KrF fjernet video etter at NRK reagerte

Adresseavisen lanserer podkasten «VM-drømmen» foran fotball-VM, skriver mediehuset i en pressemelding.

Podkasten lages av Adressa-journalistene Alexander Killingberg og Kristoffer Furberg, som til daglig jobber som nyhetsjournalister. De skal ta for seg Norges VM-deltakelser i USA i 1994 og Frankrike i 1998, og trekke linjer fram mot årets mesterskap.

Med i podkasten er også de trønderske tidligere landslagsspillerne Gøran Sørloth og Roar Strand. Sørloth deltar i episodene om VM i 1994, mens Strand er med i episoden om VM i 1998.

– Historien om det norske landslaget på 90-tallet og veien til suksessen er jo som et filmmanus. Det er egentlig en utrolig historie. Den inneholder så mye smerte, drama og glede. Nå forteller vi den på en ny måte, sier Killingberg i pressemeldingen.

– Vi har saumfart avisarkivet på jakt etter artige og ville historier. Jeg vil påstå at vi har funnet en del gull, blant annet en ganske vill historie fra en blokkleilighet i Trondheim. Norge hadde tapt 1-0 mot Italia, og man kan vel trygt si at frustrasjonen tok litt overhånd. Denne hendelsen ble mye omtalt og dukket faktisk opp i aviser i Asia, fortsetter han.

Adresseavisen opplyser samtidig at avisen trapper opp VM-satsingen med en egen VM-seksjon på adressa.no, VM-magasin på papir, direktesendinger og livechat fra kampene.

Podkasten blir tilgjengelig på Adressa Play, Spotify og Acast.

President Donald Trump har levert inn et endret ærekrenkelsessøksmål på 10 milliarder dollar mot Wall Street Journal, skriver New York Times.

Søksmålet gjelder en artikkel Wall Street Journal publiserte i juli 2025 om en bursdagshilsen til Jeffrey Epstein.

En tidligere versjon av søksmålet ble avvist i april, fordi dommeren mente Trump ikke hadde sannsynliggjort at avisen publiserte med grov skjødesløshet med sannheten (actual malice), som er kravet i ærekrenkelsessaker der offentlige personer er involvert.

Trump hevder at brevet som omtales i artikkelen verken er skrevet eller signert av ham. Advokatene hans mener Wall Street Journal og journalistene viste forsett eller grov uaktsomhet ved ikke å forklare hvordan brevet var innhentet og verifisert.

Ifølge New York Times omfatter søksmålet blant annet News Corp, Rupert Murdoch, Dow Jones og to Wall Street Journal-journalister.

En talsperson for Dow Jones viser til en tidligere uttalelse om saken:

– Vi har full tillit til grundigheten og nøyaktigheten i vår journalistikk, og vil forsvare oss kraftfullt mot ethvert søksmål.

MBL-sjef Randi S. Øgrey ber regjeringen komme raskt i gang med arbeidet med plattformnøytralt momsfritak for digitale nyhetstjenester.

Torsdag kveld ba et enstemmig Storting regjeringen utrede gjeninnføring av et slikt fritak.

– Dette er svært gode nyheter for norske redaktørstyrte medier. Hele mediebransjen har jobbet lenge for at vi skal få tilbake plattformnøytralt fritak for merverdiavgift på levende lyd og bilde. Det er svært positivt at det er bred enighet om forslaget. Nå er det viktig at arbeidet settes raskt i gang, sier administrerende direktør i MBL, Randi S. Øgrey, til egen nettside.

Stortinget ber regjeringen utrede både provenyvirkninger og hvordan fritaket kan avgrenses i tråd med formålet. Berørte parter skal involveres i arbeidet.

LES OGSÅ: Flertall ber regjeringen utrede hva null­moms vil koste

– Det er avgjørende for de redaktørstyrte medienes konkurransekraft at de kan utvikle journalistikken ut fra hva som engasjerer og opplyser publikum, også gjennom bruk av lyd og levende bilder – ikke ut fra hvilke plattformer som utløser full moms eller momsfritak, sier Øgrey.

Hun sier MBL ser fram til å jobbe videre med Finansdepartementet om saken.

Forskningsmagasinet Apollon vant torsdag kveld Fagpresseprisen 2026, hovedprisen under Fagpresseprisene.

