Ekstra Bladet beklager: – Kunne ha vært død

New York Times ber en føderal domstol i Washington DC avgjøre søksmålet mot det amerikanske forsvarsdepartementet raskt, skriver avisen selv.

Saken gjelder nye regler for journalisters arbeidsvilkår i Pentagon.

Avisen mener restriksjonene, som ble innført i oktober, bryter med journalisters grunnlovsfestede rettigheter. I et nytt prosesskrift hevder New York Times at reglene er ment å «undertrykke uavhengig journalistikk som forsøker å rapportere informasjon utover det departementet selv har godkjent for offentliggjøring».

Partene har blitt enige om å hoppe over bevisførsel og gå direkte til juridisk vurdering. Dermed er saken berammet til muntlige høringer 6. mars.

Avisens juridiske sjef, David McCraw, mener saken er klar nok slik den står.

– Vi mener det er så åpenbart at politikken, slik den er formulert på papiret, utgjør et grunnlovsbrudd, at det ikke er behov for ytterligere faktainnhenting, sier han til avisen.

Pentagon ønsker ikke å kommentere pågående rettssak, men har tidligere omtalt reglene som et «sunn fornuft»-tiltak for å hindre lekkasjer som kan skade operativ og nasjonal sikkerhet.

I en kommentar i Dagsavisen tirsdag skriver Agenda-rådgiver Trine Østereng at hun har sett flere eksempler på at «det trumpske verkelegheitsbiletet har fått sive ukritisk gjennom norske mediekanalar».

Det gjelder blant annet i nyhetsomtale av det amerikanske angrepet mot Venezuela, der president Nicolás Maduro ble bortført og fraktet til USA, mener Østereng.

Hun peker på tilfeller i NRK- og VG-artikler der det står at Maduro ble «arrestert».

«Men er det eigentleg arrestasjon, når eit land går inn i eit anna land og tar med seg presidenten ut av landet ved bruk av tvang? Kidnapping er nok eit meir presist omgrep», skriver Østereng, som maner til bevissthet:

«Her må vi lære raskt – for kvar dag som går blir det meir og meir problematisk å gjengi talepunkt frå det amerikanske regimet utan å ha med korrigerande og nyanserande kommentarar.»

Les hele kommentaren hos Dagsavisen.

Forsvaret har fått beskjed fra Forsvarsdepartementet om å stanse innkjøp av «Safegaiter»-maskene fra det norske selskapet Wathchbird, som skulle gått til bruk i Ukraina, melder NRK og VG.

Det er forsvarsminister Tore O. Sandvik som opplyser dette i et brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Der står det også at Forsvaret selv har anbefalt at den «merkantile prosessen med Watchbird avsluttes, og at det ikke inngås kontrakt for donasjon til Ukraina», og at departementet slutter seg til Forsvarets anbefaling.

VG har den siste måneden publisert flere undersøkende artikler om Safegaiter-maskene og Watchbird.

Spillnettstedet Gamer.no hadde sitt beste trafikkår noensinne i 2025, med en økning i artikkelvisninger på rundt 40 prosent. Det skriver nettavisen i en pressemelding.

På ett år har artikkelvisningene økt fra 4,8 til over 6,8 millioner. Dermed er den forrige rekorden fra 2020, da nettstedet nådde 6,2 millioner visninger, passert med god margin.

– Det mest gledelige er hvordan vi vokser. Antall leste artikler øker vesentlig mer enn sidevisningene, noe som bekrefter at leserne våre bruker mer tid på selve journalistikken, sier sjefredaktør Fredrik Olimb i pressemeldingen.

Han understreker at årets tall skiller seg fra rekordåret under pandemien.

– At vi setter nye rekorder i et normalår viser at vi har klart å rekruttere nye lesere permanent, snarere enn å ri på en midlertidig bølge, sier Olimb.

Mot slutten av året fikk Gamer.no støtte fra både Fritt Ord og Medietilsynet til journalistiske prosjekter i 2026. Ifølge pressemeldingen vil redaksjonen framover satse på å nå nye målgrupper, blant annet foreldre til gamere.

