Det hvite hus lanserer «Hall of Shame» for medier

Københavns Byret har avvist kravet om å stoppe ei ny bok om den avdøde Bandidos-presidenten Michael Rosenvold, skriver nyhetsbyrået Ritzau.

Rosenvolds enke forsøkte å stoppe mot utgivelsen, som kom i salg mandag.

Boka, som bærer navnet «Kok – Bandidos-præsidenten og det forbudte broderskab», er skrevet av journalist Camilla Marie Nielsen og bygger blant annet på omfattende intervjuer med Rosenvold selv.

Han var president for Bandidos i Europa og døde i april i år.

Satiretidsskriftet Exlex gjenoppstår drøyt hundre år etter at den siste utgaven kom ut.

Originalen ble utgitt fra 1919 til 1920, og hadde den legendariske avistegneren Ragnvald Blix som redaktør og forfatter og forlagskonsulent Sigurd Hoel som redaksjonssekretær.

«Storheter som Olaf Gulbransson, Adolf Hallmann og Robert Storm Pettersen var faste bidragsyter, med forfattere som Hermann Wildenvey og Knut Hamsun som skribenter. Nå fyller vi bladet med nytt og tidsaktuelt innhold. I en tid hvor avistegning svinner hen, markerer vi oss som Norges mest hardtslående formidler av politisk satiretegning», skriver bladet i en pressemelding.

Første utgave, som kommer denne uka, har blant annet bidrag fra Finn Graff, Roar Hagen, Khalid Albaih, May Linn Clement, Emil Ellefsen, Gina Gylver, Egil Nyhus og Tord Torpe.

Utgiver er Foreningen Tidsskriftet Exlex, med støtte fra Fritt Ord.

Altinget overtar utgivelsen av fagtidsskriftet Stat & Styring fra årsskiftet, kommer det fram i en pressemelding fra mediehuset.

Sammen med tidsskriftet Artikulert vant de anbudet om å drive publikasjonen de neste fem årene. Sjefredaktør Veslemøy Østrem får det overordnede redaksjonelle ansvaret.

– Med Altinget som utgiver vil Stat & Styring få et redaksjonelt miljø som kler publikasjonen», sier Østrem i pressemeldingen. Hun peker særlig på behovet for mer dybdejournalistikk om forvaltningen i en tid med økende polarisering.

Artikulert-redaktør Øyvind Eggen er ansatt som redaktør for Stat & Styring. Eggen har bakgrunn som byråkrat, forsker, journalist og redaktør, og etablerte i 2024 tidsskriftet Artikulert for å senke terskelen for ytringsfrihet blant offentlig ansatte.

– Gjennom dette samarbeidet kan vi skape noe nytt i det norske medielandskapet og et ordentlig løft for det norske ordskiftet om offentlig sektor, sier han.

I forbindelse med overtakelsen blir Artikulert integrert på samme nettsted som Altinget og Stat & Styring.

Stat & Styring har de siste årene vært utgitt av Universitetsforlaget. Rettighetene eies av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som økonomisk støtter tidsskriftet, men uten redaksjonell innflytelse.

Røros-avisa Arbeidets Rett ble kåret til årets mediehus da Amedia delte ut sine interne redaksjonelle priser torsdag kveld.

«Årets mediehus binder sin region sammen, er til stede i folks hverdag og deltar i det som skjer sammen med menneskene som lever og bor der. Arbeidets Rett har over lang tid lagt ned en imponerende innsats der en tydelig strategi og redaksjonell innovasjon bidrar til å befeste en dominerende og voksende posisjon i sterk konkurranse. Avisa er tett på dramatiske hendelser og store begivenheter og den lille redaksjonen er aldri redd for å gå inn i omfattende og krevende prosjekter», heter det i jurybegrunnelsen.

Nordstrands Blad, Bergensavisen, Nordlys, Avisa Oslo, Hamar Arbeiderblad og Gudbrandsdølen Dagningen ble også prisvinnere, sammen med danske Berlingske, som har blitt del av Amedia-familien.

Nordstrands Blad vant Den store Amedia-prisen for sin dekning av ungdomskulturen på Nordstrand.

Bergensavisen vant Årets innovasjon for morgenartikkelen «God Morgen, Bergen!», som er bygd opp med en robottjeneste som henter inn oppdatert informasjon fra definerte kilder og gir leserne informasjon om vær, trafikk og dagens viktigste saker.