Prisene ble delt ut i Pressens hus i Oslo.

Apollon får prisen for høy kvalitet over tid. Juryen trekker særlig fram hvordan den lille trepersonersredaksjonen formidler store og komplekse temaer, blant annet gjennom saker om kvantefysikk, radioaktive medisiner og kjønnsorganene til soppmygg.

«Men det er ikke alltid størrelsen det kommer an på. Ingen vet bedre enn vi som er her i kveld, at i fagpressen kommer også stor journalistikk i små pakker», heter det i juryens begrunnelse.

Årets forsidepris gikk til Sykepleien og grafiker og journalist Sissel Vetter. Juryen beskriver vinnerforsiden, med en vakuumpakket hjerne fra kjøledisken, som en visuelt smart idé som vekker både nysgjerrighet og ubehag.

Markeds- og utviklingsprisen gikk til Tidsskrift for Den norske legeforening for Digital karriereveileder for leger, et grep juryen mener bygger tidlig digital lojalitet hos framtidige lesere.

Andrea Gjestvang i Panorama Nyheter vant fotoprisen for «På den andre siden av grensen». Juryen mener bildene fra flyktningsituasjonen ved grenseovergangen i Sør-Sudan er både stillferdige og slående, og at respekten for enkeltmennesket preger fortellingen.

Innertieren gikk til Politiforum for «Da hele politi-Norge sto stille», en nær ordløs fotoreportasje om ett minutts stillhet etter drapet på politibetjent Markus Botnen. Juryen mener reportasjen ble politifolks egne minnesider over Botnen.

Aksel Kjær Vidnes i forskning.no ble årets fagpresseredaktør. Juryen peker på at han har videreutviklet et nisjemedium til en sentral stemme i ordskiftet om kunnskap, forskning og samfunn.

Årets utgiver ble Ask Media AS ved daglig leder Baard Nordvang, som ifølge juryen kombinerer kommersiell kraft med respekt for redaktørens uavhengighet og pressens samfunnsoppdrag.

Fagpressens journalistpris gikk til Utdanning og Utdanningsnytts podkast og reportasje «Hva skjedde med Oscar», laget av Sonja Holterman, Berit Rødstøl, Skjalg Bøhmer Vold og Kristin Slotterøy. Juryen mener arbeidet er gjort med respekt og varsomhet, og samtidig retter en tydelig pekefinger mot det som må forbedres.

Graveprisen gikk til forskning.no-journalistene Siw Ellen Jakobsen og Ingrid Spilde og reportasjeleder Trine Andreassen for «Karakterbristen». Juryen skriver: «Takket være en fagpresseredaksjon, er det avslørt at en spesialisering innen psykologi har manglet forskningsdokumentasjon.»

Emilie Rydning (30) er ansatt som helsejournalist i Aftenposten, kommer det frem i en pressemelding.

Rydning kommer fra VGs helsegruppe, og har tidligere jobbet med breaking og politikk i samme avis. Hun har også bakgrunn fra Avisa Oslo og Dagbladet, der hun var videoreporter.

– For meg er dette rett og slett drømmejobben. Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med gjengen etter sommeren og til å komme i gang med å lage god, relevant og hardtslående journalistikk på helsefeltet, sier Rydning i pressemeldingen.

Karen Tjernshaugen, avdelingsleder for politikk og samfunn i Aftenposten, sier helse og oppvekst er viktige satsingsområder for avisen fremover.

Ifølge pressemeldingen var det 80 søkere til stillingen.

Tjernshaugen sier Rydning skilte seg ut med bred erfaring innen helse, politikk og breaking, i tillegg til videoerfaring.

Nylig bekreftet konsernledelsen i DN Media Group at de vil avslutte ytelsespensjonen for de ansatte i konsernet.

Reaksjonene internt har vært svært sterke. Tidligere denne måneden kunne Journalisten blant annet vise til et dokument rettet mot styret og ledelsen, der 58 ansatte svarte på hva de tenker om å bli flyttet fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.

«Avtalebrudd», «tillitsbrudd», «tyveri», «ran», «skam!» og «drittsekkoppførsel» var blant beskrivelsene fra de ansatte.

