Adressa får lønnsøkning på 4,5 prosent

NJ-klubben og Aftenposten-ledelsen ble forrige mandag enige om årets lokale lønnsoppgjør, og var dermed først ute av Schibsted-avisene.

Resultatet ble lønnsøkning med en ramme på 4,47 prosent, det samme som VG landet noen dager etter.

I snitt, inkludert sentrale tillegg, utgjør det en økning på 42.000 kroner, sier klubbleder Kristjan Moldstad til Journalisten.

– Det er helt greit. Det gjenspeiler at vi ser lyset i tunnelen etter nedbemanningen i fjor, og oppsplittingen av konsernet. Det er mange piler som peker rett vei, både redaksjonelt og økonomisk, og da er det greit at det gjenspeiles i et godt oppgjør, sier klubblederen, som konstaterer at oppgjøret landet over årets frontfagsramme på 4,4 prosent.

Han bekrefter samtidig at forhandlingene inneholdt diskusjoner om forholdet mellom kollektivt oppgjør og individuelle lønnsjusteringer, altså hvor stor del av potten som skal holdes av til å innfri individuelle økninger.

– Vi havnet i en prinsipiell diskusjon der, som vi vel egentlig endte med å utsette litt til neste runde. Det fremgår av protokollen fra forhandlingene, sier Moldstad.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Viaplays to største radiokanaler i Norge, P4 Radio Hele Norge og P5 Radio Halve Norge, omsatte samlet for 443,3 millioner kroner i 2025. Det er en økning på tre prosent fra året før, skriver Kampanje.

Driftsresultatet for P4-gruppen endte på 160,7 millioner kroner, opp fire prosent fra 2024. Resultat før skatt økte også med fire prosent, til 165 millioner kroner.

– Resultatene våre er et direkte resultat av medarbeidere som brenner for det de gjør, sier Viaplay Norge-sjef Kenneth Andresen til Kampanje.

Andresen sier til Kampanje at radiomarkedet har hatt en positiv utvikling over flere år, og at gruppen fortsatt opplever sterk etterspørsel etter tradisjonell radioreklame. Han peker også på vekst i det digitale annonsetilbudet.

P4-gruppen opplyser at rundt 70 prosent av all kommersiell radiolytting nå skjer på deres kanaler.

Andresen mener radio og podkast vil fortsette å leve side om side, og sier at de ulike lydproduktene utfyller hverandre for annonsørene.

Arbeiderpartiets Hashim Abdi mener momsfritaket for medier skal gjelde nyheter og aktualitet, og ikke fotball og underholdning. Det sier stortingsrepresentanten til Medier24.

Uttalelsen kommer etter at Amedias vurdering av moms på Direktesport ble tema under konferansen Medieleder i Trondheim i forrige uke.

Abdi, som sitter i Stortingets kulturkomité, mener bransjen risikerer å svekke debatten om medienes momsfritak.

– Tanken er først og fremst nyheter og aktualitet. Der skal det være momsfritak, og ikke på sport- og underholdningssiden, sier Abdi til Medier24.

Amedias konserndirektør for stabsfunksjoner, Petter Høiseth, avviser overfor Medier24 at konsernet forsøker å utvide momsfritaket til nye innholdsområder.

Han viser til at Stortinget har åpnet for at elektroniske aviser kan bruke mer lyd og video enn tidligere.

Høiseth mener direktesendt lokalsport må ses som en del av lokalavisenes øvrige journalistikk, og sier at Amedia-avisene har drevet med lokalsport i over 100 år. På spørsmål fra Medier24 om en direktesendt fotballkamp er nyhets- og aktualitetsstoff, svarer han:

– 100 prosent i denne konteksten.

NRK-profil Linn Wiik skal i sommer jobbe som anker i Dagsrevyen, skriver VG.

Wiik kom til NRK og Nyhetsmorgen i 2023, etter flere år i TV 2. Der har hun blant annet jobbet som anker i Nyhetskanalen, vikar i God morgen Norge og programleder for TV 2s valgsendinger.

