Får fast jobb i NRK Nordland

Når fotball-VM sparkes i gang i USA, Mexico og Canada til sommeren, er det andre ting enn selve mesterskapet og kampene som fotballmagasinet Josimar ønsker å legge vekt på.

Josimar har ikke for vane å dekke mesterskap underveis, forteller redaktør Lars Johnsen til Journalisten. De lager heller spesialutgaver i forbindelse med store mesterskap som EM og VM.

– I 2018 valgte vi å lage en utgave som hylla VM-historien, og ikke mesterskapet i Russland som var tildelt på korrupt vis. I 2022 var vi i Qatar og portretterte 32 fremmedarbeidere som bygde mesterskapet, og ikke 32 fotballag.

Det norske fotballmagasinet har de siste årene markert seg som en tydelig kritisk stemme mot FIFA og internasjonal toppfotball, med journalistikk som ofte retter søkelyset mot politikk, arbeidsforhold og maktstrukturer rundt sporten.

Den foreløpige planen for sommerens mesterskap er en utgave som handler om helt andre ting innenfor fotballen, langt unna TV-kameraene i USA, Mexico og Canada, forteller Johnsen.

– Vi er bevisste på å ikke hause opp FIFA, en korrupt og kriminell organisasjon, og deres arrangement. Det blir en utgave på amatør- og lidenskapsnivå.

Slik det ser ut nå har Josimar akkreditering til alle Norges gruppespillskamper under mesterskapet, men er avhengig av at det kommer inn ekstern finansiering, sier Johnsen.

– Får vi til finansiering drar vi gjerne og titter på samfunnet og det rundt arrangementet, men vi kommer ikke til å skrive om hvem som gjorde det best på den norske midtbanen. I utgangspunktet har vi lyst til å dra og ta VM i nærmere øyesyn. Det er et meget spesielt og mørkt mesterskap.

Journalisten har forsøkt å komme i kontakt med FIFA, men ennå ikke fått svar.

Universitas er klaget inn til Forliksrådet etter at avisen lot være å publisere en sak den arbeidet med, skriver Medier24.

Klageren mener avisen har begått avtalebrudd. Hovedkravet er erstatning for advokatutgifter etter dialog med avisen, mens det subsidiært kreves at saken publiseres.

Ansvarlig redaktør Idun Kjøl Wiig sier til Medier24 at saken ikke ble publisert etter en redaksjonell vurdering.

– Jeg synes det er absurd. For jeg mener det burde være veldig åpenbart, spesielt for de som jobber i Forliksrådet og skal ha kontroll på slike ting, at dette går utover vår redaksjonelle uavhengighet.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har besluttet å behandle klagen fra journalist, regissør og dokumentarskaper Henrik Evertsson og vrakekspert Linus Andersson, skriver Rett24.

De to ble i 2022 dømt til bøter i Sverige for å ha forstyrret gravfreden etter Estonia-katastrofen, etter å ha filmet vraket med undervannsbåt. 852 mennesker omkom da passasjerfergen sank i Østersjøen i 1994.

Filmingen resulterte i dokumentaren «Estonia – funnet som endrer alt», som viste en flenge i skroget. Dokumentaren førte til nye undersøkelser av vraket.

Nå ber EMD svenske myndigheter svare på om straffen var forholdsmessig sett opp mot EMK artikkel 10 om ytringsfrihet.

Dokumentarfilmskaperne representeres av advokat Jon Wessel-Aas fra Glittertind.

– Det fantes heller ingen annen måte for journalistene å dokumentere det som ble dokumentert gjennom filming via dykkerroboten. Hovedspørsmålet for EMD blir derfor, slik vi ser det, om det var nødvendig og forholdsmessig av Sverige å straffedømme journalistene, bare fordi de ved bruk av dykkerroboten formelt overtrådte spesialloven om gravfred ved Estonia-vraket, i en sak der den kritiske journalistikken dertil rettet seg nettopp mot den samme statens tidligere granskning og konklusjoner, sier Wessel-Aas til Rett24.

