DN-topp kan bli Årets redaktør

PFU konkluderte med at Dagens Næringsliv (DN) ikke brøt god presseskikk i omtalen av eiendomsmeglere med eierinteresser i boligannonseplattformen Hjem.

Saken gjaldt blant annet Privatmegleren Vikebø & Jørgensen, som reagerte på at DN skrev at meglerne hadde kjøpt aksjer i Hjem. Klagerne mente dette ga et feilaktig bilde, fordi eierskapet var indirekte og utgjorde 0,0057 prosent.

Klagerne pekte også på det de mente var et urimelig personfokus, med irrelevante og unødvendige detaljer om biler som Christer Vikebø kjørte for 20 år siden, og et internt kallenavn som ble brukt én gang i 2006.

DN avviste brudd og viste til at kontoret hadde investert 100.000 kroner i et holdingselskap opprettet for å gi eiendomsmeglere eierandeler i plattformen. Avisen mente det var dekning for formuleringene, at klagerne var forelagt problemstillingene.

PFU understreket at klagerne har fremskutte roller som suksessrike eiendomsmeglere og må akseptere offentlig søkelys på virksomheten. Utvalget mente også at DN hadde forelagt de faktiske opplysningene som utløste retten til samtidig imøtegåelse, og at avisen ikke var forpliktet til å forelegge selve vinklingen.

Utvalget merket seg at DN hadde publisert en feil om ledelsen i et av de omtalte selskapene, men konkluderte med at rettelsen veide opp for feilen.

PFU forstod at klagerne ønsket en tydeligere presisering av hvor liten eierandelen var, men mente omtalen – der det ble vist til en «liten aksjepost» – var innenfor det presseetisk akseptable.

PFU konkluderte med at Røyken og Hurums Avis brøt god presseskikk i dekningen av en varslingssak mot en rektor på en lokal ungdomsskole.

Avisen publiserte syv artikler om saken og intervjuet seks tidligere og nåværende ansatte. Rektoren ble ikke navngitt, men indirekte identifisert gjennom omtale av stilling og arbeidssted. PFU mente han måtte akseptere denne identifiseringsgraden, men understreket at det kan oppleves belastende – særlig fordi varslingsrådet i 2024 hadde konkludert med at det ikke fantes tilstrekkelige holdepunkter for å fastslå kritikkverdige forhold.

PFU slo fast at avisen var i sin rett til å omtale saken og ettergå en intern konklusjon. Samtidig påpekte utvalget at sterke beskyldninger utløser krav om samtidig imøtegåelse. Påstander om frykt for represalier, munnkurv, truende opptreden og nedlatende kommentarer ble ikke forelagt rektoren før publisering.

Rektorens svar ble publisert i en egen artikkel etter at han hadde fått tilsendt ti spørsmål. PFU mente det ikke var tilstrekkelig å vise til denne via en «les mer»-lenke.

«Som PFU har påpekt tidligere må imøtegåelsen gjengis på samme sted for at den skal innfri kravet om samtidighet», heter det i uttalelsen.

Utvalget kritiserte også at varslingsrådets konklusjon ble underkommunisert, og at avisen presenterte tjue spørsmål som om de var forelagt rektoren, selv om han bare hadde mottatt ti. Dette ga et feilaktig inntrykk av omfanget av hans tilsvar.

Røyken og Hurums Avis ble felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll og punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

– Viktig at pressen dekker typen saker, uttalte Øyvind Kvalnes, som representerer allmennheten i utvalget.

Han støttet likevel forslaget fra PFU-sekretariatet om en dobbeltfellelse.

PFU konkluderte med at Gudbrandsdølen Dagningen (GD) brøt god presseskikk etter omtale av en aksjonærkonflikt i avisens eierselskap, Gudbrandsdølen AS.

Bakgrunnen var en nyhetsartikkel om et søksmål fra aksjonær Pål Sønsteli, som stevnet selskapet etter å ha fått avslag på et aksjekjøp. Saken endte med forlik.

Sønsteli klaget avisen inn for PFU fordi journalisten som dekket saken, var samboer med et medlem av valgkomiteen i Gudbrandsdølen AS. Klager mente bindingen kunne føre til spekulasjoner om inhabilitet, og at avisen uansett burde ha opplyst om forholdet.

