NRK lager podkast om demonutdrivelse

En føderal dommer har avvist journalist og forfatter Michael Wolffs søksmål mot USAs førstedame Melania Trump, skriver bransjenettstedet Deadline.

Wolff gikk til sak etter å ha mottatt et juridisk varsel fra Melania Trumps advokat. Varselet gjaldt uttalelser Wolff hadde kommet med i en podkast og i en artikkel i The Daily Beast, blant annet om hennes rolle i håndteringen av Jeffrey Epstein-skandalen.

Wolff ba retten slå fast at uttalelsene hans ikke kunne regnes som injurier. Dommer Mary Kay Vyskocil avviste imidlertid saken, uten å ta stilling til selve innholdet i konflikten.

– Selv om saksøkeren og førstedamen har en reell konflikt, må de føre saken etter de samme prosedyrene som alle andre, skrev Vyskocil i kjennelsen, ifølge Deadline.

I en uttalelse på Instagram sier Wolff at dommeren ikke tok stilling til sakens realiteter, og at dette åpner «alle slags juridiske dører» for ham videre.

Nisjemedier AS tar over Mainstream Media Norge AS, som eier Filter Nyheter og Josimar, skriver Medier24.

Filter-gründer Lars Eide fortsetter i selskapet som administrativ redaktør, og skal jobbe sammen med redaksjonene. Styreleder Even Aas-Eng og Eide blir også med videre på eiersiden, med 14,5 prosent hver i selskapet.

Nisjemedier AS ledes av Sturle Rasmussen og har Skavl Media AS som hovedeier. Selskapet har fra før lokalaviser som Hardanger.no, Midtsiden.no og Fensfjorden.no i porteføljen.

– De siste årene har det vært frustrerende at vi ikke har hatt midlene til å vokse og gjøre publikasjonene våre større og viktigere. Den løsningen mener jeg vi nå har funnet gjennom sammenslåingen med Skavl Media, sier Aas-Eng til Medier24.

Filter Nyheter-redaktør Harald S. Klungtveit sier til Medier24 at han er fornøyd med den nye eiersituasjonen.

– Dette gir både kontinuitet og fornyelse. Lars, Even og jeg har stått sammen i ti år, og i Sturle og resten av Skavl Media-gjengen får vi med oss enda flere som skjønner at journalistisk graving betyr å hele tiden forsake mer lettkjøpte publiseringer, sier Klungtveit.

Fredag 22. mai kunne Journalisten fortelle at VG er saksøkt av det internasjonale konsernet Procter & Gamble, etter at avisa fikk medhold i en klage til Klagenemnda for miljøinformasjon.

Tre norske presseorganisasjoner går inn som partshjelpere for VG, og reagerer samtidig på at loven fungerer slik at en innsynssøker kan bli saksøkt part og risikere store sakskostnader.

I et e-postsvar fra Procter & Gambles nordeuropeiske pressekontor fredag ettermiddag skriver selskapet at de ikke kan kommentere saken spesifikt siden det er snakk om en pågående rettsprosess.

– P&G følger opp denne saken rettslig fordi vi verdsetter rettsstaten, og fordi vi mener nemndas avgjørelse ikke samsvarer med gjeldende lovverk, skriver pressekontoret, som understreker at saken føres i tråd med gjeldende prosedyre.

De avslutter:

– P&G støtter retten til å få utlevert informasjon under norsk lov, og har allerede oppfylt kravene i loven ved omfattende utlevering av informasjon til klager, både før og i løpet av nemndas behandling.

Amazon-gründer og Washington Post-eier Jeff Bezos roser Donald Trumps andre presidentperiode, skriver New York Times.

Dette kommer fram i et intervju i CNBC-programmet Squawk Box, hvor Bezos omtaler Trump som «mer moden» og «mer disiplinert» enn i hans første periode som president.

– Trump har mange gode ideer, og han har hatt rett i mange ting, sier Bezos i intervjuet.

