iFinnmark-redaktør avviser Ap-press: – Søkt og dypt urimelig påstand

I en lengre tekst i Morgenbladet forteller journalist og forfatter Simen Sætre om arbeidet med boka «Den usannsynlige seriemorderen: Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser», og deler at han ikke opprinnelig gikk inn i prosjektet for å undersøke skyldspørsmålet.

Sætre tok for gitt at Nesset, som ble dømt for 22 drap i 1983, var skyldig, skriver han selv.

– Jeg hadde selv kritisert forfattere som skrev «forsvarsskrift og dokumentarkrim i ett», det var så lett å finne alt som ledet mot uskyld og tegne et bilde rundt det, det var ikke slik jeg ville skrive, skriver Sætre, før han legger til:

– I dag foreligger boken, og jeg har endt opp med en variant av det samme. Det eneste jeg kan gjøre, er å forklare hva som skjedde underveis, og hvorfor det for meg ble det eneste ansvarlige å granske hvert eneste tilfelle han ble dømt for, selv om det tok fem år av livet mitt.

Sætre, som har gjennomgått alle sakens etterforskningsdokumenter, skriver at han har funnet flere falske tilståelser i saken. Til NRK har han uttalt at saken bør gjenopptas, og kan være det største justismordet i Norge.

I teksten i Morgenbladet tar Sætre også opp datidens medieomtale.

– Norsk presse publiserte de verste påstander om ham, inkludert at han var nekrofil, uten dekning, uten rettelser, uten beklagelser. Lenge før rettssaken ble han omtalt som om han var dømt.

– Jeg er glad og stolt over å komme med i SKUP-juryen. Jeg opplever det som en anerkjennelse og tror jo jeg har noe å bidra med der, sier Siri Gedde-Dahl.

Juryen som består av syv. Graveveteranen fra Dagbladet gir samtidig fra seg vervet som leder for kontrollutvalget i SKUP.

– Jeg tror det er lærerikt å kunne gå systematisk gjennom det kanskje ypperste av journalistikk her i landet.

Gedde-Dahl har i en årrekke jobbet med gravejournalistikk i Aftenposten og Dagbladet. I 2005 vant hun SKUP-prisen sammen med kolleger i Aftenposten for avsløringene rundt Vannverkssaken. I 2014 fikk hun SKUP-diplom med samme avis for serien «Forsvarskuppene».

– Etter at Dagbladets gravegruppe ble oppløst og folk er integrert i nyhetsavdelingen, har jeg ikke fungert som gravesjef i avisa. Jeg kommer derfor ikke til å ha ansvaret for alle eventuelle SKUP-rapporter som blir levert inn framover og står friere til å bidra inn i juryeringen til SKUP-prisen, sier 65-åringen.

Gedde-Dahl erstatter sjefredaktør Gunn Kari Hegvik i Fosna-Folket, som har ønsket å tre ut av juryen.

Programleder for Journalisten-podkasten «Avslått!», Nicolai Frøystad Delebekk (36), har fått ny jobb i NRK Buskerud.

Delebekk har den siste tiden jobbet som frilansjournalist, og er også en populær kursholder, denne høsten aktuell med kurset «Bli rå på høydevideo» hos Institutt for journalistikk (IJ).

Han er styremedlem i SKUP, og før han startet for seg selv, var Delebekk journalist/faktasjekker i Faktisk.no. Han har også jobbet i Dagbladet og TV 2, og var innom både NRK Buskerud og NRK Østfold tidlig i karrieren.

– Jeg gleder meg enormt til å komme tilbake! Tiden i NRK Buskerud står som et av høydepunktene i karrieren, et sted jeg hadde det usedvanlig godt med veldig fine folk jeg lærte masse av. Da jeg leste utlysningen, en uformell perle av en utlysning fylt med nøyaktig den samme gleden jeg husker fra tiden i redaksjonen, ble det vanskeligere og vanskeligere gjennom sommeren å legge fra meg tanken om å søke, sier Delebekk selv.

NRK gikk ut med en uortodoks stillingsutlysning: De søkte etter et nytt medlem av Buskerudbanden.

– Vi prøvde oss på en mer lettbeint og litt annerledes annonse denne gangen. Det ser ut til å ha funket, forteller redaktør i NRK Buskerud, Chris Carlsen.

– I annonsen skrøt vi relativt uhemmet av hvor flinke og hyggelige vi er, at vi holder til rett ved togstasjonen, har Drammens råeste elsykkel, eget bordtennisbord og mye mer. Det trigga nok også noen. Vi setter uansett stor pris på jobbsøkernes sans for humor og ublu selvskryt.

