The Times: Matt Brittin blir BBC-sjef

Et medlem i Norsk Journalistlag fikk ikke medhold i Borgarting lagmannsrett i en sak om krav på fast ansettelse i Strix Televisjon AS. Det kommer fram i en pressemelding fra NJ.

Saken gjaldt krav på fast ansettelse etter langvarig midlertidig ansettelse i produksjonsselskapet. Lagmannsretten kom, under dissens 4-1, til at medlemmet ikke kunne vinne fram med sitt syn.

– Vi er skuffet over lagmannsrettens resultat og uenige i den samlede bevisvurderingen retten har gjort, sier NJ-advokatene Elin Nykaas og Mads Backer-Owe i pressemeldingen.

Ifølge NJ la lagmannsretten avgjørende vekt på at ansettelsene var knyttet til konkrete produksjoner innen én sjanger, og på arbeidsgivers vurdering av behovet for arbeidskraft ved utløpet av siste kontrakt.

Advokatene mener dommen er konkret og faktumavhengig, og at den ikke gir noen generell avklaring for bruk av midlertidige ansettelser i produksjonsbransjen.

Lagmannsretten idømte ikke medlemmet sakskostnader.

– At Strix ikke ble tilkjent sakskostnader, tyder på at lagmannsretten mener det var riktig og legitimt å få saken prøvd for domstolene. Samtidig er det viktig å understreke at NJ uansett stiller opp for medlemmene sine i slike saker. Medlemmer som får bistand fra NJ, skal ikke bære noen økonomisk risiko for å få prøvd rettighetene sine, sier NJ-advokatene.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Small Step Media og svenske Upphandling24.se lanserer nettavisen Anskaffelser24.no 27. april. Satsingen er et samarbeid mellom de to aktørene, ifølge en pressemelding.

Den nye nettavisen skal rette seg mot offentlige innkjøpere i kommuner, fylker og stat, samt leverandører til offentlig sektor. Bakgrunnen er et marked der det årlig gjøres anskaffelser for rundt 835 milliarder kroner.

«Med nyheter, analyser og kunnskapsoverføring skal Anskaffelser24.no hjelpe denne viktige målgruppen og deres leverandører med å skape større verdi for skattepengene», heter det i meldingen.

– Anskaffelser24.no vil være et godt supplement til våre andre nettaviser Avfallsbransjen.no, Biogassbransjen.no og Hydrogen24.no fordi anbud og anskaffelser angår alle disse markedene, sier daglig leder Torbjørn Leidal i Small Step Media i pressemeldingen.

Den svenske samarbeidspartneren peker på at etableringen også er et ledd i en større nordisk satsing.

– Helt siden 2015 har vekst til Norge vært et ønske. Jeg ser store synergier, sier Bo Nordlin i Upphandling24.se.

Ifølge pressemeldingen skal nettavisen finansieres gjennom abonnement, annonser og kurs- og konferansevirksomhet. Samtidig understreker Leidal at satsingen skal være redaksjonelt uavhengig.

– Redaksjonelt sett vil vi være tuftet på Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten, i likhet med våre andre nettaviser, sier Leidal.

Fem priser ble delt ut da Norsk Journalistlag Møre og Romsdal samlet rundt 80 deltakere til vårsamling i Ålesund i helgen. Halvparten av deltakerne var studenter fra journalistutdanningen i Volda.

For første gang ble det også delt ut en egen studentpris. Den gikk til Giordanna Benkenstein Vallejos for «Debbie-saka».

Juryen trekker fram solid håndverk, ryddig og nennsom redigering, og en lavmælt form som gir både publikum og intervjuobjekter nødvendig rom. Juryen mener arbeidet kombinerer faglig presisjon med menneskelig nærvær.

Sebastian Lerpold fikk hederlig omtale for «Perlesnormaneten», som beskrives som «eit klassisk, godt gravearbeid».

I fotokategorien gikk prisen til NRKs Frederik Ringnes for bildet «Joakim sikret seg stortingsplass».

Juryen fremhever at bildet fanger et avgjørende sekund og viser «ikke bare en politiker som får et valgresultat – vi ser et menneske i det øyeblikket livet endrer retning».

