Sveriges Radio felt etter innslag om Mossad

Den høyreekstreme aktivisten og tidligere kongresskandidaten Laura Loomer har fått presseakkreditering til USAs forsvarsdepartement, skriver Washington Post.

Hun slutter seg dermed til en ny gruppe høyreorienterte medier som har akseptert Pentagons endrede pressevilkår som legger sterke begrensninger på hva journalistene kan rapportere.

32 år gamle Loomer er kjent for sine nære bånd til president Donald Trump, og omtales som en uoffisiell rådgiver. Hun har flere ganger kritisert forsvarstopper hun mener er illojale mot presidenten, og enkelte har senere blitt avskjediget.

Loomer, som driver nettstedet Loomered, omtaler seg selv som «gravejournalist, aktivist og sannhetssøker». Hun har tidligere blitt utestengt fra flere sosiale medieplattformer, men har beholdt sin status som en profilert stemme i ytre høyre-miljøet i USA.

Loomer og forsvarsdepartementet har ikke svart på forespørsler om kommentar. Det hvite hus avslo å kommentere, skriver Washington Post.

Lokalavisa Kvinnheringen er den pressestøttemottakeren som har størst prosentvis økning fra fjoråret, viser tildelingsoversikten som Medietilsynet gikk ut med før helga.

Et hopp fra 55.669 kroner i fjor til 1.075.970 kroner i år betyr en økning på 1832,8 prosent, for å være pinlig nøyaktig.

Kvinnheringen-redaktør Mona Grønningen forklarer spranget med at fjorårets tilskudd var lavt på grunn av gode resultater fra tidligere år, og at svakere resultater nå gir økning i støtten.

I 2023 fikk avisa 0 kroner i støtte, mens i 2022 var summen 815.911 kroner.

– Pressestøtta er ei viktig finansieringskilde for oss og gjer at vi klarer å levera betre journalistikk til lesarane. Vi skulle jo sjølvsagt ønska at økonomien var såpass stabil at vi slapp å vera avhengige av pressestøtte, men så er det jo krevjande tider for bransjen, så den er absolutt veldig kjærkomen for oss, skriver Grønningen i en e-post.

I anledning Den internasjonale dagen for å få slutt på straffrihet for forbrytelser mot journalister, som ble markert søndag, offentliggjør Reportere uten grenser (RSF) en liste over 34 personer og organisasjoner de beskriver som pressefrihetens fiender.

Listen har navnet Press Freedom Predator list, og er et slags supplement til pressefrihetsindeksen som publiseres årlig.

På listen finnes blant annet Vladimir Putin, Saudi Arabias Mohammed bin Salman, militærjuntaen i Burkina Faso, Elon Musk og det israelske forsvaret IDF.

Fem kategorier

Ifølge RSF har varierer metodene til disse predatorene, men det de har til felles er et hat mot pressefriheten og målet om å stilne uavhengige medier og å angripe retten til informasjon.

«Drap, fengsling, svertekampanjer, propaganda og trollhærer – alt er virkemidler for å tvinge frem stillhet», skriver organisasjonen.

Listen er delt inn på samme måte som pressefrihetsindeksen, i fem kategorier:

• De som bruker statsmakten til å kneble medier

• De som tyr til fysisk vold eller fengsler journalister

• De som økonomisk kveler uavhengige medier

• De som manipulerer lovverket for å sensurere eller fengsle journalister

• Og de som oppfordrer til hat mot journalistyrket

– Utmerket seg nok en gang.

– Vi må anerkjenne den evnen pressens fiender har til å konstant fornye måten de angriper journalistikken på, sier RSF-sjef Thibaut Bruttin i meldingen, og legger til at årets liste viser bredden av trusler mot pressefriheten.

Noen kveler pålitelig informasjon, mens andre dreper og fengsler journalister, fortsetter han:

– Noen påvirker finansiering, eller bruker offentligheten og rettslige skritt for å bringe journalister til taushet. Ved å offentliggjøre portrettene deres på denne symbolske dagen for kampen mot straffrihet, minner RSF om at straffrihet ikke er uunngåelig og at de som tråkker på retten til å informere må navngis og holdes ansvarlige.

