Norge leder an i Norden på digital avislesing

NRK har ansatt Gro Holm som kringkasterens første utenrikskommentator, får Journalisten bekreftet.

Det kommer frem i rapporten «On the Tipping Point: Press Freedom 2025», som er utarbeidet av partnerorganisasjonene til Europarådets plattform for beskyttelse av journalister.

Blant organisasjonene bak plattformen er Reportere uten grenser, Committee to protect journalist og både EFJ og IFJ – den europeiske- og den internasjonale journalistføderasjonen.

– Må skjerpe seg

Pressefriheten i Europa var fortsatt under sterkt press i 2025, ifølge årsrapporten. Der pekes det på rettslige trusler, fysiske angrep, trakassering, politisk innblanding og undertrykking som sentrale utfordringer for pressefriheten. Plattformens partnere registrerte i alt 344 varsler om alvorlige trusler mot pressefriheten i 2025 – en økning på 29 prosent fra året før.

– Rapporten bør jo være en sterk oppfordring til medlemslandene i Europarådet om å skjerpe seg. Vi vet selvfølgelig at forholdene er vanskelige i Ukraina og ikke minst i Russland. Men pressefriheten for eksempel i Georgia og i Aserbajdsjan har jo blitt en katastrofe, sier internasjonal rådgiver i Norsk Journalistlag, Eva Stabell, til Journalisten.

Russlands krig mot Ukraina trekkes i rapporten frem som den mest alvorlige trusselen mot pressefriheten, der fire mediearbeidere ble drept i 2025. Ved årsskiftet satt 148 journalister fengslet i Europa, slår rapporten fast.

SLAPP

I rapporten uttrykkes det også bekymring for politisk innblanding hos allmennkringkastere, misbruk av såkalte SLAPP-søksmål og digital overvåking av journalister.

SLAPP står for Strategic Lawsuit Against Public Participation og betegner søksmål som åpenbart har som mål å begrense deltakelse i offentligheten, for eksempel omfattende søksmål rettet mot journalister eller medier som omtaler en gitt sak.

– Altfor mange øst-europeiske journalister sliter med såkalte SLAPP-rettssaker, de overvåkes av spionprogrammer og kastes i fengsel for «falske nyheter» og for å fornærme en statsleder, sier Stabell til Journalisten.

Det er tydelig at pressefrihet må forsvares fortløpende – det er en kamp som må tas om og om igjen, fortsetter hun:

– Her i Norden er det langt bedre forhold enn f.eks. i Øst-Europa og de tidligere Sovjetstatene - men det er viktig at også vi følger med.

Samtidig viser rapporten til at flere land har vedtatt handlingsplaner og lovgivning for å styrke pressefriheten, blant annet for å motvirke SLAPP-søksmål og styrke kildevernet.

Plattformens partnere oppfordrer Europarådet, EU-kommisjonen og medlemslandene til å håndheve eksisterende standarder for pressefrihet og styrke samarbeidet med plattformen. Færre enn en tredel av varslene i 2025 fikk svar fra myndighetene, heter det i rapporten.

Påtalemyndigheten ber om at NRK ilegges en bot på 400.000 kroner for å ha brutt fotoforbudet under rettssaken mot Marius Borg Høiby, skriver Aftenposten.

NRK hadde fått tillatelse til å filme innledningsforedraget, men kringkastet bilder av flere fornærmede og lyd av tiltalte.

I et skriv til Oslo tingrett skriver aktor Sturla Henriksbø at boten må ha en viss størrelse for å ha en «følbar og avskrekkende effekt».

– Påtalemyndigheten anser NRKs identifisering av to av de fornærmede som svært alvorlig. Bruddet på rettens tillatelse og identifisering av fornærmede er egnet til å svekke fornærmede og vitners tillit til at de kan møte og forklare seg i retten med den skjermingen som retten har lovet dem. Identifiseringen er irreversibel når den først skjer, skriver Henriksbø, ifølge Aftenposten.

Påtalemyndigheten viser også til at det tok tid før opptakene ble avpublisert, og peker på svikt i interne rutiner som en medvirkende årsak. NRK har beklaget publiseringen.

Også Aftenposten-fotograf Olav Olsen og Dagbladet-kommentator Sigrid Hvidsten risikerer bøter på 18.000 kroner hver for brudd på fotoforbudet.