Til VG sier Wiik at hun kjenner på både glede og ærefrykt før overgangen til Dagsrevyen.

– Jeg kjenner på ærefrykt. Dagsrevyen er jo et program jeg har sett på, og hatt respekt for, hele livet. Dette er både stas og skummelt på en gang, sier Wiik til VG.

Hun forteller også at hun ser fram til å jobbe med Ingvild Bryn, som hun omtaler som et stort forbilde.

Dagsrevyen-sjef Hanna Thorsen sier til VG at redaksjonen gleder seg til å få Wiik med på laget i sommer.

NJ-klubben og VG-ledelsen kom i forrige uke til enighet i de lokale lønnsforhandlingene, og landet lønnsøkning med en ramme på 4,47 prosent.

Det utgjør i snitt en økning på 18.500 kroner.

Det bekrefter klubbleder Hanna Haug Røset.

Samtidig har klubben fått inn to tekstendringer i lokalavtalen; en uke ekstra betalt permisjon ved fødsel for far/medmor, og to ekstra dager permisjon ved tilvenning til barnehage.

– Vi fikk ikke gjennomslag for alle våre krav, og hadde selvfølgelig ønsket mer, men det er et oppgjør vi lever greit med, sier Røset.

Som forteller at hun får god respons fra medlemmene om spesielt tekstendringene.

– Vi setter pris på at VG ønsker å være en fleksibel arbeidsgiver, i en fase vi vet er krevende for mange, i en jobb som krever mye av deg, sier klubblederen.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Det er brudd i forhandlingene mellom Filmforbundet og Virke, innen TV-underholdning, det melder forbundet på sin Facebook-side.

Partene startet forhandlingene mandag morgen, men konstaterte brudd 15 timer senere.

– Forhandlingene har vært svært krevende, og vi står langt fra hverandre, sier forbundsleder Elisabeth O. Sjaastad.

Nå søker de bistand hos Riksmekleren.

Dette skjer bare seks dager etter at Norsk Journalistlag og Virke kom til enighet på vegne av sine medlemmer i tv-produksjonsbransjen.

Norsk filmforbund er en fagforening med 1.800 medlemmer innen både reality, tv-underholdning, drama og mer. Det er både fasta ansatte, midlertidige og frilansere som er alt fra produksjonsassistenter, manusforfattere, klippere osv.

Aftonbladet-journalist Lisa Röstlund meldte seg som frivillig til å jobbe med oppussing på herregården som den svenske statsministerens kone, Birgitta Ed, eier sammen med vennen Göran Thorstenson.

Etter kort tid fikk hun beskjed om at det bare var å møte opp, skriver Aftonbladet.

Röstlund beskriver at hun der håndhilste på statsminister Ulf Kristersson, og attpåtil kunne gå rundt inne på statsministerparets soverom på eiendommen.

Det var vakter fra det svenske sikkerhetspolitiet til stede, men Röstlund måtte verken vise legitimasjon eller innholdet i sekken sin, skriver hun.

Saken inngår i Aftonbladets granskning av «volontärerna» som jobber frivillig på herregården.

Frihedsbrevets sjefredaktør Mads Brügger, i Norge mest kjent for dokumentarserien «Den sorte svane», og to journalister i mediet anker dommen fra Københavns Byret om brudd på et navneforbud til landsretten. Det skriver danske Journalisten.

Byretten dømte i mai Brügger til en bot på 50.000 danske kroner, mens de to journalistene fikk bøter på 25.000 kroner hver. Saken gjelder artikler fra 2022 om en daværende leder for et krisesenter på Sydsjælland.

– Vi anker fordi vi er uenige i dommen, som indirekte sier at navneforbud er det samme som omtaleforbud. Det er vi nødt til å få prøvd i landsretten, for ellers er navneforbud blitt en bredspektret trylleformular som kriminelle kan gjemme seg bak, sier Brügger til danske Journalisten.