Kinas kommunistparti, Putin, Mohammed bin Salman og president i Belarus Alexander Lukasjenko utmerket seg nok en gang med hensynsløs forfølgelse av journalister og medier i 2025, skriver RSF.

De trekker også fra det israelske forsvaret IDF for å ha vært ansvarlige for rundt 220 journalistisers død. Statsminister i Israel, Benjamin Netanyahu, er også inkludert i listen. Det er også Jalisco-kartellet i Mexico, leder for Fedaral Communications Commission (FCC) i USA, Brendan Carr, den georgiske milliardæren Bidzina Ivansjvili og Elon Musk.

Hele RSFs liste kan du se her.

Frilansskribent og mediegransker Bjørn Johan Berger er tildelt Humanistprisen 2025 for sitt arbeid mot feilinformasjon i norske medier, skriver Human-Etisk Forbund i en pressemelding.

Siden 2014 har Berger jobbet med å etterprøve og korrigere påstander og narrativer om Russlands invasjon i Ukraina i norske medier.

«Gjennom sosiale medier, kronikker og direkte dialog med redaksjoner har han påpekt faktafeil og avslørt påvirkning fra russisk propaganda. Dette har han gjort på frivillig basis», skriver Human-Etisk Forbund.

– Bjørn Johan Bergers innsats har gjort demokratiet vårt sterkere, sier forbundsleder Christian Lomsdalen i pressemeldingen.

Berger sier han er takknemlig for anerkjennelsen.

– Det betyr mye for meg. Jeg har holdt på med dette i mange år, men jeg har ikke tenkt på meg selv som en spesiell eller sentral brikke. Men jeg har skjønt at arbeidet faktisk har hatt en positiv virkning, og jeg kjenner på stor glede for denne anerkjennelsen, sier han.

Han understreker viktigheten av redaktørstyrte medier og uavhengig journalistikk:

– Tilliten i Norge er høy, og den er mer verdt enn oljefondet. Men vi må ikke ta den for gitt. Ukrainerne minner oss om at demokratiet faktisk er noe vi må kjempe for, sier han.

I tillegg til å være fulltidsaktivist er Berger styremedlem i Norsk-Ukrainsk venneforening og rådsmedlem i Den norske Helsingforskomité. Han ønsker å dele denne anerkjennelsen med alle som har engasjert seg for ukrainerne.

Humanistprisen, som består av 100.000 kroner, deles ut årlig til personer eller organisasjoner som fremmer humanistiske verdier. Tidligere vinnere inkluderer blant andre Kim Friele, Eva Joly og Filter Nyheter.

Polaris Media oppretter en ny produktorganisasjon som skal styrke utviklingen av digitale produkter og brukeropplevelser på tvers av konsernets virksomheter i Norge og Sverige, kommer det frem i en pressemelding fra selskapet.

Den nye enheten får også ansvar for å utvikle og skalere KI-verktøy til bruk i redaksjonene, slik at mediehusene kan dra bedre nytte av felles teknologi og ressurser.

Mari Brænd Hjelmeland er konstituert som Chief Product Officer (CPO) og skal lede arbeidet med etableringen. Hun kommer fra stillingen som leder for prosjekt og forretningsutvikling i Polaris Media ASA, og blir en del av konsernledelsen.

– Konsernet har mange dyktige folk og sterke merkevarer, og sammen skal vi videreutvikle hvordan brukerne møter journalistikken på våre digitale flater – i dag og i fremtiden, sier hun i pressemeldingen.

Konsernsjef Per Axel Koch beskriver opprettelsen som et viktig steg i konsernets digitale strategi.

– Ved å forene krefter mellom Norge og Sverige får vi mer kraft og raskere utvikling av gode, fremtidsrettede digitale produkter, sier Koch.

Schibsted og Helthjem har inngått en ny, langsiktig avtale som sikrer videre avislevering seks dager i uken til lesere over hele landet, skriver Helthjem i en pressemelding.

Avtalen gjelder distribusjon av Schibsteds aviser, inkludert VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, samt levering av VG til over 5000 utsalgssteder.

