– Jeg tror jeg har gjort ett intervju uten å snakke om mediemomsen

Kommunedirektør Frantz Are Nilsen i Evje og Hornnes kommune sendte klage til Pressens Faglige Utvalg etter Setesdølens publisering av et leserinnlegg.

Utvalget behandler klagen i skrivende stund.

Innlegget inneholder alvorlige anklager om manglende habilitet og uryddige økonomiske forhold, rettet mot konkrete ansatte i kommunen, mener klager, som mener rettigheten til samtidig imøtegåelse utløses.

«Selv om enkeltpersoner ikke navngis, er omtalen så detaljert at de berørte fremstår som identifiserbare i lokalsamfunnet. Samlet gir publiseringen inntrykk av kameraderi, manglende habilitet og uryddige økonomiske disposisjoner i kommunal forvaltning, uten at slike forhold dokumenteres eller underbygges», står det i klagen.

Kommunen mener også at det er en redaksjonell binding, som ikke opplyses om, at innleggsforfatteren er redaktørens svoger.

• Les mer om klagen her.

Setesdølen har i tilsvar avvist brudd på god presseskikk, avvist at imøtegåelsesrett ble utløst, og påpekt at kommunen ikke har benyttet seg av tilsvarsretten i ettertid. Påstanden om mulig identifisering er «høgst subjektiv og uriktig», svarer redaksjonen.

Om reaksjonen på redaksjonelle bindinger svarer redaksjonen: «Dette var ein flau argumentasjon. Det er mogleg familiære relasjonar spelar ei viktig rolle i sakshandsaminga i Evje og Hornnes kommune. I privat sektor der Setesdølen held seg, opptrer ein profesjonelt og etterlyser meiningsmangfald frå alle delar av samfunnslivet. At ein person skulle vere så uheldig å ha ein redaktør til svoger, fråtek han derimot ikkje den grunnleggjande menneskeretten, ytringsfridom. Skal ein følgje logikken til Evje og Hornnes kommune bør denne relasjonen vere godt kjend i og med at Setesdølen tel heile tre (3) årsverk, og bør difor vere svært så oversiktleg.»

Etter at en konflikt om regulering av en tomtedel hadde blitt omtalt i flere artikler i Stavanger Aftenblad, klaget grunneier Per Gunnar Ottosen avisa til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Ottosen mener avisa har «ensidig presentert naboenes syn, mens kommunens faglige vurderinger ble utelatt».

Aftenbladet la på et tidspunkt ut beklagelse om hvordan første artikkel om saken fremsto på papirforsiden, og understreket der at grunneieren ikke fikk gratis tomteareal av kommunen.

«Ga grunneier stor nok hage til to hus», var tittel på forsiden som senere ble beklaget.

• Les artiklene og mer om klagen her.

Aftenbladet har i tilsvar avvist brudd på god presseskikk, bestridt at dekningen er ensidig og understreket at det var i tråd med samfunnsoppdraget å belyse den omstridte reguleringssaken. Ordlyden på forsiden i papiravisen var uheldig, mens resten av dekningen var i tråd med sakskomplekset, skriver redaksjonen, oppsummert av PFU-sekretariatet.

«En feil i utformingen av 1. siden i papiravisen, er beklagelig, ble rettet opp og må etter vårt syn ikke være det som feller Aftenbladet i et ellers viktig og godt belyst sakskompleks», heter det i en replikk fra avisa i saksprosessen.

PFU-sekretariatet foreslå å markere at fremstillingen på den beklagede forsiden var problematisk, men at beklagelsen og rettingen på ble gjort på en måte som veide opp for det opprinnelige overtrampet.

Redaktørrepresentant Eivind Ljøstad var blant flere som syntes en beklagelse fem dager i etterkant var i seneste laget, og også PFU-leder Anne Weider Aasen var noe mer kritisk enn PFU-sekretariatets forslag.

