Hroar Wold Nordhaug er ny journalist i Malviknytt

James Lamont overtok i dag som konsernsjef i NHST Holding og administrerende direktør i DN Media Group.

Det kommer fram i en pressemelding.

Lamont kommer fra Financial Times-konsernet, der han har jobbet i 25 år i både redaksjonelle og kommersielle roller. Senest har han hatt ansvar for strategiske partnerskap, og var nyhetsredaktør i avisen fra 2012 til 2020.

– Jeg starter i rollen med store ambisjoner, og ser frem til å ta fatt på jobben med å videreutvikle konsernet og publikasjonene sammen med svært sterke fagmiljøer i Norge og internasjonalt, sier Lamont i pressemeldingen.

Han overtar etter Baard Haugen, som har fungert i rollen siden oktober, da NHST Holding og DN Media Group samlet topplederansvaret i én konsernsjefrolle.

Lamont har vært tett knyttet til NHST-konsernet over flere år, blant annet som styremedlem i DN Media Group Global og DN Media Group, samt som styremedlem i NHST Holding siden 2021.

Steinar Suvatne, i dag politisk journalist i Nettavisen, blir ny programleder for NRK Debatten.

Det melder NRK selv mandag formiddag.

– Steinar Suvatne er en erfaren og engasjert journalist med spisskompetanse på politikk, og brenner for et bredt og inkluderende offentlig ordskifte. Han har høye ambisjoner for Debatten og en imponerende drivkraft. Steinar har vist at han trives i studio og mestrer flere formater. Alt dette mener vi gjør ham til en svært god og helt riktig programlederprofil for Debatten, sier Sofie Aspunvik, redaktør for Debatt og forklaring i NRK, i artikkelen.

Suvatne sier selv at han er kry og gleder seg vilt til å komme i gang.

Suvatne har lang fartstid som politisk journalist i Nettavisen og før det Dagbladet, der han også ledet flere valgsendinger. Han har også tidligere jobbet i NRK.

Sammen med Jørgen Gilbrant sto Suvatne bak boka «Partiet» om interne forhold i Arbeiderpartiet. I september 2024 var Suvatne og Gilbrant gjester i nettopp Debatten for å snakke om boka.

Espen Aas og Åsa Vartdal leder denne uka vårsesongens siste Debatten-sending. Duoen tok over debattprogrammet etter at Fredrik Solvang ga seg før nyttår.

Den danske avisen Weekendavisen er kåret til verdens best designede papiravis av Society for News Design (SND).

Det kommer fram i en pressemelding.

Prisen «World’s Best-Designed» regnes som den høyeste utmerkelsen fra organisasjonen, og gis for helhetlig kvalitet. Juryen har blant annet vurdert visuell historiefortelling, bruk av foto og illustrasjoner, nyhetsvurdering og kreativ utførelse.

– Det er en helt egen kunstart å lage avis. Det ble en gang sagt at avisfolk er en særskilt blanding av maskinarbeidere og ballettdansere. Det knitrende produktet av papir og trykksverte i postkassen eller i kiosken krever både hardt arbeid og eleganse å produsere. I Weekendavisen tror vi fortsatt på papiret og på papirlesernes glede over en klok og vakker avis. Derfor er vi helt umåtelig begeistret for igjen å bli kåret til verdens best designede papiravis, sier sjefredaktør Martin Krasnik i pressemeldingen.

Også New York Times ble hedret, og vant prisen for beste designede nettavis. Dette er tredje gang Weekendavisen får utmerkelsen i papirkategorien.

Weekendavisens papirutgave kommer ut hver fredag. Avisen er en del av Berlingske Media, som eies av det norske mediekonsernet Amedia.

Vinjournalist Merete Bø slutter i Dagens Næringsliv etter 20 år for å starte nettstedet Cases Wine.

Det kommer fram i en pressemelding.

Nettstedet skal satse på vinjournalistikk, med anbefalinger, reportasjer, produsenthistorier og guider til vin og mat. Bø sier hun særlig vil utvikle den visuelle delen av stoffområdet.