Bezos avviser samtidig at endringer i egne selskaper er gjort for å få innflytelse hos presidenten. Han forsvarer også endringene i Washington Posts meningsseksjon, der avisen nå skal vektlegge «personlige friheter og frie markeder».

Bezos står også fast ved beslutningen om å kutte mer enn 300 journaliststillinger i Washington Post. Ifølge The New York Times tilsvarer det nesten en tredel av redaksjonen.

– The Post må være en lønnsom virksomhet som står på egne ben, sier Bezos.

Andreas Slettholm skriver på Facebook at han er tilbake som kommentator i Aftenposten etter en periode med andre oppgaver i avisen.

«Det ble bare litt over et år som mellomleder for politikk, og det var meget gøy og lærerikt», skriver Andreas Slettholm på Facebook – som samtidig varsler at han nå er tilbake som kommentator i Aftenposten etter en periode med andre oppgaver i avisen.

Han skriver videre:

«[...] ymse ting skjedde, det ble utlyst en stiling, og jeg savnet å skrive.»

Bergensavisen sladdet videoen som viste en russ bli angrepet av flere personer i Bergen sentrum 17. mai av presseetiske hensyn, skriver ansvarlig redaktør Guro Valland i et kommentar i egen avis.

Publiseringen har fått kritikk fra blant andre Document, Rabulisten og gruppa Patriot Bergen, som mener BA burde omtalt etnisiteten eller bakgrunnen til personene som utøvde volden.

Valland skriver at det aldri var aktuelt for BA å identifisere aktørene i videoen, ettersom avisa på publiseringstidspunktet ikke visste hvem de involverte var eller hva som hadde skjedd i forkant.

«Terskelen for å identifisere folk som har begått straffbare handlinger», er høy, skriver Valland.

Hun avviser at videoen ble sladdet for å unngå diskusjoner om etnisitet.

«BA sladder bilder og video for å ta hensyn til de involverte. Hvilken hudfarge du har er irrelevant», fortsetter Valland.

Frihedsbrevets sjefredaktør Mads Brügger er ilagt en bot på 50.000 danske kroner for brudd på et navneforbud, melder nyhetsbyrået Ritzau.

Også to journalister i det danske mediet er dømt i saken. De er ilagt bøter på 25.000 kroner hver. I tillegg skal Frihedsbrevet betale 100.000 kroner i bot.

Saken gjelder fire artikler publisert på Frihedsbrevet i august og september 2022. Artiklene handlet om en tidligere direktør for et krisesenter på Sør-Sjælland og hennes økonomiske disposisjoner.

Brügger og journalistene nektet straffskyld, og mente navneforbudet ikke omfattet forholdene de omtalte.

– Da vi publiserte, var vi helt overbevist om at vi var på trygg grunn. Det vi skrev om, gjaldt slett ikke den saken som navneforbudet omfattet, sa Brügger til Ritzau før rettssaken.

Københavns byrett avviste argumentet om at de tiltalte var i god tro, og vurderte at artiklene omtalte forhold som var omfattet av grunnlaget for navneforbudet.

New York Times-publisher A.G. Sulzberger advarer mot det han beskriver som det alvorligste presset mot amerikansk pressefrihet på flere generasjoner.

Det kommer fram i en tale holdt under et arrangement i regi av Yale Law Schools Floyd Abrams Institute.

I talen peker Sulzberger særlig på Trump-administrasjonens forhold til pressen, søksmål mot medier og forsøk på å begrense journalisters tilgang til offentlige institusjoner.

Han viser blant annet til en konflikt med det amerikanske forsvarsdepartementet, der New York Times og flere andre medier nektet å godta nye vilkår for presseadgang.

– Vi vil ikke gå på akkord med vår forpliktelse til å rapportere uten frykt eller favorisering, sier Sulzberger i talen.

Sulzberger mener også at enkelte medieledere har bidratt til å svekke pressens stilling ved å inngå forlik eller tilpasse seg politisk press. Han advarer om at slike handlinger kan gjøre det lettere for myndigheter å angripe uavhengig journalistikk.

