VG-journalist går til NRK før fotball-VM

TV 2 har bestemt hvem som overtar etter Arill Riise, som gikk av med pensjon i november etter mange år som nyhetsanker.

Stillingen deles mellom Mariel Mellingen og Fayroz Chamdid, som begge får 50 prosent ankerrolle kombinert med 50 prosent arbeid i utenriksredaksjonen, skriver TV2.no.

– Det er utrolig stas å få denne jobben, og ikke minst en stor ære å ta over etter Arill Riise. Han er en fantastisk formidler med stor troverdighet, så det er store sko å fylle – men jeg skal gjøre mitt beste sier Mellingen til TV 2.

Chamdid kjenner også på stolthet:

– Det å få tre inn i rollen som nyhetsanker betyr mye for meg. For mange med min bakgrunn har slike roller ofte føltes ganske langt unna, og derfor gjør det meg ekstra stolt og takknemlig å få denne muligheten. I tillegg betyr det mye å få lov til å kombinere utenriksfaget jeg brenner for med rollen som nyhetsanker.

Nyhetsredaktør Karianne Solbrække omtaler begge som sterke formidlere:

– Jeg er veldig fornøyd med at Fayroz Chamdid og Mariel Mellingen har takket ja til disse viktige ankerjobbene. De er begge strålende formidlere, og de har tung erfaring fra utenriksavdelingen vår. Det er en stor fordel i vår urolige verden.

Sjefredaktør Stig Jakobsen i Avisa Nordland går av ved nyttår, melder avisa selv.

Nyhetsredaktør Cathrine Skogheim tar da over sjefredaktøransvaret fram til en en permanent løsning er landet.

– Jeg føler at tidspunktet for å gjøre dette er bra, med tanke på at AN hadde et historisk godt økonomisk resultat i 2024, og ligger an til å slå denne rekorden i 2025. Samtidig har jeg en sønn på 14 år i Oslo, som jeg ønsker å være nærmere i årene som kommer, sier Jakobsen til egen avis.

Ifølge avisa flytter Jakobsen til Oslo, der han skal jobbe med KI-prosjekter rettet mot media i teknologiselskapet Innocode.

– Det er alltid krevende når en leder ønsker å slutte, men jeg har stor forståelse for at han har behov for å gjøre dette så snart som mulig. Stig har vært en synlig og markant leder i Avisa Nordland. Jeg vil takke ham for den innsatsen han har lagt ned både i det redaksjonelle arbeidet og i den økonomiske driften, der han har oppnådd gode resultater, sier styreleder i AN, Renate Slettli Nymo, i artikkelen.

Aleksander Dybvik er på plass som fast ansatt journalist i Bodø Nu, skriver avisen.

– Det føles nesten uvirkelig å være fast ansatt. Jeg har jaget dette lenge, sier han til egen arbeidsgiver.

Dybvik har hatt en utradisjonell vei inn i journalistikken, med erfaring fra blant annet fotball, tannlegestudier, film- og TV-produksjon i USA samt arbeid som muskelterapeut og yogainstruktør. Etter hjemkomst til Norge har han vært innom Porsgrunns Dagblad, Fremover og Rana No som vikar.

Nå ser han fram til å jobbe i Bodø.

– Jeg tror faktisk jeg aldri har vært så produktiv første dag i en ny avis. Det lover godt. Kollegene er varme, flinke og inkluderende, det betyr enormt mye.

Redaktør Mariell Tverrå Løkås er svært fornøyd med ansettelsen.

– Aleksander er et friskt pust og en virvelvind som garantert kommer til å sette sitt preg på avisa. Vi er veldig glade for å ha ham på plass, hele gjengen.

Monster reduserer nå podkastavdelingen sin, bekrefter administrerende direktør Eva Rolland Korshamn overfor Kampanje.

– Podkast har ofte lave budsjettrammer. Da blir det vanskelig for oss å forsvare å ha en fast stor avdeling, ettersom budsjettene krever en liten og lett rigg for å løse hvert enkelt prosjekt, forteller Korshamn til Kampanje.

Korshamn sier at endringene skjer uavhengig av sammenslåingen mellom Monsters dramaavdeling og Miso Film Norge, men understreker at selskapet hele tiden må vurdere hvordan det er organisert for å være mest mulig bærekraftig.

Hun utelukker ikke at ansatte mister jobben som følge av nedskaleringen.