Frihedsbrevet har nektet straffskyld, og mener artiklene ikke omtalte den saken navneforbudet gjaldt. Mediet har også vist til at de skal ha fått juridiske råd om at publisering var mulig så lenge de ikke omtalte politianmeldelsen av kvinnen.

Byretten mente likevel at artiklene omtalte forhold som var omfattet av navneforbudet, og avviste at de tiltalte kunne være i god tro.

Fotograf og journalist Bjørn Harry Schønhaug er død, 52 år gammel, melder NRK.

Familien skriver på Schønhaugs Facebook-side at han sovnet inn på St. Hansåsen sykehjem tirsdag morgen, etter lengre tids kreftsykdom.

Schønhaug var fra Porsgrunn og jobbet som fotograf og journalist hele sitt yrkesaktive liv. Han hadde blant annet bakgrunn som frilanser for VG og jobbet senere i Varden.

Etter flere operasjoner for hjernesvulst mistet Schønhaug synet, men fortsatte likevel å fotografere. Han ble etter hvert kjent som «den blinde fotografen».

I en større NRK-reportasje fra i fjor fortalte han om hvordan han fortsatte å ta bilder ved hjelp av andre som beskrev motivene for ham.

I et minneord publisert i Varden, skriver sjefredaktør Tom Erik Thorsen:

«Det er mye å lære av Harry. Om hans helt unike evne til å ta ting med fatning, spøke og le og - ikke minst - tenke positivt.

Selv da alt var mørkt. Bokstavelig talt.

Han reiste seg. Igjen og igjen og igjen.

Selv da den siste operasjonen tok fra ham synet, fortsatte han å fotografere. Akkurat dette sier mye om Harry.»

Demo har ansatt Gabriel Aas Skålevik (26), Nora Brønseth (36), Ajla Delic (28) og Oda Ording (33). Det kommer fram i en pressemelding.

Skålevik blir visuell journalist. Han kommer fra VG, der han har jobbet som fotojournalist, visuell journalist og bildesjef. Han har også jobbet for Dagens Næringsliv og flere internasjonale mediehus.

Brønseth får en sentral rolle som produsent for Demos faste nyhetspodkaster. Hun kommer fra NRK Oppdatert, og har tidligere jobbet i blant annet NRK P3 Dokumentar, NRK Buskerud, Third Ear og Fenomen.

Delic kommer fra NRKs radiodokumentar-redaksjon, der hun blant annet står bak lyddokumentaren «Bujar - det glemte barnedrapet». Hun har også jobbet med nyheter og aktualiteter i Ekko på NRK P2.

Ording blir ny journalist i Demo. Hun har bakgrunn fra NRK, VG og Dagbladet, og har blant annet jobbet mye med journalistikk på rusfeltet.

NRK lyser nå ut stillingen som Asia-korrespondent i Beijing eksternt, etter at kun fire interne søkere meldte seg. Det skriver Panorama Nyheter.

Stillingen blir ledig når Philip Lote etter planen slutter som korrespondent ved nyttår. NRK åpner nå for søkere også utenfra statskringkasteren.

– NRK trenger et bredere sammenligningsgrunnlag for en så viktig stilling. Det betyr ikke at de som har søkt ikke er kvalifisert, men at vi ønsker å se dem opp mot eventuelle eksterne søkere, sier utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen til Panorama nyheter.

Mikkelsen sier at det i dag er få NRK-stillinger som lyses ut eksternt, og forklarer den opprinnelige interne utlysningen med behovet for streng ansettelseskontroll i en økonomisk krevende tid.

NRK håper å ha en ny korrespondent klar i løpet av høsten.

Polaris Media har solgt alle sine aksjer i Vend Marketplaces, kommer det frem i en børsmelding fra selskapet.

Mediekonsernet solgte 3.218.304 aksjer 8. juni, tilsvarende 1,47 prosent av de utstedte aksjene i Vend. Aksjene ble solgt til 239 kroner per aksje.

Transaksjonen har en samlet verdi på 769 millioner kroner. Etter salget eier Polaris ikke lenger aksjer i Vend.