Da Journalisten omtalte konflikten tidligere i mai, foregikk det forhandlinger mellom de NJ-organiserte og ledelsen.

– Status er at det fortsatt er pågående forhandlinger, skriver økonomidirektør Remi Eliassen i en sms til Journalisten torsdag.

Leder for redaksjonsklubben i DN, Magnus Newth, sa til Journalisten tidligere i måneden at ledelsens utgangspunkt har vært å ikke kompensere dem som rammes av endringen, som de enkelte vil tape betydelige beløp på.

– Dette stiller vi oss undrende til, ettersom alle mediebedrifter vi kjenner til har funnet gode modeller for å kompensere fullt ut når ytelsespensjonen legges ned. Men vi er i pågående forhandlinger, så siste ord er ikke sagt. Vi får god bistand fra både Norsk Journalistlag og Parat, sa Newt til Journalisten.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Torgeir Lorentzen slutter som ansvarlig redaktør og daglig leder i Gjengangeren og blir rådgiver i Amedia i Oslo, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

Lorentzen tiltrer i begynnelsen av september.

Han skal jobbe med intern og ekstern kommunikasjon, kommunikasjonsstøtte til konsernledelsen og utvikling av møteplasser og arrangementer i konsernet.

Han har vært ansvarlig redaktør i Horten-avisa i to perioder, først fra 2010 til 2016 og deretter fra 2020 og fram til i dag. Ifølge Amedia er han dermed en av de lengstsittende redaktørene i Amedia-avisen etter krigen.

– Gjengangeren har vært en veldig stor del av livet mitt gjennom mange år, og det er vanskelig ikke å kjenne på en smule vemod når jeg nå varsler at jeg skal gi stafettpinnen videre, sier Lorentzen i pressemeldingen.

Lorentzen har tidligere jobbet som journalist i Dagbladet og som programleder og økonomijournalist i NRK. Han har også erfaring fra forlagsbransjen og kommunal ledelse.

Raoul Grünthal er valgt til ny styreleder i Stiftelsen Tinius, kommer det fram i en pressemelding fra stiftelsen.

Han overtar etter Ole Jacob Sunde ved årsmøtet 17. juni.

Grünthal har lang erfaring som medieleder, blant annet fra en rekke roller i Schibsted, der han har vært sjef for Schibsted Sverige og Schibsted Media.

Han er i dag styreleder i danske JP/Politikens Hus, en rolle han fratrer ved generalforsamlingen våren 2027.

Han har også bakgrunn som journalist og redaktør. Grünthal startet karrieren i Dagens Nyheter og Veckans Affärer, var medgrunnlegger og sjefredaktør for Finanstidningen, og har vært sjefredaktør og administrerende direktør for nyhetsbyrået TT.

– Godt forvaltet medieeierskap er viktigere nå enn noen gang før. Det gir meg en sterk motivasjon for å ta på meg dette viktige vervet, og å få lov til å jobbe for det viktige formålet Stiftelsen Tinius representerer, sier Grünthal i pressemeldingen.

Samtidig går Adele Matheson Mestad inn i styret, mens Gunilla Asker går ut. Mestad er partner i BAHR og tidligere leder av Norges institusjon for menneskerettigheter.

TV 2 publiserte sitater fra Karpe som ifølge manager Silje Larsen Borgan ikke eksisterte, skriver Kampanje.

Bakgrunnen er TV 2s omtale av at rapduoen legger opp og avslutter med en avskjedsturné frem til 2028.

I saken viste TV 2 til sitater som skulle stamme fra en pressemelding, men pressemeldingen inneholdt ingen sitater, ifølge Kampanje.

Borgan sier hun ikke har fått noe godt svar på hvor sitatene kom fra, og mener kunstig intelligens kan ha vært involvert.

TV 2 fjernet senere sitatene fra saken.

Nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække, sier til Kampanje at mediehuset ikke har klart å bringe på det rene hvor sitatene eller henvisningen kom fra.

– Dette har vi ikke håndtert godt nok – og det beklager vi, sier Solbrække.

CBS News fornyer ikke kontrakten med «60 Minutes»-korrespondent Sharyn Alfonsi, skriver New York Times.

Alfonsi har jobbet for programmet siden 2015.