– Jeg mener feilen på forsiden var ganske stor, og det erkjenner jo Aftenbladet også. Men er rettelsen nok til å frikjenne at alt var greit slik det sto, spurte Weider Aasen under diskusjonen.

Det fantes «litt tvil i utvalget», oppsummerte Weider Aasen. Utvalget skrev inn flere kritiske formuleringer om tidspunktet for rettelsen, men falt til slutt ikke ned på fellelse mot avisa.

Den belarusiske journalisten Andrzej Poczobut er løslatt etter flere år i fengsel. Løslatelsen skjedde tirsdag som del av en større fangeutveksling mellom flere land, skriver Committee to Protect Journalists (CPJ) i en pressemelding.

Poczobut, som er korrespondent for den polske avisen Gazeta Wyborcza, ble pågrepet i mars 2021 og senere dømt til åtte års fengsel.

Han ble anklaget for å ha «oppildnet til hat» og for å ha oppfordret til sanksjoner som skulle skade nasjonal sikkerhet, basert på sin journalistikk og uttalelser om landets polske minoritet.

Polens statsminister Donald Tusk bekreftet løslatelsen og skrev på X:

«Andrzej Poczobut er fri! Velkommen hjem til Polen, min venn».

Han omtaler utvekslingen som «finalen på et to år langt intrikat diplomatisk spill, fullt av dramatiske vendinger».

– CPJ ønsker dagens løslatelse av Andrzej Poczobut velkommen etter 1860 dager med urettmessig fengsling, sier Fiona O’Brien, organisasjonens regiondirektør for Europa og Sentral-Asia, i en pressemelding.

Hun legger til at han «aldri skulle ha tilbrakt en eneste dag bak lås og slå».

Ifølge CPJ sitter det fortsatt 22 journalister fengslet i Belarus ved utgangen av april.

Henrik Lund, Aktivt Rovdyrvern, Foreningen Våre Rovdyr og NOAH har alle klaget NRK til Pressens Faglige Utvalg for totalt ni publiseringer om rovdyrsforvaltning.

Klagerne mener NRK har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens punkter 2.2 og 2.3 om uavhengighet og åpenhet, fordi journalist Johan Ante Utsi har bindinger til reinnæringen, ifølge PFU-sekretariatets oppsummering av klagene, som var første sak ut under PFU-møtet onsdag 29. april.

Det ble ingen fellelse da PFU tok opp saken.

FVR mener journalistens tilknytning til reindrifta skaper en rollekonflikt som NRK burde håndtert bedre, for eksempel ved å velge en annen journalist.

«Det avgjørende er ikke om journalisten faktisk har latt seg påvirke, men om publikum kan ha rimelig grunn til å stille spørsmål ved journalistikkens uavhengighet (…)», siterer PFU-sekretariatet fra klagen.

Opplysning fra NRK om bindingen i «en liten notis nederst i saken i noen av de aktuelle publiseringene», er ikke nok for å ivareta publikums tillit i et så konfliktfylt saksfelt, ifølge FVR.

NOAH reagerte i sin klage også på premissene da de deltok som kilde, og mente at de burde fått anledning til samtidig imøtegåelse til det de så som indirekte beskyldninger mot dem.

• Les mer om klagene her.

NRK avviser i sitt tilsvar brudd på god presseskikk, forsvarer kildebredden i de innklagede reportasjene og skriver at de har konkludert med at Utsi er habil til å dekke saksfeltet.

«Redaksjonen opplyser at de har gjort grundige vurderinger av hans tilknytning til reindrift og konkludert med at det ikke foreligger ‘diskvalifiserende’ bindinger. NRK opplyser at Utsi eier et reinmerke som en del av sin ‘kulturelle identitet og arv’, men at han ikke driver aktiv reindrift eller har økonomiske gevinster fra næringen», gjengis det om tilsvaret.