– Vi er i samtaler med de som har hatt fast jobb i podkastavdelingen, og ønsker å finne den best mulige løsningen for hver enkelt.

Hvor mange som blir berørt, ønsker Korshamn ikke å kommentere.

Daglig leder for podkastavdelingen, Mira Kahn, sluttet fredag.

– Jeg er utrolig stolt av hva vi har bygget de siste seks årene. Vi satte oss et tydelig mål om å løfte kvinner både foran og bak mikrofonen – og vi leverte, sier Kahn til Kampanje.

Hun fortsetter med egne prosjekter, blant annet podkasten «Mamma Jobber».

Monster har tidligere produsert flere profilerte podkaster, blant annet NRKs «Familiene på Orderud» og «Det svarte flagget». Selskapet sto også bak NRK-podkasten «Liv» – om Liv Ullman, som vant Fortellerprisen under Fortellingens kraft-festivalen i Bergen tidligere i år.

Guardian News and Media (GNM) må i retten etter en musikkanmeldelse i The Observer. En domstolsavgjørelse i High Court har nå slått fast at omtalen av influenseren Andy Ngo som en «alt-right agitator» er injurierende. Det melder Press Gazette.

Domstolsavgjørelsen er gjort før hovedforhandlingene, og vil legge føringer for hva som skal vurderes i selve rettssaken.

Beskrivelsen av Ngo kom i mars, i en anmeldelse av Momford and Sons-albumet Rushmere. Et av bandmedlemmene forlot tidligere bandet som følge av å ha rost nettopp Andy Ngo, og hendelsen ble nevnt i anmeldelsen.

Ngo er en amerikansk influenser langt på høyresiden i amerikansk politikk, og er blant annet kjent for videodekning av demonstrasjoner. Han er også redaktør i The Post Millennial. I 2021 flyttet han til London, noe Ngo selv sier var på grunn av trusler.

Ngo mener «alt-right agitator» er synonymt med rasistiske- og ytre høyre-holdninger, og fikk medhold i at beskrivelsen var injurierende i avgjørelsen fra High Court. Nå er det imidlertid opp til GNM å ta saken videre.

– Vi mener kjennelsen har flere svakheter og vil nøye vurdere neste skritt, sier en talsperson fra GNM, ifølge Press Gazette.

Det hvite hus har opprettet en ny offisiell nettside for «villedende» og «partisk» journalistikk. Det melder The Guardian. Der kan man blant annet få en oversikt over hvilke mediehus og journalister om har skrevet saker Trump-administrasjonen mener er villedende.

På den offisielle nettsiden til Det hvite hus kan man nå lese at det er Boston Globe, CBS News og The Independent ukens «medieovertredere». Det kommer som følge av at Trump-administrasjonen mener mediene var villedende da de omtalte en nylig kontrovers.

Kontroversen oppstod etter at Trump i krasse ordelag omtalte seks demokrater, som hadde oppfordret militære tjenestepersoner til ikke å følge ulovlige ordre. Det hvite hus mener dekningen av Trumps reaksjoner var feil.

Nettsiden inneholder også en «Hall of Shame», der man kan få se en rangert liste over medier som ifølge Det hvite hus har opptrådt «partisk», «villende» og er «avslørt». På topp av listen er The Washington Post, etterfulgt av MSNBC, CBS News, CNN, The New York Times, Politico og The Wall Street Journal.

I tillegg inneholder siden en søkbar database med mediene og navngitte journalister som er organisert etter kategorier som «partiskhet», «løgn», «falsk påstand» og «left-wing lunacy».

Ifølge The Guardian er lanseringen av nettsiden en opptrapping av Trumps angrep mot amerikanske medier.

Københavns Byret har avvist kravet om å stoppe ei ny bok om den avdøde Bandidos-presidenten Michael Rosenvold, skriver nyhetsbyrået Ritzau.

Rosenvolds enke forsøkte å stoppe mot utgivelsen, som kom i salg mandag.

Boka, som bærer navnet «Kok – Bandidos-præsidenten og det forbudte broderskab», er skrevet av journalist Camilla Marie Nielsen og bygger blant annet på omfattende intervjuer med Rosenvold selv.

Han var president for Bandidos i Europa og døde i april i år.

Satiretidsskriftet Exlex gjenoppstår drøyt hundre år etter at den siste utgaven kom ut.