– Jeg har lenge kjent på et behov for å utvikle vinjournalistikken videre. Spesielt den visuelle delen. Vin er ikke bare smak og lukt, det er også estetikk og opplevelser. Det har fått for lite plass, sier Bø i pressemeldingen.

Bø har vært en sentral stemme i norsk vinjournalistikk siden hun begynte i DN i 2007. Før det jobbet hun som sommelier, blant annet på Bagatelle under Eivind Hellstrøm, og som restaurantsjef på Voss.

Hun fortsetter også med podkasten «Jeg kan ingenting om vin» sammen med Thomas Giertsen.

Redaktør Harald Klungtveit i Filter Nyheter mener TV 2 handlet riktig da de gjorde skjult opptak av en Frp-rådgiver.

På Facebook avviser Klungtveit at metoden bryter med presseetikken, og mener det tvert imot kan være en journalistisk plikt i slike situasjoner.

«Det er i mine øyne en journalistisk -plikt- å forsøke å dokumentere det hvis en sentral person i landets største parti bryter ut i en eklatant rasistisk rant», skriver han.

Han argumenterer for at alternativet ville vært en svakere dokumentert sak.

«Det er ikke noe presseetisk brudd å sette på et opptak, men en selvfølge, hvis du har ørlite teft som nyhetsreporter og tar samfunnsoppdraget på alvor.»

Klungtveit peker også på at journalister ikke har noen form for «omerta» i møte med maktpersoner. Tvert imot mener han det ville vært problematisk dersom journalister unnlot å omtale slike uttalelser:

«Det som virkelig er i strid med presseetikken er å ha så nært samrøre med makta at man dysser ned saker offentligheten burde visst om bare for å opprettholde gode relasjoner eller ølkvelder.»

Pave Leo markerte søndag Verdens pressefrihetsdag med å fordømme vedvarende brudd på pressefriheten globalt, skriver Reuters.

Under den ukentlige bønnen på Petersplassen i Vatikanet trakk paven frem både betydningen av uavhengig journalistikk og truslene journalister står overfor.

– Denne retten blir ofte krenket, noen ganger åpenlyst, andre ganger mer skjult, sa han.

Paven ba også om at man minnes journalister som har mistet livet i krig og konflikt.

– Vi minnes de mange journalistene og reporterne som har blitt ofre for krig og vold, sa han, ifølge Reuters.

Verdens pressefrihetsdag, som markeres 3. mai og er opprettet av Unesco, skal støtte medier som utsettes for press og sensur, og hedre journalister som er drept i tjeneste.

BBCs nyhetsdivisjon skal kutte kostnader med mer enn ventet, og må redusere med rundt 15 prosent. Det er betydelig høyere enn målet på 10 prosent for BBC samlet, skriver The Guardian.

Nyhetsdivisjonen, som sysselsetter rundt en fjerdedel av de ansatte i BBC, får dermed en av de største kuttene i kringkasterens spareprogram. Totalt planlegger BBC å kutte opptil 2000 stillinger som del av en innsparing på 600 millioner pund.

Ansatte er varslet om at nedbemanning vil bli et sentralt tiltak.

– Det er bemanningen vi i hovedsak må kutte i, sa nyhetsdirektør Richard Burgess i et møte med ansatte, ifølge avisen.

BBC News har vært gjennom flere kuttrunder de siste årene. Nå må divisjonen ta en større del av belastningen, blant annet fordi en stor andel av kostnadene er knyttet til lønn.

Detaljene om kuttene skal etter planen legges frem i juni, mens berørte ansatte vil få beskjed i september, skriver The Guardian.

Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten reiser i en kommentar publisert søndag, presseetiske spørsmål etter TV 2s dekning av saken om Frp-rådgiver Hårek Hansen.

Bakgrunnen er TV 2s opptak av uttalelser der Hansen blant annet omtaler innvandrere som «målbart minusvarianter».

Opptakene ble gjort av TV 2s medarbeidere på en bar, der journalistene hadde presentert seg, men det var ikke en intervjusituasjon. Lydopptakene ble også gjort i det skjulte.