– Spill er den desidert største fritidsinteressen blant unge i Norge, og feltet fortjener den samme kritiske og seriøse journalistikken som annen kultur og sport, sier Olimb.

Forsvarets forum har satt ny leserrekord og passerte 20 millioner sidevisninger 27. desember. Det kommer fram i en pressemelding

Fagmediet slo også fjorårets rekord på 19 millioner sidevisninger. Samtidig har antall unike brukere økt fra rundt 20.000 til 30.000 pr. dag, ifølge tall redaksjonen selv legger fram.

– Dette er en tydelig bekreftelse på at behovet for uavhengig, kritisk og grundig journalistikk om Forsvaret og sikkerhetspolitikk er stort, sier ansvarlig redaktør Anne Karin Pessl-Kleiven i pressemeldingen.

Hun peker på at Forsvarets forum både når flere unge lesere, blant annet i førstegangstjeneste, og at grundige analyser trekker publikum.

– Kjappe nyheter får de andre steder, men tallene viser at folk også trenger dybde, sier Pessl-Kleiven.

Rettelse: En feil som hadde sneket seg inn i pressemeldingen gjorde at det i en tidligere versjon sto at antall unike brukere var 30.000 i måneden – og ikke daglig, som er det riktige.

Vibeke Lærum er ansatt som leder for arbeidslivsavdelingen i Norsk Journalistlag (NJ), skriver fagforeningen i en pressemelding.

I denne avdelingen jobber NJs advokater og rådgivere som bistår medlemmer i arbeids- og opphavsrettslige spørsmål og gjennomfører tarifforhandlinger.

– Jeg er takknemlig for tilliten og gleder meg til å ta fatt på nye og spennende oppgaver. Vi er en fin gjeng i arbeidslivsavdelingen, og har et utfordrende år foran oss med hovedoppgjør i alle våre tariffavtaler, i tillegg til generell rådgivning og bistand til våre medlemmer, sier Lærum i pressemeldingen.

Hun legger til:

– Det er ærefullt og med stor ydmykhet jeg overtar stafettpinnen etter August Ringvold.

Lærum har tidligere jobbet som advokat i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Norsk Industri og i eget firma.

Hun har styreerfaring fra kulturlivet og næringslivet, og er også styreleder i Journalisten.

Siden høsten 2022 har hun jobbet som advokat i samme avdeling som hun nå overtar lederansvaret for.

– Det er veldig gøy at NJ, etter en grundig prosess med flere gode søkere, hadde den beste kandidaten internt når vi nå lyste ut stillingen som leder for avdeling Arbeidsliv. Vibeke har en imponerende CV og kjenner NJ godt, og vi ser frem til at hun nå blir en del av ledergruppa, sier sekretariatsleder i NJ Hilde Tretterud.

Lærum tiltrådte som avdelingsleder 1. januar.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Klokken 04.21 natt til lørdag 3. desember, ti minutter etter at USAs president Donald Trump hadde kunngjort angrepet på Venezuela på sosiale medier, ringte New York Times-journalist Tyler Pager presidentens personlige mobiltelefonnummer.

Og etter at det hadde ringt tre ganger, tok Trump telefonen.

Pager beskriver selv opplevelsen, og hva som lå bak, i en artikkel i avisa.

– Jeg bare ringte ham direkte, og han svarte. Jeg ble ikke overrasket, fordi presidentens telefonvaner er grundig dokumentert – han svarer jevnlig når journalister ringer. Han sa hallo, og jeg satte i gang, sier Pager, som er Det hvite hus-korrespondent for avisa.

Samtalen ble til dette publiserte intervjuet.

Selv om Pager og avisa sitter på Trumps personlige nummer, var det første gang han ringte nummeret, forteller han. Lista for å ta nummeret i bruk er «ekstremt høy», og journalisten forteller at han tok telefonen kun etter å ha avklart det med avisas avdelingsleder i Washinghton D.C.