Journalistens engasjement i familiemedlemmers reindrift begrenser seg til «sporadisk dugnadshjelp for et søskenbarn», og han har aldri mottatt inntekter eller erstatning fra reindrift, verken direkte eller indirekte, opplyser NRK, som også understreker at det journalistiske arbeidet er utført av et stort team fra flere redaksjoner, og at ingen enkeltjournalist har styrt vinklingen eller innholdet.

NRK la inn merknad om journalistens reinmerke nederst i artiklene, og etter publisering valgte de å utvide merknaden for å forklare begrepet bedre for publikum og tydeliggjøre at journalisten ikke mottar økonomiske bidrag fra staten. NRK avviser kontant at plasseringen av merknaden var et forsøk på å skjule informasjon, oppsummerer PFU-sekretariatet.

Da PFU fikk saken på sitt bord, uttrykte flere medlemmer usikkerhet rundt bedømmelsen av om det faktisk forelå økonomiske bindinger eller ikke, som klagere står fast på og som NRK avviser like fast. Utvalget landet på å legge NRKs opplysninger til grunn.

Journalisten er habil til å dekke beitenæringens problemer med rovdyr, samtidig som han selv har eget øremerke for rein, konkluderte PFU. Utvalget hadde kritisk merknad til at NRK unnlot å merke én av artiklene i sakskomplekset, men det var ikke nok til at god presseskikk ble brutt.

Helt i starten på straffesaken mot Marius Borg Høiby gikk Aftenposten og NTB sammen om å tilby en felles KI-basert transkriberingspool.

Tilbudet kom etter at Oslo tingrett ga tillatelse til tale-til-tekst-transkribering.

I alt 11 medier ble med på ordningen – inkludert Journalisten, og nå er det klart at de totale kostnadene ble 449.000 kroner.

Tre ulike KI-modeller ble brukt, pluss menneskelig kontroll.

Kostnadene er blitt fordelt mellom deltakerne, basert på en rekke faktorer – som redaksjonens størrelse, antall akkrediteringer, dekningsområde med mer.

En ny nordisk sammenligningsrapport, «Media policy at different distances: A comparative study of the arm’s length principle in Nordic news media subsidy regulation», viser at alle landene bygger mediestøtten på det samme idealet: Politikere skal fastsette rammer og bevilgninger, men ikke avgjøre hvem som får støtte.

Likevel løses dette prinsippet på ulike måter i praksis.

Der Danmark, Sverige og Island har etablert egne uavhengige råd eller nemnder som fatter vedtak om mediestøtte, har Norge valgt en mer forvaltningsbasert modell, hvor Medietilsynet avgjør enkeltsøknader, innenfor rammer fastsatt av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Det gir ifølge rapporten mindre synlig avstand mellom politikk og forvaltning enn i nabolandene.

Samtidig peker rapporten på at Norge skiller seg ut i motsatt retning når det gjelder kontroll. Norge er alene om å ha en egen klagenemnd for mediestøtte, Medieklagenemnda, og vedtak kan i tillegg prøves for domstolene. I Danmark, Sverige og Island er vedtakene i stor grad endelige uten ordinær klageadgang.

Finland representerer et ytterpunkt, der deler av mediestøtten fortsatt behandles direkte i departement og regjering, med enda kortere avstand til politisk nivå enn i Norge.

Hovedkonklusjonen i rapporten er at det ikke finnes én nordisk modell for armlengdes avstand. Norge har valgt en løsning med mindre institusjonell avstand i forkant, men sterkere juridiske kontrollmekanismer i etterkant. De andre landene gjør det motsatt.

Rapporten er utarbeidet av Nordicom, er et nordisk forsknings- og kunnskapssenter for medier og kommunikasjon tilknyttet Universitetet i Gøteborg.

Kultur- og likestillingsdepartementet sender nå Medietilsynets rapport om NRK på høring, og ber om innspill fra mediebransjen og andre aktører til allmennkringkasterens framtidige oppdrag.