Oslo tingrett har bedt partene om innspill før retten avsier kjennelse.

Hanza Media flytter alle sine avis- og magasintitler over på Labrador CMS. Det kommer frem i en pressemelding fra Labrador.

Mediekonsernet har over 700 ansatte og utgir aviser og magasiner som samlet når 4,4 millioner lesere på papir og nett. Blant titlene er Jutarnji list, Slobodna Dalmacija, Sportske novosti og ukebladet Gloria. Selskapet har hovedkontor i Zagreb.

– Hanza Media er en av de mest betydningsfulle mediekonsernene i Sørøst-Europa, og deres beslutning om å gå over til Labrador CMS er et sterkt signal om at plattformen leverer det store profesjonelle redaksjoner trenger, sier CEO Jan Thoresen i Labrador CMS i pressemeldingen.

Ifølge selskapet innebærer avtalen at Labrador nå samarbeider med 12 ledende mediehus i Europa, USA og Sør-Korea. Plattformen brukes av over 400 nettaviser, og 7.500 journalister er aktive brukere, opplyser selskapet.

Til opplysning: Journalisten bruker Labrador CMS.

Tidligere i dag ble det kjent at sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, blir ny sjefredaktør i Dagbladet.

I den forbindelse kan Nettavisen fortelle følgende:

«Allerede før jul tikket det inn en personlig melding til Nettavisens tipstelefon, som var ment til Gunnar Stavrum personlig. Avsender var profesjonelle headhuntere som ville snakke med ham om den ledige jobben i den konkurrerende avisen.»

Til egen avis (nåværende) bedyrer Stavrum at han aldri var aktuell for Dagbladet-jobben før etter at han i januar varslet han ønsket å tre til side og bli politisk redaktør i Nettavisen

– Kontakten med Aller ble opprettet den dagen det ble kjent jeg skulle slutte som sjefredaktør i Nettavisen.

Gunnar Ringheim har varslet at han slutter som kommunikasjonssjef for Senterpartiet på Stortinget 1. april.

Nå er planen å gå tilbake til journalistikken, og Ringheim forteller at han er i kontakt med forlag om nye bokprosjekter.

– Etter å ha fulgt norsk politikk i en årrekke som politisk reporter i Dagbladet har det vært utrolig interessant å få oppleve politikken fra innsiden de siste fire årene, tett på de rødgrønne politiske prosessene i regjering og i opposisjon. Men nå gleder jeg meg til å skrive igjen, skriver Ringheim til Journalisten.

Ringheim jobbet for Dagbladet fra 1993 til 2022 og har også utgitt en rekke dokumentarbøker.

Mentor Medier kjøper det svenske abonnementsselskapet Flowy. Selskapet blir en del av medieteknologiselskapet Unite og inngår i konsernets videre satsing i det svenske markedet, ifølge en pressemelding.

Flowy omtales som en av Sveriges største aktører innen abonnement. Daglig leder i Unite AS, Francis Lundh, skal også lede Flowy videre. Oppkjøpet innebærer at Unite får en mer direkte relasjon til svenske kunder som allerede benytter selskapets teknologi.

– Gjennom Unite har vi som mål å tilby de beste abonnementsløsningene i markedet. Kjøpet av Flowy gir oss ekstra muskler, og vil øke vår mulighet til å nå våre målsettinger, sier konsernsjef Per Magne Tveiten i Mentor Medier i pressemeldingen.

Lundh beskriver oppkjøpet som et ledd i en skandinavisk ambisjon:

– Dette er et stort og viktig skritt på veien mot å bli ledende på abonnement i Skandinavia. Flowys eksisterende kunder bruker allerede vårt abonnementsystem, så dette var et naturlig steg som gir oss store muligheter for videre vekst, sier han.

Ifølge Lundh vil satsingen også få betydning i Norge og at dette er godt nytt for deres norske kunder.

– Det blir et stort fokus på brukeropplevelser og data i tiden som kommer, styrket av at vi stadig blir flere som blir med på reisen.

Han opplyser at blant annet TU Media til høsten skal ta i bruk Unites løsninger innen abonnement, innlogging, apper og video.