Trump virket ikke misfornøyd over at Pager ringte, men svarte heller «egentlig ikke på spørsmålene», forteller han. På 50 sekunder fikk Pager inn fire spørsmål, før presidenten la på.

Pager opplyser han til sammenligning dekket USAs forrige president, Joe Biden, i fire år uten å få et eneste intervju med ham. Da han til slutt ringte Biden direkte på hans mobiltelefon, ble presidentens telefonnummer endret.

TV 2 går uvanlig langt i å publisere autentiske opptak fra politiets etterforskning i den nye dokumentarserien «Jakten på Norges farligste kvinne». Det opplyser mediehuset i en pressemelding.

Serien tar for seg etterforskningen som førte til at Elisabeth Aaslie ble dømt for to drap, og inneholder både lydopptak fra undercover-arbeid, avhør og vitneforklaringer.

Ifølge TV 2 er målet å gi offentligheten innsyn i politiets metodebruk i alvorlige straffesaker.

– I denne dokumentarserien har vi valgt å gå uvanlig langt i å publisere autentiske opptak fra politiets etterforskning, for å kunne belyse saken og politiets metodebruk på en åpen og grundig måte, sier programredaktør Trygve Rønningen i pressemeldingen.

Krimjournalistene Kenneth Fossheim og Magnus Braaten, som står bak serien, peker på at materialet reiser prinsipielle spørsmål om hvor langt politiet kan gå i hemmelig og inngripende arbeid.

– Vi tror at mange som ser denne serien, vil tenke at det er betryggende å se verktøyene, kompetansen og viljen politiet har til å avsløre alvorlig kriminalitet. Andre vil tvert imot tenke at dette er langt over streken. Som journalister skal vi være forsiktige med å mene noe i den ene eller andre retningen, men det vi bestemt mener, er at offentligheten må få se hvordan politiet opererer. Hvis ikke blir det umulig å ha en opplyst offentlig debatt om metodene, sier Braaten.

TV 2 opplyser at Aaslie tok kontakt med dem for å fortelle sin historie.

– Elisabeth kom til oss og ønsket at vi skulle dykke ned i saken hennes. Hun mente vi raskt ville se at hun er uskyldig dømt. I stedet har tilgang til etterforskningen åpnet noen helt andre dører. Historien vi sitter igjen med – som politiet vil holde hemmelig – ligner ikke noe vi har vært borti tidligere, sier Fossheim.

Dokumentarserien har premiere på TV 2 Play og TV 2 mandag 5. januar, og er produsert av Fenomen for TV 2.

Styreleder i Dagbladet, Christopher Aller, sier eierne ønsker å endre avisens. Det kommer fram i et intervju med Medier24.

Aller peker på at undersøkelser viser at mange oppfatter Dagbladet som for tabloid, med for stort fokus på sex.

– Vi har derfor ikke lykkes med den strategiske posisjoneringen. Og nå har vi fått et renommé for Dagbladet som vi ikke ønsker, sier han i intervjuet.

Ifølge styrelederen handler det ikke om dramatiske grep, men om justeringer for å gi avisen en mer langsiktig og kvalitetsorientert profil.

– For oss er det viktig at Dagbladet får en profil som er fremtidsrettet også om 10 eller 20 år, sier Aller.

Dagbladet er på jakt etter ny sjefredaktør etter at Frode Hansen gikk på dagen i fjor høst.

New York Times og Washington Post unnlot å publisere opplysninger om USAs angrep i Venezuela før operasjonen startet natt til lørdag, skriver Semafor.

Beslutningen ble tatt etter dialog med amerikanske myndigheter, som advarte om at publisering kunne sette amerikanske soldater i fare.

Ifølge kilder med kjennskap til samtalene valgte redaksjonene å holde tilbake informasjonen i flere timer.

Etter at raidet var gjennomført, roste president Donald Trump og administrasjonen operasjonen.

Forsvarsminister Pete Hegseth uttalte blant annet at: – Koordineringen, hemmeligholdet, presisjonen, den svært lange armen til amerikansk rettferdighet – alt demonstrert midt på natten.