Avtalen har en minimumsvarighet ut 2027, og partene framhever behovet for forutsigbarhet i en bransje i rask endring.

– Avtalen vi nå har inngått sikrer forutsigbarhet for levering av papiravisen. Det er vi glade for, og noe vi tror våre lesere og annonsører setter pris på, sier Øyulf Hjertenes, konserndirektør i Schibsted, i pressemeldingen.

– Papiravisen har fremdeles en viktig plass i livet til veldig mange nordmenn og i det norske demokratiet generelt. Vår plan og ambisjon er at VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad skal komme ut på papir i mange år fremover, fortsetter han.

Helthjem-sjef Hans Kristian Hallén-Hasaas sier at fornyet tillit fra Schibsted betyr mye for selskapet.

– Avisdistribusjon er en viktig del av hvem vi er, og vi er stolte av å bidra til at dagsferske papiraviser når hjem til leserne tidlig på morgenen seks dager i uken, sier han.

Helthjem kombinerer avislevering med distribusjon av blant annet netthandelspakker og magasiner. Selskapet beskriver den nye avtalen som en mulighet til å videreutvikle en bærekraftig og stabil distribusjon av redaktørstyrte medier i en tid med endrede medievaner.

Det hvite hus har innført nye restriksjoner som hindrer journalister i å bevege seg fritt i området der der pressetalspersonen og kommunikasjonsstaben holder til, skriver New York Times.

Tiltaket bryter med en praksis som har vart i flere tiår.

Ifølge en intern melding kan ikke journalister lenger gå inn i det såkalte «Upper Press»-området uten forhåndsavtale. Administrasjonen viser til sikkerhetshensyn og «sensitive saker» knyttet til nasjonal sikkerhet. Presserepresentanter får fortsatt adgang til et mindre område i nærheten, kjent som «Lower Press».

The White House Correspondents’ Association, reagerer kraftig og kaller endringen et hinder for pressens mulighet til å stille spørsmål, sikre åpenhet og holde regjeringen ansvarlig.

Kommunikasjonsdirektør Steven Cheung hevder på sin side at enkelte journalister har tatt bilder og lydopptak av kontorer uten tillatelse.

En lignende adgangsbegrensning ble også forsøkt under Bill Clintons første periode i 1993, men ble raskt opphevet etter sterke protester fra pressen.

Ingen får mer i pressestøtte enn Klassekampen, som nok et år topper lista når Medietilsynet har fordelt produksjonstilskuddet for inneværende år. Avisen fikk i år, som i fjor, 45 millioner kroner. Som er maksbeløpet.

På andreplass finner vi Morgenbladet, som får en stadig større andel av støttepotten.

De 10 avisene som får mest, får tilsammen nesten 218 millioner kroner, hårfint unna halvparten av den totale støtten på 420 millioner.

Pressestøtten er klar og i årets oversikt fra Medietilsynet kommer det frem at Dagsavisen får den største reduksjonen. I fjor fikk avisen tilskudd på 26,2 millioner kroner, som da var en reduksjon på 1,5 millioner kroner.

I år er reduksjonen på 2,5 millioner kroner sammenlignet med fjoråret og Dagsavisen får tilskudd på 23,7 millioner kroner.

– Det er ikke en overraskelse for oss og vi har styrt etter dette hele året, sier sjefredaktør i Dagsavisen, Lars West Johnsen, til Journalisten.

Faktisk var tilskuddet betydelig bedre enn budsjettert, og Dagsavisen har tatt høyde for at de støtten med ny ordning kunne har rammet dem mye hardere.

– Det har vært en gledens dag, egentlig.

Nisjemediegruppen Watch Media fikk avslag på årets pressestøttesøknad – med begrunnelse om at det er vilkår som ikke er oppfylt for å få støtte.

Watch Media driver en rekke nisjepublikasjoner under samme paraply, og søker pressestøtte som ett mediehus.

– Vi hadde selvsagt håpet på et annet svar og er uenige i avslaget. Vi har et bredt innhold om økonomi, næringsliv, politikk, samfunn og regulering rettet mot samfunns- og næringslivsinteresserte lesere, både innen de enkelte seksjonene/nisjene og via fellessiden watchmedia.no og våre enkeltstående og felles nyhetsbrev, skriver landssjef Kristin Stoltenberg til Journalisten i en sms.