GD avviste brudd og viste til at valgkomiteen ikke hadde innflytelse på styrets samtykkenekt, som var kjernen i søksmålet.

Avisen opplyste videre at den i flere år hadde brukt frilanseren til å dekke saker om eierselskapet, og at den hadde vurdert journalistens habilitet da samboeren ble valgt inn i valgkomiteen.

Selv om det ikke var noen formelle bindinger, burde man likevel ha opplyst om journalistens relasjon, ble PFUs konklusjon.

«For å unngå spekulasjoner om hvorvidt eierkonflikten ble omtalt på et fritt og uavhengig grunnlag», skulle GD vist åpenhet om bindingen, heter det i uttalelsen.

PFU konkluderte med brudd på punkt 2.3 i Vær Varsom-plakaten om åpenhet.

Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i PFU, mente at avisen hadde gjort mye riktig, men at de snublet litt.

– De burde ha opplyst om det, og ideelt sett burde de ha funnet en annen til å dekke saken, sa Ljøstad.

Pressens Faglige Utvalg har felt Radio Haugaland for brudd på god presseskikk, etter klage fra Haugesunds Avis-redaktør Einar Tho.

Det var dekning i Haugesunds Avis, om lokalradioens avspillinger av musikk laget ved hjelp av KI, som utløste harde utfall mot Tho i artikler publisert på Radio Haugalands nettsider.

«Haugesunds Avis har mistet grepet om virkeligheten» og «Tho kan måtte svare for grove presseetiske overtramp i retten», var titler på to av tekstene, som også ble illustrert med ulike KI-genererte karikerte fremstillinger av Tho. Også to publiserte videoer er del av de innklagede publiseringene.

Tho klaget lokalradioen inn for brudd på en lang rekke Vær varsom-punkter.

Radio Haugaland-redaktør Egil Solberg har i PFU-tilsvar og -replikkrunde tatt selvkritikk, pekt på at publiseringer ble tatt ned i ettertid og at han har tatt initiativ til dialog og møte med Tho. Han har samtidig stått fast ved at belastende og feilaktig omtale i Haugesunds Avis var utgangspunkt for situasjonen.

«Ut fra hendelsesforløpet er det åpenbart at jeg – som utsatt for feilaktig omtale, manglende samtidig imøtegåelse og betydelig belastning – like gjerne kunne vært klager i denne saken», skriver Solberg, som sitert av PFU-sekretariatet. Tho har avvist disse påstandene.

• Les mer om saken i Journalistens tidligere dekning.

Da PFU fikk saken på sitt bord onsdag 25. februar, endte det med fellelse på punkt 3.1, 3.2, 4.1 og 4.14.

Det hadde vært aller best hvis lignende situasjoner mellom medier og redaktører kunne latt seg løse uten at PFU ble involvert, påpekte PFU-leder Anne Weider Aasen.

– Men noen ganger ser man kanskje ikke noen annen løsning enn en PFU-klage, la hun til.

Weider Aasen sa hun kunne forstå at Radio Haugaland-redaktøren reagerte på aspekter ved avisas dekning, og tok på generelt grunnlag til orde for stort handlingsrom ved mediekritikk.

– Radio Haugaland-redaktøren må jo få lov til å mene at dette er et konstruert narrativ uten at det krever samtidig imøtegåelse, det er hans verdivurdering av publisert journalistikk, sa Weider Aasen.

Det mest grunnleggende ankepunktet for PFU-lederen var udokumenterte, konkrete faktiske påstander som den angrepne part ikke fikk imøtegå.

PFU konkluderte med at NRK brøt god presseskikk i en episode av podkasten Trygdekontoret, der programleder Thomas Seltzer intervjuet sin venn og tidligere behandler, Finn Skårderud.

Saken var også oppe til behandling på forrige PFU-møte, men da klarte ikke et delt PFU å bli enig om en konklusjon. Denne gangen stemte fire for fellelse, mens tre stemte imot.

– Jeg synes at dette i utgangspunktet var en vanskelig sak, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmenheten i PFU.

Hun la videre til at etter hennes syn, ble bindingene her for tette mellom Seltzer og Skårderud.

I starten av podkasten opplyste Seltzer om relasjonen, og leste opp Helsetilsynets konklusjon om at «Skårderud er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig, på bakgrunn av vedvarende faglig svikt, manglende rolleforståelse og mangelfull journalføring».