Alstadheim peker på at skjult opptak kun kan brukes unntaksvis, og viser til Vær Varsom-plakaten:

«Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.»

Han understreker at rasisme er et slikt forhold, men stiller spørsmål ved om metoden er berettiget i dette tilfellet:

«(...) bestemmelsen åpner ikke for at journalister kan ta opptak i det skjulte av alle slags padder som faller ut av munnen på folk.»

Ifølge redaktøren befinner journalistikken til TV 2 seg i en gråsone, særlig fordi uttalelsene kom fra en rådgiver og ikke en toppolitiker:

«Uttalelsene er svært drøye. Men han er ikke veldig sentral.»

Alstadheim skriver at det ville vært enklere å forsvare metoden dersom det gjaldt partileder og statsministerkandidat Sylvi Listhaug eller en stortingsrepresentant.

Men legger han til:

«Heller ikke da ville det vært rett frem.»

– Subjekt har fått tilskudd fra to ulike ordninger; produksjonstilskudd og innovasjons- og utviklingstilskudd. Ut fra den informasjonen vi har per i dag, er det vår foreløpige vurdering at vi ikke har grunnlag for å iverksette tilsyn.

Det skriver Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk avdeling i Medietilsynet, til Journalisten.

TV 2 har de siste dagene publisert flere artikler om økonomihåndteringen i Subjekt, som har mottatt pressestøtte siden 2021. Gründer, eier og redaktør Danby Choi har på sin side gått hardt ut mot dekningen.

I TV 2s dekning har Choi selv fortalt at betaling han mottar for realitydeltakelse og bokutgivelser går via pressestøttemottakeren Subjekt AS, «for å unngå ytterligere kostnader til drift og regnskap».

Det Subjekt måtte ha av andre inntekter har ikke noen betydning for størrelsen på pressestøtten, bemerker Sekkelsten:

– Subjekt får tilskudd beregnet på bakgrunn av brukerinntektene.

I pressestøtteforskriften kreves det at annen virksomhet enn medieutgivelsen skal utgjøre mindre enn en tredjedel av selskapets omsetning, og også at selskapet skal føre egne regnskap for annen virksomhet.

TV 2 omtaler fredag kveld at Kulturrådet, som tidligere har innvilget støtte til Subjekt, skal gjøre en ny vurdering på bakgrunn av forhold TV 2 har gjort dem oppmerksomme på.

Journalister over hele verden utsettes for systematisk digital overvåking, ifølge en ny rapport fra International Federation of Journalists (IFJ).

Rapporten, «Global Surveillance of Journalists: A Technical Mapping of Tools, Tactics and Threats», ble lansert 28. april og gir en omfattende oversikt over hvordan overvåkningsteknologi brukes mot journalister. Den bygger på intervjuer, tekniske analyser og dokumenterte saker fra 2021 til 2025, skriver IFJ på egen nettside.

Ifølge rapporten har avansert spyware som Pegasus, Predator og Graphite blitt en del av et globalt marked, ofte solgt som lovlig avlyttingsteknologi til myndigheter – med begrenset kontroll og tilsyn.

Studien viser også hvordan data fra overvåking samles og analyseres ved hjelp av kunstig intelligens, noe som muliggjør sporing av journalister i en helt annen skala enn tidligere.

– Overvåking er et våpen som brukes til å drepe ytringsfriheten i det stille. Når journalister overvåkes, forsvinner kildene, undersøkelser stopper opp og selvsensur blir normalen, sier rapportforfatter Samar Al Halal.

IFJ anbefaler blant annet strengere regulering av spyware, økt satsing på digital sikkerhet og bedre beskyttelse av kryptering og anonymitet for journalister.

Mads Brügger – kjent fra blant annet dokumentarserien «Den sorte svane» – og to journalister i Frihedsbrevet, hvor Brügger er sjefredaktør, nekter straffskyld etter å ha blitt tiltalt for brudd på et navneforbud i Danmark.