Hovedkvarteret til Irans TV- og radiostasjon er rammet etter angrep mot den iranske hovedstaden Teheran, melder nyhetsbyrået Reuters søndag kveld.

Sendingene fra den statlige kringkasteren ble tatt av luften, selv om de først meldte at de ville holde det gående som normalt, skriver de.

Flere journalister fra ulike mediehus melder om en rekke kraftige eksplosjoner i hovedstaden kort tid tidligere.

Angrep også i juni

Også i juni ble Islamic Republic of Iran Broadcasting sitt hovedkontor rammet av angrep.

Israel bekreftet at de sto bak, og kalte mediet et propagandaaparat.

Det iranske utenriksministeriet fordømte angrepet og omtalte det som en ond krigsforbrytelse.

Andreas Haakonsen Ravlo (33) er ansatt som nyhetsredaktør i Adresseavisen, skriver mediehuset i en pressemelding.

Haakonsen Ravlo kommer fra stillingen som ansvarlig redaktør og daglig leder i Avisa Gaula, der han har vært siden 2024. Tidligere har han vært nyhetsredaktør og konstituert ansvarlig redaktør i Nidaros, og før det nyhetsredaktør i Fremover (2017-2020).

Han er fra Narvik og utdannet journalist ved Mediehøgskolen Gimlekolen, med tilleggsutdanning innen design og visuell kommunikasjon.

– Vi har hatt en omfattende ansettelsesprosess med mange sterke kandidater. Andreas kombinerer solid ledererfaring med sterk journalistisk teft og strategisk forståelse. Han har dokumentert evne til å lede i endring, utvikle digitale satsinger og bygge sterke redaksjonelle miljøer. Det blir viktig for Adresseavisen i årene som kommer, sier sjefredaktør Kirsti Husby i pressemeldingen.

Haakonsen Ravlo sier han ser frem til å omsette Adresseavisens nye strategi til konkret journalistikk og tydelige prioriteringer i hverdagen.

– Det blir veldig spennende å være nyhetsredaktør i en redaksjon som har imponert meg og inspirert meg de siste årene. Det er en høykompetent gjeng som leverer kvalitet på løpende bånd, en redaksjon jeg kan lære mye av. Og så skal jeg gjøre mitt beste for å være en god leder for dem.

I påvente av at Haakonsen Ravlo tiltrer stillingen, fortsetter Erlend Hansen Juvik som nyhetsredaktør.

Komiker, programleder, programskaper og NRK-profil Erlend Mørch tar over programlederrollen for det tradisjonsrike Late Night-konseptet under vårens SKUP-konferanse.

Det er det konferansen selv som melder.

Til fredagens Late Night-program inviteres gjerne personer som selv har stått i pressens søkelys – eller på andre måter hatt sterke møter med norske medier og publikum – til scenen for å snakke direkte til journaliststanden.

Tidligere gjester på SKUP-scenen har vært Märtha Louise, Stein Lier-Hansen og Arfan Bhatti. For å nevne noen.

Da Subjekt-redaktør Danby Choi forklarte seg som vitne i straffesaken mot Marius Borg Høiby fredag, var det lite som relaterte seg til hans virke som journalist og redaktør.

Choi forklarte seg i all hovedsak som privatperson og venn av både tiltalte og ekskjæresten hans, Nora Haukland, som er en av de fornærmede i saken.

Choi var innkalt av aktoratet, blant annet for å forklare seg om en hendelse i Subjekts redaksjonslokaler i november 2022, der Marius Borg Høiby og Nora Haukland begynte å krangle mens totalt fire mennesker var innom redaksjonen for å ta et glass vin, slik Choi husket det.

En høylytt og fysisk krangel om en telefon, beskrev Choi, som avkreftet å ha sett slag i situasjonen.

Det oppsto munter stemning i pressens overføringssal da Choi ba om å ikke bli sitert i pressen på at han hadde sagt at Høiby oppførte seg som en «konservativ muslim». Konteksten var hva Høiby hadde forventet om ekskjærestens oppførsel.

Choi omtalte fornærmede Haukland som en sterk, raus og viktig venn å ha i stormer, men snakket også varmt om Høiby.

De to kunne blant annet diskutere pressen, fortalte Choi. Høiby har selv i løpet av saken fortalt at han er svært opptatt av mediene og hva som publiseres om ham, og bruker mye tid på det.