Prisen for lyd og video gikk til NRKs Elisabeth Haddal Røsvik og Olaug Bjørneset for podkasten «Knust av byfjellet».

Juryen omtaler produksjonen som sterk og gjennomarbeidet, og trekker særlig fram det metodiske arbeidet med kildebruk og tilgang til unikt materiale. «Dette er en produksjon som både dokumenterer, forklarer og berører», heter det i begrunnelsen, hvor det også understrekes at arbeidet er gjort med stor etisk bevissthet.

I featureklassen gikk prisen til NRKs Webjørn Svendsen Espeland for «Må statuen ned no?».

Juryen mener saken kombinerer «mot, integritet og imponerande handverk», og løfter fram evnen til å håndtere et krevende og følsomt tema med balanse og respekt.

«Årets vinnar viser kva journalistikk kan vere på sitt beste: modig, presis og djupt menneskeleg», skriver juryen.

Pernille Huseby i Romsdals Budstikke fikk hederlig omtale for sin dekning av Aron-saken.

Nyhetsprisen ble delt mellom to vinnere:

Sunnmørsposten-journalistene Svein Aam, Kristian Klemetzen, Eirik Meling og Staale Wattø ble premiert for «Skinnet bedrar». Juryen mener saken er «et skoleeksempel på undersøkende lokaljournalistikk», og fremhever evnen til å gjøre komplekse selskapsstrukturer forståelige.

Den andre prisen gikk til Amanda Røed Stave og Even Ørjasæter i Nyss for «Kommunedirektøren og hamnevesenet».

Her trekker juryen fram tydelig maktkritikk og grundig dokumentasjon, og skriver at saken «setter dagsorden og tydelig ivaretar pressens samfunnsoppdrag».

Nyss fikk også hederlig omtale i klassen for saken «Guten som ikkje fekk spele fotball», som ifølge juryen synliggjør hvordan makt og beslutninger påvirker enkeltmennesker.

KI-modeller er generelt dårlige til å kreditere nyhetskilder – og ChatGPT kommer dårligst ut. Det viser en ny studie fra McGill University, omtalt av Nieman Lab.

Forskerne testet modellene ChatGPT, Claude, Gemini og Grok på over 2200 canadiske nyhetssaker. Resultatet viser at modellene ofte gjengir sentrale deler av journalistikken, men uten å oppgi hvor informasjonen kommer fra.

I hele 92 prosent av svarene manglet kildehenvisning.

ChatGPT peker seg ut som den svakeste aktøren. Modellen oppga kilder i kun 1 prosent av svarene når brukeren ikke eksplisitt ba om det, samtidig som den gjenga særpreget innhold i over halvparten av tilfellene.

Også de øvrige modellene scorer lavt. Gemini krediterte kilder i 6 prosent av svarene, Grok i 7 prosent, mens Claude gjorde det noe bedre med 16 prosent.

Felles for modellene er at de blir betydelig flinkere dersom brukeren aktivt ber om kilder.

Pål Steigan har klaget Nettavisen inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for ikke å ha fått tilsvar etter to debattinnlegg han mener inneholder sterke personangrep.

«Overskriftene nevner mitt navn eksplisitt og anklager meg for å misrepresentere og misbruke forskning, samt for å bidra til å spre konspirasjonsteorier og desinformasjon om koronavaksiner og overdødelighet», skriver Steigan i klagen.

I innleggene sier to forskere at Steigan har misrepresenterer og misbruker forskningen deres.

Steigan mener han hadde rett på tilsvar, og opplyser at Nettavisen nektet å publisere hans svar.

«Redaksjonen har heller ikke oppgitt saklig grunn for å nekte tilsvar. Nektelsen av tilsvarsrett er derfor et brudd på VVP 4.15», skriver han i klagen.

Nettavisen på sin side avviser brudd på god presseskikk. Avisen viser til at Steigan allerede har fått publisert et omfattende innlegg, og at de påklagede innleggene var svar på dette igjen.

«Det Pål Steigan klager på, er altså at han ikke får tilsvar på tilsvar til sitt eget debattinnlegg. Som igjen var tilsvar til kritikk av påstander som har stått på hans nettsider», skriver Nettavisen i sitt tilsvar.

Nettavisen mener det er viktig at alternative stemmer som Steigan slipper til i redaktørstyrte medier.

