Det farligste var ikke påstanden om Jaglands helse

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Det mest problematiske er at iNyheter i sine publiseringer skaper et inntrykk av at det finnes «noen» som styrer hva offentligheten får vite – og at Norsk Redaktørforening (NR) og utvalgte redaktører i det skjulte inngår avtaler om hva som kan publiseres.

Det er denne myten iNyheter bygger opp. Og det er den som kan gi mest varig skade. 

Dårlig håndverk

Mange av dem som jobber i alternative medier, føler at ansatte i tradisjonelle medier ser ned på dem. Det er ikke en grunnløs følelse. Men ser vi bort fra politiske motsetninger – som vi ikke skal underspille – handler ikke skepsisen først og fremst om hvilke temaer de tar opp. Den handler om det journalistiske håndverket.

Artikkelen iNyheter publiserte tirsdag, er et klassisk eksempel.

Jeg vet ikke noe om Jaglands helse utover det hans advokat har formidlet: at han er syk og innlagt, og at det ikke skal ha vært noe selvmordsforsøk.

La oss likevel – helt hypotetisk – anta at det kunne ha vært riktig. På et eller annet tidspunkt ville det trolig vært riktig å omtale det med bakgrunn i både siktelsens alvorlighet og Jaglands bakgrunn. Men ikke basert på anonyme kilder, misforståelser og løse slutninger.

Det å være siktet i en alvorlig straffesak medfører heller ingen forpliktelse om å dele alle helseopplysninger. Selv samfunnstopper har krav på et vern av sitt privatliv. Det er også verdt å understreke at det så langt kun er snakk om en siktelse.

Lettere paralysert

For å være helt ærlig ble vi i Journalisten-redaksjonen litt paralyserte da iNyheters første Jagland-sak ble publisert rundt lunsjtider tirsdag.

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

I tillegg til at vinklingen var presseetisk suspekt, inneholdt saken påstandene om at Jaglands advokat, redaktørforeningen og flere redaktører hadde konspirert for å holde nyheten tilbake. 

Åpenbart tull. Men hvordan skulle vi omtale dette uten selv å gjenfortelle det som på den tiden var ubekreftede påstander om Jagland?

I ettertid skriver iNyheter at en av deres «bunnsolide» – deres uttrykk – anonyme kilder skal være Jaglands advokat, selv om partene ser ut til å være uenige om både hva som er sagt dem imellom og kildeforholdet. 

Bekreftelsen fra advokaten, slik iNyheter gjengir en samtale dem imellom, kan tolkes som en misforståelse.

Redaktøren bestemmer

Men la helsebiten ligge. Den er alvorlig nok. Likevel mener jeg det er konspirasjonen som er mest problematisk – både på lang og kort sikt.

Etter å ha innledet med påstanden om selvmordsforsøk skriver iNyheter:

«Pressen ved Norsk Redaktørforening og utvalgte norske redaktører inngikk 17. februar umiddelbart en avtale med Jaglands advokat Anders Brosveet om at denne dramatiske hendelsen ikke skulle omtales.»

Artikkelen er signert Jarle Aabø, med bidrag fra Ole Asbjørn Ness og sjefredaktør Helge Lurås.

Selv om det er noen år siden Aabø jobbet i etablerte medier, og enda flere år siden han var med på å vinne SKUP-prisen for Dagens Næringsliv i 1997, skulle man tro at noe kunnskap fra den delen av bransjen henger igjen. For eksempel at Norsk Redaktørforening ikke har fullmakter til å inngå avtaler på vegne av norske medier. NR kan gi råd. Det gjør de ofte. Men de bestemmer ikke. Det gjør den enkelte redaktør. Alltid. 

Helt ukjent burde dette heller ikke være for Ness, som har bakgrunn fra Finansavisen.

Beviset som ikke beviste

I en artikkel nummer to fra iNyheter legger de fram «bevis» for denne konspirasjonen. 

