Tøft marked for nyheter, men NTB økte omsetningen

– Vi er relativt fornøyde. Sammenlignet med i fjor har BT strukket seg og gitt medlemmene våre et anstendig løft, sier NJ-klubbleder i BT, Erik Fossen til Journalisten.

Forslagene deres er blitt møtt med velvilje under forhandlingene, og på tross av at man kunne ha ønsket seg større ramme og mer gjennomslag for enkelte krav, har klubben vært opptatt av å også komme motparten i møte, opplyser Fossen.

– I tillegg har vi innkassert dette taco-tillegget.

I de sentrale forhandlingene mellom NJ og MBL er det åpnet for at man lokalt kan forhandle om eget ulempetillegg for fredagskvelder – populært kalt taco-tillegg. I BT har de nå fått avtale om at ulempetillegget fredag kveld øker med 50 kroner i timen, i timene mellom 18.00 og 24.00, forteller Fossen.

– Vi er glade for at vi kunne bruke den muligheten de sentrale forhandlingene åpnet for. Fredag er en viktig dag i helgen for mange.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Høyesterett skal behandle en ny sak om rekkevidden av pressens kildevern, skriver Rett24.

Saken gjelder en mann som er siktet for hensynsløs adferd overfor en rettsoppnevnt sakkyndig i en barnefordelingssak. I forbindelse med siktelsen ble det tatt beslag i blant annet PC, minnepinner, mobiltelefon, dokumenter og notatblokker.

Mannen mener materialet er beskyttet av kildevernet, fordi han arbeider med «ulike journalistiske prosjekter», blant annet en sakprosabok om rettssikkerhet, sakkyndiges rolle i domstolen og systemsvikt. Han har ikke forlagsavtale, og har heller ikke publisert som frilansjournalist.

Borgarting lagmannsrett kom i april til at mannens skrivevirksomhet ikke hadde «fått en slik form og omfang» at han kunne regnes som en del av pressen eller annen journalistisk virksomhet.

– Saken gir Høyesterett anledning til å avklare rettstilstanden i lys av en medievirkelighet der informasjon av allmenn interesse formidles gjennom flere kanaler enn tidligere, og av personer som ikke nødvendigvis er journalister eller tilknyttet tradisjonelle mediehus, sier mannens forsvarer Ruth Haile Tesfazion til Rett24.

Forrige gang Høyesterett behandlet en større sak om kildevernets rekkevidde, var i den såkalte Rolfsen-saken. Da kom retten til at dokumentarfilmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsens arbeid falt innenfor vernet.

Avistegnernes Hus i Drøbak får to millioner kroner i budsjettavtalen som ble lagt frem på Stortinget denne uka.

«Midlene markerer starten på etableringen av et nasjonalt senter for avistegning og satirekunst», skriver MiA – Museene i Akershus i en pressemelding.

– Dette er et stort gjennombrudd for et felt som lenge har vært under press. Nå får vi mulighet til å bygge opp en nasjonal satsing på avistegning og satirekunst. Det forplikter, sier Hulda Brastad Bernhardt, direktør i MiA – Museene i Akershus.

I dag finnes det ingen samlet nasjonal samling av norske satiretegninger. Samtidig er etterspørselen etter kompetanse, analyse og formidling økende, skrive MiA.

Stedsansvarlig Bianca Boege ved Avistegnernes Hus sier satsingen vil gjøre det mulig å ta bedre vare på historien.

– For Avistegnernes Hus betyr dette at vi kan ta bedre vare på historien, bygge opp et sterkere arkiv og skape mer aktivitet i huset. Vi får bedre muligheter til å utvikle utstillinger, undervisning og formidling som gjør satiretegning relevant og tilgjengelig for flere, sier Boege.

Torsdag besøker Tonje Brenna, nestleder og parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Drøbak og Avistegnernes Hus.

Også avistegner Egil Nyhus og finanskomitéleder Tuva Moflag skal være til stede.

I morgen onsdag, på Kringkastingsrådets siste møte før sommeren, skal NRKs evaluering av dekningen av rettssaken mot Marius Borg Høiby presenteres.