Polaris opplyser at kapitalen etter nedsalget skal investeres i en diversifisert portefølje, for å beholde finansiell fleksibilitet.

Vend er det tidligere Schibsted Marketplaces, som ble rendyrket som markedsplasselskap etter at Schibsteds medievirksomhet ble solgt ut Stiftelsen Tinius.

Selskapet eier blant annet Finn og svenske Blocket.

LES OGSÅ: Polaris selger Finn-aksjer for 2,5 milliarder kroner

TV 2-reporter og programleder i «Norge bak fasaden», Kadafi Zaman, inntok vitneboksen i saken der Steinar Wangen står tiltalt for drap i Tønsberg tingrett mandag.

Det omtaler blant andre TV 2 selv.

Wangen er tiltalt for drap, subsidiært medvirkning til selvmord, mot en svensk kvinne i 2024. Han nekter straffskyld.

I forbindelse med en «Norge bak fasaden»-granskning av personer som tilbyr aktiv dødshjelp, konfronterte Zaman og kollega Janne Amble Wangen på et hotellrom i Sverige, og produksjonen kontaktet svensk politi i løpet av den påfølgende samtalen.

Deler av TV 2-programmet har blitt spilt av i retten som bevismateriale, omtaler TV 2, og også at tiltalte Wangen i retten har tatt til orde for at retten bør få tilgang til alt råmaterialet til «Norge bak fasaden»-produksjonen.

Journalisten kunne i forrige uke fortelle at både norsk og svensk politi har spurt om materiale fra produksjonen, men at TV 2 har avslått å utlevere.

Medieklagenemnda opphever avslaget NordSalten Avis fikk fra Medietilsynet på søknad om produksjonstilskudd til samiske aviser for tilskuddsåret 2025, og sender saken tilbake til tilsynet for ny behandling.

Det går frem av en oversendelse publisert i Medietilsynets postjournal i forrige uke. Nemnda fattet avgjørelsen i april.

Tilsynet begrunnet i sin tid avslaget med at det fremsto klart at avisen ikke har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe, og ikke i tilstrekkelig grad fyller formålet om å være informasjonskilde og debattforum for samiske forhold, spørsmål og perspektiver.

Dette synet gjelder også mange saker skrevet på samisk, oppsummerer nemnda i sin uttalelse, og markerer uenighet:

«Etter nemndas syn er det vanskelig å se at saker publisert på samisk språk er rettet mot noen andre enn den samiske befolkningen – uavhengig av om innholdet er lokalavisstoff».

– Alt jeg trenger å gjøre, er å se og lytte til folk, sa USAs president Donald Trump da han ble spurt om beviser for påstandene om valgfusk, sist i det pågående guvernør-nominasjonsvalget i California.

Trump hadde stilt opp til intervju med NBC-programmet Meet the Press under et besøk i delstaten Wisconsin, men avbrøt intervjuet da reporter Kristen Welker presset på om bevis for valgfuskpåstandene hans.

– Valgene deres er korrupte og dere er korrupte, Meet the Press er korrupte, og det er ABC, CBS og CNN også, sa USAS president før han forlot intervjuet.

Tidligere «60 Minutes»-korrespondent Scott Pelley retter hard kritikk mot utviklingen i CBS News under Bari Weiss’ ledelse, i et intervju med New York Times.

Pelley mener ledelsen mangler erfaring med TV-journalistikk og ikke forstår kulturen og samfunnsoppdraget i nyhetsredaksjonen.

Pelley beskriver situasjonen i «60 Minutes» som et brudd med programmets journalistiske tradisjoner. Han reagerer særlig på utskiftingen av sentrale medarbeidere og ansettelsen av Nick Bilton som ny sjef for programmet, som Pelley mener mangler erfaring med TV-nyheter og redaksjonsledelse.

I intervjuet anklager han også Weiss for redaksjonell innblanding i politisk sensitive saker. CBS News avviser kritikken, og sier at innspillene var del av vanlig redaksjonell dialog for å gjøre journalistikken sterkere, mer rettferdig og mer presis.