New York Times-sjefen avslutter med å understreke at pressen må fortsette å gjøre jobben sin, også i perioder med politisk press. Han viser til at uavhengig journalistikk fortsatt er avgjørende for offentlighetens tilgang til pålitelig informasjon.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ber finanskomiteen på Stortinget sikre at merverdiavgiftsfritaket for nyhets- og aktualitetsinnhold praktiseres i tråd med Stortingets intensjon. Det kommer fram i et innspill fra MBL til revidert nasjonalbudsjett for 2026.

MBL skriver at organisasjonen og sentrale medieaktører er bekymret for at fritaket innsnevres for aviser og digitale nyhetstjenester.

«Merverdiavgiftsfritaket ble innført samtidig som merverdiavgiften, og er prinsipielt begrunnet: ikke skattlegg 'det frie ord', den demokratiske offentlige samtalen», heter det i innspillet.

Organisasjonen ber regjeringen raskt avklare at åpent tilgjengelig nyhets- og aktualitetsinnhold inngår i det samlede redaksjonelle produktet ved vurderingen av momsfritaket.

MBL ber også om at krav til innhold og format baseres på en helhetlig vurdering av antall artikler, og ikke på publiseringstidspunkt, lesetid eller prosentterskler.

Marc B. Sanganee, journalist og ansvarlig redaktør i danske Dagbladet Arbejderen, sier han ble slått med batong og dyttet i bakken av politiet mens han dekket en aksjon hvor Palestina- og klimaaktivister blokkerte inngangen til Mærsks hovedkontor i København, skriver danske Journalisten.

Aksjonen fant sted onsdag i forrige uke, og var en protest mot selskapets frakt av våpen til Israel.

Sanganee sier han bar synlig pressekort og ikke deltok i aksjonen.

– Selvfølgelig skal jeg ikke gå i veien for politiets arbeid, men det mener jeg heller ikke at jeg gjorde. Jeg filmet stort sett hele tiden og ropte gjentatte ganger at jeg er presse, sier Sanganee til danske Journalisten.

Ifølge Sanganee truet en politibetjent ham med at han kunne bli bitt av en politihund, mens en annen slo ham med batong. Senere skal en tredje betjent ha dyttet ham i bakken og avvist pressekortet hans med begrunnelsen «alle kan lage et pressekort».

Dagbladet Arbejderen vurderer nå å klage saken inn for Den Uavhengige Politiklagemyndighet.

Hos København-politiet beklager ledende politiinspektør Peter Dahl dersom politiet begrenset journalistens arbeid, men viser samtidig til at situasjonen var «opphetet og kaotisk».

Når Pressens Faglige Utvalg samles til sitt neste møte onsdag 27. mai, er en av sakene en klage fra en av de fornærmede kvinnene i straffesaken mot Marius Borg Høiby.

Kvinnen sendte klage via sin advokat Hege Salomon, etter at en NRK-journalist kontaktet en av venninnene hennes og informerte om at kvinnen var del av straffesaken. NRK har tidligere beklaget hendelsen.

Andre saker som skal opp i PFU-møtet onsdag 27. mai:

• Selahattin Temel mot Varden
• Arnt Grønbech og Terje Duesund ved advokat mot TV 2
  
• Gyda Oddekalv mot Subjekt
• Hedi Ormstad mot Bergensavisen
• Hedi Ormstad mot Nettavisen
• Siavash Mobasheri mot Nettavisen
• Aco Anlegg AS mot Sunnmørsposten
• Rolf Isaksen mot Østlands-Posten
• Glencore Nikkelverk mot KRS – Avisen Kristiansand
  
• Krossfjord AS og Ole Hamre mot Bergens Tidende
  
• Harald Klungtveit mot Document

James Murdoch kjøper rundt halvparten av Vox Media gjennom sitt selskap Lupa Systems.

Avtalen omfatter blant annet magasinet New York, Vox.com og Vox Medias podkastnettverk, skriver New York Times.

Ifølge Reuters verdsettes avtalen til over 300 millioner dollar. Andre Vox Media-eide merkevarer, som The Verge, Eater, Popsugar, SB Nation og The Dodo, er ikke en del av kjøpet og skal videreføres i et eget, uavhengig selskap.