«Men om dette skulle bety at vi må godta endeløse runder kverulering, og at VVP skulle frata oss muligheten til å stoppe debatten på det tidspunktet vi ønsker – ville resultatet bli at vi måtte holde oss langt unna denne typen debatter», uttaler avisen.

Steigan fastholder i sin replikk at saken er prinsipielt viktig, og mener hans tilsvar ville bidratt til å opplyse debatten.

«NRK valgte å sende de viktigste ubesvarte spørsmålene til Slottet før intervjuet. Hensikten var å få svar som ga mest mulig informasjon om kronprinsessens kontakt med Epstein. Det ble stilt flere oppfølgingsspørsmål underveis i intervjuet.»

Slik beskrives i en faktaboks NRKs forarbeid, og kontakten med Slottet, før intervjuet med kronprinsparet som ble publisert fredag morgen.

Slik svarer NRK-redaktør Sofie Gran Aspunvik Journalisten om oversendelsen:

– NRK sto helt fritt til å stille de spørsmålene vi ønsket innenfor tidsrammen vi fikk. For å utnytte intervjutiden best mulig, valgte vi å dele de viktigste spørsmålene med Slottet på forhånd. Vi stilte i tillegg flere oppfølgingsspørsmål underveis i intervjuet. Hensikten med å sende spørsmålene i forkant var å få mest mulig opplysende svar om kronprinsessens kontakt med Epstein.

– Ble det på forhånd nevnt noen temaer eller utdrag fra korrespondansen kronprinsparet ikke ville kommentere?

– Nei, NRK sto fritt til å stille de spørsmålene vi ønsket i intervjuet, skriver Aspunvik.

I en oppsummerende nettartikkel har NRK lagt inn flere opplysninger om hvordan de jobbet med å sikre og gjennomføre intervjuet der kronprinsesse Mette-Marit forteller om det hun beskriver som et vennskapsforhold med overgriperen Jeffrey Epstein.

I faktaboksen går det fram at NRK har hatt en intervjuforespørsel inne siden Epstein-dokumentene ble offentlige i slutten av januar, «og jevnlig tatt kontakt med Slottet for å følge opp intervjuforespørselen».

Intervjuavtalen skal ha blitt endelig bekreftet denne uka og gjennomført torsdag 19. mars.

«Ifølge Slottet måtte intervjuet ha en ramme på rundt 20 minutter av hensyn til kronprinsessens helsesituasjon. Antall spørsmål som er stilt fra NRKs side er tilpasset denne rammen», heter det i faktaboksen.

Aspunvik anslår overfor Journalisten at hele intervjusituasjonen tok rundt en halv time, mens selve intervjuet varte i litt over 20 minutter.

Dagens Næringsliv har påpekt at et sitat som gjengis i samme nettartikkel, der kronprinsessen sier om Epstein at hun «hadde sett på nært hold hvordan han drev med utpressing av andre», ikke er med i den publiserte videoen.

Ifølge redaktør Sofie Gran Aspunvik i NRK handlet det om at et spørsmål ble stilt to ganger, og at NRK brukte det som var «best egnet på tv» i videoen.

– Det er ikke bevisst at de to svarene er brukt på hver sin plattform, det handler om koordinering mellom de som har vært i sving i natt, sier Aspunvik.

– NRK fikk et intervju på 20 minutter med kronprinsparet. Journalist Petter Oulie-Hauge la seg på en nøktern linje, og stilte effektivt mange av de viktigste spørsmålene. Jeg antar tidsrammen la begrensninger på hvor mye han kunne følge opp svarene kronprinsessen ga. Det er synd.

Det skriver VGs politiske redaktør Frøy Gudbrandsen i en kommentar fredag.

Fredag morgen publiserte NRK et intervju med kronprinsparet, der kronprinsessen åpner opp om kontakten med overgriperen Jeffrey Epstein.

Gudbrandsen understreker at det er mange spørsmål som gjenstår etter intervjuet.