Resultatet? NRK Buskerud har aldri hatt en lengre og bedre søkerliste.

– Når jeg i tillegg fikk tilslag ved å dra på med en enda mer uformell søknad, skjønte jeg at dette var helt riktig, sier Delebekk.

Carlsen legger til:

– I tillegg til en bra og variert CV, har Nicolai imponert oss i rekrutteringsprosessen. Han har mye relevant kompetanse på dagsordensettende journalistikk, blant annet gjennom jobbing med innsyn og fakta-sjekking. Han er også veldig iderik og sterk på både video og podkast.

Styret i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har vedtatt å støtte Norsk Redaktørforening (NR) i arbeidet for å grunnlovfeste redaksjonell uavhengighet, skriver MBL i en pressemelding.

Forslaget, som er forankret i en utredning fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), innebærer å gi den redaksjonelle friheten et enda sterkere vern.

– Uavhengige redaktørstyrte medier er selve grunnmuren i et velfungerende demokrati. Grunnlovfesting av redaksjonell uavhengighet vil være et tydelig signal om at denne friheten ikke kan rokkes av skiftende politiske flertall, sier Siv Juvik Tveitnes, styreleder i MBL, i pressemeldingen.

Saken bygger på en lang tradisjon, mener MBL: Redaktørplakaten fra 1953, loven om redaksjonell fridom fra 2009 og loven om redaksjonell uavhengighet og ansvar fra 2020 har alle lagt stein på stein i arbeidet med å sikre redaksjonell frihet.

– Når desinformasjon, påvirkningsoperasjoner og globale teknologiplattformer utfordrer både tillit og demokratiets infrastruktur, trenger vi et enda sterkere vern av de redaktørstyrte mediene. Dette handler om å sikre at norske borgere også i fremtiden har tilgang til uavhengig og troverdig journalistikk, sier Tveitnes.

Olivia Nuzzi er ansatt som vestkystredaktør i Vanity Fair, melder magasinet selv.

Fra 2017 til 2024 var hun Washington-korrespondent for magasinet New York, hvor hun blant annet dekket Donald Trump tett.

Hun mistet jobben i New York etter at det kom fram at hun hadde hatt et personlig forhold til Robert F. Kennedy Jr., en person hun også hadde skrevet om i valgkampen.

En uavhengig gransking konkluderte med at det ikke fantes «faktiske skjevheter» i hennes journalistikk fra den aktuelle perioden, men at forholdet brøt med magasinets interne etikkregler.

Hun har selv uttalt at forholdet ikke var fysisk og at hun ikke skrev direkte om Kennedy under tiden forholdet utviklet seg, men at det burde ha blitt opplyst tidligere for å unngå mistanke om habilitetsproblemer

Denne uka går Fortellingens kraft-konferansen av stabelen i Bergen og torsdag kveld ble Fortellerprisen delt ut.

Og årets vinner er Joachim Førsund, Ragnhild Fangel Jamtveit og Bendik Mondal i Monster/NRK for «Liv».

«Gjennom å plassere seg selv så nært han bare kan, fanger Joachim Førsund essensen i hva det innebærer å se sitt liv i bakspeilet. Ingenting kan gjøres ugjort, livet holder på å pakkes sammen og skal snart på et merkelig sett bevares for ettertiden. Blant gamle brev, fotografier og VHS kassetter portretteres en av verdens største ikoner på et vis vi aldri har opplevd det før. Vi vil aldri at det skal ta slutt, vi vil bare fortsette å leve et liv, et liv med Liv Ullmann i våre øre», skriver juryen i sin begrunnelse.

Førsund og Mondal tok imot prisen i Bergen torsdag kveld.

– Selvfølgelig er det kjempegøy å vinne en pris, men samtidig, og det sier jeg helt ærlig, så er det viktigste at det finnes folk der ute som hører på og setter pris på det vi lager, sier Førsund til Journalisten.

– Det som er helt avgjørende når man lager en sånn fortelling, er tid. Og tid koster jo penger. Hadde jeg måttet lage dette på en måned, ville det blitt en historie folk har hørt før, der Liv Ullmann forteller om karrieren sin på velkjent vis.

Mondal legger til:

– Derfor er det ekstra gøy at fortellingen «Liv» vinner denne prisen. Det er en fortelling som hadde mange former underveis, og som Joachim sa fra scenen, vi hadde verken en plan fra starten eller underveis. At en så utforskende fortelling stikker av med en slik utmerkelse, er utrolig morsomt.