Berlingske vant Årets historiefortelling for prosjektet «Dødt Land», som avdekker systemfeil i dansk naturforvaltning.

Nordlys vant Årets kortvideo med «Når ungdommen møter makta».

Hamar Arbeiderblad ble Årets relasjonsbygger for måten de markerte egen hundreårsdag i løpet av 2025: Ved å snu fokuset utover med forestillinger, debattarenaer og direkte publikumsmøter.

Gudbrandsdølen Dagningen-podkasten «Tretten-ulykken» ble Årets podkast.

Avisa Oslo vant Årets undersøkende journalistikk for graving rundt seksuelle overgrep og kidnappinger av unge kvinner i hovedstadens taxier.

Det hvite hus har igjen åpnet dørene for Associated Press’ fotografer, mens byråets reportere fortsatt nektes adgang til presidentens presspool, skriver New York Times.

AP-fotograf Evan Vucci sier at arbeidshverdagen hans nå er «tilbake til normal».

– Det er som om ingenting har skjedd, sier han til avisen.

Ifølge New York Times har administrasjonen ikke gitt noen forklaring på hvorfor fotografer slipper inn, mens reporterne holdes ute.

Samtidig peker flere kilder i saken på at president Trump historisk har hatt interesse av å bli avbildet av profesjonelle pressefotografer. Vucci tok blant annet det ikoniske bildet av Trump etter attentatforsøket i 2024 – et motiv presidenten selv har brukt hyppig.

AP ble utestengt av Det hvite hus etter at nyhetsbyrået ikke ville endre navnet på Mexicogolfen til Amerikagolfen i sin nyhetsdekning.

Torsdag og fredag er rundt 300 Amedia-journalister og -redaktører, fra både Norge og Danmark, samlet på resort- og konferansehotellet Lily Country Club på Kløfta.

På dagtid går en faglig samling, Amedias innholdsforum, av stabelen.

Torsdag kveld er det full fest med utdeling av Amedias egne redaksjonelle priser, der konsernets danske tilskudd for første gang er med i konkurransen.

Kommunikasjonssjef Hallgeir Westrum opplyser at de aldri har hatt flere deltakere enn i år.

Konsernet eier mer enn hundre norske aviser. Også Amedias partneraviser er invitert til samlingen på Kløfta.

Debatten-programleder Fredrik Solvang takker for seg i kveldens sending torsdag 27. november, og NRK melder selv at sendingen blir utvidet for anledningen.

Torsdagens sending skal vare i én time og et kvarter, og gjestes ifølge NRK av alle partilederne.

Solvang har ledet debattprogrammet i åtte år.

Flere unge voksne har nå tilgang til nyhetsabonnement, viser ferske tall fra Mediebedriftenes Landsforenings rapport «Betaling for nyheter 2025», som ble lagt fram i dag.

Administrerende direktør Randi S. Øgrey peker på at utviklingen både er positiv og bekymringsfull:

– Unge prioriterer redaktørstyrte nyheter, og sier at de opplever journalistikken som relevant og verdifull. Samtidig ser vi en risiko for at flere kan falle utenfor på grunn av dårligere råd. Journalistikk må være tilgjengelig for alle, ikke bare de med god økonomi, sier Øgrey i en pressemelding.

Rapporten viser at over syv av ti nordmenn har tilgang til minst ett avisabonnement, en økning på ti prosentpoeng siden 2018. Veksten er størst blant 18-29-åringer, hvor 63 prosent nå oppgir å ha tilgang.

Undersøkelsen viser også en sterk preferanse for direkterelasjon mellom mediehus og publikum. 70 prosent foretrekker å få nyheter via nettavisenes egne flater, mens fire av ti unge ønsker deling gjennom sosiale medier. Kun seks prosent oppgir sosiale medier som viktigste nyhetskilde.

Samtidig svarer stadig flere at prisen er et hinder for å abonnere. Andelen ikke-abonnenter som sier de ikke har råd, har tredoblet seg det siste året. Yngre brukere benytter i større grad gratis nyhetskilder og er mer åpne for reklamefinansiert innhold.

Interessen for video øker i alle aldersgrupper. Halvparten av de mellom 18 og 29 år foretrekker nå nyheter i videoformat, mens 17 prosent foretrekker podkast.