– Jeg har hatt interessante samtaler med Trine Eilerten i Aftenposten, Gard Steiro i VG og Gunnar Stavrum i Nettavisen, men de er langt unna å slå den båndbredden jeg og Marius har når vi snakker om presse, journalistikk og presseetikk, sa Choi.

– Vi kan snakke om hans syn på ting som han har opplevd, ting som ingen andre kan ha erfart. Det gir meg veldig mye, både personlig og intellektuelt, sa Subjekt-redaktøren.

Choi bekreftet at han hadde hjulpet Høiby med formuleringer i brev eller meldinger sendt til Haukland.

– Det var ikke sånn at jeg utførte min redaktørgjerning på kjærlighetsbrev. Det var kompishjelp, sa Choi.

Sjefredaktør og ansvarlig utgiver i Göteborgs-Posten, Christofer Ahlqvist, er utnevnt til ny administrerende direktør i svenske Stampen Media. Det kommer frem i en pressemelding fra Polaris Media.

Polaris Media eier 100 prosent av Stampen.

Ahlqvist tiltrer 15. august 2026 og etterfølger Johan Hansson, som har ledet konsernet i over ni år. Hansson flytter tilbake til USA. Ahlqvist fortsetter samtidig som sjefredaktør i Göteborgs-Posten.

– Johan Hansson har gjort en svært god jobb, og selv om vi gjerne skulle beholdt ham i Stampen Media, har vi full respekt for hans ønske om å prioritere familien. Samtidig er det svært gledelig å kunne utnevne en intern etterfølger med dyp publisistisk kompetanse og sterk forankring i virksomheten, sier konsernsjef Per Axel Koch i pressemeldingen.

Ifølge meldingen har Stampen Media under Hanssons ledelse gjennomført en omfattende digital transformasjon. I fjerde kvartal 2025 forbedret konsernet resultatet med 25 millioner kroner sammenlignet med året før.

Ahlqvist varsler også organisatoriske grep i redaksjonen. Det opprettes en ny rolle som assisterende sjefredaktør i Göteborgs-Posten, som skal få ansvar for det daglige operative arbeidet, mens han selv vil ha en mer strategisk rolle.

Fredag morgen fortalte dommer Jon Sverdrup Efjestad at retten hadde mottatt begjæring om lukkede dører mens Frogner-kvinnen, en av de fornærmede i straffesaken mot Marius Borg Høiby, skal forklare seg.

Retten har avgjort å lukke dørene, kunngjorde dommeren.

Presse får overvære forklaringen på overføring i et annet rom enn sal 250.

Kvinnen skal forklare seg i retten neste uke.

VG kjente allerede til Thorbjørn Jaglands helsesituasjon før de mottok en e-post fra hans advokat.

– Det som sto i den, var ikke nytt for oss. Vi var kjent med Jaglands helsesituasjon, og e-posten hadde ingen betydning for vår linje i saker om ham, sier sjefredaktør Gard Steiro til Klassekampen.

Han legger til:

– Vi ønsker oversikt over hvordan personen som utsettes for et sånt medietrykk, har det.

På spørsmål fra Klassekampen om VG automatisk letter på trykket hvis de får informasjon om at vedkommende sliter, svarer Steiro.

– Det er ulikt fra sak til sak. Er det forhøyet selvmordsrisiko eller er personen innlagt på sykehus, så må vi ta det med i de publisistiske vurderingene. Men at medietrykket er stort og at personen har helseproblemer, betyr ikke alltid at man tar ned trykket.

Marie Dreyer Bakken (26) er ansatt i fast stilling som frontsjef i Drammens Tidende, skriver mediehuset i en pressemelding.

Hun kommer fra VG, hvor hun siden 2024 har jobbet i breakingavdelingen, i tillegg til å ha vikariert som både frontsjef og nattevakt.

Hun tiltrer stillingen 1. august.

Dreyer Bakken er født og oppvokst i Drammen.

– Jeg gleder meg stort til nye utfordringer i hjembyen. DT har et stort dekningsfelt, og jeg er motivert for å bidra i jakten på de gode historiene, sier hun.

Nyhetsleder Alexander Sætre er svært tilfreds med nyansettelsen:

– Marie imponerte oss allerede da hun var her i 2023. Hun har tatt store steg og utviklet seg ytterligere som journalist i tiden hos VG. Vi er veldig glade for å ha fått et slikt talent tilbake på laget, sier Sætre.