Diplom for beste lydfortelling ble tildelt Anna Magnus, Rune Christophersen og Arve Ohnstad Stigen i Bergens Tidende for «Fanget på fjellet».

Magnus og Stigen tok imot diplomet.

Espen Rasmussen tok imot VGs tre diplomer. Han satt og jobbet med en Ukraina-sak med deadline i morgen, men kom løpende.

De tre diplomene som gikk til VG:

• Diplom for beste visuelle fortelling gikk Simen Grytøyr, Line Møller, Jørgen Braastad, Therese Ridar, Christian Thorkildsen for «Historien om Peder Angel».
• Diplom for beste historiefortelling ble tildelt Ronny Berg, Rolf Widerøe, Tore Kristiansen, Simen Grytøyr og Torfinn Weisser for «Spillet om arven».
• Diplom for beste visuelle fortelling fikk Espen Rasmussen og Martha C. S. Diaz for «Hva skjer med hodet ditt i en krig?».

Fortellingens kraft er en ideell stiftelse, støttet av Fritt Ord, Pressens faglitteraturfond og Norsk Journalistlag, samt flere mediebedrifter. Fortellerprisene støttes av NJ.

Committee to Protect Journalists (CPJ) er blant kandidatene på PRIO-direktør Nina Grægers oppdaterte liste over mulige mottakere av Nobels fredspris 2025, skriver Peace Research Institute Oslo (PRIO).

CPJ er en amerikansk pressefrihetsorganisasjon, dokumenterer angrep på journalister og taler deres sak internasjonalt.

Bakgrunnen er et rekordhøyt antall drepte journalister i 2024 – 124 på verdensbasis, hvor nesten 70 prosent ble drept i Israel-Gaza-krigen.

«Palestinsk journalistikk er blitt decimert, og Gaza har blitt den dødeligste krigssonen for reportere i moderne historie», skriver PRIO.

Ifølge PRIO vil en fredspris til CPJ sende et sterkt signal om at «fred og demokrati er truet dersom journalister hindres i å holde verden informert».

Blant de øvrige kandidatene på årets liste er Sudans Emergency Response Rooms, OSSEs valgobservatører og Carter-senteret, kvinnefredsorganisasjonen WILPF samt Den internasjonale domstolen (ICJ) og Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Sofie Braut (48) og Eivind Algrøy (45) er ansatt som nye redaktører i Dagen. Ansettelsene ble kunngjort på et allmøte i redaksjonen torsdag, skriver avisen.

Algrøy blir nyhetsredaktør etter å ha vært journalist og senere reportasjeleder i avisen siden 2011. Han etterfølger Astrid Dalehaug Norheim, som gikk til Senter for undersøkende journalistikk i 2021 (SUJO). Braut får ansvar for debatt- og meningsstoffet, en rolle hun overtar etter Tarjei Gilje, som i sommer meldte overgang til Vårt Land.

– At vi kan gjøre disse ansettelsene internt, viser hvor godt lag vi er, sa sjefredaktør Vebjørn Selbekk under allmøtet.

Både Braut og Algrøy trekker fram samarbeidet seg imellom som en styrke.

– Jeg kunne ikke fått en bedre medredaktør, sier Algrøy til Dagen.

Selbekk understreker at målet er å styrke redaktørkollegiet og nyhetsledelsen.

– Vi ønsker å bruke mer ressurser der enn vi har gjort tidligere. Det er avgjørende for suksessen vår, sier han.

Torsdag ettermiddag, fra kl 18.30, holder Norsk Journalistlag markering mot journalistdrap i Gaza og utestengingen av internasjonale medier på Eidsvolls plass foran Stortinget.

I tillegg til appeller fra NJ-leder Dag Idar Tryggestad og leder for Svenska Journalistförbundet, Ulrika Hyllert, skal NRK-journalist Sidsel Wold også på talerstolen.

«Med over 200 drepte journalister, er det snart ikke folk igjen til å gjøre den viktige jobben på vegne av hele verdenssamfunnet. Det kommer stadig nye angrep direkte mot journalister og mediearbeidere. De siste ukene har det også kommet rapporter om lokale journalister som er for svake til å jobbe på grunn av mangel på mat og rent vann», skriver NJ i en orientering til pressen om markeringen.

