Subjekt brøt ikke god presseskikk

NRK brøt god presseskikk da en journalist kontaktet en venninne av en fornærmet i straffesaken mot Marius Borg Høiby, konkluderte PFU.

Saken gjaldt en henvendelse der NRK-journalisten spurte om kvinnen var en av de fire fornærmede i straffesaken.

Det ble ikke publisert noe i etterkant av kontakten.

Klager, advokat Hege Salomon på vegne av kvinnen, mente NRKs medarbeider ikke gjorde det klart at hun tok kontakt som journalist, og at redaksjonen dermed delte privat og sensitiv informasjon med en utenforstående.

PFU viste til at mediene har rom for å kontakte relevante kilder, men understreker at sensitive opplysninger må håndteres med varsomhet. Utvalget trakk også fram at NRK røpet identiteten til kvinnen overfor en tredjepart, uten grunnlag for å anta at kilden allerede kjente til opplysningene.

Les mer klagen i PFU-databasen.

NRK erkjente i sitt tilsvar til PFU at kontakten burde vært gjennomført «på en annen og mer varsom måte», men mente feilene ikke var av en slik karakter at de utgjorde presseetiske brudd.

Kanalen viste også til at henvendelsen ikke førte til publisering av navn eller identifiserende opplysninger.

PFU var imidlertid av en annen oppfatning.

«PFU har stor forståelse for at klager opplevde NRKs henvendelse til kilden som rammende, og at dette innebar at klager ble påført en ytterligere belastning», heter det i uttalelsen.

NRK ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet.

– Det var uheldig det som skjedde, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten i PFU, da saken ble diskutert.

– Veldig klønete gjort, la Eivind Ljøstad til. Han representerer redaktørene i PFU.

TV 2, som i to episoder av «Norge bak fasaden» gransket selskapene Lyoness/Lyconet, Myworld og TLN opp mot anklager om pyramidespillvirksomhet, ble via advokat klaget til Pressens Faglige Utvalg av Arnt Grønbech og Terje Duesund, som i episodene ble knyttet til selskapene.

Klagen gjaldt blant annet faktafeil, identifisering og metodebruk, siden TV 2 gikk «undercover» og brukte både falsk identitet og skjulte opptak i produksjonen. TV 2 mente de holdt seg innenfor presseetikken.

Les mer om klagen her.

Utvalget diskuterte mest bruken av falsk identitet og skjulte opptak. Sekretariatet hadde i sitt forslag til konklusjon lagt opp til fellelse for metodebruken.

Sekretariatets resonnement var at TV 2 ikke hadde dekning i det publiserte for å fastslå at aktiviteten de dekket var ulovlig, og foreslo formuleringen «utvalget kan dermed heller ikke se at de skjulte opptakene avdekker vesentlig informasjon av samfunnsmessig betydning som ikke lot seg fremskaffe på annen måte, og som sto i rimelig forhold til belastningen slike metoder medfører».

Da saken kom opp for utvalget, var flere usikre, også på resonnementet rundt lovligheten i den granskede virksomheten.

TV 2 ble berømmet av flere for å ha mot til å gå inn i saken og tematikken, men utvalget diskuterte lenge om den konkrete saken rettferdiggjorde bruk av skjult opptak.

Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad var en av dem som tidlig i diskusjonen erklærte seg usikker, og mente sekretariatets forslag var veldig strengt. Ljøstad tok til orde for å gå vekk fra fellelse, men heller gjøre uttalelsen mer kritisk angående konstaterende formuleringer om lovlighet.

Også PFU-leder Anne Weider Aasen mente TV 2 kunne tatt enda mer forbehold, men argumenterte for at medier må kunne gå til slik metodebruk selv om de granskede ikke er dømt i noen domstol:

– Skjult kamera brukes ikke alltid på saker som er avgjort i rettssystemet, det er kanskje nettopp på saker som ikke er avgjort i systemet slike metoder brukes i, for å avdekke, reflekterte Weider Aasen.

Til slutt konkluderte utvalget enstemmig å frifinne TV 2 for metodebruken. Et flertall frifant også for manglende forbehold, selv om det her ble varslet mulig dissens.

TV 2 ble ikke felt.

Over en fjerdedel av britiske voksne lytter nå til podkast ukentlig, viser en ny rapport fra den britiske medietilsynsmyndigheten Ofcom.

Rapporten viser at 93 prosent av befolkningen i Storbritannia lytter til en eller annen form for lydmedier hver uke. Blant 16- til 34-åringer er andelen 98 prosent.