Hun forteller at de opplever økende interesse for deres samlede verdiforslag, inkludert abonnement på tvers av alle våre nisjer.

– Medietilsynet har åpnet opp for at nasjonale nisjemedium kan søke. Da er det viktig at kriteriene reflekterer den muligheten, slik at innovasjon er mulig. Produksjonsstøtte er en stor hjelp for nye medier, og det er viktig at kriteriene for støtte ikke er med på å påvirke mediene til å endre på deres forretningsmodell. Vi har et konsept vi er meget godt fornøyd med – og som vi vet betyr mye for leserne våre. Vi har ingen planer om å endre måten vi er organisert på, og har heller ikke budsjettert med noen produksjonsstøtte, skriver Stoltenberg.

Nå skal Watch Media lese avslaget nøye og vurdere hvordan de skal forholde seg til det, melder landssjefen. I fjor endte de med å ikke klage på avslaget.

Altinget har fått avslag på sin søknad om pressestøtte også for 2025, skriver Medier24.

Sjefredaktør Veslemøy Østrem kaller ordningen «gammeldags og lite innovativ».

– Jeg er ikke overrasket, i og med at avslaget følger samme begrunnelse som i fjor, men jeg synes det er alvorlig at medier som treffer så godt på formålet for pressestøtten får avslag på grunn av en foreldet ordning, sier hun til Medier24.

Altinget søkte første gang om støtte i 2024, men fikk avslag.

Den saken er fortsatt til behandling i Medieklagenemnda etter at Medietilsynet nylig opprettholdt sitt tidligere vedtak.

Forrige ukes bokutgivelse knyttet til Marius Borg Høiby, «Hvite striper, sorte får» fra krimjournalistene Torgeir Krokfjord og Øistein Norum Monsen, har skapt så skarpe reaksjoner at Aschehoug forlag møter Borg Høibys forsvarsadvokater i retten over helga. Advokatene krever rett og slett boken stanset.

Nå bekrefter Bonnier Norsk forlag at de også utgir bok som omhandler Høiby.

Til VG uttaler forlagssjef Alexander Even Henriksen at han mener det er forventet, og bra, at en bok om Borg Høiby-saken skaper bølger.

– Vi forventer ikke noe mindre bråk rundt vår bok, sier forlagssjefen.

Det er journalist og forfatter Kjersti Kvam som står bak boka, opplyser forlaget.

Overfor Aftenposten bekrefter de at boka utgis 18. november.

VG skriver at de har opplysninger om at boka er skrevet i samarbeid med journalister fra Se og Hør og at sjefredaktør Ulf André Andersen er involvert.

Andersen har ingen kommentar når Journalisten spør.

Kvam bekrefter overfor Journalisten at hun er forfatter på en kommende bok om saken, men kan ikke kommentere noe om eventuell Se og Hør-involvering og viser til forlaget for ytterligere uttalelser.

Kvam har gitt ut flere bøker, vært redaktør for sakprosautgivelser og står bak samtalepodkasten «Summa summarum».

Mentor Medier økte omsetningen til 128,8 millioner kroner i tredje kvartal, opp fra 117,7 millioner i samme periode i fjor, skriver Medier24.

Resultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA) endte på 5,8 millioner kroner, mot minus 1,0 million året før.

Morgenbladet trekkes frem som den største bidragsyteren til resultatløftet, og flere av konsernets virksomheter viser bedret lønnsomhet. Samtidig er det kostnadsført netto engangseffekter på 7,5 millioner kroner, hovedsakelig knyttet til nedbemanning i Dagsavisen.

Nyhetsbrevet Puck kjøper nyhetsbrevet Air Mail, skriver New York Times.

Air Mail, etablert i 2019 av tidligere Vanity Fair-redaktør Graydon Carter, blir verdsatt til 16 millioner dollar i avtalen. Carter og medredaktør Alessandra Stanley forlater selskapet som følge av oppkjøpet.