Originalen ble utgitt fra 1919 til 1920, og hadde den legendariske avistegneren Ragnvald Blix som redaktør og forfatter og forlagskonsulent Sigurd Hoel som redaksjonssekretær.

«Storheter som Olaf Gulbransson, Adolf Hallmann og Robert Storm Pettersen var faste bidragsyter, med forfattere som Hermann Wildenvey og Knut Hamsun som skribenter. Nå fyller vi bladet med nytt og tidsaktuelt innhold. I en tid hvor avistegning svinner hen, markerer vi oss som Norges mest hardtslående formidler av politisk satiretegning», skriver bladet i en pressemelding.

Første utgave, som kommer denne uka, har blant annet bidrag fra Finn Graff, Roar Hagen, Khalid Albaih, May Linn Clement, Emil Ellefsen, Gina Gylver, Egil Nyhus og Tord Torpe.

Utgiver er Foreningen Tidsskriftet Exlex, med støtte fra Fritt Ord.

Altinget overtar utgivelsen av fagtidsskriftet Stat & Styring fra årsskiftet, kommer det fram i en pressemelding fra mediehuset.

Sammen med tidsskriftet Artikulert vant de anbudet om å drive publikasjonen de neste fem årene. Sjefredaktør Veslemøy Østrem får det overordnede redaksjonelle ansvaret.

– Med Altinget som utgiver vil Stat & Styring få et redaksjonelt miljø som kler publikasjonen», sier Østrem i pressemeldingen. Hun peker særlig på behovet for mer dybdejournalistikk om forvaltningen i en tid med økende polarisering.

Artikulert-redaktør Øyvind Eggen er ansatt som redaktør for Stat & Styring. Eggen har bakgrunn som byråkrat, forsker, journalist og redaktør, og etablerte i 2024 tidsskriftet Artikulert for å senke terskelen for ytringsfrihet blant offentlig ansatte.

– Gjennom dette samarbeidet kan vi skape noe nytt i det norske medielandskapet og et ordentlig løft for det norske ordskiftet om offentlig sektor, sier han.

I forbindelse med overtakelsen blir Artikulert integrert på samme nettsted som Altinget og Stat & Styring.

Stat & Styring har de siste årene vært utgitt av Universitetsforlaget. Rettighetene eies av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som økonomisk støtter tidsskriftet, men uten redaksjonell innflytelse.

Røros-avisa Arbeidets Rett ble kåret til årets mediehus da Amedia delte ut sine interne redaksjonelle priser torsdag kveld.

«Årets mediehus binder sin region sammen, er til stede i folks hverdag og deltar i det som skjer sammen med menneskene som lever og bor der. Arbeidets Rett har over lang tid lagt ned en imponerende innsats der en tydelig strategi og redaksjonell innovasjon bidrar til å befeste en dominerende og voksende posisjon i sterk konkurranse. Avisa er tett på dramatiske hendelser og store begivenheter og den lille redaksjonen er aldri redd for å gå inn i omfattende og krevende prosjekter», heter det i jurybegrunnelsen.

Nordstrands Blad, Bergensavisen, Nordlys, Avisa Oslo, Hamar Arbeiderblad og Gudbrandsdølen Dagningen ble også prisvinnere, sammen med danske Berlingske, som har blitt del av Amedia-familien.

Nordstrands Blad vant Den store Amedia-prisen for sin dekning av ungdomskulturen på Nordstrand.

Bergensavisen vant Årets innovasjon for morgenartikkelen «God Morgen, Bergen!», som er bygd opp med en robottjeneste som henter inn oppdatert informasjon fra definerte kilder og gir leserne informasjon om vær, trafikk og dagens viktigste saker.

Berlingske vant Årets historiefortelling for prosjektet «Dødt Land», som avdekker systemfeil i dansk naturforvaltning.

Nordlys vant Årets kortvideo med «Når ungdommen møter makta».

Hamar Arbeiderblad ble Årets relasjonsbygger for måten de markerte egen hundreårsdag i løpet av 2025: Ved å snu fokuset utover med forestillinger, debattarenaer og direkte publikumsmøter.

Gudbrandsdølen Dagningen-podkasten «Tretten-ulykken» ble Årets podkast.

Avisa Oslo vant Årets undersøkende journalistikk for graving rundt seksuelle overgrep og kidnappinger av unge kvinner i hovedstadens taxier.