Vox Media-sjef Jim Bankoff går til Lupa Systems og skal fortsatt lede merkevarene som blir med videre under Vox Media-navnet.

Han sier til New York Times at han ønsket en langsiktig eier som bryr seg om innovasjon, men også «kvalitet og etikk i journalistikken».

Avtalen ventes ifølge Reuters å bli sluttført i løpet av fire til seks uker.

Magasinet New York har også tidligere vært eid av Murdoch-familien: Rupert Murdoch kjøpte magasinet i 1977 og eide det fram til 1991.

Fiskeribladet er truet med søksmål av det russiske rederiet Norebo, skriver Medier24.

Rederiet, som eies av Vitaly Orlov, mener avisen har publisert falske og ærekrenkende påstander.

I et brev fra selskapets britiske advokater kreves det at Fiskeribladet avpubliserer saker om Norebo. Hvis ikke varsler rederiet søksmål i England.

Fiskeribladet har skrevet flere saker om sanksjoner mot Russland og Norebo. Rederiet mistet tidligere i år retten til å fiske i norsk økonomisk sone, etter at norske myndigheter ikke fornyet fiskelisensene til selskapets fartøy.

Ansvarlig redaktør Øystein Hage sier til Medier24 at Fiskeribladet mener dekningen er godt innenfor presseetikken.

– Vi kan ikke se vi har brutt noen presseetiske regler, sier Hage.

Fiskeribladets advokat Jon Wessel-Aas omtaler brevet som «et klassisk forsøk» fra en stor kommersiell aktør på å intimidere en norsk redaksjon.

Norebo avviser at de forsøker å kneble journalister.

– Det Norebo krever og forventer av Fiskeribladet er en kritisk og korrekt journalistikk om saken, svarer Norebos norske advokat Hallvard Østgård til Medier24.

Lønnsoppgjøret for P4 og P5 er i mål etter forhandlinger 11.-13. mai, skriver Norsk Journalistlag på sine nettsider.

I P4 kom partene til enighet etter 28 timer ved forhandlingsbordet. Oppgjøret innebærer et flatt tillegg på 34.000 kroner til alle, men minimum 4,5 prosent av egen fastlønn. Alle ulempesatser økes med fem prosent.

– Det har vært krevende forhandlinger dette året, sier forhandlingsleder Vibeke Lærum til NJ.

Partene er også enige om tekstendringer i tariffavtalen, blant annet rett til å bruke én arbeidsdag per måned til tillitsvalgtarbeid. I tillegg etableres et såkalt «taco-tillegg», en egen ulempebestemmelse for arbeid fredag etter klokken 20.

Også i P5 ble det enighet etter det NJ omtaler som tøffe forhandlinger. Medlemmene får et flatt tillegg på 34.000 kroner, minimum 4,5 prosent av egen fastlønn, og partene er enige om tekstendringer som harmoniserer P5-avtalen ytterligere med tariffavtalen i P4.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag. Vibeke Lærum er styreleder i Journalisten.

Demo har ansatt Louise Krüger og Marius Lien som nye journalister, kommer det frem i en melding til Journalisten.

Krüger blir Demos nye klimajournalist, med base i Oslo og på Svalbard. Hun kombinerer stillingen med jobben som norsk stringer for New York Times.

Krüger har vært med i The Oxford Climate Journalism Network og har skrevet for blant annet Deutsche Welle, Dagens Næringsliv, VG, NRK og den indiske avisen Telangana Today.

Lien kommer fra blant annet Natt&Dag og Morgenbladet, og var i 2009 med på å starte fotballtidsskriftet Josimar. Han har også skrevet flere bøker, blant annet om brasiliansk fotballhistorie og «Miraklet i Marseille».

Dagsavisen-kommentator Helle Lyng Svendsen er blitt utestengt fra både Facebook og Instagram etter at hun denne uken stilte et kritisk spørsmål til Indias statsminister Narendra Modi under hans besøk i Norge, skriver Nettavisen.