Likevel mente klagerne at intervjuet fremsto som en forsvarstale, og at Seltzer opptrådte som et ukritisk talerør.

NRK avviste brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP) og viste til at Trygdekontoret er en personlighetsdrevet podkast i underholdningssjangeren, der det legges vekt på andre kriterier enn i nyhetsjournalistikk.

Redaksjonen mente åpenheten om vennskapet ivaretok kravene til integritet og troverdighet.

Flere i utvalget støttet dette synet.

– Jeg mente at det ikke var fellelse forrige gang, og jeg mener det fortsatt, sa Tove Lie, som representerer redaktørene.

– Det bør kunne være innenfor gitt sjangeren, la hun til.

– Jeg mener det samme som sist, og mener at det er for strengt å felle på 2.2, sa Eivind Ljøstad, som også representerer redaktørene.

Han fortalte at han siden forrige møte hadde lest seg opp på tidligere 2.2-fellelser, som er et punkt i VVP som det sjelden felles på, og med dette som bakgrunn hadde han blitt styrket i sitt syn på at NRK i dette tilfellet ikke burde felles.

Ljøstad la også til at han var en tilhenger av denne formen for personlig journalistikk som Seltzer står for.

Han pekte også på at Seltzer hadde vært veldig tydelig på bindingene til intervjuobjektet.

– Jeg tror ikke det programmet der ødelegger tilliten til NRK, la han til.

Øyvind Kvalsnes, som representerer allmennheten, landet på fellelse, men han mente samtidig at dette punktet i VVP er for strengt.

PFU understreker i sin uttalelse at VVP er sjangeruavhengig, og at det avgjørende er publikums tillit.

Utvalget peker også på at omtalen av Helsetilsynets behandling som «denne kverna som heter Helsetilsynet» og en «kafkask» prosess ble fremsatt uten kritiske spørsmål, og at saken involverte flere pasienter som fikk medhold i sine varsler.

«Sett i lys av tilsynssakens art, omtalen av den i programmet, og Seltzers rolle som tidligere pasient, god venn av og erklært støttespiller for Skårderud, kan ikke utvalget se at åpenheten om dette var tilstrekkelig til at NRK oppfylte kravene til uavhengighet, integritet og troverdighet i denne episoden av Trygdekontoret», heter det i uttalelsen.

Med dette som utgangspunkt, konkluderte PFU med et brudd på punkt 2.2 om uavhengighet og integritet.

Les også: Var PFU på feil klode i møte med Thomas Seltzers univers?

Som del av flere organisatoriske grep i Watch Medias norske virksomheter, går danske Mette Hundebøl Nielsen inn som administrerende direktør og styreleder for alle konsernets norske nisjemedier, inkludert Shifter, Medier24 og KOM24.

Det melder Watch Media i en pressemelding onsdag.

Kristin Stoltenberg, som i dag er landsjef og Watch-sjefredaktør, fortsetter som ansvarlig redaktør for alle mediene.

Hanne McBride, som i dag er ansvarlig redaktør og daglig leder for Medier24 og KOM24, skal fremover fortsette i rollen som redaktør for Medier24 og KOM24. Endringene gjennomføres i tiden som kommer, opplyser Watch Media.

«Med disse justeringene blir Medier24, KOM24 og Shifter fullt integrert i den overordne Watch Media-strukturen, men forblir selvstendige selskaper. Formålet er å styrke medienes redaksjonelle ledelse, samtidig med at kommersielle og operative oppgaver plasseres i de riktige funksjoner. En tilsvarende modell finnes allerede i Danmark», heter det i pressemeldingen.

Danskeide Watch Media forteller i en pressemelding om en rekke organisatoriske justeringen i sin norske virksomhet.

Blant grepene, som et ledd i en bredere porteføljevurdering, er det besluttet å legge ned nettavisa Banskshift, melder mediekonsernet.

Nettavisa, som er en avlegger av Shifter, har dekket bank- og finansbransjen, og ble sammen med Shifter kjøpt opp av Watch Media i fjor.

«På tross av en flott redaksjonell innsats er det styrets vurdering at det ikke er en realistisk vei til lønnsomhet for det to og et halvt år gamle bankmediet», heter det i pressemeldingen.

Nedleggelsen skal ikke medføre nedbemanning.