– Det er fullt forståelig om helsen ikke tillater flere intervjuer eller pressekonferanser nå. Men i dagene og ukene fremover, må ikke Slottet stenge døren for spørsmålene som gjenstår. At én journalist fra NRK fikk slippe til, er ikke nok, skriver VG-redaktøren.`

Journalisten har fredag spurt NRK blant annet hvor lenge selve intervjusituasjonen med kronprinsparet varte. NRK har hittil ikke svart.

Subjekt-redaktør Danby Choi har klaget Aftenposten inn for Pressens Faglige Utvalg, i en sak som behandles neste onsdag.

Det går fram av oppføringen i PFU-basen. Medier24 omtalte PFU-klagen tidligere i dag.

Klagen gjelder Aftenpostens omtale av at Choi ble pågrepet og fikk telefonen beslaglagt av politiet, i forbindelse med en straffesak som senere ble henlagt.

Overfor Journalisten har Aftenposten tidligere begrunnet publiseringen med at beslagleggelse og ransakelse av en norsk sjefredaktørs telefon har nyhetsverdi.

Reagerer på identifisering

I klagen, som gjelder Vær varsom-plakatens punkter 4.1 om saklighet og omtanke, 4.3 om stigmatiserende omtale, 4.7 om varsomhet ved identifisering og 4.17 om redigering i ikke forhåndsredigerte digitale meningsutvekslinger, reagerer Choi blant annet på at han blir identifisert i publiseringen.

Choi mener også at Aftenpostens omtale av en straffesak som ikke blir videre forklart åpner for spekulasjoner, og «en rekke presseetiske problemstillinger, som at saken skaper et behov blant leserne for å lete blant rykter og dårligere kilder», siterer PFU-sekretariatet i oppføringen.

Subjekt-redaktøren reagerer også på det han ser som «overlatelsen av kontroll på eget innhold til Tiktok og algoritmer/kunstig intelligens som på plattformen ‘'fyller ut’' søkefeltet for brukerne», og viser ifølge oppføringen til formuleringer i et foreslått søk under Aftenpostens TikTok-publisering.

Aftenposten avviser brudd på god presseskikk, og forsvarer i sitt PFU-tilsvar omtalen og identifiseringen.

«I denne saken er det Chois samfunnsrolle som ansvarlig redaktør som skaper et berettiget informasjonsbehov. Leserne, kildene og de ansatte i avisen har en klar rett til å vite at sjefredaktøren er blitt fratatt sin telefon, og at den er gjennomgått av politiet. Dette argumentet forsterkes av at Choi ikke har vært åpen med offentligheten om beslaget. En sjefredaktør bestemmer om andre skal navngis og identifiseres. Han sitter i en rolle hvor han skal avdekke kritikkverdige forhold og selv være en vaktbikkje i samfunnet. I spørsmål om identifisering må sjefredaktøren sammenlignes med personer i roller som politiledere og politikere, som pressen jevnlig navngir i forbindelse med omtale av kritikkverdige forhold», siterer PFU-oppføringen fra tilsvaret.

Tar lærdom etter uønskede TikTok-søkeord

Avisen opplyser at TikTok-publiseringen ble publisert med åpent kommentarfelt, at avisen hadde to personer i redaksjonen som overvåket og modererte leserkommentarene, og at kommentarfeltet ble stengt etter to timer.

Ifølge Aftenposten tok Choi kontakt om søkeordene en drøy uke etter publisering.

I PFU-oppføringen siteres det fra tilsvaret: «Vi tok da umiddelbart affære og gjorde videoen privat slik at den ikke lenger var tilgjengelig for publikum. Søkeordene fremkommer som såkalte foreslåtte søk som Tiktok utstyrer videoer med. Foreslåtte søk er Tiktoks måte å gi brukerne mer innhold om et tema. Søkeordene følger søketrender i appen. At Danby Choi omtales i videoen, fører til at populære søk om ham kan dukke opp på andre videoer.»

Videre:

«For Aftenpostens del er dette første gang vi har stått i en situasjon hvor Tiktok har generert uønskede og utilsiktede søkeord på en av våre videoer. I ettertid har vi funnet ut at vi kan kontakte Tiktok og be om at foreslåtte søk skal skrus av. Dette tar vi lærdom av. Samtidig må det stilles spørsmål ved hvor langt Aftenpostens ansvar strekker seg for søkeord som er automatisk generert og lagt under Aftenpostens originale publisering. Det er snakk om et søkefelt i appen. I søkefeltet foreslår Tiktok søkeord på samme måte som Google eller andre søkemotorer foreslår neste ord eller fullfører setninger for brukeren.»