Rapporten konkluderer med at NRK bidrar positivt til mediemangfoldet og ikke i stor grad forstyrrer konkurransen i markedet. Kultur- og likestillings­departementet vil bruke både rapporten og høringsinnspillene som grunnlag for nye mediepolitiske styringssignaler, skriver departementet i en pressemelding.

– Vi er heldige i Norge som har en sterk offentlig allmennkringkaster som befolkningen bruker og har tillit til. Det er særlig viktig i en verden hvor fakta utfordres av desinformasjon, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i pressemeldingen.

Hun understreker samtidig behovet for en bærekraftig kommersiell mediesektor og en god balanse i markedet.

– NRK finansieres av fellesskapet, og derfor skal vi ha en levende debatt om hva NRK skal tilby, sier Jaffery.

Høringsfristen er 10. juni.

Medietilsynet foreslår å lovfeste krav om samarbeid mellom NRK og kommersielle redaktørstyrte medier i kringkasterens vedtekter.

Det kommer frem i en ny rapport om NRKs rolle i mediemarkedet, utarbeidet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet.

• Les hele rapporten her.

«Etter Medietilsynets vurdering er samarbeid og dialog mellom NRK og andre redaktørstyrte medier styrket siden forrige NRK-utredning i 2021», skriver tilsynet i en pressemelding.

Medietilsynet påpeker at slike samarbeid er relevante tiltak for å bidra til solid nyhetsproduksjon nasjonalt, regionalt og lokalt.

— Derfor foreslår vi å tydeliggjøre forventninger om samarbeid ved å ta inn en bestemmelse om dette i NRKs vedtekter, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, i pressemeldingen.

Hun påpeker at samarbeid er en måte å balansere effektene NRK som offentlig finansiert allmennkringkaster har på konkurransen i markedet.

Rapporten konkluderer samtidig med at NRKs oppdrag i hovedsak er hensiktsmessig utformet, og at allmennkringkasteren bidrar positivt til mediemangfoldet.

Medietilsynet finner heller ikke at NRKs styrkede posisjon på nett har ført til vesentlige negative konkurransevirkninger i det nasjonale nyhetsmarkedet.

Samtidig peker tilsynet på at NRKs regionale nyhetstilbud på nett står svakt. De anbefaler derfor en egen utredning av det regionale oppdraget, særlig med tanke på å nå unge brukere.

Medietilsynet foreslår også å videreføre NRKs digitale handlingsrom i neste styringsperiode, samt å utvide kravet om 40 prosent norsk musikk til å gjelde hele radioporteføljen.

Rapporten skal inngå i grunnlaget for regjeringens kommende mediepolitiske styringssignaler til Stortinget.

Medietilsynets anbefalinger:

• NRKs digitale handlingsrom bør videreføres i kommende fireårsperiode. Konkurransesituasjonen i markedet for nyhets- og aktualitetstjenester på nett gir ikke grunnlag for å begrense NRKs virksomhet i dette markedet, verken nasjonalt eller lokalt/regionalt.

• Den svake digitale posisjonen NRKs regionale nyhetstjenester på nett har, tilsier at det bør utredes hvilke egenskaper det regionale oppdraget bør ha framover.

• Krav til NRK om å samarbeide med kommersielle redaktørstyrte medier bør vedtektsfestes, uten å spesifisere samarbeidsformer.

• Kravet om 40 prosent norsk musikk bør utvides til også å gjelde NRK Jazz og NRK Klassisk, slik at kravet omfatter hele NRKs radioportefølje.

Aftenposten-kommentator Synnøve Vereide Trampes kommentar «Ingen trans på roser» har i flere senere innlegg hos Aftenposten blitt kritisert for omtalen av en finsk studie om transpersoners psykiske helse.

I et innlegg publisert i Medier24 mandag ble kommentaren også anklaget for «tydelige likhetstrekk i struktur, kilder, argumentasjon og retoriske grep» med en kommentar publisert i britiske The Spectator.