Avisen gjengir her en e-post fra Jaglands advokat til flere redaktører. Der står det at advokaten har rådført seg med NR om hvordan han skulle håndtere situasjonen, og at han derfor orienterer redaktørene om at Jagland er syk og innlagt – og at han derfor ikke er i stand til å svare på spørsmål fra mediene. 

Advokaten kan svare, men hans klient kan inntil videre ikke.

Det står ingenting om selvmordsforsøk. Ingenting om noen avtale.

Dette er altså «beviset»: En advokat ber om råd. Får råd. Informerer redaktører. 

De alternative mediene liker å spille på at etablerte medier unngår saker. Noen ganger har de hatt rett. Men i dette tilfellet finnes ingen konspirasjon for å hindre omtale av et angivelig selvmordsforsøk. Hvis det var målet, ville det vært håpløst å kontakte noen få redaksjoner. I dagens medievirkelighet vil alt på et tidspunkt spre seg videre. Noen ganger også til medier som iNyheter.

Spredde seg videre

Isolert sett betyr kanskje ikke en artikkel i iNyheter så mye, men ingen publisering forblir på ett sted. Finansavisen plukket opp saken og publiserte en artikkel basert på iNyheter, som raskt raste oppover listen over mest leste.

Til slutt sendte Jaglands advokat ut en pressemelding:

«Opplysningene som nå er gjengitt i offentligheten om Jaglands helsesituasjon medfører ikke riktighet.»

Han presiserte også at det ikke er inngått noen avtale med redaktørforeningen eller medier.

Dermed havnet resten av Medie-Norge i en situasjon hvor de følte at det ville være unaturlig å ikke omtale benektelsen.

Nødvendig å formidle

VG skriver i sin «derfor omtaler vi»-faktaboks at avisen normalt ikke omtaler selvmordsforsøk, men at de i dette tilfellet mente det var nødvendig å formidle at påstandene ble avkreftet.

«Når slike alvorlige påstander sirkulerer i offentligheten om en tidligere statsminister, mener VG det er viktig å formidle at disse påstandene blir avkreftet av hans advokat», skriver mediehuset.

Tirsdag kveld følte også NR behov for å informere medlemmene om at påstandene om en «taushetsavtale» var fullstendig feil.

«I en del saker får dere som redaktører bakgrunnsinformasjon som inngår i de vurderingene dere gjør. Det skal vi være veldig glad for. Kontakt utover intervjusituasjoner kan være særlig viktig i saker som gir stor belastning på enkeltpersoner, og er en del av det gode presseetiske arbeidet som foregår i redaksjonene.»

E-posten til medlemmene fortsetter:

«I noen tilfeller bidrar også NR til å sette folk i kontakt med våre medlemmer. Men vi gjør selvfølgelig aldri avtaler om hva redaktørene kan publisere og ikke. Dette er vurderinger som skjer i den enkelte redaksjon og av den enkelte redaktør.»

Hva er sant?

På bussen hjem, før advokatens pressemelding kom og før NRs epost til sine medlemmer, ringte en redaktør. Han fortalte at noen i hans egen redaksjon hadde spurt: Var dette sant? Hadde NR faktisk inngått en avtale om hva som kunne publiseres? *

For ham var svaret åpenbart. For meg også. Men når selv journalister begynner å lure, sier det noe om hvor effektivt slike fortellinger kan spre seg.

Dette er alvorlig, ikke først og fremst fordi én artikkel var feil, men fordi den bidrar til å bygge opp et bilde av at noen trekker i trådene. At redaktører ikke bestemmer selv. At informasjon holdes tilbake gjennom hemmelige avtaler.

Det er en fortelling som skaper tvil. Kanskje er det også akkurat det iNyheter ønsker å oppnå. 

---

* En vesentlig forskjell mellom journalistene i denne avisen som stilte spørsmål og medarbeiderne i iNyheter som publiserte, er nettopp det: De stilte spørsmål, de publiserte ikke.

Til opplysning: Jeg er medlem av Norsk Redaktørforening, og med litt ujevnt mellomrom ber jeg dem om råd i presseetiske spørsmål og andre redaktørfaglige utfordringer.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.