– Ny problemstilling

Overfor Journalisten uttaler Choi at han tar saken til PFU for å få prinsippavklaring.

– Jeg presenterer en ny presseetisk og prinsipiell problemstilling som blir viktig for PFU å vurdere, sier Subjekt-redaktøren.

Slik han leser tilsvaret, innrømmer Aftenposten en alvorlig feil hva gjelder TikTok-publiseringen, sier han.

– Jeg håper en fellelse kan bidra til å skjerpe Aftenposten, sier Choi.

Saken behandles som lukket sak under PFU-møtet kommende onsdag.

Pål Steigan bak klage mot Nettavisen

Disse sakene er også ført opp som klare for behandling i PFU-møtet onsdag 25, mars:

• Norsk Karakteranalytisk Institutt (NKI) mot Forskning.no

• Pål Steigan mot Nettavisen

• Dennis Kiil og Roc Boyz ved advokat mot Dagbladet

• Perx Folkefinansiering mot E24

• Greenpeace Norden og Wim Thiery mot Minerva

• Kristian Kahrs mot NRK

• Anne Mette Hope mot Laagendalsposten

• Stine Aasen mot Drammen Live24

• Svein Sandersen Flatebakken mot Telemarksavisa

Hanya Yanagihara går av som sjefredaktør i T: The New York Times Style Magazine.

Det fremgår av en intern beskjed til ansatte i New York Times, skriver Semafors mediereporter Max Tani på Bluesky.

Yanagihara slutter for å «forfølge muligheter innen teater», heter det i beskjeden.

Hun har ledet T Magazine siden 2017.

Yanagihara er imidlertid mest kjent som forfatter. Gjennombruddet kom med romanen «A Little Life» (2015) – på norsk «Et lite liv», som ble en internasjonal bestselger og nominert til Bookerprisen.

Boka er senere dramatisert for scenen.

Det er ikke kjent hvem som tar over som sjefredaktør.

Kristjan Molstad forsetter som leder for Norsk Journalistlag-klubben i Aftenposten.

Torsdag ettermiddag ble han gjenvalgt som leder. Det samme ble nestleder Jørgen A. Lom.

Resten av styret består av:

• Ole Alexander Saue
• Ellen Øxning Eriksen
• Magnus Lysberg
• Marita E. Valvik
• Silje Enghaug
• Sturle Scholz Nærø

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Politiforum vant hovedprisen da årets PUFF-språkpriser ble delt ut under PUFF-konferansen i torsdag ettermiddag.

Prisen gikk til Erik Inderhaug for saken «Macheteangrepet ved veis ende».

– Erik Inderhaug i Politiforum er fagpressens Jon Fosse, sa jurymedlem Yngve Vogt under utdelingen, skriver Fagpressen på egen nettside.

Forsvarets forum og Joel Nziza fikk hederlig omtale i samme kategori for saken «Han kom som asylsøker. Så ble han norsk soldat.

I kategorien beste tittel gikk prisen til Fagbladet for «En hjelpende hund», mens Cathrine Kahrs i LO-Aktuelt fikk hederlig omtale for tittelen «Lydisolert».

Prisene deles ut i forbindelse med Fagpressens årlige PUFF-konferansen, som denne uka arrangeres på Holmen Fjordhotell i Asker.

Juryen har bestått av Yngve Vogt, Ståle Johnsen og Helene Uri.

Vårt Land styrker satsingen på digital historiefortelling og yngre målgrupper, og har ansatt Julie Horpestad (27) som ny journalist for sosiale medier, skriver mediehuset i en pressemelding.

Horpestad har vært religionsjournalist i Vårt Land siden 2022.

Hun har bachelorgrad i både journalistikk og statsvitenskap, og holder for tiden på å ferdigstille en mastergrad i utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

– Julie har en sjelden kombinasjon av faglig tyngde, kreativitet og teknisk kompetanse. Hun kjenner leserne og målgruppene våre godt, og tenker innovativt samtidig som hun er opptatt av å bevare Vårt Lands særpreg, sier religionsredaktør Elise Kruse i pressemeldingen.