Bakgrunnen er en konflikt etter at et 13 minutter langt innslag om forholdene i et brutalt salvadoransk fengsel ble tatt av lufta i desember. Alfonsi mente beslutningen var politisk motivert, mens CBS News’ sjefredaktør Bari Weiss avviste dette og sa at innslaget ikke var klart for publisering.

– Det sender et nedkjølende signal til hele redaksjonen, sier Alfonsi til New York Times.

Innslaget ble senere sendt i sin helhet én måned senere. Alfonsi fortsatte å jobbe for «60 Minutes» fram til sesongslutt 17. mai.

Ifølge New York Times planlegger Weiss samtidig endringer i «60 Minutes», blant annet flere bidragsytere, kortere digitale innslag og live-arrangementer knyttet til programmet.

Programmet har vært på lufta siden 1968 og er fortsatt USAs mest sette nyhetsmagasin på TV.

Alfonsi sier til avisen at hun fortsatt er ansatt i CBS, men at hun ikke forventer å komme tilbake til «60 Minutes» uten kontrakt. CBS News har ikke kommentert saken.

USAs justisdepartement har åpnet en strafferettslig etterforskning av amerikanske forfatteren og journalisten E. Jean Carroll, skriver CNN.

Ifølge CNN undersøker påtalemyndigheten om Carroll begikk mened i forbindelse med forklaringer i to sivile søksmål mot Trump. Det ene søksmålet gjaldt påstander om seksuelt overgrep på et varehus i New York på midten av 1990-tallet, mens det andre gjaldt ærekrenkelser etter at Trump benektet anklagene.

Et sentralt punkt i etterforskningen er en forklaring Carroll ga i 2022, der hun sa at hun ikke hadde fått ekstern finansiering til søksmålet. Det ble senere kjent at milliardæren Reid Hoffman hadde betalt deler av advokatutgiftene.

CNN skriver at etterforskningen skjer samtidig som justisdepartementet har blitt kritisert for å følge opp Trumps krav om å gå etter politiske og personlige motstandere. Fungerende justisminister Todd Blanche er inhabil i saken, fordi han tidligere jobbet som Trumps private advokat i Carroll-sakene.

Carrolls advokater har ikke kommentert saken overfor CNN. Trump er fortsatt i flere rettslige prosesser knyttet til Carroll-sakene, der juryer tidligere har tilkjent henne millionbeløp i erstatning.

Carroll er i disse dager aktuell med dokumentaren «Ask E. Jean», laget av regissør og produsent Ivy Meeropol.

KRS – Avisen Kristiansand brøt god presseskikk i en artikkel om et tilsyn hos Glencore Nikkelverk, konkluderte PFU på dagens møte.

Artikkelen ble publisert i november 2025 med tittelen «Må betale flere hundre tusen: – Lovbrudd avdekket». Den handlet om et tilsyn fra Miljødirektoratet, der det ble avdekket to avvik knyttet til oppfølging av tanker og risikovurdering.

Glencore mente tittelen ga et feilaktig inntrykk av at selskapet var ilagt en økonomisk straff for lovbrudd. Beløpet på 207.900 kroner var ifølge klager et standard tilsynsgebyr, ikke en bot eller straff.

PFU mente det var nærliggende å lese tittelen som at selskapet var tatt for lovbrudd og måtte betale en bot for dette.

Utvalget konkluderte derfor med brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 om dekning for titler.

– De har spisset den tittelen for mye, og det var jo helt unødvendig, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

KRS ble også felt på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Utvalget mente omtalen av avvik som «lovbrudd» utløste Glencores rett til å svare før publisering, og at avisens forsøk på kontakt ikke var tilstrekkelig.

«Som PFU har uttalt flere ganger tidligere, må de konkrete opplysningene forelegges hvis muligheten til å imøtegå beskyldningene skal bli reell. Avisens forsøk på å få kontakt var derfor ikke nok», skriver utvalget i sin uttalelse.

Etter at Bergens Tidende publiserte en artikkel med tittel «Fiskere avslørt fra luften: – Dette er alvorlig», klaget skipper Ole Hamre og selskapet bak tråleren MS Krossfjord til Pressens Faglige Utvalg.

