Washington Post-toppsjef gikk på dagen

Det er Copyright Agent som krever rundt 150.000 kroner av Bærum kommune for bruk av bilder. Det skriver Budstikka. Kravene gjelder bilder fra blant andre NTB og Mapaid.

– Første gang vi fikk et slikt krav lurte jeg på om det var svindelforsøk. Jeg kontaktet da NTB og fikk bekreftet at de samarbeider med Copyright Agent, sier kommunikasjonsdirektør i Bærum kommune, Richard Kongsteien, til Budstikka.

Han erkjenner at Copyright Agent har loven på sin side, men legger til at han oppfatter opplegge som en KI-motor som støvsuger alt på kommunale hjemmesider og finner bilder i blant annet dokumenter og PowerPoint-presentasjoner som er publisert.

Ifølge Kongsteien har imidlertid Bærum kommune ikke betalt.

– Nei, vi har ikke betalt noe til dem. Det har kommet flere krav, og når vi har svart og bedt om en ytterligere redegjørelse for kravet, blir det stille, sier Kongsteien.

Han mener kravene er drøye, og at det kan være snakk om personer som holder foredrag for utvalg og legger en illustrasjon inn i en PowerPoint-presentasjon.

– Vi vurderer om vi skal være så prinsipielle at vi tar dette til retten. Saken er jo hvor mye det skal koste en kommune å bruke en illustrasjon i en PowerPoint-presentasjon? Er jo folks skattepenger det er snakk om, sier Kongsteien til Budstikka.

Kommersiell direktør i NTB, Joakim Nilsson, sier til avisen at byrået taper millioner i året på opphavsrettsbrudd og at det er et omfattende problem for dem og andre som produserer digitalt innhold.

Basert på det vi faktisk klarer å fange opp, antar vi at det er flere millioner i tapte inntekter årlig. Siden vi ikke har egne interne ressurser til å følge opp dette, samarbeider vi med Copyright Agent på dette området, sier Nilsson til Budstikka.

Mediegründer Jimmy Lai er dømt til 20 års fengsel i det som beskrives som Hongkongs største mediesak.

Lai, den 78 år gamle grunnleggeren av den nå nedlagte avisen Apple Daily, er funnet skyldig i sammensvergelse for å samarbeide med utenlandske krefter og for publisering av «oppviglersk materiale».

Den britiske statsborgeren har sittet fengslet siden 2020. Committee to Protect Journalists (CPJ) betegner den nye dommen som en reell livstidsdom.

– Rettssikkerheten er fullstendig knust i Hongkong. Dagens grove avgjørelse er den siste spikeren i kista for pressefriheten, sier CPJ-sjef Jodie Ginsberg i pressemeldingen.

Seks tidligere redaktører og ledere i Apple Daily er også idømt fengselsstraffer på mellom seks og ti år.

Avisen, som var kjent for sin pro-demokratiske profil, ble tvunget til å legge ned i 2021. Det skjedde etter at myndighetene frøs selskapets midler og gjennomførte gjentatte razziaer i redaksjonslokalene.

Ifølge CPJ illustrerer saken hvordan den kinesiske sikkerhetsloven brukes systematisk for å kvele kritisk journalistikk.

Organisasjonen påpeker at Kina i dag er verdens største fengsler for journalister. Ved årsskiftet satt minst 51 journalister bak murene i landet – åtte av disse i Hongkong.

Medietilsynet har fordelt 5,3 millioner kroner til åtte forskningsprosjekter og seks mastergradsstudenter innen medier og dataspill, skriver tilsynet i en pressemelding.

Totalt kom det inn 63 søknader for 2026, en markant økning fra året før. Flere av søkerne ba om maksimal støtte på 800.000 kroner, opplyser tilsynet.

– Vi gir midler til flere spennende forskingsprosjekter som vil gi nyttig innsikt både om mediemangfold og kritisk medieforståelse, sier avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i pressemeldingen.

Blant prosjektene som får støtte er forskning på kunstig intelligens i nyhetsmedier, rekruttering av samisktalende journalister og sammenhenger mellom dataspill, gambling og maskulinitet.

Ett av prosjektene er finansiert gjennom regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer.

Adresseavisen tok hovedprisen og flere seire da Den trønderske journalistprisen 2025 ble delt ut under konferansen Mini-Hell lørdag.