– Alle journalistene som i dag jobber i Bankshift, fortsetter sitt arbeid hos Shifter. Dekningen av finansbransjen vil fortsette gjennom FinansWatch, sier sjefredaktør Kristin Stoltenberg.

Blant andre organisatoriske grep blir danske Mette Hundebøl Nielsen, CEO for JP/Politikens Business Media, administrerende direktør og styreleder for alle Watch Medias norske nisjemedier, inkludert Shifter, Medier24 og KOM24.

Tyske medier dekker straffesaken mot Marius Borg Høiby med langt mer dramatiske og spekulative virkemidler enn norske redaksjoner, sier universitetslektor Karianne Steinsland ved OsloMet.

Hun peker særlig på dekningen til den tyske tabloiden Bild.

– Mange oppslag fokuserer på skandale, drama og de seksuelle aspektene ved anklagene. Både bilder og språk brukes for å sjokkere, sier hun i en artikkel publisert på nettsiden til OsloMet.

Avisen omtaler gjerne også Høiby som «Mettes Marius».

– De knytter saken tett opp til kronprinsesse Mette Marit, lar en psykolog spekulere i Høibys mentale helse og moral, bruker gamle, private bilder av Høiby, som spiller på sjokk og sensasjon, og publiserer selfier av smilende journalister utenfor tingretten.

Hun legger til:

– Du ville aldri sett noe slikt i Norge.

Det er en annen tabloidkultur i land som Tyskland og Storbritannia, forteller Kristin Skare Orgeret, professor i journalistikk og medier ved OsloMet, i samme artikkel.

– De er tøffere, mer invaderende og bruker mye kraftigere virkemidler enn norske tabloider.

– Vi har nye representanter fra eierfamilien som fortsatt må oppdras litt.

Det sier avtroppende politisk redaktør i Dagbladet, Lars Helle, i lørdagens episode av VG-podkasten «Mediebobler».

Helle svarer på et spørsmål fra VG-redaktør Gard Steiro, som lurer på hvordan det egentlig går i Dagbladet.

– Jeg vil si at det går kjempebra i Dagbladet. Det er god stemning- og tilstand. Men det er klart at vi har nye representanter fra eierfamilien som fortsatt må oppdras litt. Blant annet har en av eierrepresentantene vært ute i medier uten forvarsel og mer eller mindre gått direkte inn i hva han mener Dagbladet bør satse på, sier Helle.

Han viser til styreleder Christopher Allers uttalelser i Medier24 i januar, der Aller blant annet uttaler at spørreundersøkelser viser at mange synes Dagbladet er blitt for tabloid og det kanskje er for mye stoff om sex.

– Vi har derfor ikke lykkes med den strategiske posisjoneringen. Og nå har vi fått et renommé for Dagbladet som vi ikke ønsker. Dette er noe vi har løpende diskusjoner om, uttalte Aller til Medier24.

Videre la han vekt på at han ønsker at Dagbladet skal være en viktig og kulturmessig interessant avis.

I podkasten sier Helle at han synes uttalelsene var en uhørt måte å gjøre det på, og er overrasket over at mediekritikerne som har omfavnet utsagnet til Aller, ikke gikk inn å så på hva som faktisk skjedde:

– Altså at en eier grep inn i det redaksjonelle på den måten. Det er ganske sjeldent i Norge, sier han.

Når praten dreier over til om hvorvidt Norsk Redaktørforening burde ha reagert, sier Helle:

– Jeg tror Dagbladet klarer å ordne opp i det selv, vi trenger ikke hjelp fra foreninga.

På spørsmål om hvorfor uttalelsene til Aller er problematiske, svarer Helle at redaktørstyrte medier i Norge har både medieansvarsloven og Redaktørplakaten, som gjør det personlige redaktøransvaret absolutt.

– Eiernes myndighet går til å ansette og avsette redaktører, påvirke formålsparagraf og bevilge penger, eller ikke bevilge penger, til satsingene. Der stopper det.

– Har du gitt beskjed til Allerfamilien om hva du synes, spør Steiro.

– Dagbladet har gitt beskjed, regner jeg med. Det er ikke min jobb å gi beskjed til dem. Men nå sier jeg i alle fall hva jeg syns om dette her.

Valgkomiteen foreslår Tone Tveøy Strøm-Gundersen, nyhetsredaktør i Aftenposten, som ny leder i Oslo Redaktørforening (OR).