Klagerne reagerte på å bli identifisert i saken, og mener også at det er feil når avisa skriver at «MS Krossfjord fanger flere titalls tonn fisk i noten – og slipper så død eller døende fisk rett ut i havet», samt at det var feil at det var gitt bøter på 92.000 kroner i saken.

Den siste opplysningen har BT lagt inn rettelse på i artikkelen, en måned etter første publisering, og skriver der at summen på 92.000 kroner er «en summering av en bot på 15.000 som er ilagt skipperen på tråleren personlig, og 77.000 kroner i inndragningsforelegg til selskapet som eier båten, der skipperen er styreleder.»

Klagen gjaldt Vær varsom-plakatens punkter 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde og 4.7 om identifisering. BT anførte på sin side at artikkelen er basert på dokumenterte opplysninger, at samtidig imøtegåelse er ivaretatt, og at identifiseringen er saklig begrunnet.

Avisa fikk i det store medhold i sitt syn da PFU behandlet saken.

I den vedtatte uttalelsen heter det:

«Klager måtte akseptere at Bergens Tidende omtalte hendelsen, som medførte økonomiske straffereaksjoner mot selskapet og styreleder personlig. PFU kan heller ikke se at identifiseringen av klager var i strid med VVP 4.7. Det avgjørende her var klagers rolle som styreleder i et selskap som er en stor aktør på området, og ikke botens størrelse».

«Utvalget registrerer at klager er sterkt uenig i at det her var snakk om et lovbrudd, men at han ikke ønsket å kommentere saken da BT tok kontakt før publisering. Slik PFU ser det, hadde BT likevel et solid faktagrunnlag for omtalen, i tråd med kravene i VVP 3.2. Utvalget viser til dokumentasjonen fra politiet og Kystvakten, med videoen som viste utslippet av kolmule. PFU kan heller ikke se at beskrivelsen av den samlede økonomiske straffereaksjonen som ‘bøter’, var en unøyaktighet som ga publikum en feilaktig oppfatning av saken.»

Bergens Tidende ble ikke felt.

Det konkluderte PFU onsdag.

Bakgrunnen for klagen var to artikler om en pub- og gatekjøkkeneier i Grenland.

Den første artikkelen hadde tittelen «Vant inkluderingspris – nå er han tiltalt: Skal ha slått mann i hodet med bankkort».

I den andre artikkelen skrev Varden at kommunen ikke kjente til tiltalen eller etterforskning av hendelsen, som fant sted på Gimle pub, da bedriften ble tildelt prisen.

Klager er pubeieren som reagerer på at han ble identifisert med fullt navn og yrke, før straffesaken var avgjort. Han mener det var unødvendig og at identifiseringen rammet familie, ansatte og virksomheten hans.

Klager skriver i sin klage at avisen tok kontakt, at han ga sin versjon basert på anonymitet, men at han like etter fikk beskjed om at avisen kom til å identifisere ham. Dette endret premissene for publiseringen, og klager ga beskjed om at han ikke ville bli sitert.

Han mener det er feil slik som det fremstår i Vardens dekning, at han ikke ønsket å bidra. Klager mener også at avisen blandet straffesaken og den kommunale prisen må en usaklig måte, og at det bidro til en misvisende og belastende fremstilling.

Varden mener de ikke har brutt god presseskikk og argumenterer for identifisering ved at tiltalen hadde direkte sammenheng med yrket til klager, og at han kort tid før publisering vant en inkluderingspris. Avisen la også til at klager har hatt en tydelig offentlig profil.

Utvalget var relativt enige om at blandingen mellom straffesaken og inkluderingsprisen var svært problematisk, og at tittelen «Vant inkluderingspris – nå er han tiltalt» var helt på grensen.

– Jeg får en litt klam følelse av at det er redaksjonen som er moralsk indignert her, sa Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad under diskusjonen.

Flere syntes identifiseringen var innenfor presseetikken, men reagerte likevel på Vardens argumentasjon knyttet til at klager hadde fått en pris. Diskusjonen dreide seg om hvorvidt man kunne felle for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke.

– Det er en skikkelig vanskelig sak, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen.

Etter en god del diskusjon, landet utvalget på at Vardens omtale så vidt var utenfor presseetikken og felte dermed Varden for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.1.

