Statssekretær og ektemann klager Nettavisen inn for PFU

Rundt 40–50 journalister forlot Pentagon natt til onsdag i protest mot nye rapporteringsregler innført av krigsminister Pete Hegseth. Det melder Associated Press (AP).

Reglene krever at pressefolk signerer en avtale som forbyr dem å dekke, og å be om informasjon, som ikke er forhåndsgodkjent.

– Det er trist, men jeg er også stolt over at pressekorpset står sammen, sier Nancy Youssef fra The Atlantic, ifølge AP.

Fristen for å skrive under gikk ut tirsdag, og dermed måtte journalistene levere inn pressekortene sine. President Donald Trump på sin side, støttet tiltaket og Hegseth da han snakket med pressen ved Det hvite hus tirsdag.

– Jeg tror han mener pressen er svært forstyrrende når det gjelder verdensfreden. Pressen er veldig uærlig, sa Trump.

Det er kun det svært Trump-vennlige mediet One America News Network som har skrevet under på avtalen, mens medier som AP, Reuters, The New York Times, Fox og det konservative Newsmax – ba sine journalister forlate bygningen i stedet for å signere avtalen.

– Å godta å ikke innhente informasjon er å godta å ikke være journalist, sier Youssef fra The Atlantic, ifølge AP.

Pentagon Press Association har fordømt tiltaket som et angrep på pressefriheten.

New York Posts kjendisspalte Page Six har lansert en egen seksjon viet utelukkende til Taylor Swift. Den nye satsingen, kalt Page Swift, samler nyheter, rykter og analyser om superstjernen – fra turnéer og prisutdelinger til mote og privatliv.

Page Six, kjent for sin tabloide og frekke stil, dukket opp i New York Post på 1970-tallet, og har senere blitt et digitalt univers med egne videoer, podkaster og sosiale medier-kanaler.

– Fra og med 15.10.25 gjør vi en teknisk justering som vil gi et mer presist bilde av hvor mange som lytter til podkaster, opplyser styreleder i Podtoppen, Erik Saastad, i en epost til Journalisten.

Bakgrunnen, forklarer han, er at de fleste mobiltelefoner i dag skifter internettadresse jevnlig for å ivareta personvernet til brukerne. Når en lytter telles flere ganger fordi telefonen har skiftet adresse, kan det gi for høye tall.

– Dette er en utvikling som har skjedd gradvis, og vi tilpasser nå målingen slik at den tar hensyn til dette, fortsetter han.

For enkelte podkaster kan det bety en nedgang på rundt 10–15 prosent i antall unike ukentlige lyttere, opplyser Saastad.

– Effekten vil variere, og gjelder først og fremst podkaster som bruker systemer tilpasset den nyeste internettstandarden.

Han peker på at endringen ikke betyr at færre hører på podkast, men at tallene blir mer nøyaktige.

Podtoppen eies av NRK, Schibsted, Bauer Media, P4-gruppen og Moderne Media, og finansieres av eierne og andre aktører som er med i målingen.

Lokalavisene kommer godt ut av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026, mener Landslaget for lokalaviser (LLA).

En av de største endringene er dobling av tilskuddet til Samarbeidsdesken, som får to millioner kroner neste år. Desken er et samarbeid mellom over 100 lokalaviser, LLA, Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.

– Vi er svært glade for at regjeringen øker tilskuddet til Samarbeidsdesken. Det vitner om en forståelse for at lokalavisene gjør en viktig jobb for folk, sier LLAs generalsekretær Tomas Bruvik i en pressemelding.

Han roser regjeringen for å videreføre ordningene som støtter mediemangfoldet, men peker samtidig på behovet for et større løft i pressestøtten.

– Det skal vi formidle i arbeidet med de fireårige styringssignalene som legges fram for Stortinget neste år, sier Bruvik.

I forslaget til statsbudsjett som ble publisert tirsdag morgen er NRK tildelt en støtte på 7,76 milliarder kroner. Det er 268 millioner kroner mer enn fjoråret, som innebærer en økning på om lag 3,6 prosent.

I det fireårige styringssignalet som ligger til grunn for budsjettet, skal de økonomiske rammene for NRK justeres årlig i takt med pris- og lønnsvekst.

