Bistandsadvokat reagerer etter VG-sak om intimt bilde

Bendik Solvang Cordt-Hansen (28) er ansatt i fast stilling som journalist i Eikerbladet fra januar 2026, skriver avisen i en pressemelding.

Cordt-Hansen har vært tilkallingsvikar i Eikerbladet siden høsten 2025, etter tidligere vikariater i Sande Avis og Svelviksposten. Han kom opprinnelig inn i Amedia-systemet som vikar i 2023, etter endt utdanning ved NLA.

Med ansettelsen blir han fast kollega med journalist og redaksjonsleder Natalie Nettelhorst Hognestad. Samtidig trer ansvarlig redaktør Edvard Muli Langen i større grad tilbake fra den daglige artikkelskrivingen. Langen er også ansvarlig redaktør i Sande Avis, Lierposten og Svelviksposten.

– Bendik har på kort tid utarbeidet seg et bredt og godt kontaktnettverk i vårt dekningsområde. Sammen med Natalie skal vi nå ta de nødvendige grepene for at Eikerbladet blir en solid lokalavis i den digitale fremtiden, sier Langen i pressemeldingen.

Cordt-Hansen beskriver høsten som krevende, men lærerik.

– Det å gå rett inn i saker om kommunekutt og ras har vært en ilddåp som har gitt mersmak. Jeg er veldig motivert for veien videre, og ser fram til å skape en levedyktig og god lokalavis sammen med resten av redaksjonen.

Pressefotografenes Klubb har publisert liste over hvem som kan stikke av med seieren når Årets bilde for 2025 skal deles ut senere i år.

Årets bilde deles ut i en rekke kategorier.

I fjor var det Aftenpostens Gina Grieg Riisnæs som vant hovedprisen, «Årets bilde». Riisnæs er blant de nominerte i år igjen.

Disse er nominert:

FOTO:

Krister Sørbø, NJP/Forsvarets Forum

Andrea Gjestvang, Panorama nyheter / Mare magasin

Espen Rasmussen, VG

Wilhelm Særvoll

Annemor Larsen, VG

Stig B. Hansen, Aftenposten

Lena Lislevand, NJP

Erlend Berge, Vårt Land

Fred Ivar Utsi Klemetsen, Bergens Tidende

Bjørn Langsem, Dagbladet

Matilde Solsvik, NJP

Vebjørn H. Munkvold, Frilans/Student

Helge Skodvin, Frilans/DN

Helene Mariussen, NJP

Jarle Aasland, Stavanger Aftenblad

Bjørn S. Delebekk, VG

David Engmo, Øksnesavisa

Stine Moldfjell, Universitas

Paul S. Amundsen, Frilanser/NTB

Jan-Petter Dahl, TV 2

Kyrre Lien, VG

Vegard Grøtt, Bildbyrån

Gøran Bohlin, VG

Gina Grieg Riisnæs, Aftenposten/NJP

Gisle Oddstad, VG

Truls Skram Lerø, NRK

VIDEO:

Anders Hammer, NRK

Jorunn Hatling, Inger Kristine Lee, Anja Strønen og reportasjeleder Trine Sollie, NRK

Mathias Skarpaas og Tore Martin Solheim, TV 2

Sorosh Sadat og Mariel Mellingen, TV 2

Monica Strømdahl

Frode Fjerdingstad, Oleksandr Techynskyi, Fredrik Tombra og reportasjeleder Trine Sollie, NRK

Årets jury for foto har bestått av Brian Karmark (fotojournalist i Jyllands-Posten), Pi Frisk (fotojournalist og fotoredaktør i svenske Dagens Nyheter), Jane Throndsen (direktør Fotografiska, Oslo), Javad Parsa (fotojournalist i NTB) og Linda Bournane Engelberth (fotograf og mentor i VII photo og Kristiania), mens videojuryen har vært Hanna Hjardar (fotovaktsjef i TV 2), David Skovly (vaktsjef og prosjektleder for video i NRK) og Rune Denstad Langlo (regissør og manusforfatter).