Endringen i sjefredaktøransvaret i mediebransjeavisa Medier24 utløser bekymring hos redaksjonsklubben.

Det omtaler avisa selv, i en artikkel skrevet av en frilanser.

Denne uka ble det kjent at Kristin Stoltenberg, som er sjefredaktør for alle nisjene i Medier24-eieren Watch Media, også skal være sjefredaktør for Medier24 og KOM24, der Hanne McBride hittil har vært daglig leder og ansvarlig redaktør.

Klubbleder Torill Henriksen bekrefter at redaksjonsklubben er bekymret for uavhengigheten.

– Eierne har vært tydelig på at den redaksjonelle uavhengigheten skal bestå. Vi kommer til følge med på det. Vi eies jo nå av to konserner, ett med prinsippsettet uavhengig, kritisk og fair (Watch Media) og ett som skal beskytte redaksjonell uavhengighet (Schibsted-eier Tinius). Så dette er viktig for alle, sier Henriksen i intervjuet.

Avisa får også ny styreleder, i danske Mette Hundebøl Nielsen som er styreleder for Watch Media Nordic.

Hun sier til Medier24 at hun godt kan forstå at man kan være bekymret når man ikke har sett det fungere i praksis:

– Men vi har hatt et sterkt uavhengig MediaWatch i Danmark gjennom de siste 16 årene. Så jeg mener at vi som organisasjon på daglig basis viser at uavhengig journalistikk er en del av vårt DNA.

Onsdag uttalte Stoltenberg til Journalisten at hun forventer at Medier24 fortsetter å dekke Watch Media med kritisk og dagsordensettende journalistikk.

Steinar Johnsen (28) er ansatt som ny ansvarlig redaktør i Malviknytt. Han tiltrer stillingen 1. mars, etter at Ole Gunnar Onsøien har vært konstituert i over ett år.

Johnsen kom inn som frilanser i begynnelsen av 2025 og fikk fast jobb sist høst.

– Steinar har vist seg å være en utrolig dyktig journalist som virkelig bryr seg om leserne våre. Han har en tilstedeværelse på stort og smått som skjer i kommunen, noe som er helt avgjørende for en lokalavis som Malviknytt, sier Onsøien i en pressemelding.

Johnsen sier at han ser fram til å få mer ansvar og å løfte Malviknytt som avis.

– Det blir fint å skrive enda mer om det som engasjerer både meg og leserne.

Malviknytt fikk i fjor pressestøtte for første gang og har hatt økende abonnementstall, opplyser avisen.

– Ved å ansette Steinar som ansvarlig redaktør sikrer vi at vi går rett vei videre. Han kjenner Malvik, han kjenner leserne, og han har den energien som trengs for å løfte avisa ytterligere, sier Onsøien.

Når Johnsen rykker opp, vil avisa lyse ut en fast journaliststilling.

– Vi ønsker å opprettholde det høye trykket på lokaljournalistikk. Ansettelsen gir mer lokal ledelse av avisa, og skal gi malvikingene enda mer av det gode innholdet de forventer, sier styreleder Robin Røkke i pressemeldingen.

Onsøien går tilbake til sin stilling som utviklingsdirektør i lokalaviskonsernet Tvisyn media, som blant annet utgir Malviknytt.

129 journalister og mediearbeidere ble drept i 2025. Det er det høyeste tallet som er registrert siden Committee to Protect Journalists (CPJ) startet sin statistikk i 1992, kommer det frem i en ny rapport fra organisasjonen.

For andre år på rad settes det global dødsrekord.

Ifølge rapporten sto Israel for to tredeler av drapene. Flertallet av de drepte var palestinske journalister og mediearbeidere i Gaza.

– Journalister blir drept i rekordhøyt antall i en tid der tilgang til informasjon er viktigere enn noen gang, sier CPJs toppsjef Jodie Ginsberg i en pressemelding.

Hun legger til:

– Angrep på mediene er en ledende indikator på angrep på andre friheter, og det må gjøres langt mer for å forhindre disse drapene og stille gjerningspersonene til ansvar. Vi er alle i fare når journalister blir drept for å rapportere nyhetene.