Hun er i dag nestleder og kom inn som fast styremedlem i fjor, etter å ha vært varamedlem siden 2023.

– Jeg takker for tilliten fra valgkomiteen, og lover å gjøre mitt beste dersom jeg blir valgt, sier Strøm-Gundersen.

Nåværende leder David Stenerud gir seg etter eget ønske, etter fire år som leder og ulike roller i styret siden 2017.

Stian Øvrebø Johannesen, nyhetssjef i Dagens Næringsliv, foreslås valgt inn som fast styremedlem. June Westerveld, ansvarlig redaktør i Nordstrands Blad, er innstilt som nytt varamedlem.

De øvrige styremedlemmene, Hilde Schjerve (Sol), Danby Choi (Subjekt) og Nina Merete Eldor (TV 2), foreslås gjenvalgt.

Til opplysning: Journalisten-redaktør Roger Aarli-Grøndalen sitter i valgkomiteen til OR.

Rettelse: I en tidligere versjon sto det at Stian Øvrebø Johannesen er stabsredaktør. Det er hans gamle tittel, han er nå nyhetssjef.

Peter Attia, som i januar ble hentet inn som ekspertbidragsyter på helse hos CBS News, trekker seg fra stillingen.

Det melder blant andre New York Times.

Attias navn dukker opp i en lang rekke av e-postene og meldingene som ble frigitt fra etterforskningen av overgriperen Jeffrey Epstein. Kontakten omfattet både helseråd, kommentarer om kvinner og hyllest av Epsteins «skandaløse livsførsel».

Attia skal også ha møtt Epstein minst et titalls ganger.

Attia, som har blitt kjent som influenser med fokus på «longevity» (lang levetid), har uttalt at han ikke kjente til Epsteins overgrep og menneskehandel, men at han skammer seg over kontakten.

Attia var en av flere nye profiler som ble hentet til CBS News av den tradisjonsrike nyhetskanalens nye sjefredaktør, Bari Weiss.

I et innlegg skriver Kjetil Rolness om lederen for Stortingets konstitusjonelle avdeling, Njål Høstmælingen, som skal tilrettelegge for gransking av pengebruk i UD, når han selv tidligere har tjent gode penger på bistandsprosjekter.

I Facebook-kommentarfeltet foreslås det at Rolness burde «bli belønnet med plass i Stortingets presselosje» for sin tekst.

Spaltist og påtroppende Frp-rådgiver Øystein Sjølie responderer med at «plass der [Presselosjen] er en effektiv vaksine mot systemkritisk journalistikk».

– Min kommentar er en sarkastisk kommentar på Facebook. Poenget er ikke presselosjen, men pressen generelt, sier Sjølie når Journalisten ber han utdjupe sin kritikk.

– Ikke Sovjetunionen

På telefonen påpeker Sjølie at han egentlig ikke har særlig kjennskap til hvordan presselosjen fungerer.

– Men du skriver jo at Presselosjen er en vaksine mot kritisk journalistikk?

– Det er en kjepphest for meg generelt at pressen er for systemlojale på noen saksfelter, blant annet bistand. Vi er ikke Sovjetunionen på noen måte, men det er et problem at man ikke vil gjøre mer systemkritisk journalistikk , sier han.

Sjølie er spaltist for E24 og Minerva. Han har også gitt ut boken Oljeboka, en bok om hvordan norsk olje og gass gjør verden til et bedre sted, ifølge egen beskrivelse. Fra mars er han ansatt som rådgiver for Frps stortingsgruppe.

Omtalt av VG tidligere

Han peker på de store «mainstream mediene», som NRK og Schibsted, som problemet.

– Men Rolness bygger jo sin tekst på saker fra medier som Morgenbladet, Filter Nyheter, Panorama Nyheter og VGs avsløringer i 2016 om «millionærer på bistand». Er ikke dette kritisk journalistikk?

– Det finnes absolutt unntak. Jeg uttaler meg generelt.

Også VGs kommentator Shazia Majid har kommentert under Rolness sitt innlegg.

«Du tuller?! Etter å ha jobbet frem den avsløringen i 2016 i VG — trodde jeg aldri at jeg skulle lese dette ti år senere!», skriver hun.