En journalist i den danske Amedia-avisen Berlingske er sendt hjem etter «feilaktig bruk av et KI-verktøy», melder flere danske medier.

Bakgrunnen er en artikkel om en rapport fra Det Økonomiske Råd i Danmark, de såkalte økonomiske vismennene.

Berlingske har i etterkant funnet oppdiktede sitater, avsnitt og personer, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

Artikkelen handlet om hvorvidt det er mest lønnsomt å sikre rent drikkevann gjennom renseteknologi eller sprøyteforbud.

Feilen ble oppdaget etter en henvendelse fra en journalist i avisen Information.

Ifølge Information var tre eksperter sitert i saken, men to av dem kunne avisen ikke finne.

En tredje forsker fantes, men han hadde ikke uttalt seg til Berlingske.

Ansvarlig redaktør i Berlingske, Tom Jensen, sier til egen avis at medarbeideren har brukt et internt KI-verktøy i strid med avisens retningslinjer.

– Vi tillater ikke at KI skriver våre artikler. Og vi krever at et menneske – en journalist – bearbeider de input vi får fra KI-verktøyene vi bruker, sier Jensen og legger til:

– Det ville være selvbedrag å ikke erkjenne at en sak som denne svekker Berlingskes omdømme og troverdighet. Derfor tar vi det svært alvorlig.

Berlingske skal nå få en ekstern konsulent til å gå gjennom den ansattes øvrige artikler.

Nettavisen ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg etter at avisas politiske redaktør, Erik Stephansen, kommenterte Rødt-politiker Siavash Mobasheris deltakelse og uttalelser i en «Politisk kvarter»-debatt på NRK.

Mobasheri klaget til PFU, der sekretariatet har oppsummert:

«Klager mener hovedbudskapet i Nettavisens kommentarartikkel er at han ‘ikke er en legitim deltaker i diskusjonen om Irans framtid’, og at NRK derfor har handlet klanderverdig ved å bruke ham som kilde. Han anfører at dette underbygges gjennom karakteristikker av ham som ytterliggående og splittende, en framstilling av hans politiske innvendinger som feil og udokumenterte, samt ‘uriktige koblinger’ mellom ham og den tidligere terrorlistede organisasjonen Folkets Mujahedin. Klager opplyser at han har ‘ingen politisk, organisatorisk eller annen tilknytning til Folkets Mujahedin’.»

Klagen gjaldt Vær varsom-punktene 3.1 om opplysningskontroll, 3.2 om kildebredde og 4.14 om samtidig imøtegåelse. Nettavisen har for sin del avvist at god presseskikk er brutt.

PFU konkluderte med at innholdet i kommentaren var innenfor takhøyden for meningsartikler, og at Nettavisen ikke brøt god presseskikk.

Bakgrunnen for klagen var en artikkel i Østlands-Posten om lag 20 personer bor fast på en campingplass, mister hjemmene sine fordi den blir vinterstengt. ØP skrev at beboerne følte seg lurt av ledelsen ved campingplassen, siden de hadde blitt oppfordret til å bruke mye penger på å gjøre plassen sin beboelig om vinteren.

Det er campingplass-sjef Rolf Isaksen som har klaget avisen inn for PFU.

Han mener artikkelen ga et urimelig og misvisende bilde og at det er feil at beboere er blitt kastet ut.

Noen leieforhold er avsluttet, men ikke som hevn for at beboere har dannet en velforening, slik det hevdes i artikkelen, mener klager. Campingplassledelsen har heller ikke oppfordret til investeringer for helårsbruk, og ikke krevd prosenter av kjøpesummen ved videresalg, ifølge klager.

ØP på sin side at påstandene fra beboernes påstander er blitt forelagt ledelsen før publisering, og understreker at selv om partene er sterkt uenige, innebærer ikke det brudd på god presseskikk.

Det ble en relativt kort diskusjon i utvalget onsdag, og man konkluderte med at klagers synspunkt kom godt frem i artikkelen

– Jeg syns de ivaretar balansegangen ved å sjekke fakta. På tross av vinklingen er det godt innenfor presseetikken, sa utvalgsmedlem Ingrid Rosendorf Joys.

ØPs omtale var i tråd med presseetiske krav til opplysningskontroll og samtidig imøtegåelse, konkluderte PFU.