Hovedprisen – og seieren i kategorien nyheter – gikk til Adresseavisens «Kloakkavsløringen». Juryen trekker fram systematisk metodebruk, avansert datajournalistikk og feltarbeid som har avdekket alvorlige forhold i norsk kloakkhåndtering, med konsekvenser for både helse og miljø. NRK Midt fikk hederlig omtale i nyhendekategorien for «Svindelsentralen».

I feature-kategorien gikk prisen til Adresseavisens «Reparatørene på Frosta», som juryen mener viser hvordan featurejournalistikk kan gi en dypere forståelse enn tradisjonell nyhetsdekning. Adresseavisen fikk også hederlig omtale for reportasjeserien «Åges Norge» og «Det er ikke noe Åge & Sambandet uten Sambandet».

I lokal-kategorien vant Hitra-Frøya med «Dumping av enorme mengder sild», en avsløring basert på langvarig og kreativ metodebruk, blant annet kajakk og undervannsdrone. Nidaros fikk to hederlige omtaler for «Avvikene i skolene» og «Hallikavsløringen», som juryen mener har ført til både debatt og konkrete konsekvenser lokalt.

I kategorien nyskaping gikk prisen til Adresseavisens «VM-børsen», som gjennom datainnsamling og visualisering ga ny innsikt under Ski-VM. Hederlig omtale gikk til Polaris Media-samarbeidsprosjektet «Talentjakten», mens Adresseavisen også ble hedret for tjenesten «Kloakkartet».

Foto-prisen gikk til Kim Nygård i Adresseavisen for «Siste tur med Sambandet». Trønder-Avisas Johan Arnt Nesgård fikk hederlig omtale for «Tatt av raset», mens Richard Sagen i Adresseavisen ble hedret for bildet «Skipet».

Det ble ikke delt ut hederspris i år.

Spellemannprisen vender tilbake til NRK og sendes direkte fra Den Norske Opera & Ballett søndag 22. mars. Det kommer fram i en pressemelding fra NRK.

Mari Garås Monsson og Tete Lidbom leder sendingen, der samtlige priser skal deles ut i løpet av TV-kvelden. Det innebærer en endring i formatet sammenlignet med tidligere år, der ikke alle kategorier har vært med i hovedsendingen.

– Spellemann og NRK har et felles mål om å feire og vise frem kvaliteten og bredden av norsk og samisk musikk. Vi er derfor veldig glade for å samarbeide med denne tradisjonsrike prisutdelingen, sier musikksjef i NRK Mats Borch Bugge i pressemeldingen.

Også arrangøren er fornøyd med å være tilbake på statskanalen etter to år uten TV-sending.

– Vi i Spellemann synes det er fantastisk å være tilbake på NRK. Etter to år uten TV-sending føles det ekstra riktig å komme tilbake nå, sier prosjektleder Maria Lindtun Bringsjord i pressemeldingen.

Medieklagenemnda har opphevet Medietilsynets avslag på iNyheter AS sin søknad om pressestøtte for 2024. Dermed må søknaden behandles på nytt, skriver tilsynet i en pressemelding.

I sitt avslag viste tilsynet blant annet det de mente var utbredt tvilsom siterings- og krediteringspraksis i iNyheter. Avslaget ble knyttet til hovedformålsregelen i tilskuddsforskriften.

Medieklagenemnda mener imidlertid at vurderingen må gjøres opp mot forskriftens minstekrav. Nemnda peker på at forskriften inneholder «ei eksplisitt tilvising til allment aksepterte presseetiske standardar», og at spørsmål om blant annet siterings- og krediteringspraksis må vurderes i denne sammenhengen.

Medietilsynet opplyser at de nå skal behandle søknaden på nytt så snart som mulig, i tråd med føringene fra nemnda. De endelige avklaringene vil også få betydning for iNyheter sin søknad om produksjonstilskudd for 2025, skriver Medietilsynet.

I 2025 fikk iNyheter pressestøtte for første gang. Støttebeløpet var rett under 1,4 millioner kroner.

VG ber om å få anke over lagmannsrettens avgjørelse om vitneplikt for en av sine journalister behandlet av Høyesterett.

Det bekrefter stabssjef Andreas Arnseth overfor Journalisten.

Han forteller at anke ble sendt denne uka.

Lagmannsretten har avgjort at VG-journalist Bjørn Haugan har vitneplikt i korrupsjonssaken mot Stein Lier-Hansen, som for tiden behandles i Oslo tingrett.

VG bestred Haugans vitneplikt med henvisning til straffeprosesslovens paragraf 125 og Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 10.