Det hvite hus har igjen åpnet dørene for Associated Press’ fotografer, mens byråets reportere fortsatt nektes adgang til presidentens presspool, skriver New York Times.

AP-fotograf Evan Vucci sier at arbeidshverdagen hans nå er «tilbake til normal».

– Det er som om ingenting har skjedd, sier han til avisen.

Ifølge New York Times har administrasjonen ikke gitt noen forklaring på hvorfor fotografer slipper inn, mens reporterne holdes ute.

Samtidig peker flere kilder i saken på at president Trump historisk har hatt interesse av å bli avbildet av profesjonelle pressefotografer. Vucci tok blant annet det ikoniske bildet av Trump etter attentatforsøket i 2024 – et motiv presidenten selv har brukt hyppig.

AP ble utestengt av Det hvite hus etter at nyhetsbyrået ikke ville endre navnet på Mexicogolfen til Amerikagolfen i sin nyhetsdekning.

Torsdag og fredag er rundt 300 Amedia-journalister og -redaktører, fra både Norge og Danmark, samlet på resort- og konferansehotellet Lily Country Club på Kløfta.

På dagtid går en faglig samling, Amedias innholdsforum, av stabelen.

Torsdag kveld er det full fest med utdeling av Amedias egne redaksjonelle priser, der konsernets danske tilskudd for første gang er med i konkurransen.

Kommunikasjonssjef Hallgeir Westrum opplyser at de aldri har hatt flere deltakere enn i år.

Konsernet eier mer enn hundre norske aviser. Også Amedias partneraviser er invitert til samlingen på Kløfta.

Debatten-programleder Fredrik Solvang takker for seg i kveldens sending torsdag 27. november, og NRK melder selv at sendingen blir utvidet for anledningen.

Torsdagens sending skal vare i én time og et kvarter, og gjestes ifølge NRK av alle partilederne.

Solvang har ledet debattprogrammet i åtte år.

Flere unge voksne har nå tilgang til nyhetsabonnement, viser ferske tall fra Mediebedriftenes Landsforenings rapport «Betaling for nyheter 2025», som ble lagt fram i dag.

Administrerende direktør Randi S. Øgrey peker på at utviklingen både er positiv og bekymringsfull:

– Unge prioriterer redaktørstyrte nyheter, og sier at de opplever journalistikken som relevant og verdifull. Samtidig ser vi en risiko for at flere kan falle utenfor på grunn av dårligere råd. Journalistikk må være tilgjengelig for alle, ikke bare de med god økonomi, sier Øgrey i en pressemelding.

Rapporten viser at over syv av ti nordmenn har tilgang til minst ett avisabonnement, en økning på ti prosentpoeng siden 2018. Veksten er størst blant 18-29-åringer, hvor 63 prosent nå oppgir å ha tilgang.

Undersøkelsen viser også en sterk preferanse for direkterelasjon mellom mediehus og publikum. 70 prosent foretrekker å få nyheter via nettavisenes egne flater, mens fire av ti unge ønsker deling gjennom sosiale medier. Kun seks prosent oppgir sosiale medier som viktigste nyhetskilde.

Samtidig svarer stadig flere at prisen er et hinder for å abonnere. Andelen ikke-abonnenter som sier de ikke har råd, har tredoblet seg det siste året. Yngre brukere benytter i større grad gratis nyhetskilder og er mer åpne for reklamefinansiert innhold.

Interessen for video øker i alle aldersgrupper. Halvparten av de mellom 18 og 29 år foretrekker nå nyheter i videoformat, mens 17 prosent foretrekker podkast.

– For å møte brukernes behov må mediehusene kunne utvikle fleksible og innovative løsninger på tvers av formater. Derfor er nullmoms på redaktørstyrte nyhetstjenester helt avgjørende, det sikrer like rammevilkår uavhengig av publiseringsform, og gjør det mulig å nå nye generasjoner med kvalitetsjournalistikk, sier Øgrey.

Hele rapporten finner du her.

VG og Aftenposten går sammen om å lansere TV-avisen, en ny ukentlig papirpublikasjon som samler TV-nyheter, anmeldelser, anbefalinger og tablåer fra rundt 70 kanaler. Det kommer frem i en pressemelding fra mediehusene.

Målet er å gi leserne en helhetlig og redaksjonelt kuratert oversikt over både lineære TV-sendinger og populære strømmetjenester.