Det siste året har Horpestad hatt en prosjektstilling med ansvar for å nå yngre lesere. I denne perioden har hun ledet avisens Instagram-satsing.

– Julie har vist en helt egen evne til å kombinere journalistikk, historiefortelling og publikumsforståelse. Hun har vært avgjørende for veksten vi ser på Instagram, og hun har en strategisk forståelse som vil bli viktig i videreutviklingen av Vårt Lands digitale posisjon, sier Kruse.

Horpestad legger til:

– Som nisjeavis er det ikke nok for oss å blåkopiere andres strategi, vi må forstå hva som gjør oss unike, og hvordan vi skal vise det fram. Det gleder jeg meg til å fortsette med.

Klassekampen tar kronprinsesse Mette-Marit i forsvar og retter kritikk mot pressens dekning av Epstein-saken i en lederartikkel signert ansvarlig redaktør Mari Skurdal.

Bakgrunnen er Aftenpostens gjentatte krav om svar fra kronprinsessen om hennes kontakt med Jeffrey Epstein. Avisen har blant annet løftet fram at det har gått 46 dager uten svar, og skrevet på lederplass at hun og kongehuset må svare.

Klassekampen stiller spørsmål ved tempoet i dekningen. «Men hvorfor haster det sånn?», skriver Skurdal, og viser til at kronprinsessen allerede har beklaget og lovet en nærmere redegjørelse når hun er i stand til det. «Det bør holde for nå», heter det i lederen.

Lederen peker også på Mette-Marits helsesituasjon og personlige belastninger, og mener deler av pressen bidrar til å øke presset unødig.

«Midt i dette crescendoet av livsbelastninger legger altså deler av norsk presse stein til byrden med sine nedtellinger og stadige mas om ytterligere svar», skriver Skurdal.

Lederen etterlyser større grad av medmenneskelighet fra både presse og offentlighet.

Det har vært en enorm belastning for Marius Borg Høiby å møte i retten, sa hans forsvarer Petar Sekulic da han innledet forsvarernes sluttprosedyre på sakens siste dag.

Gjennom sju uker har saken mot Høiby gått i Oslo tingrett, med en lang rekke akkrediterte journalister og medier fra inn- og utland til stede. Forsvareren tok videre opp omfanget av dekningen:

– For tiltalte vet vi også at mediedekningen har vært ikke bare grenset til det vanvittige, slik vi ser det, men nærmest overskredet alt man kunne frykte på forhånd. Det har vært titusenvis av artikler, presse som jager ham overalt, helt inn til advokatkontoret, og faktisk langt inn i bevismaterialet, som er publisert etter ulovlig lekkasje, sa Sekulic, som sitert av blant andre TV 2.

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Dalane Tidende, Erik Thime, forlater stillingen han har hatt siden 2022 og går til tilsvarende stilling i Lyngdals Avis.

Det melder Amedia-konsernet, som eier begge avisene.

– Jeg fortsetter i Dalane Tidende fram til det er funnet en løsning der. Om det blir én måned eller fire, vet jeg foreløpig ikke, men inntil videre er jeg fortsatt topp motivert for å gjøre en god jobb her, sier Thime til Dalane Tidende.

I samme artikkel oppgir Thime, som bor i Flekkefjord, at lang reisevei til jobb har vært utslagsgivende for at han søkte seg til en annen arbeidsplass.

Magne Storedal, som for øyeblikket er konstituert ansvarlig redaktør i Lyngdals Avis, fortsetter til Thime er på plass.

NRK beklager overfor forfatter Anne Holt etter at Dagsrevyen brukte et sitat fra et Facebook-innlegg uten tilstrekkelig kontekst, skriver VG.

Holt reagerte på at et utdrag fra innlegget hennes ble brukt isolert, uten forklaring på den prinsipielle begrunnelsen bak.

«Jeg finner meg ikke i slik behandling, og forventer en beklagelse og rettelse fra Dagsrevyen», skrev hun på Facebook.

Sitatet som ble brukt i Dagsrevyen var korrekt gjengitt, men ifølge Holt ga presentasjonen et misvisende bilde av standpunktet hennes. Hun mener utelatelsen av kontekst gjorde at hun framsto som mindre sympatisk enn det hun faktisk uttrykte.