– For å møte brukernes behov må mediehusene kunne utvikle fleksible og innovative løsninger på tvers av formater. Derfor er nullmoms på redaktørstyrte nyhetstjenester helt avgjørende, det sikrer like rammevilkår uavhengig av publiseringsform, og gjør det mulig å nå nye generasjoner med kvalitetsjournalistikk, sier Øgrey.

Hele rapporten finner du her.

VG og Aftenposten går sammen om å lansere TV-avisen, en ny ukentlig papirpublikasjon som samler TV-nyheter, anmeldelser, anbefalinger og tablåer fra rundt 70 kanaler. Det kommer frem i en pressemelding fra mediehusene.

Målet er å gi leserne en helhetlig og redaksjonelt kuratert oversikt over både lineære TV-sendinger og populære strømmetjenester.

– TV-avisen skal være en publikasjon leserne ser frem til å lese hver uke, sier Linn Marie Bratvold, magasinsjef i VG og utgavesjef for produksjonen.

Avisen blir på 64 sider og kombinerer stoff som nyheter, anmeldelser, portretter, tips og nostalgiinnhold. Printdirektør i VG, Jan-Christian Walle, sier satsingen viser at det fortsatt finnes rom for innovasjon i papirsegmentet.

– Dette er et produkt som viser hva vi kan få til når vi kombinerer sterk journalistikk med effektive produksjonsmetoder, uttaler han.

Redaktør for avis og forlag i Aftenposten, Audun Solberg, legger til:

– Sammen samler vi det beste innholdet fra to av Norges største mediehus.

TV-avisen skal skille seg fra tradisjonelle TV-guider ved å kombinere tablåene med løpende aktualitetsstoff. Publikasjonen kommer ut hver torsdag og vil først være tilgjengelig i løssalg over hele landet.

BBC News’ KI-leder, svenske Olle Zachrison, blir en av hovedinnlederne på KI- og mediedagen 5. februar 2026, skriver arrangørene NTB og Institutt for journalistikk i en pressemelding.

– Ambisjonen er å gi deltakerne dypere innsikt og inspirasjon direkte fra dem som leder an i KI-utviklingen, sier NTB-direktør Unni Ødegård i pressemeldingen.

Zachrison leder News AI-teamet i BBC, og vil dele både strategier og utfordringer i møte med et stadig mer KI-preget medielandskap.

– Den største utfordringen med KI i journalistikken er ikke teknologien, men samarbeidet. Når redaksjon, produkt og teknologi virkelig jobber sammen, kan KI hjelpe oss å lage bedre, mer relevant og mer inkluderende journalistikk i tråd med våre verdie, sier han.

Programmet byr også på innlegg fra NRK Beta, iTromsøs Rune Ytreberg og flere norske og nordiske redaksjoner som viser ferske KI-eksempler. TV 2 Danmarks Bo Bergstedt kommer for å snakke om deepfakes og konsekvensene for samfunnet fremover, skriver arrangørene.

Nytt av året er fordypende workshops, der deltakerne får jobbe konkret med verktøy og metoder de kan ta med seg tilbake til egen redaksjon.

PFU konkluderte – under tvil – med at Drammens Tidende (DT) brøt god presseskikk i sin omtale av tre personer som hadde kommentert pride på avisens Facebook-side.

Omtalen skjedde i forbindelse med at DTs journalister oppsøkte personene hjemme for å be dem utdype kommentarene sine.

Journalisten har i flere runder omtalt DTs prosjekt og klagen. Klager var Frp-politiker Jon Helgheim, som klaget med samtykke fra de tre som ble oppsøkt av DTs journalister.

«Det presseetisk problematiske i denne saken, dreier seg ikke om identifiseringen eller hvordan redaksjonen tok kontakt, men om hvordan kildene ble fremstilt i artikkelen», skriver PFU i sin uttalelse.

Kjernen i fellelsen var koblingen som ble gjort mellom debattantene og politiets advarsel om hatkriminalitet, særlig slik den ble formulert i ingressen.

Flere i utvalget mente dette skapte et misvisende inntrykk av at de tre kildene kunne knyttes til straffbare forhold. Flere var også usikre på om DT hadde gjort premissene tydelige nok for kildene, som ikke var medievante.