Det kan ta flere år før EMD avgjør saken.

Morselskapet til Donald Trumps Truth Social tapte nær 406 millioner dollar i årets tre første måneder, skriver The Guardian.

Trump Media and Technology Group hadde i samme periode inntekter på litt over 870.000 dollar. Ifølge kvartalsrapporten økte nettsalget med seks prosent sammenlignet med samme periode i fjor, men selskapet fikk store tap knyttet til andre investeringer.

Hoveddelen av tapene skyldes ifølge selskapet urealiserte tap på digitale eiendeler, pantsatte digitale eiendeler og aksjer. The Guardian skriver at mye av tapet stammer fra selskapets bitcoin-kjøp på 3,5 milliarder dollar i 2025.

Truth Social ble etablert etter at Trump ble utestengt fra Twitter, nå X, og Facebook i 2021. Plattformen har siden fungert som en av presidentens foretrukne kommunikasjonskanaler.

– Truth Social er fortsatt en bastion for ytringsfrihet, og innovative forbedringer kommer snart, sier fungerende toppsjef Kevin McGurn i en uttalelse, ifølge The Guardian.

Angelica Hafskjær Aarvik (27) er ansatt i en ettårig prosjektstilling i Avisa Gaula, skriver mediehuset i en pressemelding.

Stillingen skal styrke avisens satsing på journalistikk rettet mot unge i Melhus og Skaun.

Aarvik fullfører nå en bachelorgrad i journalistikk ved Høyskolen Kristiania i Oslo. Hun har også erfaring fra NRK Supernytt.

– Jeg gleder meg skikkelig til å starte i Avisa Gaula, og håper trønderne er klare for å ta godt imot en blid vestlending. I sekken har jeg med meg erfaring fra blant annet NRK Supernytt, der kreativitet og tilgjengelig formidling står sterkt. Nå gleder jeg meg bare til å komme i gang, møte folk og bli kjent med området, sier Aarvik i pressemeldingen.

Hun starter i stillingen 25. juni.

Christina Guldstad (42) er ansatt som debattleder og kommentator i Kommunal Rapport.

Guldstad kommer fra stilling som nisjeredaktør i Altinget.

Guldstad har også bakgrunn fra fagpressen og ulike lokalaviser i Norge, beskriver Kommunal Rapport i en pressemelding.

– Vi er glade for å få Christina inn i redaksjonen. Meningsstoffet er en viktig og populær del av Kommunal Rapport. Nå skal vi utvikle det ytterligere og tilpasse det flere flater og formater, sier politisk redaktør Agnar Kaarbø i meldingen.

– Jeg gleder meg skikkelig til å ta fatt på denne jobben. Vi lever i en tid der meningsstoffet blir stadig viktigere, og det er mye politikk som må opp til debatt i tiden frem mot lokalvalget. De nasjonale debattene trenger stemmer med lokal forankring for å få fram viktige perspektiver, sier Guldstad selv i meldingen.

Guldstad tiltrer etter sommeren, og tar over for debattredaktør Ragnhild Sved som går av med pensjon.

– Mange er kritiske til at journalistene tok skjulte opptak av en manns fyllerør. Jeg mener også at publiseringen er i et presseetisk grenseland, skriver Bergens Tidende-sjefredaktør Trond Olav Skrunes i sitt nyhetsbrev til abonnentene fredag.

Han reflekterer rundt TV 2s metodebruk og publiseringer rundt Frp-rådgiver Hårek Hansens uttalelser, som falt med to TV 2-journalister til stede på et utested i Oslo. Saken har skapt betydelig diskusjon i ettertid.

Den kritiske innvendingen om at Hansen er en «småfisk» er et gyldig poeng, mener Skrunes, som tror de interne diskusjonene i TV 2 neppe var enkle.

Han slutter seg likevel til TV 2-nyhetsredaktør Karianne Solbrækkes resonnement om at det ville vært en unnlatelsessynd å ikke omtale informasjonen de satt på i saken.