Medietilsynet må behandle Altingets to søknader om pressestøtte på nytt.

Det er klart etter at Medieklagenmenda har behandlet klage fra nisjemediet.

– Vi er glade for at Medieklagenemnda deler Altingets syn på at vi er én avis, og at søknadene våre om pressestøtte nå skal behandles på nytt av Medietilsynet. Dette har vært en svært langvarig prosess, men denne beslutningen er en grundig og nyttig gjennomgang slik at nisjemedier får tydeligere svar på hvordan dagens forskrift skal tolkes, sier Altingets sjefredaktør Veslemøy Østrem i en pressemelding Altinget har sendt ut.

Avslagsgrunnen fra Medietilsynet har vært at de mente Altinget AS ikke er ett, men flere medier, og dermed ikke kan motta pressestøtte grunnet krav om at et medieselskap som kan motta tilskudd bare kan utgi «ett nyhets- og aktualitetsmedium».

Men klagenemnda ser annerledes på saken:

«Etter en samlet vurdering har Medieklagenemnda kommet til at Altinget.no er ett nyhets- og aktualitetsmedium, som utgis av Altinget AS», heter det i uttalelsen fra nemnda, som konkluderer med at tilsynet avslag ikke baserer seg på korrekt rettsanvendelse.

«Vedtaket må dermed oppheves, og saken sendes tilbake til Medietilsynet for ny behandling», er konklusjonen fra nemnda.

Sjefredaktør Østrem sier at de nå ser frem til en rask avklaring fra Medietilsynet.

Tidligere dekning fra Journalisten viser at avklaring ikke nødvendigvis kommer umiddelbart: Nisjeavisa Shifter venter fremdeles på avklaring om sin pressestøttesøknad, ganske nøyaktig ett år etter at klagenemenda opphevet avslaget.

Washington Post har ombestemt seg og vil likevel sende et lite team journalister til vinter-OL, etter først å ha besluttet å droppe fysisk tilstedeværelse under lekene, skriver New York Times.

Ifølge avisen hadde Washington Post opprinnelig planlagt å sende over et dusin journalister til OL. Fredag, mindre enn tre uker før lekene starter, fikk sportsjournalistene beskjed om at ingen ville bli sendt.

Nå er beslutningen reversert, og avisen planlegger å sende fire journalister til OL. En talsperson for Washington Post bekrefter overfor New York Times at avisen vil sende «en liten gruppe».

Internt skal beslutningen om å nedprioritere OL ha kommet overraskende, ettersom avisen allerede hadde bestilt flybilletter og brukt rundt 80.000 dollar på overnatting i Italia, der vinter-OL arrangeres.

– Å melde at «den ene siden sier A, den andre B» kan være en helt grei (om enn litt mangelfull) måte å dekke politisk uenighet innenfor et velfungerende, tillitsbasert politisk system på. Men hendelsene som utspiller seg i USA, kan ikke forstås innenfor slike rammer, og derfor er ikke «to parter er uenige om sannheten» en brukbar metode for å dekke USA.

Det er Morgenbladet-kommentator Snorre Valen som skriver dette.

Valen tar for seg eksempler fra amerikansk, og norsk, mediedekning av uttalelser fra myndighetshold etter drapet på Alex Jeffrey Pretti i Minneapolis lørdag.

– Journalistikkens jobb er sannhetssøken. Å gjengi dramaet som nå utspiller seg i USA uten å selv etter beste evne søke å forklare hva som rent faktisk er sant, er derfor å mislykkes i denne jobben, minner Valen om.

Hele kommentaren kan leses i Morgenbladet.

Ansatte i Washington Post frykter omfattende nedbemanning i redaksjonen, skriver nyhetsbrevet Status.

Ifølge flere kilder kan opptil 100 journalister miste jobben, særlig innen sport, lokalstoff og utenriks. Totalt kan rundt 300 ansatte i konsernet bli berørt.

Per august i fjor hadde avisen rundt 800 redaksjonelle medarbeidere.