SSB opererer med en prisvekst på 3,6 prosent de siste tolv månedene, mens prognosene for året ligger på 3 prosent. I årets lønnsforhandlinger fikk alle NJ-medlemmer i NRK en lønnsøkning på minst 4,1 prosent,

– Det er positivt at regjeringen er tydelig på hvor viktig sterke redaktørstyrte medier er, men vi kunne ønske at det ble fulgt opp enda tydeligere i praksis, sier administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening, Randi S. Øgrey, om regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Regjeringen har mange gode strategier på styrkning av motstandskraft i samfunnet. Vi er glade for at regjeringen bevilger 45 millioner kroner til utvikling av en norsk språkmodell, basert på innhold fra norske medier, med avklarte rettigheter. Det er også positivt at regjeringen bevilger 263 millioner til nytt anbud for avisdistribusjon. God distribusjon er avgjørende for at abonnenter over hele landet skal få tilgang til journalistikk, og statlige anbudskontrakter er en forutsetning for dette.

Men at nullmoms ikke er løst, er MBL svært kritisk til:

– Vi konstaterer at momsproblematikken fortsatt er uløst og skaper uforutsigbarhet i en tid hvor mediene trenger å investere mer i lyd og levende bilder for å nå unge brukere, sier Øgrey.

Leder for Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, er glad for at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett øker støtten til flere medieinstitusjoner:

– At regjeringen styrker Institutt for journalistikk, Senter for undersøkende journalistikk og Samarbeidsdesken, er viktige bidrag for økt kompetanse blant våre medlemmer. Samtidig står mediene i en krevende tid, og det er behov for flere treffsikre tiltak, sier Tryggestad.

Det er flere ting i budsjettforslaget som han savner:

– Særlig savner vi grep for å nå unge mediebrukere. Nå fester vi vår lit til at Stortinget sikrer flertall for vårt forslag om å øke innovasjonsstøtten med ti millioner kroner, slik at mediene kan få økonomisk støtte til å prøve ut flere ulike modeller for å nå unge.

NJ-lederen trekker fram at det tidligere er kjent at regjeringen vil videreføre anbudet for ombæring av papiraviser.

– Det er svært positivt at regjeringen sikrer videre distribusjon av papiraviser. Det er fortsatt en stor andel av befolkningen som leser papir. Distribusjonen bidrar til å opprettholde det norske mediemangfoldet, sier Tryggestad.

NJ er i likhet med Norsk Redaktørforening fornøyd med at regjeringen sikrer etableringen av et nasjonalt senter for kildebevissthet.

– Et slikt senter er en viktig del av totalforsvaret og er ment å omfatte mange samfunnsaktører, hvor mediene er en naturlig del. Derfor har også Norsk Presseforbund gått inn som en av stifterne, sier Tryggestad, og legger til:

– Men det er viktig å presisere at dette ikke må sees på som er del av mediestøtten, men et bredt anlagt samfunnstiltak.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Generalsekretær Reidun K. Nybø i Norsk Redaktørforening er glad for at regjeringen foreslår å støtte forslaget om et senter for kildebevissthet med 20 millioner kroner:

– Det er positivt at regjeringen har forstått at det er klokt å satse på et senter som skal jobbe for økt kompetanse om kildebevissthet i befolkningen og at det er viktig at senteret har sitt utspring i sivilsamfunnet, sier Nybø.

– Vi er stolte av å ha fått være med på dette fra starten og bidrar gjerne videre, men det er viktig å understreke at dette ikke er et presseinitiativ. Her går akademia og organisasjons-Norge sammen om etableringen av en uavhengig stiftelse. Det er viktig at denne typen arbeid skjer med utspring i sivilsamfunnet og ikke er et myndighetsorgan.

Nybø mener at det også er positivt at regjeringen vil bevilge 45 millioner kroner til at Nasjonalbiblioteket kan inngå en avtale for å bruke aviser i trening av norske og samiske språkmodeller.

– Vi er også tilfreds med ekstra bevilgninger til Institutt for Journalistikk, Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og samarbeidsdesken til Landslaget for lokalaviser, NRK og SUJO.

Senere i høst kommer de fireårige styringssignalene i mediepolitikken. Nybø venter i spenning på disse.

– Det er helt avgjørende at regjeringen er ambisiøse og fremoverlente. De redaktørstyrte mediene har vært gjennom mange år med store inntektskutt. Reduserte annonseinntekter, endrede brukervaner, konkurranse fra internasjonale tek-selskaper og kunstig intelligens gjør at endringene skjer svært raskt. Da må vi også ha mediepolitiske verktøy som er tilpasset de nye utfordringene.