Programredaktør Ole Eivind Henden i NRK Nyheter sier til VG at redaksjonen er enig i kritikken.

– Vi er enige i at vi vinklet for hardt på det. Derfor tar vi dette opp i Kveldsnytt og beklager for lite kontekst, sa han til VG onsdag kveld.

Holt opplyser senere at hun aksepterer beklagelsen.

«En oppriktig unnskyldning blir så å si alltid godtatt av meg, også denne», skriver hun på Facebook.

Story House Egmonts norske medievirksomhet økte driftsresultatet (EBIT) fra 37 til 114 millioner kroner i 2025, samtidig som omsetningen falt fra 931 til 855 millioner kroner. Det kommer frem i en pressemelding fra selskapet.

Ifølge konsernet skyldes resultatforbedringen blant annet driftsoptimalisering og strategiske prioriteringer. Flere satsinger er avviklet, noe som også har påvirket omsetningen.

– Vi valgte også å justere vår strategi, og fokus er nå på det vi kan best: historiefortelling i alle kanaler – både på print og digitalt, sier administrerende direktør Per Kjellander i pressemeldingen.

Selskapet trekker frem at både printtitler og digitale satsinger bidrar positivt til utviklingen. Også den skandinaviske virksomheten leverer et forbedret resultat, med en nær dobling av driftsresultatet fra året før.

I Norge står mediehuset blant annet bak Hjemmet, Norsk Ukeblad, Bonytt, Vi Menn, Klikk.no, Donald Duck og Frost.

Story House Egmont peker samtidig på at samordningen av virksomhetene i Norge, Sverige og Danmark har bidratt til økt effektivitet og styrket lønnsomhet, til tross for et fortsatt presset magasinmarked.

Onsdag ettermiddag 18. mars skal landsstyret i Norsk Journalistlag behandle flere saker bak lukkede dører, går det frem av møteoppføringen på NJs nettsider.

Den ene saken kan ende med oppsigelse av en rammeavtale NJ har hatt på plass med Mediebedriftenes Landsforening (MBL) siden 2018.

I utgangspunktet var møtets siste sak oppført med tittel «Rammeavtale for frilanserne – mulig oppsigelse».

Rammeavtalen for frilansere skal sikre forutsigbare rammer og ordnede forhold for frilansoppdrag, og stipulerer blant annet at honorar skal forhandles og avtales «med utgangspunkt i bl.a. lønnsnivået for de redaksjonelt ansatte i oppdragsgivers virksomhet og frilanserens driftskostnader.»

Nylige møter for å reforhandle avtalen, der NJ-nestleder Margrethe Håland Solheim har ledet NJs forhandlingsutvalg, har endt med at NJ brøt forhandlingene, får Journalisten opplyst.

NJ-nestlederen vil ikke kommentere noe om saken før behandlingen, og understreker at det ikke er konkludert med noe.

Etter at Journalisten kontaktet NJ om saken, har møteoppføringen på nettsidene blitt endret, og «mulig oppsigelse» fjernet fra ordlyden.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

VG-journalist Bjørn Haugan får rettergangsbot pålydende 60.000 kroner etter ha nektet å svare på spørsmål som vitne i rettssaken mot Stein Lier-Hansen.

Det melder Rett24.

Haugan ville ikke svare på aktors spørsmål med henvisning til pressens kildevern – en vurdering VG støttet.

Spørsmålet om vitneplikt har vært behandlet i tre rettsinstanser, men verken tingretten, lagmannsretten eller Høyesterett ga medhold til VG.

Oslo tingrett skriver i avgjørelsen at innsigelsene har blitt grundig behandlet i alle disse rettsinstansene, og konkluderer med at Haugan ikke har «noen rimelig grunn til å nekte å avgi vitneforklaring».

Retten avviser også argumentet om at bot vil være et uforholdsmessig inngrep i ytringsfriheten, og viser til at dette allerede er vurdert opp mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

VG har opplyst at de vil dekke boten. Retten legger til grunn at den «bare blir følbar for Haugan personlig i den utstrekning at VGs dekning av boten utløser skatteplikt for Haugan», skriver Rett24.