– Burde problematisert FN-jobb

Sjølie mener at det som har kommet frem i Epstein-dokumentene om UD, Mona Juul og Terje Rød-Larsen indikerer at pressen ikke er kritiske nok.

– Har ikke dette vært toppsakene i mediene de siste ukene da?

– Det skulle bare mangle. Alle kan jo lete i e-postene, så det er ikke noe å skryte av. En viktig grunn til at denne saken er så stor nå er mangelen på kritisk journalistikk undervegs.

Han trekker frem da Mona Juul ble FN-ambassadør i 2020.

– Da burde pressen problematisert at en person med tilknytning til Epstein, gjennom ektemannen Terje Rød-Larsen, kunne få en stilling som krever høy tillit.

Onsdag 24. februar skal Pressens Faglige Utvalg behandle blant annet en klage mot Gudbrandsdølen Dagningen, viser PFU-basen.

Den innklagede artikkelen tar for seg «kamp om aksjene i Gudbrandsdølen AS», og klagen kommer fra Pål Sønsteli, som selv er aksjonær i selskapet.

Avisa har i flere år selv dekket aksjonærkonflikt rundt eierskapet i selskapet Gudbrandsdølen AS, som igjen eier 60 prosent av Gudbrandsdølen Dagningen AS.

PFU-klagen handler om hvorvidt redaksjonen burde erklært journalisten med byline på artikkelen inhabil, og/eller opplyst om journalistens relasjon til et medlem i valgkomiteen i Gudbrandsdølen AS i artikkelen.

«Slik klager ser det, er den nære relasjonen i høyeste grad relevant, i særdeleshet når valgkomiteens arbeid og praksis var sentralt for søksmålet og valgkomiteen omtales i artikkelen», oppsummerer PFU-sekretariatet.

Redaksjonen har i PFU-tilsvaret avvist brudd på god presseskikk.

Det har vært et bevisst valg å la en frilanser håndtere sakene om eierskapskonflikt, blant annet fordi redaksjonsklubben i avisa er blant de ti største eierne i selskapet, heter det i tilsvaret. Redaksjonen vurdering er at frilanseren er «den rette» til å dekke stridigheter i selskapet, selv med relasjonen klagen peker på.

«Valgkomiteen innstiller på medlemmer til styret, men det er også den eneste oppgaven de har. Det er helt opp til generalforsamlinga og eierne å avgjøre hvem som faktisk får styreplass, og senest i generalforsamlinga i 2024 kom det opp forslag om et helt annet styre enn det valgkomiteen hadde foreslått», skriver de i tilsvaret.

Fordi avisa mente at valgkomiteens rolle var uavhengig av søksmålet og de pågående stridighetene i Gudbrandsdølen AS, så den det ikke naturlig å legge inn informasjon om journalistens relasjon til et medlem av valgkomiteen, oppsummerer PFU-sekretariatet.

«Hadde vi gjort det, kunne det fremstå som at vi mente at det hadde en relevans for saken. At sakene om Gudbrandsdølen AS er tett på GD som sådan, ligger i sakens natur – og er heller ikke noe vi har opplyst om på annet vis», siteres det fra tilsvaret.

Kristian Myhre (47) og Martin Anda (30) er ansatt som nye journalister i Øyposten og Randaberg24, opplyser avisene i en pressemelding.

Myhre har jobbet som videojournalist for TV 2 via Screen Story siden 2008.

– Han kommer til å gi oss et enormt stort løft både med tanke på videoinnhold og det visuelle, sier sjefredaktør Sturla Johannessen i pressemeldingen.

– De siste 17-18 årene har Kristian laget mange reportasjer både fra Randaberg, Rennesøy, Finnøy og Ryfylkeøyene for TV 2. Det vil han nå fortsette å gjøre, men nå for Randaberg24 og Øyposten. Å få en inn den kompetansen som Kristian Myhre besitter på laget i vår redaksjon er et privilegium

Myhre ser fram til å jobbe med lokale nyheter:

– Som fotojournalist i TV 2 Nyhetene i Rogaland har jeg jobbet med mange store nasjonale nyhetssaker, men det er historiene fra de små lokalsamfunnene jeg vil huske best. Alt fra planer om gruver, motorveier og vindturbiner som truer barndomshjem, natur og miljø – til tragiske hendelser som har rammet små lokalsamfunn. Der har jeg fått se hvor sterkt innbyggerne har stått sammen når det gjaldt som mest.