Det opplyser rådet via sekretær Erik Skarrud.

Det er redaktør for nyhetsinnhold, Kathrine Hammerstad, som står for fremleggingen sammen med reportasjeleder Ole Olsen.

Rådet skal også som vanlig behandle klager, denne gangen om balanse i Midtøsten-dekningen, humor om kongehuset, statsministerens opptreden i Debatten, Eurovision-programmet Adresse Wien og serien «Et lite hotell i Hellas».

NJ-klubben og Aftenposten-ledelsen ble forrige mandag enige om årets lokale lønnsoppgjør, og var dermed først ute av Schibsted-avisene.

Resultatet ble lønnsøkning med en ramme på 4,47 prosent, det samme som VG landet noen dager etter.

I snitt, inkludert sentrale tillegg, utgjør det en økning på 42.000 kroner, sier klubbleder Kristjan Moldstad til Journalisten.

– Det er helt greit. Det gjenspeiler at vi ser lyset i tunnelen etter nedbemanningen i fjor, og oppsplittingen av konsernet. Det er mange piler som peker rett vei, både redaksjonelt og økonomisk, og da er det greit at det gjenspeiles i et godt oppgjør, sier klubblederen, som konstaterer at oppgjøret landet over årets frontfagsramme på 4,4 prosent.

Han bekrefter samtidig at forhandlingene inneholdt diskusjoner om forholdet mellom kollektivt oppgjør og individuelle lønnsjusteringer, altså hvor stor del av potten som skal holdes av til å innfri individuelle økninger.

– Vi havnet i en prinsipiell diskusjon der, som vi vel egentlig endte med å utsette litt til neste runde. Det fremgår av protokollen fra forhandlingene, sier Moldstad.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Klubbleder for de Norsk Journalistlag(NJ)-organiserte i Adresseavisen, Kjerstin Rabås, opplyser til Journalisten at deres lønnsforhandlinger endte med et flatt, generelt tillegg på 17.500 kroner (på toppen av det sentrale tillegget på 18.900 kroner). Dermed endte oppgjøret i Adressa med en ramme på 4,5 prosent.

– Og vi fikk lagt om 55 pluss-ordningen vår, slik at man får 65 kroner ekstra per time for ulempevakter man tar på seg, uavhengig om man er i vaktordningen eller ikke, sier Rabås.

Tidligere har det vært slik at Adressa-journalister over 55 år har mulighet til å gå ut av turnus. De som har ønsket det, har imidlertid fått 16.000 kroner i året for å fortsette i turnus. Det finnes likevel mange over 55 som kunne tenke seg å fylle hull i vaktordningen, sier Rabås.

– Sier de ja til det, får de nå 65 kroner ekstra i tillegg til ulempesatsene. Det gjør det attraktivt og gå vakter, er pensjonsgivende og en god deal. ‘

I tillegg kjøpte avisen de ansatte ut fra et lokalt fototillegg, der satsene ikke var blitt regulert på lang tid, forteller Rabås. En forutsetning for satsene var at bilder ble publisert i papiravisa. Dermed får hver ansatt 4000 kroner ekstra i oppgjøret.

– Vi er fornøyde når vi i tillegg fikk utløst fotoavtalen får, sier hun.

Fototillegget innebærer imidlertid en god inntekt for noen få i redaksjonen, og det var tre av 87 klubbmedlemmer som stemte imot.

– Men vi skal også finne en løsning for noen få som taper inntekt. Vi skal ha en overgangsordning, som ikke helt er i mål ennå.

Rabås beskriver forhandlingene som tre lange dager som gikk greit, og sier stemningen var god.

Til orientering: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Viaplays to største radiokanaler i Norge, P4 Radio Hele Norge og P5 Radio Halve Norge, omsatte samlet for 443,3 millioner kroner i 2025. Det er en økning på tre prosent fra året før, skriver Kampanje.

Driftsresultatet for P4-gruppen endte på 160,7 millioner kroner, opp fire prosent fra 2024. Resultat før skatt økte også med fire prosent, til 165 millioner kroner.

– Resultatene våre er et direkte resultat av medarbeidere som brenner for det de gjør, sier Viaplay Norge-sjef Kenneth Andresen til Kampanje.