Administrerende direktør Puck, Sarah Personette, beskriver sammenslåingen som en kombinasjon av «skarpt insiderstoff» og «elegant kulturjournalistikk». Hun understreker at det er liten overlapp mellom de to publikasjonenes abonnenter.

Jon Kelly, Pucks sjefredaktør, medgrunnlegger og tidligere Vanity Fair-redaktør under Carter, sier at oppkjøp av andre merkevarer har vært del av Pucks plan fra starten.

Graydon Carter uttaler i en pressemelding at han alltid så for seg Air Mail som «helgeutgaven til en digital dagsavis» – og at denne visjonen nå blir virkeliggjort gjennom Puck.

Firda har ansatt Synne Muren Olsen (31) som nyhetsredaktør, melder avisen i en pressemelding. Hun har vært konstituert i stillingen siden mars og går nå inn fast.

Olsen har jobbet i Firda siden hun var praktikant ved Nynorsk avissenter høsten 2020. Hun har bachelorgrad i journalistikk fra University of Wollongong i Australia og årsstudium i likestilling og mangfold fra NTNU.

– Jeg gleder meg enormt til å ta fatt på denne jobben fast. Firda er en viktig stemme i Sogn og Fjordane, og jeg ser fram til å videreutvikle den journalistiske kvaliteten sammen med et dyktig redaksjonsteam, sier Olsen.

Ansvarlig redaktør Kai Aage Pedersen roser Olsens lederegenskaper og kunnskap om moderne journalistikk.

– Synne er ambisiøs, hun har opparbeidet seg et omfattende nettverk i Firdas dekningsområde og er flink med folkene hun skal lede. I tillegg har hun god innsikt i de nye medieplattformene som blir viktige for at vi skal nå ut til yngre målgrupper, sier Pedersen.

Som nyhetsredaktør får Olsen ansvar for den daglige nyhetsproduksjonen og utviklingen av avisens journalistiske profil. Hun tiltrer stillingen umiddelbart.

PFU felte Romerikes Blad (RB) på to punkter i Vær varsom-plakaten (VVP) i en lukket behandling.

Saken gjaldt artikler om støyklager mot en familie som bodde i en kommunal leilighet. RB beskrev støyen som et «mareritt» for naboene og publiserte et lydopptak av familiens barn, som en nabo hadde tatt opp.

PFU landet på at avisen ikke tok tilstrekkelig hensyn til at saken omhandlet en sårbar familie, og at publisering av opptaket brøt med VVPs punkt 4.8 om hensyn til barn. Utvalget fastslo også at opptakets dokumentasjonsverdi ikke veide tyngre enn belastningen for de omtalte.

I tillegg ble RB felt for brudd på punkt 4.1 om saklighet og omtanke, etter at avisen i en kommentarartikkel omtalte familien som en «trøbbelfamilie» med «dårlig boevne» og etterlyste tvangsflytting.

PFU konkluderte med at språkbruken gikk lenger enn det familien måtte tåle.

Tre andre klager ble også behandlet bak lukkede dører på onsdagens møte. De tre mediene – Gudbrandsdølen Dagningen, Bygdeposten og iFinnmark – gikk alle fri.

Filter Nyheter har publisert aller første episode av redaksjonens nye podkast, Filter Lyd.

«I Filter Lyd tar vi deg med inn i journalistikken. Vi snakker med reporterne bak Filters gravesaker og med eksperter som forklarer kontekst og bakgrunn. Temaene spenner fra høyreekstremisme og sikkerhet til klima og energi – med tilnærmingen som kjennetegner Filter Nyheter», beskriver de selv.

I første episode intervjuer journalist Jostein Henriksen professor Njord Wegge, en av Norges fremste eksperter på hybridkrig.

Store deler av den norske mediebransjen har fortsatt lav lønnsomhet, mens kommersiell, nasjonal radio leverer rekordresultater.

Det går fram av Medietilsynets ferske rapport «Norsk medieøkonomi 2020–2024».

– Store deler av den norske mediebransjen har krevende økonomiske år. Driftsinntektene er stabiliserte, men reduserte driftskostnader bidrar til at bransjen samlet hadde svak økning i lønnsomhet i 2024, forteller fungerende direktør i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, i pressemeldingen.

