Baneheia-saken: Dekningen var «virulent»

Roger Aarli-Grøndalen
nyhetsstudio

Baneheia-utvalget retter i sin nye rapport hard kritikk mot norske medier for dekningen av straffeforfølgelsen mot Viggo Kristiansen i årene 2000-2002.

I rapporten som ble sluppet i forrige uke peker utvalget på at pressedekningen var med på å forsegle Kristiansens skjebne.

«Etter utvalgets syn er det grunnlag for å si at Kristiansen ble forhåndsdømt gjennom pressedekningen. Det er imidlertid vanskelig å si noe sikkert om hvilken betydning forhåndsdømmingen av Kristiansen fikk for den uriktige domfellelsen av ham», heter det i utvalget, som legger til at selv om fagdommerne skal være trent i å håndtere dette, kan det ikke utelukke at også de er blitt påvirket av dekningen.

«Det er likevel en fare for at dommere ubevisst farges av opplysninger som kommer frem i pressen. Lekdommere har dessuten ikke den samme treningen som fagdommerne på dette området.»

Baneheia-utvalget bygger sin vurdering av pressedekningen blant annet på denne rapporten fra 2023, som Norsk Presseforbund og Fritt Ord sto bak.

Utvalget skriver videre:

«Negativ presseomtale kan etter omstendighetene medføre at den siktede ikke får en rettferdig rettergang.»

Utvalget mener at pressedekningen i saken, slik pressen selv har fremstilt den i egne evalueringer, klart var «virulent» – eller giftig – når det gjaldt Kristiansen.

I rapporten henvises det blant annet til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) som peker på at «en virulent pressedekning kan påvirke rettferdigheten i en straffesak negativt ved å forme den offentlige opinionen, og dermed også jurymedlemmer som skal ta stilling til den tiltaltes skyld.»

Men i hvilken grad dekningen rent faktisk påvirket dommerne eller juryen, er imidlertid usikkert, skriver utvalget.

I rapporten pekes det videre på at redaksjonene i stor grad bygget sin dekning på politiets framstilling av saken, uten å stille tilstrekkelige kritiske spørsmål til bevisene eller etterforskningen.

Det trekkes også fram mangelen på motstemmer i dekningen. I de mest kritiske fasene kom det sjelden fram kilder som kunne balansere eller utfordre politiets versjon, verken når det gjaldt DNA-beviset, rollefordelingen mellom de to tiltalte eller svakhetene i etterforskningen.

«Utvalgets overordnede inntrykk er at mange av beslutningstakerne i saken havnet i en bekreftelsesfelle, som ser ut til å ha forplantet seg fra politiet via påtalemyndigheten og til domstolene, muligens med hjelp av medienes ensidige dekning av saken.»

Powered by Labrador CMS