I PFU ble det en diskusjon om det var riktig å oppsøke personene hjemme. Og utvalgsmedlemmene hadde forskjellig syn på dette.

– Det er ikke invaderende å snakke med folk, sa Frode Hansen. Den tidligere Dagbladet-redaktøren representerer redaktørene i utvalget.

Han mente dette kunne være en god journalistik metode og oppfordret videre til å «slå et slag for klassisk reportasjejournalistikk».

Kjetil H. Dahle, som representerer journalistene, uttrykte også støtte til metoden:

– Selvsagt er det greit å ringe på døra og stille et spørsmål.

Andre i utvalget var mer kritiske til hvordan kontakten kunne oppleves.

Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten, mente at det å få en journalist på døra kan oppleves overrumplende.

PFU-nestleder Ellen Ophaug understreket at direkte kontakt er akseptabelt, men at reaksjonene viser at metoden kan virke voldsom for enkelte.

Flere i PFU var i tvil om fellelse var riktig, og enkelte mente at publiseringene lå innenfor presseetikkens rammer.

Likevel landet utvalget på at Drammens Tidende gikk for langt i måten kildene ble presentert på, særlig gjennom koblingen til hatkriminalitet. DT ble derfor felt for brudd på punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

ABC Nyheter var blitt klaget inn for Pressens Faglige Utvalg for sin «fargomat», som de publiserte i forbindelse med stortingsvalget. Der kunne leseren finne sin politiske farge, og lengst til høyre var fargen brun.

«Det bruneste partiet, nemlig Alliansen, får ikke stille lister i år. Det nærmeste alternativet er Norgesdemokratene», skrev ABC Nyheter.

Det er også Norgesdemokratene som har klaget mediet inn.

De hevder at brun «betyr å være nazist, altså noe av det mest avskyelige man kan bli omtalt som». Norgesdemokratene mener ABC Nyheter fremmer en påstand om at «Norgesdemokratene nesten eller delvis er nazister» med publiseringen.

ABC Nyheter avviser at de har brutt god presseskikk, og beskriver fargomaten som en «liten, enkel vri på en valgomat hvor man kommer ut med en politisk farge, pluss ett eller to alternativer, med en kort kommentar». De deler heller ikke Norgesdemokratenes definisjon av begrepet «brun».

Under diskusjonen på PFU-møtet onsdag, var det tydelig at de fleste utvalgsmedlemmene mener det er innenfor å bruke farger på politiske partier.

– Det må være innafor å bruke fargeskalaen, sa blant annet journalistrepresentant Kjetil H. Dale under diskusjonen.

Det ble en liten diskusjon rundt om «fargomaten» bør beskrives meningsinnhold, hvor utvalget endte med at den befinner seg i et sjangermessig grenseland.

Konklusjonen ble likevel at omtalen av Norgesdemokratene i avisens «Fargomat» var presseetisk akseptabel. Resultatet «brun» fremsto som en vurdering i retning av en meningsytring, der partiet heller ikke ble direkte karakterisert.

PFU konkluderte med at Varden ikke brøt god presseskikk etter klage fra Maria Randel Pangilinan Steen og hennes familie.

Klagen gjaldt en serie på fire artikler publisert i juni 2025 om familiens tilknytning til flere omstridte bruktbilselskaper.

Familien reagerte på identifiseringen og mente at fremstillingen trakk dem inn i straffbare forhold uten grunnlag. De viste også til påståtte faktafeil og manglende mulighet til samtidig imøtegåelse. Fremstillingen var ensidig, spekulativ og svært belastende, anførte klager.

Varden avviste kritikken og viste til omfattende dokumentasjon fra rettsdokumenter, konkursbehandling og familiens egne ytringer i sosiale medier. Avisen mente at eier- og rolleforholdene nødvendiggjorde identifisering, og at det var gjort gjentatte forsøk på å få familien i tale.

PFU slo fast at saken hadde klar samfunnsinteresse, og at familiens roller i virksomheten gjorde identifisering presseetisk akseptabel. Utvalget skriver i sin uttalelse at omtalen var nøktern og balansert. Videre konkluderer PFU med at Varden opptrådte i tråd med kravene til faktakontroll og kildebredde i Vær Varsom-plakaten.

– Klart dette er utrolig ubehagelig pressedekning for klager, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten i utvalget.