Anda kommer fra NRK Vestland, der han har jobbet som ringevikar siden 2024 etter å ha vært nynorskpraktikant ved Nynorsk mediesenter. Han er oppvokst på Finnøy og skal dekke områdene Randaberg og øyene rundt.

– Dette er så hjemmebane som det får blitt! Jeg er utrolig spent på å se øyene og Randaberg med journalistøyne. Det blir et kjært og lærerikt gjensyn, sier Anda i pressemeldingen.

Sjefredaktør Johannessen legger til:

– Han er lokalkjent, er god på både breaking-saker og nyhetsjournalistikk, behersker både lyd og bildejournalistikk og skriver fremragende godt. Han forlater NRK med de beste skussmål, og nå får han anledning til å blomstre videre som journalist og lage innhold om et nærmiljø han kjenner svært godt.

Myhre tiltrer i begynnelsen av mars, mens Anda starter i begynnelsen av april. Øyposten og Randaberg24 er en del av Polaris Media Vest.

Dagbladets kommentator Sigrid Hvidsten forblir utestengt fra straffesaken mot Marius Borg Høiby etter å ha brutt fotoforbudet, skriver TV2.no.

Hvidsten ble bortvist for resten av rettssaken etter å ha tatt bilde av en visningsskjerm i et presserom på tinghuset.

Som Journalisten omtalte torsdag, har Dagbladet levert begjæring til Oslo tingrett, om at Hvidsten skal få tilbake akkrediteringen.

Begjæringen ble behandlet på et aktørmøte torsdag, der samtlige parter motsatte seg den, skriver TV 2.

– Bortvisning er ikke straff. Formålet er å sikre de gjenværende delene av hovedforhandlingen slik at saken blir fullt ut opplyst, og at de involverte blir ivaretatt underveis, uttalte tingrettsdommer Jon Sverdrup Efjestad ifølge TV 2.

Dagbladets politiske redaktør Lars Helle reagerer på beslutningen. Han forteller også at Dagbladetvil vurdere å gå videre med saken.

– Bruddet på fotoforbudet handlet ikke om de hensynene dette forbudet skulle ivareta. Vi vil også gå nærmere inn på den hjemmelen retten bruker, som er en lite brukt bestemmelse og som det kan diskuteres at er relevant her. Vi konstaterer også at retten har en tilforlatelig holdning til offentlighetsprinsippet gjennom flere uttalelser om hvem og hvor mange som skal følge saken, sier Helle til TV 2.

Han legger til:

– Endelig avgjørelse fra vår side blir tatt i løpet av helgen.

Nesten 60 palestinske journalister som har vært fengslet i israelske fengsler siden Hamas-angrepet 7. oktober 2023, skal ha blitt slått, sultet og utsatt for seksuelle overgrep, inkludert voldtekt.

Det fremgår av en ny rapport fra Committee to Protect Journalists (CPJ), omtalt av The Guardian.

CPJ har gjennomgått en rekke vitneforklaringer, fotografier og medisinske journaler som dokumenterer det organisasjonen beskriver som alvorlige overgrep begått av israelske soldater og fengselsvakter mot palestinske reportere.

Rapporten bygger på dybdeintervjuer med 59 palestinske journalister. Av disse oppgir 58 at de ble utsatt for det de beskriver som tortur i israelsk varetekt.

«Selv om forholdene varierte mellom ulike fengsler, var metodene de intervjuede fortalte om – fysiske overgrep, tvungne stressposisjoner, sensorisk deprivasjon, seksuell vold og medisinsk forsømmelse – slående like», heter det i rapporten.

Den israelske fengselsmyndigheten og det israelske forsvaret (IDF) avviser anklagene.

En talsperson for fengselsmyndigheten sier de kategorisk avviser påstandene, og viser til at «enhver konkret klage som sendes inn gjennom de offisielle kanalene, blir undersøkt av kompetente myndigheter i tråd med etablerte prosedyrer».

IDF uttaler at de «fullstendig avviser påstander om systematisk mishandling av innsatte, inkludert påstander om seksuelle overgrep».

Den danske avisen B.T. leverer overskudd etter flere år med svake resultater.

Avisen har gått fra et driftsunderskudd (EBITDA) på 11,5 millioner danske kroner i 2024 til et overskudd på 12,9 millioner kroner i 2025, skriver danske Journalisten.