– TV-avisen skal være en publikasjon leserne ser frem til å lese hver uke, sier Linn Marie Bratvold, magasinsjef i VG og utgavesjef for produksjonen.

Avisen blir på 64 sider og kombinerer stoff som nyheter, anmeldelser, portretter, tips og nostalgiinnhold. Printdirektør i VG, Jan-Christian Walle, sier satsingen viser at det fortsatt finnes rom for innovasjon i papirsegmentet.

– Dette er et produkt som viser hva vi kan få til når vi kombinerer sterk journalistikk med effektive produksjonsmetoder, uttaler han.

Redaktør for avis og forlag i Aftenposten, Audun Solberg, legger til:

– Sammen samler vi det beste innholdet fra to av Norges største mediehus.

TV-avisen skal skille seg fra tradisjonelle TV-guider ved å kombinere tablåene med løpende aktualitetsstoff. Publikasjonen kommer ut hver torsdag og vil først være tilgjengelig i løssalg over hele landet.

BBC News’ KI-leder, svenske Olle Zachrison, blir en av hovedinnlederne på KI- og mediedagen 5. februar 2026, skriver arrangørene NTB og Institutt for journalistikk i en pressemelding.

– Ambisjonen er å gi deltakerne dypere innsikt og inspirasjon direkte fra dem som leder an i KI-utviklingen, sier NTB-direktør Unni Ødegård i pressemeldingen.

Zachrison leder News AI-teamet i BBC, og vil dele både strategier og utfordringer i møte med et stadig mer KI-preget medielandskap.

– Den største utfordringen med KI i journalistikken er ikke teknologien, men samarbeidet. Når redaksjon, produkt og teknologi virkelig jobber sammen, kan KI hjelpe oss å lage bedre, mer relevant og mer inkluderende journalistikk i tråd med våre verdie, sier han.

Programmet byr også på innlegg fra NRK Beta, iTromsøs Rune Ytreberg og flere norske og nordiske redaksjoner som viser ferske KI-eksempler. TV 2 Danmarks Bo Bergstedt kommer for å snakke om deepfakes og konsekvensene for samfunnet fremover, skriver arrangørene.

Nytt av året er fordypende workshops, der deltakerne får jobbe konkret med verktøy og metoder de kan ta med seg tilbake til egen redaksjon.

PFU konkluderte – under tvil – med at Drammens Tidende (DT) brøt god presseskikk i sin omtale av tre personer som hadde kommentert pride på avisens Facebook-side.

Omtalen skjedde i forbindelse med at DTs journalister oppsøkte personene hjemme for å be dem utdype kommentarene sine.

Journalisten har i flere runder omtalt DTs prosjekt og klagen. Klager var Frp-politiker Jon Helgheim, som klaget med samtykke fra de tre som ble oppsøkt av DTs journalister.

«Det presseetisk problematiske i denne saken, dreier seg ikke om identifiseringen eller hvordan redaksjonen tok kontakt, men om hvordan kildene ble fremstilt i artikkelen», skriver PFU i sin uttalelse.

Kjernen i fellelsen var koblingen som ble gjort mellom debattantene og politiets advarsel om hatkriminalitet, særlig slik den ble formulert i ingressen.

Flere i utvalget mente dette skapte et misvisende inntrykk av at de tre kildene kunne knyttes til straffbare forhold. Flere var også usikre på om DT hadde gjort premissene tydelige nok for kildene, som ikke var medievante.

I PFU ble det en diskusjon om det var riktig å oppsøke personene hjemme. Og utvalgsmedlemmene hadde forskjellig syn på dette.

– Det er ikke invaderende å snakke med folk, sa Frode Hansen. Den tidligere Dagbladet-redaktøren representerer redaktørene i utvalget.

Han mente dette kunne være en god journalistik metode og oppfordret videre til å «slå et slag for klassisk reportasjejournalistikk».

Kjetil H. Dahle, som representerer journalistene, uttrykte også støtte til metoden:

– Selvsagt er det greit å ringe på døra og stille et spørsmål.

Andre i utvalget var mer kritiske til hvordan kontakten kunne oppleves.

Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten, mente at det å få en journalist på døra kan oppleves overrumplende.

PFU-nestleder Ellen Ophaug understreket at direkte kontakt er akseptabelt, men at reaksjonene viser at metoden kan virke voldsom for enkelte.