Hun mente likevel ikke at det var grunn til fellelse. Det ble også utvalgets endelige konklusjon.

Etter klage fra Norsk Rikstoto hadde PFU-sekretariatet foreslått fellelse mot trav-avisa Trav365 i onsdagens møte.

Men etter flere runder rundt bordet syntes utvalget at fellelse ble for strengt, og avisa gikk fri.

Avisa hadde merket siste del av en artikkel med «kommentar», og ga dermed publikum et signal om at den første delen var en ordinær nyhetsartikkel, var premisset i sekretariatets forslag.

Under diskusjonen stilte flere representanter seg spørsmålet: Rotete, ja, men er det et presseetisk brudd?

Til slutt falt utvalget ned på å legge vekk fellelse.

– Jeg ser at det er uryddig, men samtidig har man gjort et skille. Det må være litt rom for forenklinger og tabloidiseringer i en sak, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Kommentator og journalist i Aftenposten, Therese Sollien, slutter på dagen for å bli presserådgiver i Frp. Det melder Dagens Næringsliv.

DN viser til en melding fra avdelingsleder for politikk i Aftenposten, Karen R. Tjernshaugen, om at Sollien har sagt opp stillingen sin for å bli en del av presseteamet for Frps stortingsgruppe.

– Jeg har hatt åtte lærerike og spennende år i Aftenposten med strålende kolleger og veldig morsomme arbeidsoppgaver. Slik kunne det godt ha fortsatt, men da denne stillingsannonsen dukket opp, klarte jeg ikke la være å søke. Jeg gleder meg veldig til å bli en del av Frps presseteam, sier Sollien til DN.

For å unngå rollekonflikter har hun og Aftenposten at hun fritas for arbeidsplikt frem til 1. januar, skriver DN.

– Ifølge Norstats novembermåling vil hver fjerde nordmann stemme på Frp. Jeg skal gjøre mitt for at det blir mange flere. Så gleder jeg meg til å treffe gamle kolleger på Stortinget, i en annen rolle, sier Sollien.

Finansavisen publiserte i august 2025 en artikkel om Rune Nilsson og økonomien i selskapet FlexM Global med tittelen «Golden oldies: Millionflom til luftslott».

Klager Rune Nilsson reagerte på Finansavisens bruk av ordet «luftslott» i tittelen, og mener at var feil, ikke hadde dekning i stoffet og at det ikke bar preg av saklighet.

Finansavisen på sin side, mener «luftslott» er en presis beskrivelse av selskapet, et ord avisen mener beskriver en fantasifull forhåpning eller urealistisk plan. Avisen fikk medhold hos utvalget.

– Jeg synes at luftslott er godt innenfor. God sammenheng mellom tittel og tekst, sa representant for journalistene, Kjetil H. Dale fra TV 2 under diskusjonen i utvalget.

Han fikk støtte fra resten av utvalgsmedlemmene, som mener at selv om omtalen er belastende, kommer det klart og tydelig frem hva begrepet «luftslott» omfatter. Med andre ord utløser ikke begrepet samtidig imøtegåelse, og utvalget konkluderte med at Finansavisen ikke har brutt god presseskikk.

Det er Steinar Wangen, som i serien «Norge bak fasaden – Dødsenglene» ble utpekt og identifisert som «selvmordshjelper», som har klaget inn TV 2 via sin advokat.

TV 2s reportere seg ut for å være en kvinne som ønsket hjelp med å dø, og siste episode avslørte de hvem de var og konfronterte Wangen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte onsdag med TV 2s bruk av falsk identitet var berettiget, og at TV 2 ikke brøt god presseskikk.

Wangen reagerer i klagen på bruken av falsk identitet, og på at han selv blir identifisert med navn og bilde. Han mener også programmet har en vinkling som bærer preg av forhåndsdom.

TV 2 har avvist brudd på god presseskikk. De mener det var et journalistisk samfunnsoppdrag å undersøke klagers aktivitet, spesielt etter at han åpent delte sin intensjon om å fortsette, til tross for at han i 2024 ble dømt for medvirkning til selvdrap.

Under diskusjonen la flere utvalgsmedlemmer vekt på at det er gjort godt rede for metodebruken, og at TV 2 ikke hadde fått tilgang på informasjonen uten bruk av falsk identitet.