Markeringen sammenfaller med at Nordisk Journalistforbund møtes i Oslo. Norsk Journalistlag har for tiden formannskapet i forbundet, og er derfor vertskap for septembermøtet.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Over 60 musikkorganisasjoner har signert et opprop mot NRKs varslede endringer i musikktilbudet. Blant annet vil NRK avvikle seks radioprogrammer.

Blant dem som har signert er Den Norske Opera & Ballett, Creo, Norsk jazzforum, Oslo-filharmonien og Norges Musikkorps Forbund, skriver Norsk musikkråd i en pressemelding.

Oppropet «NRK må romme hele musikklandet!» er initiert av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund. Organisasjonene frykter at endringene vil gi et smalere musikktilbud, og at sjangre som jazz, klassisk og folkemusikk vil bli mindre synlige.

– Konsekvensen av de planlagte endringene blir et fattigere musikktilbud i NRKs kanaler, sier Lise Gulbransen, generalsekretær i Norsk musikkråd, i pressemeldingen.

NRK har på sin side uttalt at endringene skal gjøre musikktilbudet «tydeligere, skarpere og mer tilgjengelig».

Norsk musikkråd melder at de også vil sende en klage til Kringkastingsrådet.

Til uka setter Pressens hus opp den første av høstens utgaver i arrangementsserien Blindsone.

Denne gangen stilles spørsmålet «hvor fri er pressen i krise og krig?», og Pressens hus lover en samtale som utforsker hvordan pressefriheten i Norge kan bli utfordret dersom vi selv blir rammet av krig eller alvorlig krise.

Panelsamtalen går av stabelen fra kl 16 onsdag 24. september, med blant andre NRKs Sidsel Wold og Ole Eivind Henden, ytringsfrihetsekspert Vidar Strømme og den ukrainske presseforkjemperen Oksana Brovko i panelet.

President Donald Trump har gått til sak mot New York Times med et erstatningskrav på hele 15 milliarder dollar. Søksmålet, som er levert inn i en føderal domstol i Florida, retter seg både mot avisen, fire navngitte journalister, flere artikler og en bok de to journalistene har skrevet, melder blant andre New York Times.

I rettsdokumentene hevder Trump at avisen har «ondsinnet videreformidlet en fortelling uten rot i fakta» om at personer som TV-produsent Mark Burnett – mannen bak «The Apprentice» – gjorde ham berømt. Trump insisterer i søksmålet på at han allerede var en «mega-kjendis» da han takket jeg til å fronte serien.

En talsperson for New York Times avviser søksmålet som «grunnløst». Også juridiske eksperter peker på at det vil være vanskelig å nå fram, gitt den høye terskelen for å vinne ærekrenkelsessaker mot pressen i USA.

I en intern melding til de ansatte beskriver New York Times-publisher A.G. Sulzberger saken som «useriøs», og advarer om at alle, uavhengig av politisk ståsted, bør være bekymret for den økende anti-presskampanjen ledet av president Trump og hans administrasjon.

Business Insider har innført nye retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i redaksjonen, skriver medienyhetsbrevet Status.

Ifølge en internmelding fra sjefredaktør Jamie Heller kan journalistene bruke KI-verktøy som ChatGPT til både research og bilde- og videoredigering. Det åpnes også for at reporterne kan bruke KI til å lage førsteutkast.

Samtidig fraråder ledelsen at dette blir en vane:

«Skriving er en verdifull prosess for kritisk tenkning, og godt språk gjør journalistikken vår bedre og mer distinkt,» heter det i internmeldingen.

Retningslinjene understreker at det endelige produktet alltid skal være journalistens eget, og at det ikke kreves åpenhet overfor leserne når KI har vært brukt som støtte i arbeidet. Dersom hele tekster skulle publiseres uten menneskelig innblanding, vil det imidlertid bli opplyst om.

Sjefredaktør Heller minner også journalistene om at de selv står ansvarlige for eventuelle feil som oppstår dersom KI genererer uriktige opplysninger. I tillegg advares det mot å legge inn konfidensiell informasjon i ChatGPT.

I en pågående arvestrid i Hordaland tingrett kom det onsdag frem en påstand om at en NRK-journalist tidligere skal ha mottatt flere hundre tusen kroner for å ikke omtale en sak. Det skriver TV 2.no.

Utsagnet ble referert i retten av et sakkyndig vitne, som fortalte at han hadde blitt kontaktet av en person med tilknytning til partene. Ifølge vitnet skal mannen ha sagt: «Oss imellom, uten at det har vært sagt, så har vi betalt noen hundre tusen tidligere til [journalist] som jobber i NRK. For at det ikke skulle bli noe.»