Det opplyser deres advokat, Vibeke Borberg, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

Saken gjelder fire artikler publisert i august og september 2022 om en daværende krisesenterdirektør og hennes økonomiske disposisjoner. Påtalemyndigheten mener artiklene identifiserte kvinnen i strid med et nedlagt navneforbud.

Borberg avviser at navneforbudet ble brutt, og peker på at artiklene var basert på selvstendig research.

– Det verserte ikke noen straffesak på det tidspunktet da Frihedsbrevet publiserte artiklene. Det var nedlagt et navneforbud, men det var ikke reist noen siktelse, sier hun til Ritzau.

Ifølge tiltalen bidro opplysninger i artiklene til å identifisere direktøren som mistenkt i saken. Hun ble senere tiltalt for blant annet bedrageri, men ble i mars frifunnet i Østre Landsret.

Brügger hevder redaksjonen handlet i god tro og etter råd fra en dommer.

– Journalistene våre ble veiledet av en dommer, som sa at så lenge vi ikke nevnte den saken, kunne vi trygt publisere, sier han til Ritzau.

Saken mot Brügger og journalistene skal behandles i Københavns byret 6. mai.

Ifølge Ritzau er normalstraffen for brudd på navneforbud bøter på 25.000 kroner for journalister og 50.000 kroner for redaktører i førstegangstilfeller.

Narvesen og flere medie- og ytringsfrihetsaktører står bak avisen The Forbidden Times, som torsdag distribueres som bilag i 52 av Amedias aviser og når 120.000 husstander.

Det kommer frem i en pressemelding fra Narvesen-eier Reitan Convenience.

Avisen gis ut i forbindelse med FNs internasjonale dag for pressefrihet 3. mai, og inneholder tekster som er forbudt eller risikable å publisere i sine opprinnelsesland. Innholdet er hentet inn i samarbeid med Den norske Helsingforskomité, Norsk PEN og Nobels Fredssenter.

– Innholdet i avisen tilhører modige mennesker som har risikert eller betaler en høy pris for å ytre seg, dokumentere og rapportere om verdenen de lever i. Ytringsfrihet har vært en hjertesak for Narvesen i over 130 år. Når pressefriheten er truet, blir den arven viktigere enn noen gang, sier Ole Robert Reitan, administrerende direktør i Reitan Retail.

Initiativet kommer fra Narvesen, og avisen vil også være tilgjengelig i utvalgte kiosker og digitalt. Bidragene stammer blant annet fra journalister i eksil, fengslede skribenter og personer under overvåkning.

Flere av aktørene bak peker på økende press mot frie medier internasjonalt.

– Fravær av pressefrihet preger stadig flere regimer, mens desinformasjonen øker. I Russland er uavhengige medier blitt forbudt og blokkert. Journalister erklæres «utenlandske agenter», fengsles eller tvinges i eksil, sier Berit Lindeman, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.

Jørgen Watne Frydnes, generalsekretær i Norsk PEN, legger til:

– Der pressefriheten dør, dør demokratiet sakte med den. Mens vi leser denne avisen fritt, sitter mennesker i fengsel for det de har skrevet. The Forbidden Times minner oss om at pressefrihet ikke er en selvfølge, men noe som må forsvares hver eneste dag.

Amedias konsernsjef Anders Opdahl understreker medienes rolle:

– Pressefrihet er et absolutt premiss for jobben som gjøres i våre redaksjoner hver eneste dag. I Norge står denne friheten sterkt, og nettopp derfor må vi bruke den til å løfte frem stemmer som forties i sine opprinnelsesland.

Forhandlingene mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening fortsetter ut over fristen, skriver NJ på sin Facebook-side.

Fristen for å komme til enighet i årets lønnsoppgjør var satt til klokka 20 i kveld.

«Partene er enige om å fortsette på overtid, og har fortsatt mye å snakke om», skriver NJ.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Etter at Eidsvoll Ullensaker Blad publiserte en artikkel om at en «ukjent mann skremmer Eidsvoll-beboere», sendte sameiet som omtales anonymisert i artikkelen klage til Pressens Faglige Utvalg.