NR-ledere legger til:

– Myndighetene har de siste årene understreket medienes helt sentrale rolle som en del av totalberedskapen. Det må også synliggjøres i en framtidsrettet mediepolitikk.

Nybø avslutter:

– Selv om vi har flere mindre tiltak å glede oss over i forslaget til statsbudsjett, så er vi bekymret for den generelle medieøkonomien i årene som kommer.

Senest i slutten av september sendte Norsk Journalistlags organiserte i TV 2 et brev til Finansdepartementet der de krevde momsfritak for nyheter med lyd og levende bilder.

Det kan de TV2-ansatte imidlertid se langt etter i budsjettforslaget som ble publisert tirsdag.

Momsfritaket ble fjernet i 2023 og rammet TV 2 ekstra hardt, som anslår at pennestrøket koster dem 200 millioner kroner i året. Det får selvsagt konsekvenser for både tilbudet og de ansatte, mener TV 2-klubben.

Presseorganisasjonene har helt siden fjerningen krevd at avgjørelsen reverseres, og også Medietilsynet mener plattformnøytrale momsregler må gjeninnføres for å sikre mangfold og demokrati.

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det satt av 456,3 millioner kroner til potten produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier – også kjent som den direkte pressestøtten. Det er en økning på cirka 15,8 millioner kroner, eller cirka 3,6 prosent, som er prisveksten de siste 12 månedene ifølge SSB.

Støtte til innovasjon og utvikling foreslås økt til 24,5 millioner, mens tilskuddet til samiske aviser er foreslått å være 46 millioner. Også disse postene er kun justert med anslått prisvekst.

I forslaget for statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen at det gis 20 millioner kroner i tilskudd til opprettelse av Tenk – senter for kildebevissthet.

Senteret er et initiativ fra Faktisk.no, men skal etter søknaden opprettes som en uavhengig stiftelse som skal arbeide for å styrke kildebevisstheten i befolkningen, skriver regjeringen.

Senteret skal opprettes som en stiftelse med NTNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Den norske forleggerforening og Norsk Presseforbund som stiftere og skal bygge videre på det som allerede gjøres av Faktisk’ skoleavdeling Tenk, men skal blant annet utvides til å inkludere flere målgrupper.

Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, påpeker at redaktørstyrte medier er en sentral del av samfunnets beredskap mot desinformasjon, men ikke tilstrekkelig alene.

– Vi ønsker å bygge en sterk og selvstendig organisasjon som kan bidra til å ruste neste generasjoner i møte med et stadig mer krevende informasjonslandskap. For oss har det vært avgjørende at et slikt senter må springe ut fra ulike sektorer i samfunnet, noe som gjenspeiles i de fire aktørene.

I tillegg til undervisning, skal senteret være en pådriver for samarbeid mellom relevante kunnskaps- og forskningsmiljøer for å fremme ny kunnskap og forskning innen feltet, skriver aktørene i en pressemelding.

– Det er svært gledelig at regjeringen ønsker å støtte Senter for kildebevissthet. En av universitetenes fremste oppgaver er å styrke samfunnets evne til å skille fakta fra fiksjon. At vi nå får midler over statsbudsjettet til å etablere senteret, er en viktig anerkjennelse av utdanning og forskningens rolle i å sikre troverdig informasjon i en tid preget av desinformasjon, sier Tor Grande, rektor ved NTNU.

Det var Faktisk.no som i et innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet i fjor foreslo at det opprettes et Senter for kildebevissthet, med utgangspunkt i arbeidet som gjøres i skoleavdelingen Tenk.

Medarbeiderne i skoleavdelingen vil overføres til senteret når det etableres.

– Vi er svært fornøyd med at fire så sterke og betydningsfulle samfunnsaktører går sammen om å etablere Senter for kildebevissthet. Sammen representerer de utdanning, frivillighet, forlagsbransjen og pressefrihet – fire viktige pilarer i et demokrati, sier NRKs Helje Solberg, som har ledet prosjektarbeidet med å konkretisere planene for senteret.

Netflix tar sitt første store steg inn i podkastverdenen gjennom et nytt partnerskap med Spotify, skriver medienyhetsbrevet Status.