Andresen sier til Kampanje at radiomarkedet har hatt en positiv utvikling over flere år, og at gruppen fortsatt opplever sterk etterspørsel etter tradisjonell radioreklame. Han peker også på vekst i det digitale annonsetilbudet.

P4-gruppen opplyser at rundt 70 prosent av all kommersiell radiolytting nå skjer på deres kanaler.

Andresen mener radio og podkast vil fortsette å leve side om side, og sier at de ulike lydproduktene utfyller hverandre for annonsørene.

Arbeiderpartiets Hashim Abdi mener momsfritaket for medier skal gjelde nyheter og aktualitet, og ikke fotball og underholdning. Det sier stortingsrepresentanten til Medier24.

Uttalelsen kommer etter at Amedias vurdering av moms på Direktesport ble tema under konferansen Medieleder i Trondheim i forrige uke.

Abdi, som sitter i Stortingets kulturkomité, mener bransjen risikerer å svekke debatten om medienes momsfritak.

– Tanken er først og fremst nyheter og aktualitet. Der skal det være momsfritak, og ikke på sport- og underholdningssiden, sier Abdi til Medier24.

Amedias konserndirektør for stabsfunksjoner, Petter Høiseth, avviser overfor Medier24 at konsernet forsøker å utvide momsfritaket til nye innholdsområder.

Han viser til at Stortinget har åpnet for at elektroniske aviser kan bruke mer lyd og video enn tidligere.

Høiseth mener direktesendt lokalsport må ses som en del av lokalavisenes øvrige journalistikk, og sier at Amedia-avisene har drevet med lokalsport i over 100 år. På spørsmål fra Medier24 om en direktesendt fotballkamp er nyhets- og aktualitetsstoff, svarer han:

– 100 prosent i denne konteksten.

NRK-profil Linn Wiik skal i sommer jobbe som anker i Dagsrevyen, skriver VG.

Wiik kom til NRK og Nyhetsmorgen i 2023, etter flere år i TV 2. Der har hun blant annet jobbet som anker i Nyhetskanalen, vikar i God morgen Norge og programleder for TV 2s valgsendinger.

Til VG sier Wiik at hun kjenner på både glede og ærefrykt før overgangen til Dagsrevyen.

– Jeg kjenner på ærefrykt. Dagsrevyen er jo et program jeg har sett på, og hatt respekt for, hele livet. Dette er både stas og skummelt på en gang, sier Wiik til VG.

Hun forteller også at hun ser fram til å jobbe med Ingvild Bryn, som hun omtaler som et stort forbilde.

Dagsrevyen-sjef Hanna Thorsen sier til VG at redaksjonen gleder seg til å få Wiik med på laget i sommer.

NJ-klubben og VG-ledelsen kom i forrige uke til enighet i de lokale lønnsforhandlingene, og landet lønnsøkning med en ramme på 4,47 prosent.

Det utgjør i snitt en økning på 18.500 kroner, som kommer på toppen av det sentrale tillegget på 18.900 kroner.

Det bekrefter klubbleder Hanna Haug Røset.

Samtidig har klubben fått inn to tekstendringer i lokalavtalen; en uke ekstra betalt permisjon ved fødsel for far/medmor, og to ekstra dager permisjon ved tilvenning til barnehage.

– Vi fikk ikke gjennomslag for alle våre krav, og hadde selvfølgelig ønsket mer, men det er et oppgjør vi lever greit med, sier Røset.

Som forteller at hun får god respons fra medlemmene om spesielt tekstendringene.

– Vi setter pris på at VG ønsker å være en fleksibel arbeidsgiver, i en fase vi vet er krevende for mange, i en jobb som krever mye av deg, sier klubblederen.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Det er brudd i forhandlingene mellom Filmforbundet og Virke, innen TV-underholdning, det melder forbundet på sin Facebook-side.

Partene startet forhandlingene mandag morgen, men konstaterte brudd 15 timer senere.

– Forhandlingene har vært svært krevende, og vi står langt fra hverandre, sier forbundsleder Elisabeth O. Sjaastad.

