Pressefriheten i Europa er på vippepunktet

Mats With Greger
nyhetsstudio
Pressefriheten i Europa er på vippepunktet, ifølge ny rapport.

Det kommer frem i rapporten «On the Tipping Point: Press Freedom 2025», som er utarbeidet av partnerorganisasjonene til Europarådets plattform for beskyttelse av journalister.

Blant organisasjonene bak plattformen er Reportere uten grenser, Committee to protect journalist og både EFJ og IFJ – den europeiske- og den internasjonale journalistføderasjonen.

– Må skjerpe seg

Pressefriheten i Europa var fortsatt under sterkt press i 2025, ifølge årsrapporten. Der pekes det på rettslige trusler, fysiske angrep, trakassering, politisk innblanding og undertrykking som sentrale utfordringer for pressefriheten. Plattformens partnere registrerte i alt 344 varsler om alvorlige trusler mot pressefriheten i 2025 – en økning på 29 prosent fra året før.

– Rapporten bør jo være en sterk oppfordring til medlemslandene i Europarådet om å skjerpe seg. Vi vet selvfølgelig at forholdene er vanskelige i Ukraina og ikke minst i Russland. Men pressefriheten for eksempel i Georgia og i Aserbajdsjan har jo blitt en katastrofe, sier internasjonal rådgiver i Norsk Journalistlag, Eva Stabell, til Journalisten.

Russlands krig mot Ukraina trekkes i rapporten frem som den mest alvorlige trusselen mot pressefriheten, der fire mediearbeidere ble drept i 2025. Ved årsskiftet satt 148 journalister fengslet i Europa, slår rapporten fast.

SLAPP

I rapporten uttrykkes det også bekymring for politisk innblanding hos allmennkringkastere, misbruk av såkalte SLAPP-søksmål og digital overvåking av journalister.

SLAPP står for Strategic Lawsuit Against Public Participation og betegner søksmål som åpenbart har som mål å begrense deltakelse i offentligheten, for eksempel omfattende søksmål rettet mot journalister eller medier som omtaler en gitt sak.

– Altfor mange øst-europeiske journalister sliter med såkalte SLAPP-rettssaker, de overvåkes av spionprogrammer og kastes i fengsel for «falske nyheter» og for å fornærme en statsleder, sier Stabell til Journalisten.

Det er tydelig at pressefrihet må forsvares fortløpende – det er en kamp som må tas om og om igjen, fortsetter hun:

– Her i Norden er det langt bedre forhold enn f.eks. i Øst-Europa og de tidligere Sovjetstatene - men det er viktig at også vi følger med.

Samtidig viser rapporten til at flere land har vedtatt handlingsplaner og lovgivning for å styrke pressefriheten, blant annet for å motvirke SLAPP-søksmål og styrke kildevernet.

Plattformens partnere oppfordrer Europarådet, EU-kommisjonen og medlemslandene til å håndheve eksisterende standarder for pressefrihet og styrke samarbeidet med plattformen. Færre enn en tredel av varslene i 2025 fikk svar fra myndighetene, heter det i rapporten.

Powered by Labrador CMS