Pelley mener likevel at problemet handler om mer enn enkeltavgjørelser. Han beskriver det som en konflikt om journalistikkens rolle og uavhengighet.

– Det finnes ikke noe demokrati uten journalistikk. Det lar seg ikke gjøre. Det er derfor jeg er journalist.

Kunstig intelligens kan svekke abonnementsavisenes forretningsmodell og bidra til større informasjonsforskjeller, skriver medieforsker Tellef S. Raabe i Aftenposten.

Raabe, som er prosjektleder i Fritt Ord og spaltist i Aftenposten, mener KI først og fremst endrer hvordan publikum får nyheter, ikke hvordan nyhetene lages. Når KI-tjenester oppsummerer nyheter på tvers av kilder, kan avisene miste den direkte relasjonen til leserne som digitale abonnementer bygger på.

Han peker på at aviser kan møte utviklingen ved å dyrke kvaliteter KI-tjenester vanskelig kan kopiere: identitet, idealisme, integritet og involvering.

Samtidig advarer han mot at dette kan føre til smalere og dyrere produkter for allerede engasjerte og kjøpesterke lesere.

«Løsningene peker mot det samme: smale, dyre produkter for lesere som allerede er engasjerte og kjøpesterke», skriver Raabe.

Han mener KI-utviklingen kan forsterke klasseskiller knyttet til blant annet konsentrasjon, mediekompetanse, betalingsvilje og skjermregulering.

Overlege Are Holm ved Rikshospitalet kritiserer fotografering inn på sykehusområdet etter at kronprinsesse Mette-Marit torsdag var på Rikshospitalet. Det skriver VG.

Kritikken kom under en pressekonferanse fredag, der Holm og hjerte- og lungekirurg Arnt Fiane orienterte pressen om hva det innebærer at kronprinsessen står på venteliste for lungetransplantasjon.

– Jeg har også lyst til å si at det å fotografere inn på sykehusområdet, synes jeg er uanstendig. Det gir ingen verdifull informasjon, men trakasserer ansatte og skremmer pasienter. Så det er viktig at det blir bedre, sa Holm, ifølge VG.

VG skriver i en egen presseetisk begrunnelse at avisen publiserer bilder av kronprinsfamilien fordi situasjonen er ekstraordinær og har stor offentlig interesse.

Avisen viser til at bildene er tatt på offentlig sted, og at fotografene ikke jobber i skjul.

VG mener bildene dokumenterer «en historisk hendelse i den norske kongefamilien», og skriver at hensynet til privatliv er vurdert opp mot offentlighetens informasjonsbehov.

Danske Journalisten har nominert sin egen eier, Dansk Journalistforbund – Medier & Kommunikation (DJ), til Journalistens lukkethedspris 2026.

Prisen deles ut til aktører som ifølge juryen har utmerket seg ved å gjøre journalisters arbeid vanskeligere. DJ er nominert sammen med Forsvarsministeriet og Folketingets Præsidium.

Nominasjonen av DJ knyttes til saken om de såkalte «brune kuverter», der forbundet skal ha utbetalt penger til medlemmer som i strid med tariffavtalen hadde lagt ned arbeidet.

Praksisen ble avslørt av Frihedsbrevet i fjor, og DJ inngikk i vår forlik med arbeidstakerorganisasjonen Dansk Erhverv.

I en av innstillingene til prisen heter det at forbundet ikke har gitt mange svar i saken:

«DJ gjør seg i særklasse fortjent til prisen, ettersom forbundet representerer en bransje som avkrever svar fra alle politikere og næringslivsfolk dersom de slår en fis uten straks å si unnskyld. Vi må forvente mer av oss selv.»

Ansvarlig redaktør i danske Journalisten, Christian Lindhardt, sitter i juryen, men deltok ikke i diskusjonen om DJ fordi han erklærte seg inhabil. Han er også kommunikasjonssjef i forbundet.