Lagmannsretten hadde ingen tro på at vitneplikt i saken kan spille negativt inn på andre mulige kilders vilje til å ha kontakt med pressen.

«Situasjonen i vår sak er helt spesiell da det er snakk om at den mulige kilden (Hansen) skal ha påspandert journalisten mat og drikke i et betydelig omfang – noe lagmannsretten legger til grunn at er helt uvanlig i et journalist/kildeforhold. Det er denne pengebruken som utgjør grunnlaget for den aktuelle tiltaleposten. De helt spesielle omstendighetene i denne saken gjør at lagmannsretten ikke kan se at Haugans forklaring vil få noen negativ betydning for andres vilje til å ha kontakt med pressen», skrev lagmannsretten.

Dagbladets kommentator Sigrid Hvidsten brøt fredag fotoforbudet som gjelder mens retten er satt, i straffesaken der Marius Borg Høiby er tiltalt.

Det er TV 2 som melder dette fredag ettermiddag.

Ifølge TV 2 satt Hvidsten i en overføringssal da en sikkerhetsvakt oppsøkte henne, fordi hun hadde tatt bilde av en skjerm der bevismateriale ble lagt frem.

Senere forlot Hvidsten rettslokalet, etter å ha blitt kalt inn i rettssalen sammen med pressens to talspersoner i saken.

Dagbladets konstituerte sjefredaktør Mads Andersen bekrefter til TV 2 at de har gjort en feil.

– Det er en lei feil som er blitt gjort av en av våre medarbeidere som ønsket å få med seg alle detaljene i vitnemålet til en søvnekspert som er veldig sentral i saken. Det var selvfølgelig aldri ment for publisering. Vi i Dagbladet beklager det inntrufne, sier han til TV 2.

Senere melder VG at det også gikk galt da Aftenposten-fotograf Olav Olsen tok bilder av søvneksperten som vitnet i retten fredag.

– Idet dørene åpnet seg så tok han det bildet, og da fikk han beklageligvis med tiltalte i bakgrunnen. Det var et uhell, bildene er siden slettet og vi har også beklaget overfor domstolen. Det var et arbeidsuhell fra oss. Og jeg skjønner at det var en belastning for tiltalte, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen til VG.

– Vi må gå opp rutinene våre en gang til. Her har vi gjort en feil, så vi skal levere en redegjørelse i retten på hva som skjedde.

VG opplyser at dommeren har bortvist de to fra «resten av hovedforhandlingen», altså resten av saksgangen i tingretten, og at det er bedt om redegjørelse fra de to mediehusene.

Lørdag er det klart for Mini-Hell i Tronhdeim. Som navnet tilsier, miniutgaven av Hellkonferansen som arrangeres annethvert år.

Trond Odin M. Johansen, leder i Hellkomitéen, ser fram til en faglig og hyggelig lørdag.

– Først og fremst må jeg si at jeg gleder meg skikkelig til journalistene i Trøndelag endelig får samla seg igjen. Det er alltid koselig å få pratet med gode kolleger fra nord til sør i fylket. Spesielt viktig for meg i år har det vært å forsøke å nå ut til redaksjonene som ikke er Trondheims-baserte. Det er noen nykommere til både prisutdelinga og konferansen, som jeg håper bare fortsetter de kommende årene. Alle redaksjonene i fylket er like viktig i fellesskapet, om det er lokaljournalistene på Kolvereid eller riksjournalistene i Trondheim.

Den faglige delen av programmet byr på både lokale og internasjonale innslag.

– Jeg er også veldig stolt over programmet vi skal presentere. Her blir det seanser som er i tiden, med Sidsel Wold som skal snakke om hvordan det er å være journalist i Israel og Palestina, trønderske redaktører som skal diskutere hvordan de er rustet til både krig og internettsammenbrudd, samt hvordan KI vil prege lokaljournalistikken framover og hvordan vi kan bli mer konstruktive i journalistikken vår. Også er det veldig gøy at BAdesKen tar turen for å virkelig grave i trøndersk media.

Mini-Hell får også besøk av Ingrid Tinmannsvik fra Demo, som skal holde en workshop om hvordan man jobber konstruktiv.

Det er ikke kun BAdesKen som skal bidra med underholdning.

– En liten favoritt hos meg også er at vi skal ha radiobingo. Det gjør meg nostalgisk, forteller Johansen.

Og det er selvsagt prisutdeling på kvelden.

– Prisutdeling er jo dagens virkelig høydepunkt, hvor vi skal feire journalistikken og gjøre stas på de som får pris for sin gode trønderske journalistikk.