Sameiet reagerte blant annet på at journalisten som skrev saken er seksjonseier i sameiet og har deltatt i beboerdiskusjoner om hendelsen før publisering.

• EUB avviste presseetiske brudd. Les mer om klagen og avisas tilsvar her.

Det var også aspektet med en eventuell dobbeltrolle PFU konsentrerte seg mest om, og utvalget var enige om at journalisten burde vært vurdert som inhabil i saken.

«Det klart mest presseetisk problematiske i dette tilfellet, er publiseringen sett opp mot journalistens fremtreden i eget sameies lukkede Facebook-gruppe. Her presenterte han seg som journalist i lokalavisen, kom med ytringer om andres opplevelser, hevdet å kjenne mannen og foreslo også omtale og kontakt med ham som en grei måte å løse situasjonen på», heter det i den vedtatte uttalelsen.

Videre:

«Ved aktivt å delta med egne synspunkt i diskusjonen, både som seksjonseier og journalist, og i etterkant omtale saken, havnet den redaksjonelle medarbeideren i en dobbeltrolle som utvilsomt var egnet til å skape spekulasjon om inhabilitet. Etter utvalgets mening ville det ikke vært tilstrekkelig å opplyse om dette som et bakenforliggende forhold. Eidsvoll Ullensaker Blad har brutt god presseskikk på VVP 2.2.»

Pressens Faglige Utvalg felte Fredriksstad Blad for brudd på god presseskikk etter omtale av en varslingssak i Fredrikstad kommune.

Klager var Fredrikstad kommune.

Saken gjaldt en oppfølgingsartikkel der anonyme kilder hevdet at en suspensjon skyldtes en «vendetta» og at saken var «iscenesatt». PFU understreket at det kan være berettiget å bruke anonyme kilder i slike saker, men at dette skjerper kravene til kildekritikk og bredde.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Utvalget mente samtidig at de sterke beskyldningene i hovedsak rettet seg mot varsleren, og ikke kommunen. Dermed ble ikke kommunens rett til samtidig imøtegåelse utløst.

PFU reagerte likevel på at kommunen ikke ble kontaktet i arbeidet med artikkelen, til tross for at den var en sentral part i saken. I tillegg fremsto det for leserne som om kommunen hadde fått mulighet til å svare, noe som ikke stemte.

På denne bakgrunnen konkluderte PFU med brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde.

– En interessant sak, fordi de anklagene er rettet mot og klager, ikke er de samme, sa Ylva Lindberg, som representerer allmennheten i utvalget.

Etter en artikkel i Dagen, der det ble skildret at en oppreisning til varsler Endre Stene skapte sterke reaksjoner internt i NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband), klaget Stene til Pressens Faglige Utvalg.

Stene anførte brudd på en rekke punkter i Vær varsom-plakaten, og reagerte blant annet på bruken av anonyme kilder og det han ser som manglende åpenhet om bakenforliggende forhold.

«Det sies at kildene er ‘sentralt plasserte’ og at de rapporterer om ‘sterke reaksjoner – både på organisasjonens hovedkontor i Oslo og på grasrota’. Redaksjonene kommer altså fra lederskapet samt alminnelige frivillige eller ansatte. Men for å forholde seg til kritikken er det avgjørende å vite om kildene f.eks. er knyttet til organisasjonens gamle eller nye lederskap», skriver han i klagen.

Stene mente også at redaksjonen burde informert leserne om at journalisten bak saken var tidligere NLM-ansatt.

«At det ikke informeres om dette, åpner for ytterligere spekulasjoner om bindinger mellom Dagen og NLM», står det i klagen.

Dagen har avvist brudd på god presseskikk.

Les mer om klagen og tilsvaret her.

PFU diskuterte flere aspekter ved klagen, også hvordan de skulle forholde seg til påstander som ikke ble fullt svart ut i tilsvaret.

– Det er veldig uheldig at tilsvaret ikke opplyser saken helt, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Enkelte representanter, som Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad, var kritiske til hva anonyme kilder ble tillagt i artikkelen, men det ble ikke fellelse for dette.