– Hadde noen funnet ut av hvilke opptak TV 2 satt med, uten å publisere, ville det garantert møtt kritikk. TV 2 beveget seg inn i et krevende etisk landskap. Likevel forstår jeg beslutningen. Jeg tror jeg ville gjort det samme, avslutter BT-sjefen.

Det russiske journalistforbundet RUJ ble suspendert fra den internasjonale journalistføderasjonen IFJ i februar 2023, men leverte anke som kunne behandles under IFJ-kongressen i 2026.

Denne uka har IFJ avholdt 2026-kongress, og resultatet av ankeprosessen er klar: Nå er RUJ kastet ut av føderasjonen.

Det omtaler det ukrainske journalistforbundet RUJU på sine nettsider.

Prosjektleder Eva Stabell i Norsk Journalistlag sa i 2023 at Norsk Journalistlag hadde krevd suspensjon av RUJ siden våren 2022, men at grensen ble nådd for flere da RUJ etablerte regionkontorer i de fire regionene i Ukraina samme høst.

Saken førte til at flere nordiske journalistforbund, blant dem NJ, meldte seg ut av IFJ i protest.

Det salvadoranske nettavisen El Faro informerer i et nyhetsbrev om at myndighetene i El Salvador har trappet opp presset mot avisen ved å fryse personlige eiendeler som tilhører to av avisens aksjonærer.

Avisen beskriver manøveren fra salvadoranske myndigheter som «en ny rød linje».

Uttalelsen kommer få dager etter publiseringen av dokumentaren «The Deal. Trump, Bukele & the Gangs of El Salvador», som El Faro har laget i samarbeid med amerikanske PBS.

«Kul» diktator

Ifølge avisen ble både bankmidler og en eiendom beslaglagt mellom februar og april 2026, som del av en pågående skattesak mot selskapet Trípode S.A. de C.V. - selskapet som grunnla El Faro.

El Faro mener saken er del av en langvarig kampanje fra president Nayib Bukele og regjering hans, for å svekke den uavhengige journalistikken i landet. Avisen viser til at Bukele allerede i 2020 offentlig anklaget mediehuset for alvorlig hvitvasking av penger.

Nayib Bukele er av flere internasjonale organisasjoner beskyldt for menneskerettighetsbrudd, og El Salvador ligger på plass nummer 143 av 180 på pressefrihetsindeksen. Selv kaller han seg «Verdens kuleste diktator».

Etter mange år på verdenstoppen i antall drap per innbygger, startet Bukele en såkalt krig mot gjengene i El Salvador i 2022. De siste årene har myndighetene satt nærmere 85.000 mennesker i fengsel under svært kummerlige forhold, uten rett til juridisk bistand, og om lag 400 har dødd uten å ha fått prøvd saken sin for retten.

– Forsøk på å skremme

Myndighetene har nå endret anklagene fra hvitvasking til skatteunndragelse, ifølge El Faro, som avviser anklagene og skriver at de har dokumentert at skattene er betalt.

«Dette er et forsøk på å skremme og bringe journalister til taushet mens de bare gjør jobben sin og informerer offentligheten», skriver avisen og viser til en uttalelse fra Claudia Paz y Paz i menneskerettighetsorganisasjonen Center for Justice and International Law.

El Faros redaksjon har i om lag ett år jobbet i eksil, etter å ha forlatt El Salvador.

Etter Bukeles gjenvalg i 2024, fortalte journalist og redaksjonssjef i El Faro, Oscár Martínez, til Journalisten at det var store muligheter for at han ville havne i fengsel.

Hele intervjuet kan du lese her.

Kildejakt

Ifølge El Faro kommer angrepene fra Bukeles administrasjon etter publisering av granskinger om regjeringens korrupsjon og forbindelser til nettopp de kriminelle miljøene Bukele skal være i krig med. Avisen peker blant annet på en reportasje fra 2020 om en avtale mellom regjeringen og gjengen MS-13.

Redaksjonssjef Oscár Martínez, har tidligere sagt at avisens avsløringer viser at det var nettopp gjengene som gjorde Bukele til en relevant politiker i El Salvador.