Samtidig økte omsetningen med 11 prosent, fra 101 millioner kroner i 2024 til 112 millioner kroner i 2025.

B.T. eies av konsernet Berlinske, som ble kjøpt av Amedia i desember 2024.

– Det er svært gledelig at vi har snudd skuta etter noen harde år. En sunn forretning er helt avgjørende for et fritt medie. Nå står vi så sterkt at vi investerer i enda mer redaksjonelt innhold og satser på å vokse ytterligere i 2026, sier ansvarlig redaktør Simon Richard Nielsen i en pressemelding.

Han peker på at avisen har styrket nyhetsdekningen og satset på journalistikk som «understøtter vår identitet som et borgerlig tabloidmedium».

– Ved inngangen til 2025 hadde vi en klar plan om å skjerpe nyhetsdekningen vår og samtidig satse på journalistikk som bygger opp under vår identitet som et borgerlig tabloidmedium. Kombinert med en gruppe dedikerte medarbeidere som alle har jobbet så tastaturene gløder, kan jeg slå fast at vi står med en kjærkommen suksess i mediebransjen, sier Nielsen.

Ifølge Dansk Online Index hadde bt.dk i snitt nær 2,1 millioner månedlige brukere i 2025, skriver danske Journalisten.

Når Pressens Faglige Utvalg (PFU) møtes onsdag 25. februar, starter møtet med syv lukkede saker.

Den åpne delen av møtet – og dermed også strømmingen – begynner først cirka klokka 12.15, opplyser PFU.

Disse sakene skal behandles:

1. NN mot Avisa Nordland
2. NN mot NRK
3. NN mot Vestnytt
4. Foresatte mot Nordmørposten
5. Rektor mot Nordmørsposten
6. NN mot Framtid i Nord
7. NN mot Oppegård Avis
8. Jan Einar Bjerke Hals og Ali Rehan mot NRK
9. Einar Tho mot Radio Haugaland
10. Pål Sønsteli mot Gudbrandsdølen Dagningen
11. Henning Øde og Veronica Aamot mot Røyken og Hurums Avis
12. Privatmegleren Vikebø & Jørgensen mot Dagens Næringsliv

Journalisten strømmer alle de åpne sakene.

Dagbladet har levert begjæring til Oslo tingrett, om at kommentator Sigrid Hvidsten skal få tilbake akkrediteringen til å være til stede under den pågående rettssaken mot Marius Borg Høiby.

Konstituert sjefredaktør Martine Lunder Brenne forklarer:

– Vi mener retten har lykkes i å tydeliggjøre de strenge restriksjonene i denne saken, og beslutningen har allerede hatt både individual- og allmennpreventiv virkning. Vi mener også det må være opp til den enkelte redaktør å avgjøre hvem redaksjonen velger til å dekke en sak eller et saksområde, i henhold til det personlige redaktøransvaret, som er nedfelt i både redaktørplakaten og medieansvarsloven, skriver Lunder Brenne i en e-post til Journalisten.

Hvidsten ble forvist fra retten fredag for to uker siden, etter å ha brutt fotoforbudet som gjelder både mens retten er satt og rettssalens skjermer. Det var under vitnemålet til en søvnekspert at Hvidsten tok bilde av skjermen i en av pressens overføringssaler. Hun har uttalt at hun i en situajson med tidspress tok bilde mens skjermbildet viste et dokument med «en generell redegjørelse om hvordan søvn fungerer».

Journalisten kunne i forrige uke fortelle at aktor Sturla Henriksbø i utgangspunktet ba om at alle fra Dagbladet ble bortvist fra retten etter hendelsen. Det endte til slutt med at Dagbladet, og også Aftenposten som samme dag hadde begått et eget brudd på fotoforbudet, beholdt akkrediteringene som medier.

Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen har sagt at det ikke er aktuelt for dem å søke om å få akkrediteringen tilbake for fotografen som var involvert i hendelsen.

Dommer Jon Sverdrup Efjestad uttalte onsdag formiddag i retten at de ikke hadde tatt stilling til Dagbladets begjæring.

– Retten tar mest sannsynlig stilling til begjæringen i løpet av uka, skriver kommunikasjonsrådgiver Markus Iestra ved Oslo tingrett i en e-post.