For både aviser og TV-selskaper er reklameinntektene nå på et historisk lavt nivå, ifølge rapporten.

Globale aktører tok i fjor 47 prosent av reklamemarkedet, mens aviser og TV hadde henholdsvis 14 og 12 prosent. Samtidig økte brukerinntektene – drevet av vekst i digitale abonnement som nå for første gang er større enn abonnementsinntektene fra papirprodukter.

Lokalradioene har fortsatt krevende økonomiske utfordringer: 71 av 118 virksomheter gikk med underskudd i fjor. De store nasjonale aktørene P4 og Radio Norge gjør det derimot svært godt, med en samlet driftsmargin på 24 prosent.

– Medium med en ansvarlig redaktør som skal sikre at innholdet blir kvalitetssikret før det blir publisert, er selve ryggraden i arbeidet med å bygge motstandskraft mot desinformasjon i den norske befolkningen. Derfor er det avgjørende at disse mediene har en bærekraftig driftsøkonomi, avslutter Sekkelsten.

Fakta om økonomien i media i 2024:

• Den totale omsetningen til mediene var på 28,3 milliarder kroner i 2024, 245 millioner kroner mer enn i 2023. Dette er en vekst på 10,4 prosent sammenlignet med 2020, men etter inflasjonsjustering viser tallene en reell nedgang på 7,3 prosent, skriver Medietilsynet. Nasjonale radiovirksomheter har som de eneste medievirksomhetene hatt oppgang i inflasjonsjusterte inntekter de siste fem årene.
• De nasjonale radioselskapene hadde høyere reklameinntekter i 2024 enn i 2023, mens resten av mediebransjen hadde lavere slike inntekter i 2024.
• Lønnsomheten ble styrket i 2024 for avisene og TV-selskapene. Driftsmarginen for avisene økte med 1,4 prosentpoeng og for TV med 0,6 prosentpoeng. Lønnsomheten for radiovirksomhetene økte med 3,2 prosentpoeng. Nasjonal radio fortsetter trenden gjennom de siste fire årene med den høyeste lønnsomheten i bransjen i 2024.
• Brukerinntektene utgjorde litt over 60 prosent av driftsinntektene for både avisene og tv-selskapene i 2024, en liten økning fra 2023.
• Driftsresultatet til avisene, inkludert statlige tilskudd på 575 millioner kroner, var cirka 1,3 millioner kroner i 2024 mot cirka 1,1 millioner i 2023 – opp med 251 millioner kroner. Driftsmarginen til avisene ble samlet sett styrket med 1,2 prosentpoeng til 6,3 prosent.
• De nasjonale radioselskapene fikk styrket lønnsomheten med 3,1 prosentpoeng fra 2023, som gir en driftsmargin på 24,2 prosent.
• 71 av 118 lokalradio-virksomheter rapporterte om driftsunderskudd i 2024.

Kilde: «Norsk medieøkonomi 2020–2024»

TV 2 kutter videofotograf-stillingene ved kanalens seks distriktskontorer. Kuttene omfatter seks årsverk som har vært innleid fra datterselskapet Screen Story Film og TV, skriver Medier24.

– Det som skjer, er at journalistene må jobbe som videojournalister. Vi må drive enklere og billigere, sier nyhetsredaktør Karianne Solbrække til Medier24.

Hun beskriver beslutningen som tung, men nødvendig i en krevende økonomisk situasjon.

Ifølge henne henger kuttene sammen med at TV 2 heller ikke i årets statsbudsjett blir fritatt for moms.

– Det er vanskeligere enn noensinne å finansiere journalistikk. Å formidle nyheter er blitt dyrere, mens inntektene ikke vokser i samme tempo, sier Solbrække.

Administrerende direktør i Screen Story, Tommy Aase, sier til Kampanje at de er i tett dialog med tillitsvalgte.

– Det er for tidlig å si noe om hvordan dette vil bli, Screen Story skal fortsatt ha et avtaleforhold med TV 2, men volumet på nyhetsproduksjon blir mindre enn i dag.