Flere i PFU var i tvil om fellelse var riktig, og enkelte mente at publiseringene lå innenfor presseetikkens rammer.

Likevel landet utvalget på at Drammens Tidende gikk for langt i måten kildene ble presentert på, særlig gjennom koblingen til hatkriminalitet. DT ble derfor felt for brudd på punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Finansavisen publiserte i august 2025 en artikkel om Rune Nilsson og økonomien i selskapet FlexM Global med tittelen «Golden oldies: Millionflom til luftslott».

Klager Rune Nilsson reagerte på Finansavisens bruk av ordet «luftslott» i tittelen, og mener at var feil, ikke hadde dekning i stoffet og at det ikke bar preg av saklighet.

Finansavisen på sin side, mener «luftslott» er en presis beskrivelse av selskapet, et ord avisen mener beskriver en fantasifull forhåpning eller urealistisk plan. Avisen fikk medhold hos utvalget.

– Jeg synes at luftslott er godt innenfor. God sammenheng mellom tittel og tekst, sa representant for journalistene, Kjetil H. Dale fra TV 2 under diskusjonen i utvalget.

Han fikk støtte fra resten av utvalgsmedlemmene, som mener at selv om omtalen er belastende, kommer det klart og tydelig frem hva begrepet «luftslott» omfatter. Med andre ord utløser ikke begrepet samtidig imøtegåelse, og utvalget konkluderte med at Finansavisen ikke har brutt god presseskikk.

Det er Steinar Wangen, som i serien «Norge bak fasaden – Dødsenglene» ble utpekt og identifisert som «selvmordshjelper», som har klaget inn TV 2 via sin advokat.

TV 2s reportere seg ut for å være en kvinne som ønsket hjelp med å dø, og siste episode avslørte de hvem de var og konfronterte Wangen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte onsdag med TV 2s bruk av falsk identitet var berettiget, og at TV 2 ikke brøt god presseskikk.

Wangen reagerer i klagen på bruken av falsk identitet, og på at han selv blir identifisert med navn og bilde. Han mener også programmet har en vinkling som bærer preg av forhåndsdom.

TV 2 har avvist brudd på god presseskikk. De mener det var et journalistisk samfunnsoppdrag å undersøke klagers aktivitet, spesielt etter at han åpent delte sin intensjon om å fortsette, til tross for at han i 2024 ble dømt for medvirkning til selvdrap.

Under diskusjonen la flere utvalgsmedlemmer vekt på at det er gjort godt rede for metodebruken, og at TV 2 ikke hadde fått tilgang på informasjonen uten bruk av falsk identitet.

– Jeg synes TV 2 har gjort en god jobb i en vanskelig og veldig alvorlig sak, sa utvalgsmedlem Ingrid Rosendorf Joys under diskusjonen.

Utvalget var skjønt enige om at serien både var viktig, modig og imponerende. Utvalget var også enige om at identifisering var berettiget. Det ble likevel diskusjon rundt Vær varsom-plakatens punkt 3.9, om misbruk av uvitenhet og sviktende dømmekraft.

Nestleder i utvalget, Ellen Ophaug, sa blant annet at det er vanskelig å vurdere om klager forstod hvilken situasjon han var i.

Utvalgsmedlem Øyvind Kvalnes mente på sin side at intervjusituasjonen i episoden, var et eksempel på en person med sviktende dømmekraft. Offentlig interesse og alvorlighetsgraden i saken veide uansett tyngst for utvalget.

– Sakens alvor rettferdiggjør at han blir lurt. Spørsmålet er forstår han hivlekn situasjon han er i, etter at de identifiserer seg som journalister, og hadde han en reell mulighet til å tre ut av intervjuet, spurte utvalgsmedlem Ylva Lindberg.

Det hadde han, svarte Fædrelandsvennen-redaktør Eivind Ljøstad:

– De har lurt han inn i rommet, men fra det øyeblikket han har tråkket over dørstokken er det klokkeklart hva som skal skje, svarte Ljøstad.

Hele reportasjeserien var helt spesiell, med ekstreme virkemidler og metoder som avdekket et ukjent samfunnsproblem, mente utvalget. De landet på at TV 2s publisering avdekker så alvorlige forhold at informasjonsbehovet og den offentlige interessen må veie tyngre enn hensynet til klager.