– Jeg synes TV 2 har gjort en god jobb i en vanskelig og veldig alvorlig sak, sa utvalgsmedlem Ingrid Rosendorf Joys under diskusjonen.

Utvalget var skjønt enige om at serien både var viktig, modig og imponerende. Utvalget var også enige om at identifisering var berettiget. Det ble likevel diskusjon rundt Vær varsom-plakatens punkt 3.9, om misbruk av uvitenhet og sviktende dømmekraft.

Nestleder i utvalget, Ellen Ophaug, sa blant annet at det er vanskelig å vurdere om klager forstod hvilken situasjon han var i.

Utvalgsmedlem Øyvind Kvalnes mente på sin side at intervjusituasjonen i episoden, var et eksempel på en person med sviktende dømmekraft. Offentlig interesse og alvorlighetsgraden i saken veide uansett tyngst for utvalget.

– Sakens alvor rettferdiggjør at han blir lurt. Spørsmålet er forstår han hivlekn situasjon han er i, etter at de identifiserer seg som journalister, og hadde han en reell mulighet til å tre ut av intervjuet, spurte utvalgsmedlem Ylva Lindberg.

Det hadde han, svarte Fædrelandsvennen-redaktør Eivind Ljøstad:

– De har lurt han inn i rommet, men fra det øyeblikket han har tråkket over dørstokken er det klokkeklart hva som skal skje, svarte Ljøstad.

Hele reportasjeserien var helt spesiell, med ekstreme virkemidler og metoder som avdekket et ukjent samfunnsproblem, mente utvalget. De landet på at TV 2s publisering avdekker så alvorlige forhold at informasjonsbehovet og den offentlige interessen må veie tyngre enn hensynet til klager.

– Jeg forstår at det oppleves invaderende å bli tatt bilde av utenfor hjemmet sitt, likevel mener jeg det er av offentlig interesse hvem Marius Borg Høiby omgir seg med, og noe klager må tåle, sier PFU-leder Anne Weider Aasen.

Utvalget kritiserer samtidig Se og Hør i å gå langt i å slå fast at Marius Borg Høiby har et romantisk forhold og bor sammen med Andrea Shaw, og dermed bryter god presseskikk.

Mener Se og Hør har brukt «skult kamera»

Andrea Shaw klaget Se og Hør inn for PFU, blant annet fordi hun er blitt avbildet utenfor hennes bolig i Oslo uten at hun var klar over det.

«Bildene er tatt på en måte som gir det hele et preg av skjult kamera. (…) Disse bildene er tatt på ulike dager. Det tilsier at Se og Hør har overvåket området utenfor min bolig over tid», skriver hun.

Hun mener Se og Hør har publisert feilaktige opplysninger, som at hun og Marius Borg Høiby bor sammen og er kjærester, men det stemmer ikke, opplyser klager.

Hun understreker at hun er en privatperson, og mener at omtale som dette ikke har allmenn interesse.

«Konteksten setter meg i et meget negativt lys, fordi jeg kobles til begge disse personene som er assosiert med forhold som samfunnet fordømmer», skriver hun.

Ifølge klager er det også feil at hun og Borg Høiby har identiske motorsykler, som ukebladet skal ha skrevet.

«Jeg kjører en Harley Davidson XL883L Superlow 2019 (sølv) og Marius kjører en Harley Davidson Dyna FXDCI 2008 (svart).»

Se og Hør avviser klagen

Se og Hør avviser at god presseskikk er brutt og avviser å ha publisert noe usant. Marius Borg Høibys nettverk og relasjoner har betydelig offentlig interesse, argumenterer Se og Hør:

«Vår omtale er naturligvis en funksjon både av at Marius er en integrert del av den kongelige familie og av den betydelige interessen rundt etterforskningen av straffesaken mot ham. Han er Norges mest omtalte og omdiskuterte person og tilhører Norges mest offentlige familie.»

Se og Hør fremholder at klager og Marius Borg Høiby kysset hverandre på offentlig sted, og at det måtte kunne omtales og avbildes.

Magasinet viser til tidligere vurderinger fra PFU og argumenterer for at svært kjente personer må påregne å kunne bli fotografert på offentlig sted.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Hvorfor opplyser hun ikke Se og Hør?