«Tittelen Aftenposten har brukt i sosiale medier, ‘Funnene knuser en myte om kjønnsbekreftende behandling’ virker påfallende lik Williams tittel ‘This study shatters the trans myth about mental health’», skriver Frende Lorentzen og Anine Hartmann, begge tilknyttet Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens, blant annet i innlegget, der de spør om Aftenposten «fronter importert hat mot transpersoner?»

Hartmann har også skrevet om det hun ser som tekstlikheter i en tråd på det sosiale mediet Bluesky.

Tirsdag svarer Trampe på innlegget i Medier24, i et svar hun også har sendt Journalisten.

Svaret på om Aftenposten fronter importert hat mot transpersoner er selvfølgelig nei, skriver Trampe, som mener en slik anklage grenser mot det konspiratoriske.

Hun mener innleggsforfatternes anklager om teksten, og det hun ser som sterke antydninger om plagiat, ikke har belegg.

– PFK hevder at «flere partier av teksten fremstår som direkte oversettelser». Uten å komme med konkrete eksempler – utover dette: At jeg siterer en påstand som er blitt brukt i både internasjonal og norsk kontekst. Og: At jeg bruker ordet «myte» om denne ikke-dokumenterte påstanden. Det – og bare det, skriver kommentatoren.

Den siterte påstanden «Ville du heller ha en død datter enn en levende gutt?» stammer ikke opprinnelig fra Spectator-kommentaren, men er tidligere blitt brukt i både Norge og andre land, påpeker Trampe.

– Man trenger ikke å ha lest, eller «plagiert», en ekstern artikkel for å vise til den nevnte setningen. Sitatet knyttes dessuten ikke til en spesifikk person. Derfor er det heller ikke gitt at den bør kildeføres, skriver Trampe, som står inne for å kalle påstanden en «myte».

– Det er ulike syn på den finske studien som jeg har omtalt. I kjølvannet av min kommentar har Aftenposten publisert tre innlegg – og alle tre var kritiske. Men som professor Arnstein Mykletun sier til forskning.no: «Studien er altfor bra til bare å avfeies som irrelevant», skriver Trampe, med henvisning til denne artikkelen.

Hun avslutter:

– Denne diskusjonen er både vanskelig og viktig. Men den blir best om man ikke mistenkeliggjør andres motiver.

Berlingske Media økte omsetningen til 647 millioner kroner i 2025, en vekst på fire prosent fra året før. Det kommer frem i en pressemelding fra det danske mediekonsernet.

Driftsresultatet (EBITDA) endte på 94,6 millioner kroner, som er det beste resultatet siden 2019.

Berlingske Media gir ut Berlingske, Weekendavisen, B.T. og Euroinvestor. Det danske konsernet peker på at både Berlingske og Weekendavisen har stabil utvikling, mens B.T. har snudd underskudd i 2024 til overskudd i 2025. Euroinvestor leverer også svarte tall.

– Jeg er stolt over at mediene våre leverer troverdig journalistikk i de formatene som kundene våre liker. Det lønner seg, slik man kan se av årsregnskapet vårt, sier konsernsjef Anders Krab-Johansen i pressemeldingen.

Årsregnskapet er det første etter at Amedia gikk inn på eiersiden.

DN Media Group – som blant annet utgir Dagens Næringsliv – økte abonnementsinntektene i første kvartal 2026 til 180,5 millioner kroner, opp fra 173,4 millioner i samme periode året før. Det kommer frem i en pressemelding fra konsernet.

Abonnementsinntektene utgjorde 75,2 prosent av de samlede inntektene i kvartalet. De heldigitale abonnementsinntektene økte med 8,1 prosent, og står nå for 66,2 prosent av abonnementene.

Samtidig var annonseinntektene svakt ned, fra 56,5 til 56,1 millioner kroner. Ifølge selskapet skyldes dette at aktivitet i globale spesialistpublikasjoner ble utsatt eller redusert som følge av økt geopolitisk og makroøkonomisk usikkerhet.