Musikkradio og nettbaserte musikktjenester er de mest brukte lydformene, mens YouTube, Spotify, BBC Sounds, Amazon Music og Apple Music er de mest brukte lydtjenestene på nett.

Ofcom peker også på at podkastformatet er i endring. 27 prosent av podkast­lytterne sier de foretrekker videopodkaster, mens 39 prosent foretrekker podkast kun som lyd.

Bilradio holder seg samtidig sterkt. 26 prosent av all direktelytting til radio skjer nå i bil, varebil eller lastebil. Antallet voksne som kun hører radio i bilen har økt fra 2,6 millioner i uka i 2006 til 11,7 millioner i 2026, ifølge Ofcom.

Nesten 200 journalister, akademikere, dokumentarfilmskapere og pressefrihetsorganisasjoner har signert et brev mot Paramounts planlagte oppkjøp av Warner Bros. Discovery, skriver nyhetsbrevet Status.

Brevet er organisert av Freedom of the Press Foundation.

I brevet uttrykkes det bekymring for at en sammenslåing vil samle CBS News og CNN under kontrollen til Paramount-eier David Ellison, og at dette kan få konsekvenser for redaksjonell uavhengighet.

Ifølge Status advarer brevet om at avtalen kan «åpne døren for utilbørlig politisk innblanding i journalisters redaksjonelle beslutninger». Blant underskriverne er tidligere CNN-profil Jim Acosta, dokumentarfilmskaper Laura Poitras og Zeteo-grunnlegger Mehdi Hasan.

I brevet vises det også til Wall Street Journal, som har skrevet at Ellison vil gjøre «omfattende endringer» i CNN for å tekkes Donald Trump dersom han får kontroll over nyhetskanalen.

Status skriver også at Trump har krevd at CNN må få nytt eierskap som del av en eventuell avtale om Warner Bros. Discovery.

CNN-bidragsyter S.E. Cupp støtter også forsøket på å stanse oppkjøpet.

– Journalistikk er under angrep i USA – ikke bare fra autoritære krefter, men også fra markedskrefter, sier Cupp til Status.

Paramount har ikke kommentert saken overfor Status.

Nordisk Journalistcenter i Aarhus arrangerer kurs om Grønland og Færøyene kommende høst.

Bakgrunnen er den økte stormaktsrivaliseringen i Arktis og Nord-Atlanteren.

NJC peker blant annet på amerikanske atomubåters anløp på Færøyene og den videreførte færøyske fiskeriavtalen med Russland.

Kursene skal gi journalister bedre forståelse av den geopolitiske utviklingen, samfunnsforholdene på øyene og Riksfellesskapet med Danmark som institusjonell ramme.

«Deltakerne får dermed styrket grunnlag for å bygge kildenettverk og oppdatert kunnskap om hvor langt grønlendere og færøyinger faktisk har kommet i arbeidet for økt uavhengighet», skriver NJC.

Påmeldingsfristen er 5. juni.

En føderal dommer har avvist journalist og forfatter Michael Wolffs søksmål mot USAs førstedame Melania Trump, skriver bransjenettstedet Deadline.

Wolff gikk til sak etter å ha mottatt et juridisk varsel fra Melania Trumps advokat. Varselet gjaldt uttalelser Wolff hadde kommet med i en podkast og i en artikkel i The Daily Beast, blant annet om hennes rolle i håndteringen av Jeffrey Epstein-skandalen.

Wolff ba retten slå fast at uttalelsene hans ikke kunne regnes som injurier. Dommer Mary Kay Vyskocil avviste imidlertid saken, uten å ta stilling til selve innholdet i konflikten.

– Selv om saksøkeren og førstedamen har en reell konflikt, må de føre saken etter de samme prosedyrene som alle andre, skrev Vyskocil i kjennelsen, ifølge Deadline.

I en uttalelse på Instagram sier Wolff at dommeren ikke tok stilling til sakens realiteter, og at dette åpner «alle slags juridiske dører» for ham videre.

NRK lanserer i dag podkastserien «Demonutdriveren.

Serien tar utgangspunkt i en sak der et ektepar i Hallingdal i 2024 ble dømt for grov mishandling, etter å ha forsøkt å drive onde ånder ut av en ung kvinne, skriver NRK i en pressemelding.

NRK-dokumentarist Trude Lorentzen har laget podkasten sammen med Dagen-journalist Bjørn Olav Hammerstad. Ifølge NRK har de hatt tilgang til det domfelte paret, og serien undersøker også om demonutdrivelse foregår flere steder i Norge.