Et samlet utvalg stiller seg delvis bak argumentasjonen til Se og Hør, men reagerer på hvor langt de går.

– Det er interessant å omtale, gitt den løpende dekningen av Høiby, men når den ene hovedpersonen bestrider at de er et par, så er det vanskelig, sier Kjetil H. Dale i utvalget.

Han får støtte av utvalgsledere Aasen.

– Hvem som eier definisjonsmakten på om man er kjærester må nesten være de som er involvert i forholdet selv, mener jeg.

Hun forstår samtidig at saker som dette er Se og Hør sitt kjerneområde, men peker på at ukebladet kunne ha omtalt feriebilder og et «farvel» på offentlig gate uten å gå så langt.

Utvalget stilte spørsmål ved om Shaw hadde fått mulighet til å uttale seg i Se og Hør. Kjendisnettstedet og ukebladet skriver selv at hun ikke hadde ønske om å kommentere saken.

– Hun svarer ikke Se og Hør, det er først i klagen hun sier at de ikke er kjærester. Hvorfor opplyser hun ikke Se og Hør, spør Dale.

Brudd på punkt 3.2 i VVP

Andrea Shaw mente Se og Hør brøt god presseskikk på punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde, 3.10, om skjulte metoder, 4.3, om privatliv og 4.12, om bildebruk, men får bare medhold på brudd i 3.2 av PFU.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at mediene skal være varsomme med skjulte metoder, som skjult kamera. I dette tilfellet er bildene tatt på offentlig sted i Oslo, og PFU noterer seg Se og Hørs opplysning om at fotograferingen skjedde i full åpenhet. Derfor ville ikke PFU slå fast at Se og Hør har benyttet skjulte metoder.

PFU konkluderer derfor med at det i seg selv ikke utgjorde et presseetisk brudd å omtale klager med navn og bilde, ei heller å omtale klager i samme artikkel som straffesakene mot Borg Høiby og klagers far.

Etter PFUs vurdering manglet Se og Hør likevel tilstrekkelig dokumentasjon for å slå fast at klager og Borg Høiby var i et romantisk forhold. PFU mener derfor at Se og Hør har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2.

Punktet krever at mediene kontrollerer at opplysninger er korrekte, og at de skal utvise særlig aktsomhet når opplysninger kommer fra anonyme kilder. Når mediene omtaler forhold som i utgangspunktet tilhører privatlivet, er det viktig med presisjon og dekning for det man publiserer. Det manglet Se og Hør i dette tilfellet, mener de.

Kulturkommentator René Fredensborg i danske Ekstra Bladet har blitt avskjediget etter en personalsak, omtaler danske Journalisten denne uka.

Fredensborg, som også driver det selvbiografiske radioprogrammet «En gonzo skifter spor», gikk først ut for å understreke at det ikke handlet om «nogen form for MeToo-sag eller anklage om fysisk grænseoverskridende adfærd eller lignende. Og jeg har heller ikke smuglet eller taget stoffer i arbejdstiden.»

Fredensborg har nemlig mistet jobben en gang før; da handlet det om smugling av narkotika til den politiske uka Folkemødet på Bornholm mens han jobbet i kanalen Radio24syv i 2018. To uvitende kollegaer skal ha kjørt en bobil gjennom Sverige til Bornholm med en pose med narkotika Fredensborg hadde lagt i bagasjen.

Tirsdag la Fredensborg ut en melding på Instagram-kontoen til radioprogrammet sitt.

Der skriver han at bakgrunnen for personalsaken i Ekstra Bladet var et opptak han gjorde «i en arbejdsmæssig sammenhæng uden den anden parts vidende.»

Overfor Ekstra Bladet utdyper Fredensborg at settingen var et julebord i Ekstra Bladet, og at han gjorde et opptak av en kollega under en samtale i en heis uten å informere om det.

– Selve praten er harmløs, og jeg er i gang med et langt opptak der jeg snakker med forskjellige ansatte. Jeg tenkte rett og slett ikke over at vedkommende ikke var bevisst på at jeg tok opp. Jeg trodde det var tydelig, men der tok jeg feil, sier han til avisa.

«Det var en feil og en alvorlig feilvurdering fra min side», skriver han videre i Instagram-innlegget.

Kanalen r8Dio, som gir ut Fredensborgs program, har klippet ut deler av en nylig episode av programmet.