Under en presseuttalelse med statsminister Jonas Gahr Støre mandag ropte Svendsen: «Modi, hvorfor svarer du ikke på spørsmål fra verdens frieste presse?» Modi svarte ikke på spørsmålet før han forlot rommet. Videoen av hendelsen er senere blitt sett millioner av ganger på X, og saken har fått bred omtale i indiske medier.

Onsdag opplyser Svendsen til Nettavisen at hun har mistet tilgangen til kontoene sine på Metas plattformer.

– Jeg er sjokkert over hvor raskt kontoene mine på sosiale medier ble stengt. Jeg slet med å logge meg på i hele går, men jeg fikk logget meg inn på nytt flere ganger. Jeg sperret opp øyene da jeg så at jeg var utestengt, sier hun til avisen.

Svendsen spekulerer på om reaksjonene kan komme fra tilhengere av Modis parti BJP, som er kjent for omfattende bruk av sosiale medier, men understreker at hun ikke vet hva som er årsaken til utestengelsen.

Meta har ikke besvart Nettavisens henvendelser om saken.

42 prosent oppgir at de har høy tillit til norske medier, ifølge en ny måling fra Fifty5Blue, tidligere Kantar Media.

Det skriver Knut-Arne Futsæter, forskningsdirektør i Fifty5Blue, i en analyse publisert hos Kampanje.

Til sammenligning har 52 prosent høy tillit til regjeringen.

Tallene viser også en svak nedgang i tilliten til norske medier. I tredje kvartal 2025 svarte 44 prosent at de hadde høy tillit til mediene, mens andelen var 42 prosent i første kvartal 2026.

Målingen viser betydelige politiske forskjeller. 64 prosent av dem som stemte MDG ved forrige stortingsvalg, har høy tillit til mediene. Blant Frp-velgere er andelen 22 prosent.

NRK har høyest tillit blant nyhetsmediene, etterfulgt av Aftenposten, TV 2 og lokalavisene, ifølge Fifty5Blues måling.

Sophie Elise Isachsen blir programleder for den nye norske sesongen av «Love Island Norge», kommer det fram i en pressemelding fra Schibsted.

Programmet skal spilles inn for VGTV i høst, og får premiere i 2027. Dette blir Isachsens første programlederrolle.

VGTV har nylig overtatt rettighetene til formatet, og skal også ta over distribusjonen av de internasjonale versjonene fra 2027.

– Jeg har alltid drømt om å være programleder, og jeg elsker kjærlighet. Jeg er en håpløs romantiker, så for meg er dette nesten for godt til å være sant, sier Isachsen i pressemeldingen.

Morten Hegseth, som tidligere har ledet en sesong av programmet for TV 2, skal denne gangen ha en rolle i kulissene.

Han har vært med på beslutningen om at Isachsen skal lede programmet, og skal fungere som støtte i hennes første programlederrolle.

Den svenske Schibsted-avisen Aftonbladet oppretter en ny rolle med ansvar for presseetikk og utgiverspørsmål, skriver konsernet i en pressemelding.

Eric Rosén blir publisistisk redaktør og stedfortredende ansvarlig redaktør. Han kommer fra rollen som assisterende kulturredaktør i Aftonbladet, og har de siste sju årene hatt ansvar for avisens korrespondanse med Medieombudsmannen og Medieetiska nämnden.

– Spørsmål om presseetikk, publisistikk og pressefrihet er helt avgjørende i et demokratisk samfunn og blir bare viktigere, sier Karin Schmidt, redaksjonssjef i Aftonbladet, i pressemeldingen.

I den nye rollen skal Rosén jobbe tett med ansvarlig redaktør i daglige publisistiske beslutninger, og ha et overordnet ansvar for spørsmål som gjelder presseetikk og utgiverspørsmål.

Han skal også inngå i redaksjonsledelsen, ha ansvar for utviklingen av Aftonbladets eksterne profiler og lede redaksjonelle prosjekter.

Rosén tiltrer stillingen 16. august, etter foreldrepermisjon.