Ifølge både New York Times og Status ligger sportsavdelingen an til å bli hardt rammet av kuttene.

Ledelsen har blant annet besluttet å droppe planlagt dekning av vinter-OL i Italia, bare uker før lekene starter.

Også utenriksjournalister uttrykker uro. Kilder sier at avisen vurderer å legge ned flere internasjonale kontorer, til tross for at avisen har satset tungt på global dekning under Jeff Bezos’ eierskap.

60 journalister har sendt et brev til Bezos der de ber ham «bevare avisens globale dekning», skriver Status.

Espen Udland går av som daglig leder i ABC Startsiden etter 26 år. Trygve Sørvaag overtar som daglig leder fra og med 26. januar, kommer det fram i en pressemelding fra selskapet.

Sørvaag skal lede selskapet sammen med ansvarlig redaktør Svein-Erik Hole, som tok over det redaksjonelle ansvaret 1. desember. Begge rapporterer til styret.

– Jeg går av på eget initiativ og ønske, sier Udland i pressemeldingen.

Han legger til at bransjeendringene skjer raskt, og at det er «på tide å slippe til yngre krefter». Udland skal være konsulent i en kort periode før han går av med pensjon.

Sørvaag har vært ansatt i ABC Startsiden i 13 år, senest som direktør for produkt og forretningsutvikling.

– Selskapet står midt i en spennende omstillingsprosess og jeg ser fram til å lede denne reisen sammen med Svein-Erik, sier Sørvaag.

Hole begynte i ABC Startsiden som transition editor i februar 2025.

– Leserne vil framover merke at ABC Nyheter får mye mer egenprodusert innhold. Vi har ambisjoner om være best på nasjonal sikkerhet, og vi går tungt inn i det vi kaller Nye Norge - de store utviklingstrekkene som former fremtidens samfunn. Snart vil vi også lansere nye konsepter vi dekker gjennom ulike redaksjonelle formater, sier Hole.

12 saker skal opp til full behandling når Pressens Faglige Utvalg (PFU) møtes onsdag 28. januar.

På møtet skal utvalget ta stilling til hele tre klager mot Nettavisen. I tillegg skal to klager mot NRK behandles.

To av sakene får lukket behandling.

Dette er sakslista:

1. Jan Einar Bjerke Hals og Ali Rehan mot NRK
2. Vallestad, Viken og Vågen mot NRK
3. Åsnes kirkelige fellesråd mot Glåmdalen
4. Sissel Kruse Larsen mot Nettavisen
5. Kristian Mykleset mot Nettavisen
6. Morten Hoff mot Dagens Næringsliv
7. Lifecare mot Finansavisen
8. Telenor mot Nettavisen
9. Torbjørn Hillersøy mot Bergensavisen
10. Torbjørn Hillersøy mot Bergens Tidende
11. NN mot Moss Avis
12. NN mot Avisa Nordland

Journalisten strømmer alle de åpne sakene. Møtet starter klokka 9.

Oslo tingrett mener det er grunn til å klargjøre at referatforbudet i straffesaken mot Marius Borg Høiby, knyttet til helseopplysninger, familiære forhold, andre sensitive og/eller identifiserende opplysninger om de fornærmede, også gjelder når saken går for åpen rett.

Fredag avsa tingretten en ny kjennelse som også klargjør mer konkret hva retten anser som sensitive opplysninger.

Nå heter det «[...] sensitive opplysninger, som for eksempel seksualhistorikk og seksuelle preferanser, om de fornærmede.»

«Dette er opplysninger som ligger i kjernen av det som hører privatlivet til. Presseorganisasjonene har gitt uttrykk for at dette antagelig allerede er omfattet av presseetiske regler», drøftes det i kjennelsen.

«Om pressen skulle mene at det fremkommmer opplysninger om de fornærmedes seksualhistorikk og seksuelle preferanser som de mener det er grunn til å omtale offentlig, vil det være anledning til å ta opp dette med retten underveis», står det videre.

