skandinaviske selskapene og aktørene som setter retningen, sier Rasmus Emborg, ansvarshavende sjefredaktør i Watch Medier, i en pressemelding.

Redaktør på EnergyWatch blir danske Claus Berger Skovholm, tidligere journalist i ITWatch og redaktør i Jyllands-Posten.

– Den skandinaviske energisektoren befinner seg i et spenningsfelt mellom enorme muligheter og store utfordringer. Vår oppgave er å vise hvor selskapene ser mulighetene, hvilke strategiske valg de treffer – og hvem som faktisk trekker i trådene, sier Skovholm.

Watch Medier er en del av JP/Politikens Hus og utgir til sammen 32 nisjemedier i Danmark, Norge, Sverige og Tyskland.

Nettavisen Semafor skriver i dag at som en test, har noen utvalgte personer i Storbritannia nå fått tilbud om en abonnementspakke som består av både The Economist og New York Times.

Introduksjonsprisen skal være lavere enn hva fullpris er på et ordinært digitalabonnement på The Economist.

Ifølge Semafor tester New York Times ut ulike løsninger for å nå målet om 15 millioner abonnenter i løpet av de neste to årene. Mediehuset hentet inn 230.000 nye digitale abonnenter i andre kvartal i 2025, og skal nå nærme seg 12 millioner abonnenter.

I sommer ble det kjent at den mektige sjefredaktøren i amerikansk Vogue, Anna Wintour, ikke lenger skal inneha denne rollen. Hun fortsetter imidlertid som global editorial director for alle Vogues utgaver – inkludert den amerikanske.

Mandag kunne Pucks motejournalister og spaltist, Lauren Sherman, melde at den som overtar stillingen er Chloe Malle. Hun har i dag ansvaret for nettutgaven Vogue.com.

Selv om Malle får ansvaret for den amerikanske utgave av Vogue, får hun ikke sjefredaktør-tittelen, men blir head of editorial content. Og hun rapporterer også fremdeles til Wintour.

Condé Nast, mediekonsernet som utgir Vogue, har så langt ikke kunngjort at Malle får stillingen, men ifølge Sherman skjer det trolig i løpet av tirsdagen.

Noen av høydepunktene på årets Data-SKUP-konferanse er nå offentliggjort.

– Det er en fryd å gå gjennom listen med foredragsholdere og det de skal dele med publikum. Vi har klart å samle flere av de beste på bruk av KI i alt fra effektiv hverdagsjournalistikk til avansert graving, og gleder oss skikkelig til å se dem på scenen i oktober, forteller fungerende styreleder Ingvild Fjelltveit i en pressemelding.

En av dem som skal på scenen, er Sondre Ulvund Solstad. Nordmannen jobber som datajournalist i det britiske The Economist. På Data-SKUP vil han fortelle hvordan de bruker kunstig intelligens i forskning og til å utforme tekst – og som digitale motparter som utfordrer dem når det gjelder hvor de kan ta feil.

Fra VG kommer Ane Muladal og Einar Otto Stangvik som forteller om den tekniske innsatsen som lå bak mediehusets avsløringer om etterforskningsbyrået Wydal og deres kontroversielle metoder. De vil blant annet fortelle om sporing av skjulte kameraer og analyse av kretskort.

For første gang skal også John Bones’ pris for internasjonal gravejournalistikk deles ut.

Konferansen arrangeres i Oslo 18. oktober.