Avtalen ble kunngjort tirsdag, og innebærer at utvalgte videopodkaster fra Spotify Studios og The Ringer – blant annet «The Bill Simmons Podcast» – blir tilgjengelige på Netflix fra tidlig i 2026.

For Netflix kan samarbeidet også sees som et grep for å konkurrere med YouTube, som i dag dominerer markedet for videopodkaster, skriver Status.

Publikum blir stadig mer vant til generativ kunstig intelligens, men tilliten til KI-produserte nyheter er fortsatt lav.

Det viser Reuters Institute-rapporten «Generative AI and News Report 2025», utarbeidet av Felix M. Simon, Rasmus Kleis Nielsen og Richard Fletcher.

Bruken av KI-verktøy har økt markant det siste året: 61 prosent av respondentene sier at de har brukt et KI-verktøy, mot 40 prosent i fjor. En av tre bruker slike tjenester ukentlig, og ChatGPT er klart mest populær.

Samtidig er det langt færre som bruker KI til nyheter – bare 6 prosent oppgir at de får nyheter via KI på ukentlig basis.

Undersøkelsen viser et tydelig skille i tillit: Bare 12 prosent er komfortable med nyheter laget helt av KI, mens 62 prosent foretrekker nyheter produsert av mennesker. Publikum aksepterer i større grad bruk av KI som støtteverktøy – som til korrektur og oversettelse – enn til å generere bilder eller presentere nyheter på egen hånd.

Respondentene mener KI kan bidra til mer effektiv nyhetsproduksjon, men uttrykker bekymring for lavere åpenhet og troverdighet. Bare en tredel tror at redaksjoner rutinemessig kvalitetssikrer KI-generert materiale før publisering.

Studien, som er basert på en spørreundersøkelse gjennomført av YouGov i seks land: Argentina, Danmark, Frankrike, Japan, Storbritannia og USA.

Stiftelsen Fritt Ord skal gjøre omfattende endringer i organisasjonen, blant annet ved å bytte ut over en tredel av staben, endre vedtektene og doble satsingen internasjonalt, skriver Morgenbladet.

– Dette er en vektforskyvning, ikke en revolusjon, sier direktør Knut Olav Åmås til avisen.

Han viser til at teknologigigantenes makt og autoritære regimer påvirker ytringsfrihetens vilkår, og at stiftelsen derfor må prioritere annerledes.

Fritt Ord har i dag 9,7 årsverk, men har inngått frivillige sluttavtaler tilsvarende 3,7 årsverk. Nye prosjektlederstillinger skal lyses ut i vinter, slik at antallet årsverk blir det samme. Samtidig økes den internasjonale innsatsen fra rundt 10 til 20 millioner kroner årlig.

Stiftelsen søker også om vedtektsendringer som skal reflektere at Fritt Ord i større grad arbeider internasjonalt. Styreleder Bård Vegar Solhjell sier til Morgenbladet at satsingen skal styrke arbeidet i land som Ukraina, Georgia, Polen, Tyrkia og Russland.

– Den store trusselen mot ytringsfriheten kommer mer fra resten av verden enn fra Norge selv, sier Solhjell.

Han understreker at hovedvekten av støtten fortsatt skal gå til norske prosjekter, men at Fritt Ord må tenke mer internasjonalt for å bidra til modig bruk av det frie ord i Norge.

Israelske myndigheter har løslatt 14 journalister og andre deltakere som ble pågrepet etter å ha vært ombord på et fartøyene i Freedom Flotilla Coalition (FFC) som forsøkte å bryte blokaden av Gaza. Det melder Committee to Protect Journalists (CPJ).

Ifølge CPJ ble journalistene arrestert 8. oktober og holdt i inntil fire dager.

– Å fengsle og nekte journalister adgang undergraver pressefriheten og hindrer uavhengig rapportering på et kritisk tidspunkt, sier CPJs regiondirektør Sara Qudah.

Hun ber Israel umiddelbart åpne for internasjonal pressedekning fra Gaza.

Den israelske advokatgruppen Adalah, som representerer flere av de pågrepne, kaller behandlingen av journalistene «en alvorlig og ulovlig innskrenking av deres rett til å arbeide».

Israels forsvar (IDF) har ikke svart på CPJs forespørsel om kommentar.