Retten har vært i tvil om kategorien «rusbruk», men lander på at rusbruk generelt ikke kan være så sensitivt at det er nødvendig å forby offentlig gjengivelse av slike opplysninger. Rusmiddelavhengighet vil derimot allerede være dekket av kategorien «helse» i referatforbudet, finner retten.

Retten har også tatt for seg bekymring fra bistandsadvokat Heidi Reisvang om indirekte identifisering, for eksempel ved at ulike medier bruker ulike opplysninger som til sammen fører til mulig identifisering av fornærmede.

Retten forutsetter at pressen og andre ikke bruker indirekte identifiserende opplysinger, som for eksempel alder, bosted eller yrke, «med mindre de er del av etablert omtale av de fornærmede, eksempelvis 'Frogner-kvinnen'.» Dermed forbyr den ferske slutningen både indirekte og direkte identifisering.

Presseforbundsjurist Sindre Granly Meldalen synes etter første gjennomlesning at kjennelsen fremstår som en balansert avgjørelse.

– Tenker også at det er fint også for pressen at dette presiseres noe. Så må vi lese det litt nøyere før vi evt kommenterer nærmere, skriver Meldalen i en e-post.

TV 2 utvider morgenflaggskipet God morgen Norge og lanserer sendinger også i helgene. Fra 7. februar vil programmet gå både lørdager og søndager, skriver TV 2 i en pressemelding.

Lørdagssendingen går direkte, mens søndagens program tas opp rett etterpå. Begge sendes på TV 2 Direkte fra klokken 07.55 til 10.00, og blir også tilgjengelige i reprise og på TV 2 Play.

– TV 2 ønsker å være en viktig del av folks hverdag, og God morgen Norge har alltid vært et fint bidrag til dette. Det er naturlig å ha den samme ambisjonen i helgene», sier programredaktør Trygve Rønningen i pressemeldingen.

Redaktør for God morgen Norge, Karianne Solbrække, sier helgesendinger er noe seerne har etterlyst.

– Endelig kan seerne våre stå opp til God morgen Norge også i helgene», sier hun, og legger til hun tror man trenger et pusterom i en urolig tid.

Den faste programlederstaben fortsetter også i helgene. I tillegg blir Christer Rødseth fast kokk i programmet, med andre gjestende kokkeprofiler, opplyser TV 2.

Den palestinske journalisten og VG-frilanseren Sami Abu Salem tildeles Norsk PENs Ossietzkypris. Han får prisen for sitt arbeid med å rapportere fra krigen i Gaza, der internasjonal presse i stor grad har vært nektet tilgang, skriver Norsk PEN i en pressemelding.

– Mens internasjonal presse har vært stengt ute av Gaza, har lokale palestinske journalister vært stengt inne. Fra Gaza har de med enormt mot og høy risiko for eget liv dokumentert og rapportert til verden om hva som skjer. De har stått i frontlinjen for ytringsfriheten – der ord bokstavelig talt koster liv, sier styreleder i Norsk PEN Ann-Magrit Austenå i pressemeldingen. .

Abu Salem har jobbet for VG siden 2010, og har dekket krigen i Gaza kontinuerlig siden 9. oktober under det Norsk PEN beskriver som ekstreme arbeidsforhold.

– På jobb for Norges største avis, har Sami Abu Salem vært helt avgjørende for at norske lesere har fått førstehåndskunnskap om situasjonen i Gaza, sier Austenå.

Ifølge Committee to Protect Journalists er 249 palestinske pressefolk drept siden krigen startet, 173 er skadet og 94 fengslet. Norsk PEN peker på at både israelske anklager om propaganda og Hamas’ tilstedeværelse gjør arbeidet farlig og krevende for lokale journalister.

Selv sier prisvinneren:

– Jeg kan ikke slutte, fordi det er min menneskelige og moralske plikt å fortsette. Dette er mer enn bare en jobb», sier Abu Salem i pressemeldingen.

Ossietzkyprisen deles ut under LitFest Bergen 4. februar. Prisvinneren deltar digitalt fra Gaza.