– Arbeidet med denne podkasten utfordret meg både profesjonelt som journalist og personlig som kristen. Trude og jeg ser ganske ulikt på mye av det vi ser og opplever i podkasten, noe jeg mener skaper en spennende dynamikk, sier Hammerstad i pressemeldingen.

Lorentzen leger til:

– Jakten har ført oss inn i en verden jeg ikke ante eksisterte, der predikanter driver ånder ut av folk i konferansesaler, på hoteller og ute på gata – i Norge, i dag. Midt i Oslo sto vi på kloss hold da en kvinne gjennomgikk en dramatisk utdrivelse i en badestamp. Jeg er fortsatt helt satt ut av opplevelsen, sier Trude Lorentzen.

Nisjemedier AS tar over Mainstream Media Norge AS, som eier Filter Nyheter og Josimar, skriver Medier24.

Filter-gründer Lars Eide fortsetter i selskapet som administrativ redaktør, og skal jobbe sammen med redaksjonene. Styreleder Even Aas-Eng og Eide blir også med videre på eiersiden, med 14,5 prosent hver i selskapet.

Nisjemedier AS ledes av Sturle Rasmussen og har Skavl Media AS som hovedeier. Selskapet har fra før lokalaviser som Hardanger.no, Midtsiden.no og Fensfjorden.no i porteføljen.

– De siste årene har det vært frustrerende at vi ikke har hatt midlene til å vokse og gjøre publikasjonene våre større og viktigere. Den løsningen mener jeg vi nå har funnet gjennom sammenslåingen med Skavl Media, sier Aas-Eng til Medier24.

Filter Nyheter-redaktør Harald S. Klungtveit sier til Medier24 at han er fornøyd med den nye eiersituasjonen.

– Dette gir både kontinuitet og fornyelse. Lars, Even og jeg har stått sammen i ti år, og i Sturle og resten av Skavl Media-gjengen får vi med oss enda flere som skjønner at journalistisk graving betyr å hele tiden forsake mer lettkjøpte publiseringer, sier Klungtveit.

Fredag 22. mai kunne Journalisten fortelle at VG er saksøkt av det internasjonale konsernet Procter & Gamble, etter at avisa fikk medhold i en klage til Klagenemnda for miljøinformasjon.

Tre norske presseorganisasjoner går inn som partshjelpere for VG, og reagerer samtidig på at loven fungerer slik at en innsynssøker kan bli saksøkt part og risikere store sakskostnader.

I et e-postsvar fra Procter & Gambles nordeuropeiske pressekontor fredag ettermiddag skriver selskapet at de ikke kan kommentere saken spesifikt siden det er snakk om en pågående rettsprosess.

– P&G følger opp denne saken rettslig fordi vi verdsetter rettsstaten, og fordi vi mener nemndas avgjørelse ikke samsvarer med gjeldende lovverk, skriver pressekontoret, som understreker at saken føres i tråd med gjeldende prosedyre.

De avslutter:

– P&G støtter retten til å få utlevert informasjon under norsk lov, og har allerede oppfylt kravene i loven ved omfattende utlevering av informasjon til klager, både før og i løpet av nemndas behandling.

Amazon-gründer og Washington Post-eier Jeff Bezos roser Donald Trumps andre presidentperiode, skriver New York Times.

Dette kommer fram i et intervju i CNBC-programmet Squawk Box, hvor Bezos omtaler Trump som «mer moden» og «mer disiplinert» enn i hans første periode som president.

– Trump har mange gode ideer, og han har hatt rett i mange ting, sier Bezos i intervjuet.

Bezos avviser samtidig at endringer i egne selskaper er gjort for å få innflytelse hos presidenten. Han forsvarer også endringene i Washington Posts meningsseksjon, der avisen nå skal vektlegge «personlige friheter og frie markeder».

Bezos står også fast ved beslutningen om å kutte mer enn 300 journaliststillinger i Washington Post. Ifølge The New York Times tilsvarer det nesten en tredel av redaksjonen.

– The Post må være en lønnsom virksomhet som står på egne ben, sier Bezos.

Andreas Slettholm skriver på Facebook at han er tilbake som kommentator i Aftenposten etter en periode med andre oppgaver i avisen.

«Det ble bare litt over et år som mellomleder for politikk, og det var meget gøy og lærerikt», skriver Andreas Slettholm på Facebook – som samtidig varsler at han nå er tilbake som kommentator i Aftenposten etter en periode med andre oppgaver i avisen.

Han skriver videre:

«[...] ymse ting skjedde, det ble utlyst en stiling, og jeg savnet å skrive.»