Document brøt god presseskikk i omtalen av Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit, konkluderte Pressens Faglige Utvalg.

Saken gjaldt publiseringer på Document.no, i tv-sendingen «Rett på sak med Espen Teigen» og i sosiale medier fra Document-journalist Espen Teigen.

Bakgrunnen var at Klungtveit hadde skrevet «FAFO» som kommentar til en video fra Minneapolis av den amerikanske høyreaktivisten Jake Lang, som blant annet er kjent for å ha deltatt i stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

FAFO er en forkortelse for det engelske uttrykket «fuck around, find out», som ofte brukes i betydningen at noen må ta konsekvensene av egne handlinger.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

PFU skilte mellom de ulike publiseringsflatene i sin vurdering. Utvalget mente den påklagede tv-sendingen og ytringene i sosiale medier måtte betraktes som publiseringer innen meningssjangeren, der det er stor takhøyde for kraftige spissformuleringer.

Samtidig understreket PFU at meningsstoff ikke er fritatt for presseetiske krav.

Ifølge utvalget gikk Document over grensen da Teigen i tv-sendingen og i sosiale medier fremsatte konstaterende påstander om at Klungtveit mente Lang «fortjente å bli knivstukket og slått av mobben», og at han legitimerte og støttet vold mot folk basert på meninger, bakgrunn og etnisitet.

Slike formuleringer fremsto ikke som rene meningsytringer, men som faktiske påstander som måtte dokumenteres, mente PFU.

Nyhetsartikkelen på Document.no ble vurdert annerledes. PFU merket seg at Document der tok flere forbehold, blant annet ved å omtale påstanden om knivstikking som nettopp en påstand. Under noe tvil landet utvalget på at nyhetsartikkelen var presseetisk akseptabel.

– Interessant materie på mange vis, oppsummerte Evind Ljøstad, som representerer redaktørene i PFU.

Han fastslo videre annet at brudd på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, om samtidig imøtegåelse, var helt opplagt i dette sakskomplekset.

– Og da følger ofte 3.2 med, la han til.

Han mente at utvalget også måtte vurdere om Document burde felles for mangelfull redigering av kommentarfeltet i tillegg. Punkt 4.17 i VVP.

Noe han fikk utvalget med på.

Flere trakk blant annet fram kommentarer med oppfordring til vold.

Resultatet ble derfor at Document ble felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde, 4.14 om samtidig imøtegåelse og 4.17 om mangelfull redigering av kommentarfeltet.

«Rommet i presseetikken for spissformuleringer skal ikke gå på bekostning av kravet om å gi publikum et riktig bilde av saken», skriver PFU i sin uttalelse.

Etter at Bergensavisen skrev om flere som «følte seg rundlurt» av Hedi Ormstad, i artikkelen omtalt som Tatjana Ormstad, i forbindelse med tømrervirksomhet, klaget Ormstad til Pressens Faglige Utvalg.

Ormstad har også klaget inn Nettavisen, som publiserte artikkelen via Amedia-samarbeid.

Klageren mente blant annet at artikkelen gir et feilaktig og misvisende bilde av henne, virksomheten hennes og de faktiske forholdene i sakene som omtales, og at Vær varsom-plakatens krav om samtidig imøtegåelse ikke er fullstendig oppfylt.

BA (og Nettavisen) har avvist at god presseskikk er brutt i saken.

Da saken kom opp for utvalget, stilte de seg bak PFU-sekretariatets forslag om frifinnelse.

Utvalget markerer forståelse for at omtalen har vært en belastning for klager, og at de ser at det kom frem i artikkelen at politianmeldelsene mot henne er henlagt.

«PFU ser like fullt at klagers identitet, og navnet på hennes bedrift, kan være relevant informasjon for offentligheten. Etter PFUs syn taler antallet klager og det gjentagende mønsteret som beskrives av kildene, for at identifisering var akseptabelt. Utvalget konkluderer derfor med at Bergensavisen måtte kunne omtale konfliktene åpent», heter det blant annet i den vedtatte uttalelsen.

PFU konkluderer med at Ormstad fikk tilgang på imøtegåelse, og at det ikke er godtgjort at artikkelen inneholdt faktiske feil.

Verken BA eller Nettavisen ble felt.