Resultatet (EBITDA) endte på 20,1 millioner kroner, ned fra 20,6 millioner kroner i første kvartal 2025.

– Kvartalet har vært preget av et ekstraordinært nyhetsbilde, med krig i Midtøsten, økt geopolitisk uro og blant annet Epstein-dekningen til Dagens Næringsliv. Flere av våre publikasjoner har hatt rekordhøye trafikknivåer. Dette bekrefter at høy journalistisk kvalitet og relevans gir uttelling og verdsettes av målgruppene, sier Baard Haugen, administrerende direktør i DN Media Group.

TONO og Norsk Lokalradioforbund er enige om en ny avtale for bruk av musikk i norske lokalradioer, kommer det frem i en pressemelding.

Avtalen innebærer blant annet at lokalradioer ikke lenger må dokumentere egne lyttertall. I stedet skal musikktimeprisen baseres på SSBs innbyggertall i kommunene som inngår i konsesjonsområdet, slik dette er definert av Medietilsynet og Nkom.

– Avtalen gir rimelig betaling til musikkskaperne, samtidig som lokalradioenes TONO-betaling vil bli basert på et objektivt og dokumentert grunnlag, sier Kristin Haugan, leder for medieavdelingen i TONO, i pressemeldingen.

Den nye modellen kommer etter nesten to års forhandlinger. Ifølge TONO skal avtalen gi mindre administrasjon både for organisasjonen og lokalradioene.

Fra 2027 må lokalradioene søke om tillatelse og levere nødvendige opplysninger innen 31. desember året før. Kanaler som leverer fullstendig og korrekt dokumentasjon innen fristen, får 15 prosent rabatt på vederlaget. For 2026 er fristen satt til 20. mai.

– Norsk Lokalradioforbund er glade for at forhandlingene har ført frem. Prosessen har tatt tid, men den har vært konstruktiv. Lokalradiobransjen er i endring, og vi er fornøyde med at den nye modellen tar opp i seg flere av momentene som har vært viktige for lokalradioene i møtet med den pågående digitaliseringen, sier styreleder i Norsk Lokalradioforbund, Aslak Sommerfelt Skretting.

Kringkastingsrådet har registert 99 klager på en NRK Debatten-sending fra torsdag i forrige uke, melder Kampanje.

I sendingen med tittel «Styrer Støre trygt?» ble statsminister Jonas Gahr Støre spurt ut av programlederne i Debatten-studio gjennom hele sendingen, med enkelte innhopp fra andre.

Den nyansatte samfunnsredaktøren i Nettavisen, Skjalg Fjellheim, skrev om sendingen i en kommentar fredag, og mente NRK «satte døren på vidt gap» for statsministeren. Fjellheim mente også Frp-leder Sylvi Listhaug burde vært invitert til sendingen for å svare på kritikk fra Støre mot partiet.

Klokken 11.00 mandag formiddag startet årets lønnsforhandlinger mellom Norsk Journalistlag og MBL, Mediebedriftenes Landsforening.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad er forhandlingsleder for journalistene, mens Pernille Børset leder MBLs forhandlingsutvalg.

I forbindelse med fersk lønnsstatistikk uttalte Tryggestad at NJs medlemmer har hatt en langt svakere lønnsutvikling enn samfunnet ellers.

Mandag uttaler Tryggestad at dette vil prege årets oppgjør.

En midlertidig ordning med endringstillegg, der medlemmene blir kompensert for forskyvning av vakter, ble innført etter forrige hovedoppgjør for to år siden.

Dette krever NJ nå permanent, varsler Tryggestad.

Da Journalisten møtte partene i Lillestrøm før forhandlingsdørene ble lukket, var Børset på sin side opptatt av å peke på usikre tider for mediehusenes økonomi, med kostnader som har økt mer enn inntektene.