Programleder og vitenskapsformidler Andreas Wahl blir en fast del av NRK-podkasten Abels Tårn, skriver NRK i en pressmelding.

Wahl skal hver uke bidra med spalten «Forskningsfronten», der han tar for seg nye og aktuelle forskningsnyheter. Første episode med Wahl publiseres førstkommende onsdag i NRK Radio.

– Jeg gleder meg vilt til å bli med i «Abels Tårn». Det er en podkast jeg har fulgt lenge, og det er en ære å få dele nysgjerrigheten for forskning sammen med kollegaene mine Hanne Aas og Torkild Jemterud, sier Wahl i pressemeldingen.

Også i NRK er man fornøyd med tilskuddet til podkast-teamet.

– Vi er stolte av å ha fått med en av landets beste forskningsformidlere på laget, sier redaksjonssjef Ragna Nordenborg.

Ifølge pressemeldingen vil Wahl allerede i sin første sending presentere en forskningsnyhet «til glede for alle kaffeelskere».

Small Step Media AS lanserer denne uken en ny europeisk nettavis for sirkulærøkonomi gjennom sitt svenske datterselskap European Resource Hub AB. Det nye nettstedet får navnet Resource-Insight.com, opplyser selskapet i en pressemelding.

Nettavisen skal rette seg mot det private og offentlige markedet innen sirkulærøkonomi, med særlig vekt på gjenvinning.

– Nettavisen heter Resource-Insight.com og målgruppen er det private og offentlige sirkulærøkonomiske markedet med fokus på gjenvinning, sier daglig leder Torbjørn Leidal i European Resource Hub AB og Small Step Media AS.

Ansvarlig redaktør for den nye satsingen er Mikael Salo, som tidligere har bygget opp og vært publisher i Bonnier-eide Aktuell Hållbarhet i Sverige.

Leidal peker på sterk vekst i den grønne, sirkulære økonomien som bakgrunn for Europa-satsingen.

– Vi ser at den grønne, sirkulære økonomien vokser kraftig i Sverige og Europa og vil derfor ta veksten vår der med nyhetsdrevne handelsplattformer, sier han i pressemeldingen.

Ifølge Leidal har det sju år gamle norske morselskapet gått med overskudd to år på rad.

– Som blanding av nyhets- og techselskap vokser vi i skyggen av de danske fagmedieselskapene som har mer tradisjonell forretningsmodell baser på abonnement og annonsesalg. Potensialet for nyhetsdrevne handelsplattformer er større og derfor gir vi nå full gass mot Europa. Med fotfeste i Sverige og EU åpner det seg større muligheter for støttemidler og og på sikt investorer enn hva fagpressemedier kan få i Norge.

NRK har levert sitt endelige planforslag for nytt hovedkontor på Normannsløkka til plan- og bygningsetaten i Oslo. Det bekrefter kringkasteren i en pressemelding torsdag.

Planforslaget bygger videre på vinnerkonseptet «Sirkulær», og er utviklet i samarbeid mellom NRK, entreprenøren HENT og arkitektmiljøene Nordic Office of Architecture, Arup Architecture og Rodeo Arkitekter.

NRK trekker frem samarbeidet med kommunen som en viktig del av prosessen.

– Vi har hatt en god og konstruktiv prosess med plan- og bygningsetaten og de andre kommunale etatene, og ser frem til den videre behandlingen, sier prosjektdirektør Tor Hoel i pressemeldingen.

Ifølge NRK har prosjektet også vært gjennom en omfattende kostnadsoptimalisering, med reduksjoner på flere hundre millioner kroner. Arbeidet med ytterligere innsparinger skal fortsette frem mot et framtidig byggevedtak, skriver NRK.

Samtidig går rivearbeidene på tomten inn i sluttfasen, og prosjektet skal videreutvikles frem mot sommeren i samarbeid med entreprenør og arkitekter, heter det i pressemeldingen fra NRK.

Finansavisen har ansatt E24-journalist Jørgen Indrøy Strømsnes som ny finansjournalist.

Det kommer fram i en pressemelding fra Finansavisen.

Strømsnes har allerede startet i avisen, der han får ansvar for teknologidekningen på børs. Han avslutter siviløkonomstudiet ved Handelshøyskolen BI til sommeren.

Han kommer fra E24, hvor han har jobbet i 2,5 år. Tidligere har han vært journalist i Bergensavisen. Strømsnes har bachelor i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen og fullfører nå en mastergrad ved BI.