Bergensavisen sladdet videoen som viste en russ bli angrepet av flere personer i Bergen sentrum 17. mai av presseetiske hensyn, skriver ansvarlig redaktør Guro Valland i et kommentar i egen avis.

Publiseringen har fått kritikk fra blant andre Document, Rabulisten og gruppa Patriot Bergen, som mener BA burde omtalt etnisiteten eller bakgrunnen til personene som utøvde volden.

Valland skriver at det aldri var aktuelt for BA å identifisere aktørene i videoen, ettersom avisa på publiseringstidspunktet ikke visste hvem de involverte var eller hva som hadde skjedd i forkant.

«Terskelen for å identifisere folk som har begått straffbare handlinger», er høy, skriver Valland.

Hun avviser at videoen ble sladdet for å unngå diskusjoner om etnisitet.

«BA sladder bilder og video for å ta hensyn til de involverte. Hvilken hudfarge du har er irrelevant», fortsetter Valland.

Frihedsbrevets sjefredaktør Mads Brügger er ilagt en bot på 50.000 danske kroner for brudd på et navneforbud, melder nyhetsbyrået Ritzau.

Også to journalister i det danske mediet er dømt i saken. De er ilagt bøter på 25.000 kroner hver. I tillegg skal Frihedsbrevet betale 100.000 kroner i bot.

Saken gjelder fire artikler publisert på Frihedsbrevet i august og september 2022. Artiklene handlet om en tidligere direktør for et krisesenter på Sør-Sjælland og hennes økonomiske disposisjoner.

Brügger og journalistene nektet straffskyld, og mente navneforbudet ikke omfattet forholdene de omtalte.

– Da vi publiserte, var vi helt overbevist om at vi var på trygg grunn. Det vi skrev om, gjaldt slett ikke den saken som navneforbudet omfattet, sa Brügger til Ritzau før rettssaken.

Københavns byrett avviste argumentet om at de tiltalte var i god tro, og vurderte at artiklene omtalte forhold som var omfattet av grunnlaget for navneforbudet.

New York Times-publisher A.G. Sulzberger advarer mot det han beskriver som det alvorligste presset mot amerikansk pressefrihet på flere generasjoner.

Det kommer fram i en tale holdt under et arrangement i regi av Yale Law Schools Floyd Abrams Institute.

I talen peker Sulzberger særlig på Trump-administrasjonens forhold til pressen, søksmål mot medier og forsøk på å begrense journalisters tilgang til offentlige institusjoner.

Han viser blant annet til en konflikt med det amerikanske forsvarsdepartementet, der New York Times og flere andre medier nektet å godta nye vilkår for presseadgang.

– Vi vil ikke gå på akkord med vår forpliktelse til å rapportere uten frykt eller favorisering, sier Sulzberger i talen.

Sulzberger mener også at enkelte medieledere har bidratt til å svekke pressens stilling ved å inngå forlik eller tilpasse seg politisk press. Han advarer om at slike handlinger kan gjøre det lettere for myndigheter å angripe uavhengig journalistikk.

New York Times-sjefen avslutter med å understreke at pressen må fortsette å gjøre jobben sin, også i perioder med politisk press. Han viser til at uavhengig journalistikk fortsatt er avgjørende for offentlighetens tilgang til pålitelig informasjon.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ber finanskomiteen på Stortinget sikre at merverdiavgiftsfritaket for nyhets- og aktualitetsinnhold praktiseres i tråd med Stortingets intensjon. Det kommer fram i et innspill fra MBL til revidert nasjonalbudsjett for 2026.

MBL skriver at organisasjonen og sentrale medieaktører er bekymret for at fritaket innsnevres for aviser og digitale nyhetstjenester.

«Merverdiavgiftsfritaket ble innført samtidig som merverdiavgiften, og er prinsipielt begrunnet: ikke skattlegg 'det frie ord', den demokratiske offentlige samtalen», heter det i innspillet.

Organisasjonen ber regjeringen raskt avklare at åpent tilgjengelig nyhets- og aktualitetsinnhold inngår i det samlede redaksjonelle produktet ved vurderingen av momsfritaket.

MBL ber også om at krav til innhold og format baseres på en helhetlig vurdering av antall artikler, og ikke på publiseringstidspunkt, lesetid eller prosentterskler.

Marc B. Sanganee, journalist og ansvarlig redaktør i danske Dagbladet Arbejderen, sier han ble slått med batong og dyttet i bakken av politiet mens han dekket en aksjon hvor Palestina- og klimaaktivister blokkerte inngangen til Mærsks hovedkontor i København, skriver danske Journalisten.