Oslo tingrett har, etter innspill fra pressorganisasjonene, fordelt hvilke medier som får være til stede, og hvor mange plasser de får, når retten lukkes i straffesaken mot Marius Borg Høiby.

Totalt får norsk presse 36 plasser når dørene lukkes. Noen utenlandske medier har også søkt og fått innvilget plass, mens andre har fått avslag.

Så mange plasser får mediene:

VG 3

NRK 3

NTB 3

Dagbladet 2

Aftenposten 2

TV2 2

Nettavisen 1

Se og Hør 1

Bergens Tidende 1

Adresseavisen 1

Åsted Norge 1

Fædrelandsvennen 1

Dagens Næringsliv 1

ABC Nyheter 1

Morgenbladet 1

iFinnmark/Finnmark Dagblad/Finnmarken 1

P4-nyhetene 1

Sol.no 1

Warner Bros. Discovery / TVNorge 1

Kronstadposten 1

Journalisten 1

Medier24 1

Forsvarets forum 1

Batong Media AS (Avhørt) 1

Norge bak fasaden 1

Norsk Redaktørforening 1

Norsk Presseforbund 1

Flere utenlandske medier har sendt egne søknader til Oslo tingrett, om å få være til stede når dørene lukkes i straffesaken mot Marius Borg Høiby.

Norske redaktørstyrte medier, blant dem Journalisten, har fått totalt 36 plasser i salen når dørene lukkes.

En journalist fra tyske Die Welt, og en annen fra tv-kanalen Welt Fernsehen, har fått innvilget å være til stede bak lukkede dører, etter å ha opplyst at de følger regler som ligner på de norske, blant annet pressekodeksen til det tyske presserådet og medieavtalen mellom delstatene.

Journalister fra den tyske kringkasteren ARD/ZDF, ARD Tysklands TV og radio, nyhetsbyrået AFP, Sveriges Radio, indiske The Week har også fått innvilget tilstedeværelse i lukket rett.

Men flere har også fått avslag.

Det gjelder tyske Stern Magazine/RTL Deutschland, nederlandske Hart van Nederland/Shownieuws og nederlandske De Telegraaf.

For samtlige avslag skriver retten at de ikke mottok noen opplysninger om hvilket etisk eller juridisk regelverk mediene er bundet av.

Oslo tingrett, som forbereder seg på å behandle straffesaken mot Marius Borg Høiby fra 3. februar, har i tidligere avgjørelse åpnet for at pressen får gjøre lydopptak når det er til støtte for egne notater.

Dette har forsvarer, påtalemyndigheten og samtlige bistandsadvokat motsatt seg, og i en fersk avgjørelse har tingretten kommet til at det ikke tillates lydopptak til støtte for egne notater under tiltaltes forklaring og de delene som går for lukkede dører.

Det opplyser tingrettens kommunikasjonsavdeling i en beskjed til pressen.

I avgjørelsen fra tingretten står det Høiby har gitt beskjed om at han ikke vil forklare seg dersom retten tillater at det blir gjort opptak under hans forklaring.

Etter rettens syn tilsier det store antallet søknader om opptak at risiko for at opptak kommer på avveie eller på annet vis spres er til stede, noe påtalemyndigheten, tiltalte og de fornærmede er bekymret for.

«Dette vil etter rettens syn klart nok kunne påvirke forklaringene», står det i kjennelsen.

For de delene som ikke gjelder tiltaltes forklaring eller går for lukkede dører, har retten gitt tillatelse til navngitte journalister meldt inn av Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund og enkelte individuelle søknader.

Lydopptak kan ikke gjøres i sal 250 der saken pågår; opptak til notatstøtte kan kun gjøres i én bestemt overføringssal.

TV -sjef i Aller Media Nordic, Tellef Dahll, bekrefter overfor Journalisten at de er i ferd med å sluttføre en dokumentar om Marius Borg Høiby.

I Norge utgir Aller Media både Dagbladet og Se og Hør.