Semafor påpeker at Hegseth ikke nevnte at deler av hemmeligholdet skyldtes medienes valg om å vente med publisering.

NRK lanserer i januar dokumentarserien «Golden vs. Zuckerberg», der programleder Johan Golden tar opp kampen mot Meta etter å ha blitt misbrukt i svindelannonser på Facebook.

Det kommer fram i en pressemelding fra NRK.

Serien tar utgangspunkt i at Goldens navn og bilde i flere år har blitt brukt i falske investeringsannonser for kryptovaluta. Til tross for gjentatte varsler til Facebook, skal annonsene ha blitt liggende ute.

– Jeg har rapportert, sendt mail og bedt dem ta ned dette flere ganger, sier Golden i pressemeldingen.

I serien møter Golden blant annet en kvinne som ble svindlet for 160.000 kroner. Dette får ham til å gå rettens vei mot tech-giganten. Målet er å få et møte med Meta-sjef Mark Zuckerberg.

– I årevis har Mark latt svindlere bruke ansiktet mitt i falske nyhetsannonser for å lure uskyldige folk. Når de trykker på en annonse, kommer de til en falsk investeringsplattform for bitcoin og annen kryptovaluta, sier Golden.

– Jeg hater følelsen av å ikke kunne gjøre noe, derfor går jeg drastisk til verks i denne serien, legger han til.

«Golden vs. Zuckerberg» har premiere på NRK 20. januar.

128 journalister og mediearbeidere mistet livet i 2025, ifølge den endelige oversikten fra International Federation of Journalists (IFJ), offentliggjort 31. desember. Blant de drepte er ti kvinner, og ni av dødsfallene betegnes som ulykker.

IFJ har i etterkant av en foreløpig liste i desember bekreftet ytterligere 17 dødsfall. Totalt har organisasjonen registrert 3173 drepte journalister siden 1990. Samtidig opplyser IFJ at 533 journalister nå sitter fengslet verden over, med Kina som det landet som holder flest bak lås og slå.

Midtøsten og den arabiske verden er for tredje år på rad den farligste regionen, med 74 drepte journalister. Palestinske journalister har betalt den høyeste prisen som følge av krigen i Gaza, der IFJ registrerte 56 drap.

IFJ viser blant annet til et målrettet angrep 10. august der Al Jazeera-reporteren Anas Al-Sharif og fem andre journalister ble drept. Også Yemen, Ukraina og Sudan trekkes frem som høyrisikoområder.

Asia-Stillehavsregionen hadde 15 drepte journalister i 2025, mens Europa registrerte ti – hovedsakelig som følge av krigen i Ukraina.

IFJ peker på en bekymringsfull økning i bruk av droner mot journalister i Europa.

I Afrika ble 18 mediearbeidere drept, mens 11 journalister mistet livet i Amerika-regionen, med Peru og Mexico blant de hardest rammede landene.

IFJs generalsekretær Anthony Bellanger kaller tallene en global krise.

– 128 journalister drept på ett år er ikke bare en statistikk. Det er et tydelig tegn på at journalister blir drept med straffrihet, bare for å gjøre jobben sin, sier Bellanger i en pressemelding.

Han etterlyser en bindende FN-konvensjon for å sikre journalisters trygghet og uavhengighet.

• Disse journalistene ble ifølge IFJ drept i 2025. Og disse journalistene er arrestert.

Hans Petter Sjøli slutter som debattansvarlig i VG etter nær 15 år i rollen, skriver Medier24.

Sjøli går over til å jobbe som politisk kommentator på heltid.

I et innlegg på Facebook beskriver han tiden som debattansvarlig som både krevende og givende:

«Det har vært en ære, og jeg er småstolt av det vi har fått til. VG er etablert som en av landets absolutt mest fremtredende debattplattformer».

Til Medier24 forteller Sjøli at avgjørelsen handler om arbeidsbelastningen ved å kombinere kommentatorrollen med ansvar for debattsidene.

Hvem som overtar debattansvaret i VG er foreløpig ikke avklart.