Det PFU landet på, var fellelse for brudd på VVP-punkt 2.3 om bakenforliggende forhold.

Fra vedtatt uttalelse:

«Slik PFU ser det, var ikke den aktuelle journalisten inhabil i dekningen av saken, men hans tidligere ansettelse i NLM var et bakenforliggende forhold som leseren burde fått vite om.»

PFU konkluderte med at Utrop brøt god presseskikk i en omtale av Norgesdemokratene.

Klager var Reinert Skadsem, som klaget på vegne av partiet.

Bakgrunnen var en meningsartikkel der partiet ble kraftig kritisert, blant annet med paralleller til nazismen og påstander om «normalisert vold mot minoriteter». PFU slo fast at det er stor takhøyde i meningsjournalistikken, og at politiske partier må tåle sterke karakteristikker.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

Utvalget mente derfor at de generelle angrepene på partiets politikk og ideologi ikke utløste retten til samtidig imøtegåelse, men heller falt inn under tilsvarsretten.

PFU reagerte imidlertid på at artikkelen også inneholdt en konkret anklage mot partipolitiker Skadsem.

«Hans historikk, inkludert anmeldelse for vold mot kvinner, illustrerer også hvordan kvinnefiendtlige holdninger og autoritær atferd eksisterer side om side med partiets retorikk», het det i innlegget.

Denne opplysningen hadde et faktisk innhold og skulle vært forelagt Skadsem før publisering, understreket PFU.

På dette punktet konkluderte utvalget med brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

– Selv om han er en politiker, og dermed må tåle mer enn vanlige folk, så er det en sterk anklage han burde få svart ut, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten i utvalget.

«'Gullgutten' Christoffer Røstad i trøbbel: Flipper regningene i søpla», het en artikkel i Finansavisen, der kilder fortalte om ubetalte regninger.

Røstad ved advokat klaget artikkel til Pressens Faglige Utvalg, og anførte brudd på Vær varsom-plakatens punkter 3.1 om anonyme kilder, 3.2 om opplysningskontroll, 4.1 om saklighet og omtanke, 4.4 om dekning for titler og 4.13 om å rette feilaktige opplysninger så fort som mulig.

Klager mener at artikkelen utelater vesentlige opplysninger, og at feilaktige opplysninger er gjengitt til tross for at Finansavisen ble gjort oppmerksom på forholdene allerede ti dager før publisering. Røstad blir også utsatt for sterkt negative karakteristikker, fremsatt av anonyme kilder, mener klager.

I et detaljert tilsvar erkjente Finansavisen en faktafeil som ble rettet opp, men avviste at de hadde brutt noen av de innklagede punktene.

PFU konkluderte med at avisas bruk av anonyme kilder var innenfor, og også at klager fikk god mulighet til å svare for seg.

«Slik PFU ser det, hadde Finansavisen god dekning for å slå fast at klager har vært involvert i en rekke betalingstvister, og det var også berettiget å opplyse publikum om det som skjedde i perioden etter at klager ble forelagt kritikken og før artikkelen ble publisert», heter det i vedtatt uttalelse.

Men avisa hadde ikke dekning for å skrive at «nå kommer det frem at han har et lass av ubetalte regninger, som han har unngått å betale i lang tid» og at han «skylder flere hundre tusen til håndverkere og leverandører», som det sto i en undertittel i papiroppslaget, konkluderte utvalget.

«Selv om klager har hatt en rekke betalingskrav mot seg, skulle redaksjonen tatt hensyn til at dette ikke var tilfellet på publiseringstidspunktet, siden kravet fra Byggtrade ble innfridd rett før publisering», heter det i den vedtatte uttalelsen.

Rettelse i nettartikkelen om Byggtrade-feilen skjedde over to måneder etter den første publiseringen, påpekte utvalget:

«Etter så lang tid kan ikke utvalget se at rettelsen veide opp for det opprinnelige overtrampet.»

Finansavisen ble felt for brudd på god presseskikk på VVP-punkt 4.4 og 4.13.