Mange mediehus har klart å levere gode resultater ved å redusere kostnader, både med frekvensnedgang, omlegging i distribusjon og nedbemanning, sier Børset til Journalisten.

– Men det er ikke så mye igjen å ta av for å redusere kostnadene. Så lenge vi ikke har kontroll på inntektssiden, er vi nødt til å være flinke til å holde kostnadene nede. Det er i det store bildet, og betyr ikke at journalister ikke skal ha anstendig lønn.

Fristen for å komme til enighet er klokken 20 onsdag 29. april.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

De danske konkurransemyndighetene har godkjent JP/Politikens Hus’ kjøp av Altinget og Mandag Morgen. Det kommer fram i en pressemelding.

Altinget og Mandag Morgen blir organisatorisk plassert i JP/Politiken Business Media, som blant annet står bak Watch Medier og Finans.

– Vi er glade for at Altinget og Mandag Morgen nå er en del av JP/Politikens Hus. Vi ser frem til å fortsette utviklingen av våre ulike medie- og kunnskapsprodukter sammen med nye dyktige kolleger under et solid nytt eierskap, sier Anne Marie Kindberg, CEO for Altinget og Mandag Morgen.

Mediene skal fortsette arbeidet med politisk journalistikk og kunnskapsprodukter i Danmark, Norge og Sverige.

Aftenpostens USA-korrespondent Kjetil Hanssen var blant få norske journalister til stede da skytehendelsen brøt ut under pressemiddagen til White House Correspondents' Association i Washington D.C. lørdag kveld.

I en kommentar publisert i Aftenposten, forteller Hanssen om opplevelsen.

Han satt bare 10-12 meter fra døren der smellene kom fra. Først trodde han det var uskyldige lyder.

«Selv trodde jeg først det var noen som hadde mistet serveringsfat eller at disse lydene skulle innlede et innslag i kveldens underholdning. Selv nesten helt ved døren virket ikke lydstyrken umiddelbart som skudd fra våpen», skriver Hanssen.

Kort tid senere reagerte livvaktene rundt president Donald Trump, og situasjonen endret seg raskt.

«Jeg og alle de andre kastet oss ned på gulvet. Noen krabbet under borddukene. Det ble ganske stille. Noen få spredte lyder av gråt og hulk kunne høres», skriver Aftenposten-korrespondenten som deltok på den årlige middagen for første gang.

Hanssen satt sammen med blant andre NRKs Anders Tvegård og flere nordiske kolleger da hendelsen oppsto.

Han beskriver dårlig mobildekning og forvirring i minuttene etterpå, før det ble klart at presidenten var evakuert:

«Ballsalen er et par etasjer under bakkenivå. Dekningen er på ingen måte egnet for at mange hundre journalister på samme tid skal ringe, gå på nett, ta bilder og film og sende det ut samtidig. De første nyhetene om en skytter kom utenfra via noen som hadde nett.»

Svalbardposten og Hallingdølen er kåret til Årets lokalaviser 2026 av Landslaget for lokalaviser. Prisene ble delt ut under organisasjonens jubileumslandsmøte på Voss i helgen.

Svalbardposten vant i klassen under 4000 i opplag. Juryen trekker fram avisens evne til å kombinere det lokale og det globale: «De balanserer rollen som vaktbikkje i et geopolitisk brennhett område med den dype, varme nærheten til menneskene som lever sine hverdagsliv her.»

Hallingdølen vant klassen over 4000 i opplag. Juryen omtaler avisa som «ein kreativ og leiken redaksjon som nektar å gå i opptrakka stiar».

Avisene Driva og Kyst og Fjord fikk hederlig omtale i konkurransen.

I tillegg gikk flere priser til andre lokalaviser og enkeltjournalister: Svalbardposten vant også Årets historiefortelling for «Den siste gruvebusen», mens Lise Ailin Rosvoll i Saltenposten fikk Journalistprisen for Beiarelv-prosjektet. Ytringen fikk prisen Årets innovasjon, mens Gunn Bente Stølen i Grenda vant Årets lokalavisfoto, og Solgunn Flatebø Mandelid i Avisa Hordaland fikk prisen for Årets lokale video.