I sin nye rolle skal Sjøli konsentrere seg om politiske kommentarer, delta i avisens kommentar-podkast og være tettere på det politiske miljøet på Stortinget, skriver Medier24.

Pia Sofie Ådna forlater NRK Vestfold og Telemark, flytter til Meløy og blir ny journalist i lokalavisa Kulingen fra 5. januar.

Det melder avisa selv.

24-åringen har en bachelor i journalistikk fra NLA Høgskolen, og har det siste året jobbet i NRK Vestfold og Telemark. Tidligere har hun gått tv-linje på Danvik folkehøgskole og vært praktikant i produksjonsselskapet Strix.

Hun sier at hun er spent på det nye kapittelet.

– Jeg synes det er gøy å skape et eventyr på steder der mange andre kanskje ikke ville flyttet til. På små steder som Meløy kommer man kanskje litt tettere på lokalbefolkningen, og jeg tror jeg kommer til å få mye igjen for å flytte akkurat hit, sier Ådna i artikkelen.

Ansvarlig redaktør og daglig leder Roar Wiik sier de er veldig glade for at Ådna takket ja.

– Hun er en ung og lovende journalist som viste frem gode kvaliteter under intervjuet. Pia er en gledesspreder og er flink med mennesker. Videre har hun erfaring med medieproduksjon som er spennende, sier Wiik til egen avis.

Journalist Siri Åbø Wiersen forlater Dagbladet, flytter til Nordmøre og starter i ny jobb i Tidens Krav i januar.

Det meldte Tidens Krav selv på selveste julaften.

Wiersen har jobbet i Dagbladet siden 2021, og før det i Svalbardposten.

– Jeg er veldig klar for dette nå, og gleder meg til å bli ordentlig kjent med Kristiansund og alle kommunene i området, hele regionen i sin helhet, folka i TK og alt annet området har å by på. Jeg hadde aldri vært på Nordmøre før i fjor sommer, men er veldig gira på å starte livet der nå, sier Wiersen i artikkelen.

Aftenposten retter og beklager etter at en svensk fremmedkriger feilaktig ble omtalt som «IS-kriger» i avisens papirutgave.

Feilen oppsto da en artikkel ble overført fra nett til papir, skriver Medier24.

– Her har det skjedd en grov feil da artikkelen ble hentet fra nett til papiravisa, og det skyldes en menneskelig svikt. Det beklager vi på det sterkeste, skriver Aftenposten-redaktør Lillian Vambheim i en SMS til Medier24.

I tittelen på papir ble svenske Christopher Forsbäck, som har deltatt i krigen i Ukraina, omtalt som «IS-kriger». Nettutgaven av saken var korrekt.

– Det korrekte er som journalisten skriver at den svenske statsborgeren Christopher Forsbäck er fremmedkriger, presiserer Vambheim.

Hun legger til at Forsbäck er blant de nordiske soldatene som har kjempet lengst for Ukraina etter Russlands fullskalainvasjon i februar 2022.

Ifølge Aftenposten er feilen rettet i e-avisen og vil også bli korrigert i neste papirutgave. Avisen har også tatt direkte kontakt med Forsbäck for å beklage.

I forbindelse med en sak som gjelder utlevering av brukerdata til Økokrim, går Norsk Redaktørforening (NR) inn som partshjelp for TV 2, skriver NR på sin nettside.

Bakgrunnen er en kjennelse fra Oslo tingrett som pålegger TV 2 å utlevere informasjon om en antatt bruker av strømmetjenesten TV 2 Play, brukt som mulig bevis i en straffesak.

Ifølge TV 2 inneholder pålegget ingen nærmere begrunnelse for hvorfor utleveringen er nødvendig.

TV 2 har anket kjennelsen til lagmannsretten, med støtte fra NR.

– Dette er en prinsipielt viktig sak som både handler om ytringsfriheten, kildevernet og tilliten til mediene. Både publikum og potensielle kilder skal kunne være trygge på at mediene ikke utleverer informasjon om deres abonnement og mediebruk til myndighetene, sier NRs generalsekretær Reidun Kjelling Nybø til NRs nettside.