– Det lar oss trekke den klare konklusjonen om at det er umulig å forstå Bukeles vei til total makt, uten å ta hensyn til hans tilknytning til gjengene, sa Martínez til El País i fjor.

El Faro hevder også at journalister i redaksjonen har vært utsatt for overvåkning med spionprogrammet Pegasus, og mener målet er å identifisere kilder og å stoppe publiseringer.

Fleire enn halvparten av norske journalistar unngår nyheiter, også blant dei som jobbar med nyheiter til dagleg. Det viser Medieundersøkinga 2026.

Over halvparten av både befolkninga (56 prosent) og journalistane (55 prosent) oppgir at dei i løpet av det siste året har forsøkt å unngå nyheiter heilt eller delvis.

Blant redaktørar er delen lågare (40 prosent), men også her seier mange at dei til tider styrer unna nyheitsstraumen.

Berre 44 prosent av journalistane svarar at dei aldri har forsøkt å unngå nyheiter, medan talet er 59 prosent blant redaktørane.

Krig versus kjendisstoff

Når journalistar først vel å skjerme seg, er det ofte dei same sakene som går igjen. Nesten halvparten oppgir at dei har unngått dekninga av Marius Borg Høiby-saka (49 prosent), medan 45 prosent har styrt unna kjendisstoff og 42 prosent amerikansk politikk, inkludert Donald Trump. Også krigsdekning, som Gaza og Ukraina, blir nemnt av mange.

Journalistar og befolkninga elles er dermed overraskande like i møte med nyheitstrøyttleik. Samtidig er det nokre skildnader:

Journalistane unngår i større grad kjendisstoff og enkeltsaker som får mykje merksemd, medan befolkninga i større grad styrer unna politiske tema og internasjonale konfliktar .

Journalistane ser også ut til å vere noko meir selektive i kva dei vel bort, medan folk flest i større grad unngår nyheiter generelt.

Der Norsk Journalistlag gikk ut med at motparten Virke har «vist svært liten vilje til å komme oss i møte, men har snarere ønsket å frata oss hardt tilkjempede rettigheter», kaller Virke de nå brutte forhandlingene for «konstruktive og krevende for begge parter».

– Vi opplevde at forhandlingene var både konstruktive og krevende for begge parter, men vi kom dessverre ikke i mål. Nå går vi til Riksmekleren med et mål om å bli enige, uttaler Virke-forhandlingsleder Trond Teisberg til Journalisten.

Sent onsdag kveld brøt NJ forhandlingene med Virke etter to dager. Oppgjøret går nå til mekling.

Forhandlingene omfatter en rekke NJ-medlemmer ansatt i tv-produksjonsbransjen.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Fem nye praktikantar er tekne opp ved NRK Nynorsk mediesenter, skriv NRK.

Dei fem er Mari Forås, Eli Ruset Lager, Jonatan Hetland, Silje Bakke og Emma Rolfsnes Sele. Dei startar på det 45. kullet ved mediesenteret i august 2026.

– Dei fem som har fått plass, har varierte bakgrunnar og erfaringar. Nokre har vore innom journalistikk på eitt eller anna vis, medan det for andre er ein heilt ny kvardag som ventar, seier leiar for NRK Nynorsk mediesenter, Rune Fossum Lillesvangstu.

Ifølgje NRK har dei nye praktikantane bakgrunn som jurist, ortopediingeniør, lærar, radioredaktør og filmstudent.

– NRK kan gle seg over fem nye nynorske bidragsytarar på radio, nett og TV. Det er viktige bidrag når NRK skal nå målet om 25 prosent nynorsk, seier Lillesvangstu.

Christina Strand er ansatt som leder for den nye avdelingen Merkevare, marked og kommunikasjon i NRK, melder NRK.

Strand kommer fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hun har tidligere hatt sentrale roller innen kommunikasjon i blant annet Posten, Røde Kors og Skatteetaten.