Ifølge TV 2 nekter mannen som kontaktet vitnet for at han skal ha sagt dette, men ifølge TV 2 kom det fram i retten at det skal finnes et opptak av samtalen.

NRK-journalisten selv omtaler påstanden som «spinnvill og latterlig».

– Journalister blir ofte møtt med sjikane og usanne påstander. Dette føyer seg bare inn i rekken, sier han til TV 2.

– Hadde det ikke vært helt spinnville og latterlige anklager, ville jeg vurdert å anmelde saken, legger NRK-journalisten til.

TV 2 har valgt å ikke bruke navnet på journalisten.

«Det finnes, utover påstanden, ingen dokumentasjon på at påstanden stemmer», skriver TV 2 i artikkelen.

Journalister har ikke lenger lov til å fotografere eller beskrive bygg og anlegg som er klassifisert som skjermingsverdige objekter med avbildningsforbud i Sverige, skriver svenske Journalisten.

Tidligere hadde pressen i Sverige et unntak gjennom den såkalte anskaffelsesfriheten, som ga journalister rett til å samle inn materiale uten å straffes. Dette ble fjernet ved en lovendring i 2023.

To journalister er allerede dømt for å ha tatt bilder av slike bygg. Senest fikk dokumentarfilmskaperen Alex Veitch avslag i Högsta domstolen etter at han var dømt for å fotografere politihuset i Solna. Også reporter Nisse Schmidt i Siljan News ble tiltalt etter å ha tatt bilde av tollens midlertidige bygg i Idre, selv om han ble frikjent i tingretten, ifølge svenske Journalisten.

Forbudet gjelder ikke bare foto, men også tegninger, målinger og skriftlige beskrivelser. Brudd kan straffes med bøter eller fengsel i inntil to år. Hvilke bygg som omfattes er hemmelig, noe som skaper et «Catch 22»-moment for journalister, forteller Tidningsutgivarnas jurist Per Hultengård til svenske Journalsiten.

I Norge finnes ingen tilsvarende anskaffelsesfrihet: Grunnlovens vern gjelder først og fremst publisering, ikke innhenting av informasjon. Dermed kan norske journalister straffes for ulovlig innsamling, selv om publiseringen i etterkant er lovlig.

Journalistförbundet og Tidningsutgivarna har bedt den svenske regjeringen utrede et nytt unntak for pressen, men har fått avslag fra forsvarsdepartementet.

Kommuner kan ikke nøye seg med å kunngjøre reguleringsplaner i rene nettaviser. Det slår Kommunal- og distriktsdepartementet fast i en tolkningsuttalelse til Fredrikstad kommune.

Ifølge plan- og bygningsloven § 12-12 skal vedtatte reguleringsplaner kunngjøres i «minst én avis som er alminnelig lest på stedet» og gjøres tilgjengelig på internett. Departementet mener begrepet «avis» i denne sammenhengen primært sikter til papiraviser.

«Selv om samfunnsutviklingen tenderer mot økende utbredelse av digitale aviser, mener departementet dette ikke kan tillegges avgjørende vekt ved tolkingen av begrepet avis i loven. En eventuell utvidelse av innholdet i begrepet avis, til også å omfatte rene digitale aviser, mener departementet må gjøre ved en endring av loven,» heter det i uttalelsen.

Departementet peker på at digitalt utenforskap fortsatt rammer mange, særlig eldre, og advarer mot at store grupper kan miste tilgang til viktig informasjon dersom kunngjøringer bare publiseres digitalt.

Uttalelsen åpner likevel for at kommunene i tillegg kan kunngjøre i digitale aviser, men dette kan ikke erstatte papirpublisering.

Petter Stensås og Kaja Skråmm er ansatt som vikarer i Romerikes Blad det neste drøye året, melder mediehuset i en pressemelding.

Begge to har vært tilknyttet redaksjonen som tilkallingsvikarer og sommervikarer de siste årene. Nå går de over i nye stillinger i avisen, og de har allerede begynt.

Skråmm er ansatt som vikar som frontsjef, men Stensås skal jobbe med breaking news, oprimært politikk og krim.

– Både Petter og Kaja er to meget spennende talenter som har levert langt over norm i perioden de har vært her. De har også startet sine vikariater på fortreffelig vis, sier nyhetsredaktør Rune Bernhus.