Redaksjonssjef Anders Pedersen-Bjergaard trekker særlig fram Strømsnes’ rolle i avsløringen av aksjesakene i norsk politikk.

– Han var sentral i arbeidet med å avdekke aksjeskandalene i norsk politikk, blant annet sakene rundt Erna Solberg, Sindre Finnes og Ola Borten Moe, sier Pedersen-Bjergaard i pressemeldingen, og viser til at arbeidet bidro til Den store journalistprisen og SKUP-diplom i 2024.

Strømsnes sier selv at tilbudet fra Finansavisen var vanskelig å avslå.

– Det er en redaksjon med mange dyktige folk, og avisen er tett på både næringslivet og børsen. Jeg gleder meg stort til å komme i gang.

Norsk Journalistlag arrangerer lokallagsledersamling denne uka, der 13 av 15 lokallag er representert. Samlingen arrangeres hos NJ i Oslo og blant de oppmøtte er to helt nyvalgte ledere for sine respektive lokallag.

Krister Kvinlaug fra Sandefjords Blad er fersk lokallagsleder i Vestfold. Han forteller at hans mål fremover er å få til mer aktivitet i Vestfold utenom hovedarrangementene til NJ.

– Vi vil bygge samhold og et miljø i Vestfold, og få folk litt mer ut av egne redaksjoner. Man blir fort litt lukka i hverdagen, sier Kvinlaug til Journalisten.

Ifølge NJ er formålet med samlingen nettopp erfaringsutveksling rundt hvordan man driver et lokallag, og hvordan man drifter arrangementer. Samtidig skal lederne lære mer om fagforeningen, og NJ selv får informasjon om hva lederne trenger av støtte fra dem.

Også den nye lederen for lokallaget i Agder, Hanna Urfjell Pedersen, har mer aktivitet som hovedmål for sitt verv.

– Jeg ble kasta litt ut i dette, men det har gradvis vært mindre som har skjedd de siste årene, så jeg håper jeg skal få til litt mer aktivitet. Vi har to arrangementer på gang nå, og så har jeg fått masse hjelp her i dag for hvordan jeg skal markedsføre det på best mulig måte. Samtidig har jeg et engasjert styre som hjelper, sier hun.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag. Leder for NJ Oslo er Espen Moe Breivik, som også er journalist i Journalisten.

Et uhell i rommet til teamet bak medienes felles transkriberingsløsning under Høiby-saken i Oslo tingrett, skapte noen sekunder med forvirring onsdag ettermiddag.

Mens Marius Borg Høiby forklarte seg, kunne lyden av en annen samtale brått høres fra vitneboksen.

Høibys forklaring ble avbrutt i en kort stund, før rettsdagen kunne gå videre.

Journalisten får bekreftet at et uhell førte til at lyd fra tolkerommet ved rettssalen ble overført til vitneboksen. Tolkerommet brukes for tiden av teamet som står for transkriberingsløsningen som akkrediterte journalister har tilgang til under saken. Det er NTB og Aftenposten som har gått sammen om løsningen.

– Det var et uhell der en mikrofon kom på i noen få sekunder. Vi ga beskjed til retten og aktørene, og opplevde forståelse for at det var et uhell. Saken er lagt bak oss og medfører ikke konsekvenser verken for saken eller den videre dekningen, sier stabssjef Morten Andersen i Aftenposten til Journalisten.

Transkriberingsløsningen ble stablet på beina få timer før saken skulle i gang, som svar på at journalister fikk et endelig avslag på mulighet til å gjøre egne opptak.

Andersen er åpen om at han synes de har fått tildelt vanskelige kort fra tingretten:

– Vi løser et oppdrag ingen har løst tidligere, og har måttet improvisere mye i både selve transkriberingen og distribusjonen av den. Vi støter på småproblemer hele tiden, med ting som tilgang på nettverk, tilgang på lyd eller andre tekniske løsninger.

– Det er ganske åpenbart en sub-optimal løsning, og det beste hadde vært at mediene kunne gjøre egne opptak og jobbe selvstendig med det, men vi ser at tilbudet blir brukt og er til nytte, sier Andersen.

Politisk redaktør Bjørgulv Braanen retter kritikk mot TV 2s publisering av private samtaler mellom kronprinsesse Mette-Marit og Jeffrey Epstein.

I en leder publisert i Klassekampen 5. februar mener han mediehuset bryter med presseetiske prinsipper.