Aksjonen fant sted onsdag i forrige uke, og var en protest mot selskapets frakt av våpen til Israel.

Sanganee sier han bar synlig pressekort og ikke deltok i aksjonen.

– Selvfølgelig skal jeg ikke gå i veien for politiets arbeid, men det mener jeg heller ikke at jeg gjorde. Jeg filmet stort sett hele tiden og ropte gjentatte ganger at jeg er presse, sier Sanganee til danske Journalisten.

Ifølge Sanganee truet en politibetjent ham med at han kunne bli bitt av en politihund, mens en annen slo ham med batong. Senere skal en tredje betjent ha dyttet ham i bakken og avvist pressekortet hans med begrunnelsen «alle kan lage et pressekort».

Dagbladet Arbejderen vurderer nå å klage saken inn for Den Uavhengige Politiklagemyndighet.

Hos København-politiet beklager ledende politiinspektør Peter Dahl dersom politiet begrenset journalistens arbeid, men viser samtidig til at situasjonen var «opphetet og kaotisk».

Når Pressens Faglige Utvalg samles til sitt neste møte onsdag 27. mai, er en av sakene en klage fra en av de fornærmede kvinnene i straffesaken mot Marius Borg Høiby.

Kvinnen sendte klage via sin advokat Hege Salomon, etter at en NRK-journalist kontaktet en av venninnene hennes og informerte om at kvinnen var del av straffesaken. NRK har tidligere beklaget hendelsen.

Andre saker som skal opp i PFU-møtet onsdag 27. mai:

• Selahattin Temel mot Varden
• Arnt Grønbech og Terje Duesund ved advokat mot TV 2
  
• Gyda Oddekalv mot Subjekt
• Hedi Ormstad mot Bergensavisen
• Hedi Ormstad mot Nettavisen
• Siavash Mobasheri mot Nettavisen
• Aco Anlegg AS mot Sunnmørsposten
• Rolf Isaksen mot Østlands-Posten
• Glencore Nikkelverk mot KRS – Avisen Kristiansand
  
• Krossfjord AS og Ole Hamre mot Bergens Tidende
  
• Harald Klungtveit mot Document

James Murdoch kjøper rundt halvparten av Vox Media gjennom sitt selskap Lupa Systems.

Avtalen omfatter blant annet magasinet New York, Vox.com og Vox Medias podkastnettverk, skriver New York Times.

Ifølge Reuters verdsettes avtalen til over 300 millioner dollar. Andre Vox Media-eide merkevarer, som The Verge, Eater, Popsugar, SB Nation og The Dodo, er ikke en del av kjøpet og skal videreføres i et eget, uavhengig selskap.

Vox Media-sjef Jim Bankoff går til Lupa Systems og skal fortsatt lede merkevarene som blir med videre under Vox Media-navnet.

Han sier til New York Times at han ønsket en langsiktig eier som bryr seg om innovasjon, men også «kvalitet og etikk i journalistikken».

Avtalen ventes ifølge Reuters å bli sluttført i løpet av fire til seks uker.

Magasinet New York har også tidligere vært eid av Murdoch-familien: Rupert Murdoch kjøpte magasinet i 1977 og eide det fram til 1991.

Fiskeribladet er truet med søksmål av det russiske rederiet Norebo, skriver Medier24.

Rederiet, som eies av Vitaly Orlov, mener avisen har publisert falske og ærekrenkende påstander.

I et brev fra selskapets britiske advokater kreves det at Fiskeribladet avpubliserer saker om Norebo. Hvis ikke varsler rederiet søksmål i England.

Fiskeribladet har skrevet flere saker om sanksjoner mot Russland og Norebo. Rederiet mistet tidligere i år retten til å fiske i norsk økonomisk sone, etter at norske myndigheter ikke fornyet fiskelisensene til selskapets fartøy.

Ansvarlig redaktør Øystein Hage sier til Medier24 at Fiskeribladet mener dekningen er godt innenfor presseetikken.

– Vi kan ikke se vi har brutt noen presseetiske regler, sier Hage.

Fiskeribladets advokat Jon Wessel-Aas omtaler brevet som «et klassisk forsøk» fra en stor kommersiell aktør på å intimidere en norsk redaksjon.

Norebo avviser at de forsøker å kneble journalister.

– Det Norebo krever og forventer av Fiskeribladet er en kritisk og korrekt journalistikk om saken, svarer Norebos norske advokat Hallvard Østgård til Medier24.