Skråmm er utdannet journalist ved OsloMet, men har tidligere også startet på medisinstudiet. Stensås har en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Journalister i Gaza utsettes for organiserte svertekampanjer fra israelske myndigheter og tilknyttede aktører, advarer Reportere uten grenser (RSF).

Siden starten av den israelske offensiven i oktober 2023 har palestinske journalister blitt mål for trusler, manipulert bildemateriale og nettplattformer som hevder å avsløre falske journalister, melder RSF.

Under emneknaggen «Gazawood» anklages journalister for å være terrorister, eller tilknyttet Hamas. Det bidrar til å legitimere målrettede angrep mot journalister, mener organisasjonen.

Blant eksemplene RSF bruker er opprettelsen av nettstedet Media Watch Legal, lansert med støtte fra en israelsk minister. Nettstedet hevder å avdekke forbindelser mellom journalister og Hamas, som RSF mener er udokumenterte påstander uten juridisk holdbarhet.

RSF viser også til tilfeller der journalister som Moustafa Thuraya og Hamza al-Dahdouh ble drept i israelske angrep etter å ha blitt beskyldt for tilknytning til terrorgrupper, uten bevis. Samtidig sprer kontoer på sosiale medier anklager om at Gaza-journalistikken er «iscenesatt» – omtalt som «Gazawood» eller «Pallywood», skriver RSF.

Generalsekretær Thibaut Bruttin sier på egne nettsider at svertekampanjene er en del av en strategi som ender med å legitimere drap på journalister i Gaza.

– Oppmuntret av sivile og militære myndigheter i Israel, bygger de på ikke-verifiserbare anklager om involvering i terrorisme eller tilknytning til Hamas, og grunnløse påstander om iscenesettelse av reportasjene deres.

Medier og sosiale medier-brukere, må ikke falle for dette, mener Bruttin. Palestinske journalister gjør jobben sin med både mot og profesjonalitet, til tross for tidligere undertrykkelse fra Hamas og nåværende angrep fra den israelske hæren, fortsetter han:

– Dersom journalistene på Gaza blir brakt til taushet, ender man opp med propaganda mot propaganda, som ikke gagner noen, avslutter Bruttin.

Kim Riseth (52) går ikke tilbake til Namdalsavisa etter ett år som prosjektredaktør i Amedia. Lars Øvereng (48) overtar som redaktør. Det kommer frem i en pressemelding.

– Det siste året har vist at Namdalsavisa er på trygg grunn og godt rigget for å fortsatt lykkes. Da føles det riktig å gå videre, selv om det er både vemodig og rart, sier Kim Riseth, ifølge pressemeldingen.

Det siste året har Riseth hatt permisjon for å jobbe som prosjektredaktør for Amedia i Trøndelag. Nå er det klart at han ikke vender tilbake som sjefredaktør og administrerende direktør i Namdalsavisa etter endt prosjektperiode.

– Det var viktig å gi denne avklaringen nå, slik at Namdalsavisa kunne starte jobben med å finne en permanent erstatter, sier Riseth.

Styreleder Sivert Rossing i Namdalsavisa takker for jobben Riseth har gjort gjennom 14 år som redaktør i Namsos.

– Kim har transformert NA til å bli et moderne, digitalt mediehus. Avisen er uunnværlig for innbyggerne i hele Namdalen, og den drives godt og rasjonelt, sier Rossing.

Riseth ble ansatt i Namdalsavisa i 2010, etter 15 år i VG som journalist, utenrikskorrespondent og ulike redaksjonelle lederroller.

– Da jeg startet i NA for 15 år siden hadde jeg ikke trodd jeg skulle bli så lenge. Det har vært utrolig morsomt, spennende og givende. Jeg er veldig stolt over alt den flinke gjengen i NA har fått til sammen. Det er artig å se at så mye av det vi satset tidlig på, som blant annet innholdsmarkedsføring og video, nå bidrar til å finansiere kvalitetsjournalistikken i NA, sier Riseth.

I Riseths permisjonstid har Øvereng vært konstituert som redaktør. Han får nå jobben på fast basis.

– Lars er rett mann for oss. Han er en tradisjonell redaktør: En ujålete og hardbarka nyhetsmann, som ønsker å utvikle Namdalen gjennom kritisk og dagsordensettende journalistikk. Dessuten er han en dyktig personalleder, sier styreleder Rossing.

Stillingen som prosjektredaktør for Amedia i Trøndelag videreføres ikke i sin nåværende form.

– Jeg er i noen prosesser, og nå skal jeg bruke oppsigelsestiden til å se hvor det lander, sier Riseth.