Hun mener at retten til anonym tilgang til medier er grunnleggende i et demokratisk samfunn.

– Vårt syn er at alle har rett til å tilegne seg informasjon fra mediene anonymt, uten fare for at dette overvåkes av myndighetene. Det spesielle i denne saken er dessuten at TV 2 ikke har fått noen begrunnelse for pålegget om utlevering.

Sjefredaktør Olav T. Sandnes i TV 2 mener saken reiser alvorlige rettssikkerhets- og menneskerettslige spørsmål.

– Både Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen stiller strenge krav til når mediehus kan pålegges å utlevere informasjon om sine brukere til politiet. Høyesterett har også nylig uttalt seg om dette og om hva som inngår i slike vurderinger. At disse kravene overholdes er kritisk for at vi skal kunne beskytte både våre kilder og våre brukeres tillit, sier Sandnes.

Advokat Jon Wessel-Aas, som er prosessfullmektig for både TV 2 og NR, advarer mot konsekvensene dersom pålegg om utlevering kan gis på hemmelig grunnlag:

– Det er viktig for mine klienter at dette blir avklart i lagmannsretten. Hvis slike pålegg kan gis basert på hemmelig faktum, vil de kravene som Høyesterett har stilt kunne omgås uten at pressen kan ta til motmæle.

Det har oppstått betydelig intern uro i CBS News etter at sjefredaktør Bari Weiss i siste liten stoppet et ferdigprodusert innslag i programmet 60 Minutes, skriver New York Times.

LES OGSÅ: Ny redaktør trakk 60 Minutes-innslag – reporter reagerer

Innslaget handlet om venezuelanske menn som var deportert fra USA til et høysikkerhetsfengsel i El Salvador. Weiss forsvarte beslutningen på et redaksjonsmøte mandag morgen.

– Jeg holdt igjen saken fordi den ikke var klar, sa hun ifølge avisen.

Begrunnelsen fikk liten støtte blant medarbeiderne i 60 Minutes. På et internt møte senere samme dag skal 60 Minutes-korrespondent Scott Pelley ha kritiser Weiss for å gripe inn sent i prosessen, etter å ha uteblitt fra flere interne visninger.

– Dette er ikke en deltidsjobb, skal Pelley ha sagt, ifølge kilder New York Times har snakket med.

Saken har forsterket spenningene mellom den etablerte redaksjonen i CBS News og Weiss, som tiltrådte som sjefredaktør i oktober og har bakgrunn fra nettavisen The Free Press.

Flere internt peker på manglende erfaring med TV-journalistikk og kritiserer tidspunktet for hennes innvendinger.

Korrespondent Sharyn Alfonsi, som har laget innslaget, reagerte også på at Weiss ikke tok kontakt direkte.

– Uenighet forutsetter diskusjon, sa Alfonsi på møtet, etter at hun tidligere hadde hevdet at innslaget ble stoppet av politiske hensyn, skriver New York Times.

En piratkopi av 60 Minutes-reportasjen som ble stoppet, kan sees her.

Israels regjering har vedtatt å legge ned Army Radio, en statlig finansiert radiokanal drevet av militæret. Kanalen skal etter planen stenges innen 1. mars 2026, skriver Reuters.

Forslaget kommer fra forsvarsminister Israel Katz, som mener radiokanalen ikke lenger fyller sitt opprinnelige formål.

– Med tiden har den blitt en plattform for synspunkter som angriper IDF og soldatene selv, uttaler Katz, ifølge nyhetsbyrået.

Statsminister Benjamin Netanyahu støttet beslutningen i regjeringsmøtet og sammenlignet en militærstyrt radiokanal rettet mot sivile med autoritære regimer:

– Jeg tror det finnes i Nord-Korea og kanskje noen få andre land, og vi vil nok ikke regnes blant dem.

Kritikere mener derimot at nedleggelsen er nok et angrep på ytringsfriheten og uavhengige medier.

– De vil ha lydige medier, ikke kritiske medier, sier Anat Saragusti i den israelske journalistunionen, til Reuters.