Under jubileet delte LLA også ut tre hederspriser. Trine Skei Grande, Knut Olav Åmås og Øystein Øygarden ble hedret for sitt arbeid med ytringsfrihet, lokaldemokrati og støtte til lokalavisene.

Rundt 300 deltakere fra lokalavisene og mediebransjen deltok på landsmøtet, som ble arrangert på samme sted som LLA ble stiftet for 50 år siden.

På landsmøtet ble det også valgt nytt styre. Lillian Holden (Hallingdølen) er ny styreleder. Med seg får hun styremedlemmene Maiken Voldseth (Selbyggen), Øystein Øygarden (Vest-Telemark blad), Knut Martinsen (Avisa Hemnes), Liv Maren Mæhre Vold (Fjell-Ljom), Svend Arne Vee (Firdaposten) og Reidar Hystad (Os og Fusaposten).

Varamedlemmer er Monica Fallingen (Nyss), Eskil Bjørshol (Oppegård Avis) og Eva Winther (Saltenposten).

Journalist og forfatter Kjell Per Syversen er død, 99 år gammel.

Syversen hadde en lang karriere i norsk presse, blant annet i Aktuell (1954-1960), Dagbladet (1960-1977) og VG (1977-1993). I Dagbladet ble han blant annet kjent for spalten «Kjendistoppen». Han arbeidet også som frilanser for NRK.

Han startet journalistkarrieren i Mannskapsavisa (som senere skiftet navn til Forsvarets forum). Først som vernepliktig journalist i 1948, før han ble sivilt ansatt året etter.

Det var i Mannskapsavisa han innledet et langt samarbeid med Kjell Aukrust. Sammen utviklet de blant annet Edmund Bakken-sketsjene for NRK-radio, og Syversen var tekstforfatter for filmen «Flåklypa Grand Prix».

Syversen mottok flere priser gjennom karrieren, blant annet Riksmålsbevegelsens Gullpennen.

Han bisettes fra Nordstrand kirke 30. april.

En journalist i lokalavisen Vestavind ble fredag morgen pågrepet og stripset under en militærøvelse i Sveio.

Episoden varte i rundt ti minutter før han ble løslatt, skriver Vestavind.

Journalist Morten Vågset Møller hadde rykket ut etter tips om militær aktivitet ved en gravplass da han tok kontakt med personer på stedet.

– Jeg ville sjekke om det var en mulig sak, og kom med kameraet rundt halsen og blokka i lomma. Jeg gikk stille og rolig bort til en gruppe på tre personer og spurte hva som skjedde. Da var det en av dem som instruerte en kvinne om at jeg skulle anholdes, forteller Møller til Haugesunds Avis.

Han opplyste at han var journalist, men hadde ikke legitimasjon på seg. Først etter at identiteten ble bekreftet, ble stripsene fjernet.

– Det var ganske uvirkelig. Først trodde jeg det var tøys, men da jeg så ansiktsuttrykkene deres gikk det opp for meg at jeg faktisk var anholdt, sier han.

Heimevernet vedgår at håndteringen ikke var i tråd med regelverket.

– Dette er ikke greit i det hele tatt. Å gå til det steg å pågripe og stripse en sivil person på denne måten er ikke lovlig, sier områdeleder Ståle Roness til Vestavind.

Redaktør i Vestavind, Ellen Marie Hagevik, reagerer på hendelsen.

– Det som skjedde skulle aldri ha skjedd. Det var en ubehagelig opplevelse for Morten, og jeg er glad det ikke var andre personer i området som ble overrasket på samme måte, sier hun til Haugesunds Avis.

Heimevernet opplyser at saken blir fulgt opp internt.