I NRK får hun et overordnet ansvar for å videreutvikle NRKs merkevare og identitet, og for hvordan allmennkringkasteren skal nå ut til publikum på tvers av plattformer og målgrupper.

Strand tiltrer i løpet av august. Stillingen er en av de nye avdelingslederrollene etter at Strategi og medier har omorganisert divisjonen.

– Video er nok det strategiske temaet vi har brukt mest tid på det siste året, sier Podme-sjef Kristin Ward Heimdal.

Schibsted sin podkastplattform vil snart starte med video i appen. Det forteller Heimdal under Nordiske mediedager i Bergen.

Podme har i flere år laget videoklipp til sosiale medier fra sine podkaster, men vil nå se på fullverdige videopodkaster.

– Dette er en del av fremtiden. Vi vil tilby video på en del av podkastene, og jobber med løsninger for det i appen nå.

Heimdal tok del i en debatt etter at Den store podrapporten ble presentert. Den viser blant annet at markedet kan være mettet i Norge.

Schibsted er ikke de eneste som nå satser mer på videopodkast. Flere mener at potensialet her er stort. Rapporten viser at Finland skiller seg ut, der flere ser på videopodkast og lytterne og seerne er yngre.

Likevel viser undersøkelsen at flertallet foretrekker å lytte fremfor å se, selv blant dem som har prøvd videopodkast.

Isak Dreyer, som ble dømt for grovt jaktheleri i Sverige etter å ha tatt med seg skinnet til en skutt bjørneunge hjem til Norge, har anket dommen.

Det melder NRK.

Dreyer, som har figurert som både deltaker og programleder i ulike NRK-programmer, ble dømt til samfunnstjeneste i første rettsrunde. Han nektet straffskyld da saken gikk for retten, og har understreket at han selv ikke skjøt noen bjørn.

Ankens påstand er frifinnelse, skriver NRK.

VG er tildelt prisen for årets innovasjon. Juryen trekker frem en satsing som kombinerer journalistikk og teknologi, og som gir leserne bedre oversikt over nyhetsbildet siden sist besøk.

Løsningen, som er basert på kunstig intelligens, trekkes frem som et svar på en utfordring nettaviser har slitt med i lang tid. Juryen mener tjenesten både styrker brukeropplevelsen og bidrar til økt innlogging, og peker på at den kan sette en ny standard i bransjen.

De to avisene får pris for årets lokale og årets nasjonale nettsted, av Mediebedriftenes landsforbund.

Om Avisa Oslo skriver de:

Nettstedet har vist en imponerende evne til å kombinere kommersiell vekst med blytung samfunnsnytte. Med en leservekst på hele 47 prosent og en abonnementsmasse som har skutt i været det siste året, har de knekt koden for hvordan man engasjerer et ungt og urbant publikum.

De har gått fra å være en frisk utfordrer til å bli en maktfaktor som setter dagsorden og endrer politiske vedtak i landets største by. De dyrker et kompromissløst, ultratabloid uttrykk, men bak de spissede overskriftene skjuler det seg bunnsolid journalistikk. De har fylt et demokratisk vakuum ved å overvåke lokalpolitikken tettere enn noen har gjort før dem, og har samtidig blitt en digital bjellesau for hele sitt konsern.

Gjennom en modig satsing på meningsjournalistikk og en unik teft for sosiale medier, har de blitt selve definisjonen på en moderne lokalavis. Fra en humpete start har de vokst til å bli en uunngåelig stemme for alle som bor, lever og puster i hovedstaden.

VG blir årets nasjonale nettsted med denne begrunnelsen:

Årets nettsted kombinerer en imponerende digital rekkevidde med uredd, metodisk og bunnsolid journalistikk.

Redaksjonen har dokumentert en unik evne til å tvinge frem faktiske lovendringer og politisk opprydding. De bygger egne datasett og bruker nyskapende metoder for å avdekke kritikkverdige forhold både nasjonalt og internasjonalt.