Han slår fast at kronprinsessen og Slottet utviste manglende dømmekraft i kontakten med Epstein, og understreker at forholdet har klar offentlig interesse. Samtidig mener han at dette ikke legitimerer publisering av private samtaler uten relevans for saken.

«Det er rein grafsing i private forhold», skriver Braanen, og avviser TV 2s begrunnelse om at publiseringene er nødvendige for å vise Epsteins nettverksbygging som «mumbo jumbo-sjargong».

Ifølge lederartikkel finnes det en rekke andre eksempler som kunne belyst Epsteins metoder uten å eksponere privat kommunikasjon. Braanen mener TV 2s valg snarere framstår som «kongefjesking og -grafsing kamuflert som aktverdig journalistikk».

Han avslutter med en klar presseetisk påminnelse:

«Alle våre betroelser i privat kommunikasjon har ingenting i offentligheten å gjøre, selv om du jobber som kronprinsesse. Det holder nå!»

Washington Post har startet en omfattende nedbemanning som vil ramme mer enn 300 journalister og rundt 30 prosent av alle ansatte i mediehuset. Kuttene vil særlig gå ut over lokal-, utenriks- og sportsdekningen, skriver New York Times.

Ifølge avisen ble de ansatte informert onsdag. Over 300 av rundt 800 journalister i redaksjonen mister jobben, i tillegg til ansatte på forretningssiden.

Sjefredaktør Matt Murray sa i et allmøte at avisen har tapt for mye penger for lenge og ikke har klart å møte lesernes behov.

– Dette handler om å posisjonere oss for å bli mer nødvendige i folks liv, i et stadig mer overfylt, konkurransepreget og komplisert medielandskap, sa Murray, ifølge New York Times.

Sportsredaksjonen legges ned, bokredaksjonen avvikles og den daglige nyhetspodkasten Post Reports forsvinner. Lokalredaksjonen krympes, og den internasjonale dekningen reduseres, selv om avisen fortsatt vil ha journalister i rundt et dusin land.

Kuttene kommer etter flere år med økonomiske utfordringer for avisen, som eies av Jeff Bezos.

Under utspørringen i rettsaken mot Marius Borg Høiby onsdag, fortalte Høiby om en hendelse med det han hevder var Se og Hør. Det skriver VG.

Hendelsen skal ha skjedd i Oslo sentrum, da Høiby stod ute og røkte. Han hørte så lyden av et kamera og fikk øye på en bil med sotede vinduer, fortalte Høiby, ifølge VG.

– Jeg skjønner umiddelbart at det er Se og Hør. Jeg går bort dit, tar hånden inn gjennom ruten og sier at vi skal ta en prat. Fotografen lukker vinduet og klemmer fingrene mine, sa Høiby i retten.

Ifølge Høiby brydde ikke sjåføren seg om at han så stilte seg midt på parkeringsplassen, ifølge VG.

– Han ga flatt faen og bånn gass. Jeg rullet over panseret og han kjørte av gårde, sa Høiby i retten.

Sjefredaktør i Se og Hør, Niklas Kokkinn-Thoresen, sier følgende til Journalisten om Høibys påstander i retten:

– Jeg har ingen kommentar til dette. Det får stå for Marius Borg Høiby sin regning. Vi er ellers ikke interessert i å bryte rettens referatforbud verken direkte eller indirekte.

– Det er vanvittig vanskelig for meg å snakke foran så mange mennesker, sier Marius Borg Høiby som innledning på sin forklaring i Oslo tingrett onsdag.

– Dere går i utgangspunktet greit, sier han henvendt til dommerne.

Han gir åpent uttrykk for at det er vanskelig at representanter for pressen, og så mange av dem, følger forklaringen i salen. Pressen «klarer å vri alt til ting det ikke er», sier han noe senere.

– Jeg har blitt forfulgt av pressen siden jeg var 3 år gammel, og trakassert og plaget av dem.

Høiby forklarer seg onsdag om et tiltalepunkt som gjelder en påstått sovevoldtekt på et nachspiel i 2018. Han nekter straffskyld på dette punktet.

Senere i forklaringen svarer Høiby bekreftende på at det kan være vanskelig å skille det han faktisk har opplevd, og det han har fått fra andre kilder, for eksempel mediesaker.

Han får med seg alt som skrives om ham, sier Høiby.

– Jeg leser hver eneste av de hundre tusen sakene som skrives om meg. Jeg bruker egentlig ikke tiden min på så mye annet.

Høiby mener han ikke har sett en eneste positiv artikkel om seg selv noen gang.