– Jeg kan bekrefte at vi jobber med en dokumentar om den saken, og skal svare mer utfyllende senere.

Det er flere merkevarer som skal være med om prosjektet, forteller Dahll, og legger til at det vil komme mer informasjon om dokumentaren nærmere publisering.

Han går ikke i detalj på hvor eller nøyaktig når den kommende dokumentaren skal publiseres.

Straffesaken mot Borg Høiby går opp for Oslo tingrett 3. februar. Kronprinsessens sønn er tiltalt for en rekke lovbrudd, og nekter straffskyld på de alvorligste punktene.

Aller Media Nordic ble etablert i oktober 2024 og består av Aller-konsernets medievirksomheter i Danmark, Sverige, Norge og Finland.

Danske DR styrker nå sin tilstedeværelse på Grønland med en fast redaksjon, bemannet med journalister fra både DR Nyheter og ungdomskanalen P3. Det opplyser kringkasteren i en pressemelding.

Ifølge DR skal redaksjonen bestå av to faste journalister fra DR Nyheter. I tillegg vil et varierende antall journalister fra P3 delta.

– De historiske begivenhetene med Grønland i sentrum er verdensforandrende – og de angår i stor grad de unge, fordi det er deres fremtid som står på spill. Derfor er P3 også til stede i DRs redaksjon på Grønland for å fortelle og forklare utviklingen fra et ungt perspektiv. Vi vil forklare bakgrunn og kontekst og vise hvordan det er å være ung på Grønland, når man ikke vet hva fremtiden bringer. Vi gjør det i de formater og på de plattformer hvor vi vet at vi kan nå de unge, sier ledende redaksjonssjef for DR Ung, Ditte Christiane Jensen, i pressemeldingen.

Samtidig varsler DR økt dekning gjennom flere faste formater og spesialsendinger. Nyhetspodkasten «Genstart» skal produsere sendinger fra Grønland den første uken i februar.

Også podkasten «Stjerner og striber» får en ukentlig ekstrautgave, og på dr.dk vil det publiseres et fast «Morgenpost fra Grønland»-format hver ukedagsmorgen, ifølge pressemeldingen fra DR.

Document-redaktør Hans Rustad anklager NRK-programleder for å være «full av propaganda» og tar til orde for at kringkasteren bør legges ned.

– Hører du på NRK, er det god underholdning, sier Rustad i det alternative mediets podkast Skogpodden.

I anledning årsdagen for Donald Trumps innsettelse som president, fyrer medlem av Norsk Redaktørforening, Hans Rustad, løs mot norske medier – særlig NRK – for det han mener er propaganda mot Trump.

Det er både logikk, fornuft og strategi bak Trumps nylige utspill om å annektere Grønland, mener Rustad, og langer blant annet ut mot NRK sTove Bjørgaas og programleder i NRK Nyheter, Jon Branæs:

– Jon Branæs har gått på Forsvarets høyskole eller et eller annet sånt noe, for han er så full av propaganda. Man hører det ekstra godt at han lyver etter et script. Det er ikke noe han har funnet på selv. Sånne er det etter hvert en del av i NRK Dagsnytt, sier Rustad.

Han fortsetter å kritisere kringkasteren for at de verken forstår eller behersker spillet, og beskriver Trump som «briljant mentalt». Det er ikke Trump som truer demokratiet i USA, men venstresiden, demokratene og deres medier, sier Rustad.

– Og NRK er, på grunn av størrelsen, verst. Så NRK må oppløses. Akkurat som for Karthago, kan vi begynne som Cato den eldre, og avslutte alle samtaler med å si: For øvrig mener jeg at NRK må nedlegges. Det er et godt slagord, sier han og refererer til den romerske statsmannen som mente Karthago burde ødelegges.

Programleder og produsent i NRK Nyheter, Jon Branæs, sier til Journalisten at Rustads oppfatning av at han har gått på Forsvarets høyskole sier det meste om måten Rustad jobber på.