Blant annet fallende etterspørsel i avispapirmarkedet gjør at Norske Skog må effektivisere og redusere kostnader. I en børsmelding skriver konsernet at tiltakene inkluderer nedbemanning på opptil 200 årsverk mellom 2025 og 2027.

Ifølge meldingen vil ikke kuttene påvirke kapasitet eller leveranse til kunder.

– Nedbemanningen vil senke våre kostnader betydelig og styrke selskapets konkurransekraft. Denne effektiviseringen vil øke vår lønnsomhet samtidig som vi vil opprettholde leveranser av høykvalitets publikasjonspapir og emballasjeprodukter. Kostnadsbesparelsene styrker Norske Skogs kostnadsposisjon og forsterker evnen til lønnsom produksjon til tross for prispress på flere av våre produkter, sier konsernsjef Geir Drangsland, ifølge børsmeldingen.

Podkasttjenesten Podme utvider tilbudet sitt og inkluderer nå lydbøker i abonnementet for norske brukere, opplyser Schibsted i en pressemelding. Lanseringen følger etter tilsvarende utvidelser i Sverige og Finland tidligere i år.

– Med lydbøker i Podme blir det nå enda enklere å finne både underholdning, inspirasjon og gode historier på ett sted, sier Kristin Ward Heimdal, daglig leder for Podme i Norge, i pressemeldingen.

Hun forteller at flere store norske forlag har sluttet seg til satsingen.

Podme planlegger også samarbeid med Schibsteds øvrige mediehus, blant annet Aftenposten, om initiativer som skal øke interessen for litteratur og lydinnhold.

– Vi vet at mange ønsker en samlet opplevelse for både podkaster og lydbøker, sier Podme-sjef Martina Göransson, som mener utvidelsen bringer selskapet nærmere målet om å styrke Schibsteds posisjon som nordisk lydaktør.

Data-SKUP-juryen har kåret en vinner av prisen for stor og liten redaksjon. I den forbindelse er også de innsendte metoderapportene blitt tilgjengelige.

16 bidrag kjemper om prisen for stor og liten redaksjon.

Prisen deles ut lørdag 18. oktober.

Dette er de innsendte bidragene:

• Sunnmørsposten, iTromsø, Kyst og fjord - Fiskeridata
• NRK - Ulikhet for loven
• Fædrelandsvennen - Alt om start
• Nidaros - Hallikavsløringen
• Altaposten - Konsulentsaken i Finnmarkssykehuset
• Østlands-Posten - Skolevegring og ufrivillig skolefravær
• NRK - Svindelsentralen
• TV 2 - Skyggebarna
• Aftenposten - Hestedøden
• iTromsø - Skolen min og AI-skandalen
• Dagbladet - De døde alene
• E24 - Styrekrympeloven
• NRK - KI ser på porno
• Utdanningsnytt og E24 - Barnehagemilliardærene
• NRK - Elv i fare
• NRK - Rustbeltet

57-åringen som fra mai neste år går inn som ny konsernsjef i NHST Holding, og også blir administrerende direktør for DN Media Group, har erfaring med NHST fra før.

James Lamont har vært tilknyttet NHST-konsernet og DN Media Group i ulike styreroller siden 2017.

Han kommer fra stilling som director of strategic partnerships i Financial Times, og har tidligere vært managing editor med ansvar for redaksjonell strategi, digitalisering av redaksjonen og global rekruttering.

Lamont er journalist i bunn, beskrives det på FTs nettsider.

Han var mediehusets byråsjef/hovedkorrespondent for Sørøst-Asia med base i New Delhi, og har også vært world news editor i London.

Da han kom til FT i 2001, var det til stilling som byråsjef for det sørlige Afrika.

Før Financial Times var Lamont blant annet redaktør for Business Report, Sør-Afrikas største finans-dagsavis, og nestsjef for Middle East Times i Kairo.

Han har også dekket olje og gass for Opecs nyhetsbyrå.

– I en tid med raske teknologiske endringer, betydelig usikkerhet og store muligheter, gleder jeg meg til å ta over ansvaret for et så innflytelsesrikt mediekonsern som NHST Holding-konsernet og publikasjonene i DN Media Group. Jeg ser frem til å lede utviklingen av et av Europas mest respekterte mediehus og styrke posisjonene til både Dagens Næringsliv og de ledende nisjepublikasjonene, uttaler Lamont via mandagens pressemelding om ansettelsen.