Over tre firedeler av dødsfallene skjedde i konfliktområder. Samtidig dokumenterer CPJ en økning i bruk av droner mot journalister, med 39 tilfeller i 2025.

Organisasjonen peker også på en vedvarende straffrihet: Ingen er stilt til ansvar i de 47 sakene som klassifiseres som målrettede drap.

Journalister ble også drept i land uten aktive kriger, blant annet Mexico, India og Filippinene.

CPJ tar til orde for internasjonale granskningsmekanismer og sanksjoner for å motvirke det de beskriver som en global kultur av straffrihet.

Norsk Journalistlag (NJ) ber om at de direkte mediestøtteordningene økes med minst 150 millioner kroner i perioden 2027–2030.

Det går fram av NJs innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet om nye fireårige styringssignaler .

I innspillet oppsummerer NJ sitt hovedbudskap slik:

«Vårt hovedbudskap er at vi trenger: fremtidsrettede og teknologinøytrale mediestøtteordninger, særskilte satsinger på unge, kompetansehevende tiltak og gjeninnføring av plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhets- og aktualitetsmedier.»

NJ anbefaler blant annet at produksjonstilskuddet økes med minimum 100 millioner kroner. Organisasjonen viser til at antallet tilskuddsmottakere har økt betydelig siden 1994 uten tilsvarende økning i rammen, noe som har svekket den reelle støtten.

«Antallet tilskuddsmottakere har økt med om lag 45 prosent siden 1994, uten at rammen er økt tilsvarende. Det gir liten grad av forutsigbarhet og innebærer at den reelle støtten over tid er vesentlig svekket», skriver NJ.

Samtidig ber NJ om at ordningen gjøres teknologinøytral og at plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhets- og aktualitetsmedier gjeninnføres.

«Vi vil understreke hvor viktig gjeninnføring av et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak er for mediebransjen, og for bransjens mulighet til å innovere og lage lyd- og videoinnhold som stadig blir viktigere, særlig blant unge», skriver NJ.

Dersom produksjonstilskuddet ikke gjøres teknologinøytralt, mener NJ det bør åpnes opp for at nasjonale lyd- og bildemedier, som for eksempel Svarttrost og nyetableringer som Demo, som primært baserer seg på lyd, kan søke om driftstilskudd.

Videre foreslår NJ å øke innovasjons- og utviklingstilskuddet med minst 25 millioner kroner, særlig for å styrke satsinger rettet mot unge. Mange lokale og konsernuavhengige medier har ikke ressurser til å utvikle egne ungdomsprosjekter uten ekstern finansiering, påpeker NJ:

«Vi mener det vil være negativt for mediemangfoldet dersom det bare er dem som har tilgang på privat ekstern finansiering som kan etablere slike satsninger.»

I tillegg tar NJ til orde for å styrke tilskuddet til lyd- og bildemedier med 10-15 millioner kroner, samt å prioritere kompetansehevende tiltak innen blant annet kunstig intelligens.

Organisasjonen understreker også betydningen av en sterk offentlig allmennkringkaster, «uten at det går på bekostning av, eller er til hinder for, mediestøtte til de kommersielle mediene», heter det i innspillet som er signert NJ-leder Dag Idar Tryggestad og politisk rådgiver/samfunnskontakt Kaja Linde.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

– Jeg beklager oppstyret saken har skapt, og da særlig for min klient, skriver advokat Anders Brosveet i en e-post til Journalisten.

Dagbladet siterte onsdag kveld Brosveet på samme uttalelse.

Brosveet har stått i fokus denne uka, etter at nettavisa iNyheter publiserte artikkel om at Jagland hadde blitt innlagt på sykehus etter et selvmordsforsøk.

iNyheter viste først til en «bunnsolid» kilde, før de senere oppga at kilden var Brosveet. Selv har Brosveet uttalt at opplysningen om selvmordsforsøk ikke var riktig. iNyheter-redaktør Helge Lurås står for publiseringen av saken, har han fortalt Journalisten.

I sin uttalelse legger Brosveet til:

– Jeg beklager også at jeg i min uvitenhet behandlet Aabø som en journalist og iNyheter som et et nyhetsmedium. De er ingen av delene. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere saken nærmere av hensyn til min klient.