– Han finner vel på ting underveis. Han har ingen injurierende kraft overfor meg og tar ting ut av tomme lufta. Det er en måte å få pressestøtte på i Norge, tydeligvis. Jeg har ingen kommentar utover det, sier Branæs.

Redaktør i NRK Nyheter, Ole Eivind Henden, sier til Journalisten at NRK er en profesjonell medieaktør som opererer etter NRK-plakaten og Vær Varsom-plakaten.

– Det har vi som rettesnor i dekningen vår, også av Donald Trump. Noe mer enn det vil jeg ikke kommentere om påstandene fra Hans Rustad.

VG har som første Schibsted-avis tatt i bruk et nytt verktøy som skal gi publikum bedre innsikt i redaksjonelle vurderinger knyttet til bildebruk.

Funksjonen, kalt «bildeinfo», vil etter hvert bli rullet ut til flere av konsernets aviser, opplyser Schibsted i en pressemelding.

Verktøyet gir redaksjonene mulighet til å legge inn en egen informasjonsboks under bilder, i tillegg til vanlig bildetekst. Her kan de forklare hvorfor et bilde er valgt, hvordan det er verifisert, om det er beskåret eller sladdet, eller om bildet er KI-generert.

Initiativet springer ut av et arbeid i Schibsteds Trust Task Force, der redaksjoner samarbeider med produkt- og teknologimiljøer om tiltak for å styrke tilliten til journalistikken.

– Når vi forklarer hvorfor vi har valgt et bilde, hvordan det er verifisert eller hvorfor vi har gjort endringer som sladding eller utsnitt, gir vi brukerne et bedre grunnlag for å forstå journalistikken vår, sier utviklingsredaktør Øyvind Brenne i VG i pressemeldingen.

VG har allerede brukt funksjonen i nyhetsdekningen, blant annet i saker der personer er sladdet eller der bilder fra sosiale medier er brukt. Funksjonen skal etter planen tas i bruk i flere Schibsted-aviser i takt med overgangen til felles publiseringsløsninger, blant annet E24.

Andreas Fosse, leder for brukerdata og KI i E24, sier verktøyet skal gjøre et usynlig redaksjonelt arbeid mer synlig for publikum.

– Vi vet at tilliten til bilder i nyhetsjournalistikken er under press. Redaksjonene våre gjør grundige vurderinger og verifiseringer hver eneste dag, men dette arbeidet har i liten grad vært synlig for publikum. Med bildeinfo tar vi et konkret steg i retning av større åpenhet om disse prosessene, sier han i pressemeldingen.

Dansk TV 2 har sendt en psykolog til det grønlandske mediehuset Sermitsiaq for å bistå journalister som står i en ekstraordinær arbeidssituasjon. Tiltaket skjer gjennom TV 2s avtale med Falck Healthcare, skriver danske Journalisten.

Bakgrunnen er den intense nyhetssituasjonen rundt Grønland.

Sjefredaktør og administrerende direktør Masaana Egede i Sermitsiaq sier behovet for debriefing har vært tydelig.

– Han landet i går og har lånt kontoret mitt. Jeg har ikke kunnet bruke kontoret siden han kom. Det viser også at behovet er der, sier Egede til danske Journalisten.

Redaktøren peker på at redaksjonen er liten, og at de samme journalistene dekker en raskt utviklende krisesituasjon over lang tid.

– De er mennesker som alle andre. De sitter på jobb med et profesjonelt ytre og dekker alt de kan.

Initiativet kom raskt etter kontakt mellom Egede og dansk TV 2.

– Det hadde ikke gått en time før de ringte og sa at de ville tilby en hjelpende hånd, forteller han.

TV 2s nyhetsdirektør Ulla Pors sier i en skriftlig kommentar at hjelpen er ment som kollegial støtte:

– Vi har fra våre egne medarbeidere gode erfaringer med psykologisk debrief når det gjelder situasjoner med særlig press og intensitet, og derfor har vi stilt vårt opplegg gjennom Falck Healthcare til rådighet, uttaler hun.