Samtidig som de setter dagsorden med tunge avsløringer, har de revolusjonert brukeropplevelsen med et redesign som gjør både den raske nyhetsstrømmen og det dype graveinnholdet mer tilgjengelig. Satsingen på visuell historiefortelling og en integrert breakingdesk sørger for at leserne alltid får nyhetene servert i det formatet som forklarer saken best.

Den enorme bredden i porteføljen, fra dagsordensettende podkaster til egne nisjer og TV-satsinger, gjør at de når ut til alle lag av befolkningen med innhold som virkelig betyr noe i hverdagen. De oser av selvstillitt, overskudd og skaperglede, og er blitt en avgjørende del av nordmenns hverdag.

Med den journalistiske slagkraften, kombinert med en innovasjonsvilje i verdensklasse, setter de standarden for nettsteder i 2025 og har befestet sin posisjon som det digitale lokomotivet i norsk presse, med en raus delingskultur som drar hele bransjen fremover.

VG vant også prisen for årets forside med sin «JAAA!»-VM forside.

VG får pris for «årets avsløring» under medieprisene, fra Mediebedriftenes Landsforening, for «Maskene til 100 millioner».

Juryen skriver: Dette er gravejournalistikk som setter en helt ny standard for hvordan komplekse saksforhold avdekkes og formidles.

Gjennom imponerende metodebruk og standhaftig arbeid avdekkes det hvordan fellesskapets midler, øremerket en desperat forsvarskrig, sto i fare for å havne i feil hender.

Avsløringene viser hvordan det som ble markedsført som avansert militærteknologi, i realiteten var hyllevare langt unna det som var lovet.

Saken retter et skarpt og nødvendig søkelys på aktører som forsyner seg av statskassa uten å levere i tråd med forventningene. Alvoret understrekes av at utstyret er ment brukt i krig, med potensielt livstruende konsekvenser.

Gjennom kreativ, innovativ og nyskapende bruk av hele den teknologiske verktøykassen, gjenskaper redaksjonen situasjoner som gjør avsløringene både forståelige og sterkt engasjerende. Det som kunne vært en tradisjonell gjennomgang av ekspertuttalelser og beregninger, løftes til en visuell og troverdig fortelling som fenger bredt.

Saken fikk uvanlig raske og konkrete konsekvenser, blant annet ved at avtaler ble stanset og systemsvikt ble avdekket. Journalistikken har ikke bare avdekket kritikkverdige forhold, men bidro også til å beskytte både norske midler og menneskeliv. Dette er gravejournalistikk av ypperste klasse, som både kan ha reddet ukrainske liv og styrket Norges internasjonale omdømme.

TV 2 vinner prisen for årets nasjonale nyhet fra Mediebedriftenes Landsforening, med «Dødsenglene».

Juryen skriver:

I et mørkt landskap mellom etikk og lovbrudd har redaksjonen dokumentert en virkelighet de færreste trodde eksisterte i det norske samfunnet. Ved å infiltrere lukkede undergrunnsmiljøer avdekket de hvordan noen opererer i skyggene, utenfor myndighetenes kontroll og med livet som innsats.

Gjennom en modig og omfattende bruk av utradisjonelle metoder, inkludert falsk identitet og skjult kamera, klarte journalistene å vinne tilliten til en person som i ettertid har omtalt seg selv som en seriemorder.

Saken har ikke bare rystet publikum, men har også gitt etterlatte i to land de smertefulle svarene på hva som egentlig skjedde med deres kjære. Med nærmere 1,2 millioner seere og en massiv tilstedeværelse på sosiale medier, har prosjektet klart å engasjere en hel nasjon og flere generasjoner i dype debatter om både aktiv dødshjelp og presseetikk.

Journalistene utviser et ekstraordinært samfunnsansvar som går langt utover selve skjermopplevelsen. Dette er undersøkende nyhetsjournalistikk på sitt mest kraftfulle, der konsekvensene er både konkrete, rettslige og nasjonalt dagsordensettende.

Årets Mediepriser ble delt ut i Bergen onsdag kveld. Se alle vinnerne her.