Nå søker de bistand hos Riksmekleren.

Dette skjer bare seks dager etter at Norsk Journalistlag og Virke kom til enighet på vegne av sine medlemmer i tv-produksjonsbransjen.

Norsk filmforbund er en fagforening med 1.800 medlemmer innen både reality, tv-underholdning, drama og mer. Det er både fasta ansatte, midlertidige og frilansere som er alt fra produksjonsassistenter, manusforfattere, klippere osv.

Aftonbladet-journalist Lisa Röstlund meldte seg som frivillig til å jobbe med oppussing på herregården som den svenske statsministerens kone, Birgitta Ed, eier sammen med vennen Göran Thorstenson.

Etter kort tid fikk hun beskjed om at det bare var å møte opp, skriver Aftonbladet.

Röstlund beskriver at hun der håndhilste på statsminister Ulf Kristersson, og attpåtil kunne gå rundt inne på statsministerparets soverom på eiendommen.

Det var vakter fra det svenske sikkerhetspolitiet til stede, men Röstlund måtte verken vise legitimasjon eller innholdet i sekken sin, skriver hun.

Saken inngår i Aftonbladets granskning av «volontärerna» som jobber frivillig på herregården.

Frihedsbrevets sjefredaktør Mads Brügger, i Norge mest kjent for dokumentarserien «Den sorte svane», og to journalister i mediet anker dommen fra Københavns Byret om brudd på et navneforbud til landsretten. Det skriver danske Journalisten.

Byretten dømte i mai Brügger til en bot på 50.000 danske kroner, mens de to journalistene fikk bøter på 25.000 kroner hver. Saken gjelder artikler fra 2022 om en daværende leder for et krisesenter på Sydsjælland.

– Vi anker fordi vi er uenige i dommen, som indirekte sier at navneforbud er det samme som omtaleforbud. Det er vi nødt til å få prøvd i landsretten, for ellers er navneforbud blitt en bredspektret trylleformular som kriminelle kan gjemme seg bak, sier Brügger til danske Journalisten.

Frihedsbrevet har nektet straffskyld, og mener artiklene ikke omtalte den saken navneforbudet gjaldt. Mediet har også vist til at de skal ha fått juridiske råd om at publisering var mulig så lenge de ikke omtalte politianmeldelsen av kvinnen.

Byretten mente likevel at artiklene omtalte forhold som var omfattet av navneforbudet, og avviste at de tiltalte kunne være i god tro.

Fotograf og journalist Bjørn Harry Schønhaug er død, 52 år gammel, melder NRK.

Familien skriver på Schønhaugs Facebook-side at han sovnet inn på St. Hansåsen sykehjem tirsdag morgen, etter lengre tids kreftsykdom.

Schønhaug var fra Porsgrunn og jobbet som fotograf og journalist hele sitt yrkesaktive liv. Han hadde blant annet bakgrunn som frilanser for VG og jobbet senere i Varden.

Etter flere operasjoner for hjernesvulst mistet Schønhaug synet, men fortsatte likevel å fotografere. Han ble etter hvert kjent som «den blinde fotografen».

I en større NRK-reportasje fra i fjor fortalte han om hvordan han fortsatte å ta bilder ved hjelp av andre som beskrev motivene for ham.

I et minneord publisert i Varden, skriver sjefredaktør Tom Erik Thorsen:

«Det er mye å lære av Harry. Om hans helt unike evne til å ta ting med fatning, spøke og le og - ikke minst - tenke positivt.

Selv da alt var mørkt. Bokstavelig talt.

Han reiste seg. Igjen og igjen og igjen.

Selv da den siste operasjonen tok fra ham synet, fortsatte han å fotografere. Akkurat dette sier mye om Harry.»

Demo har ansatt Gabriel Aas Skålevik (26), Nora Brønseth (36), Ajla Delic (28) og Oda Ording (33). Det kommer fram i en pressemelding.

Skålevik blir visuell journalist. Han kommer fra VG, der han har jobbet som fotojournalist, visuell journalist og bildesjef. Han har også jobbet for Dagens Næringsliv og flere internasjonale mediehus.

Brønseth får en sentral rolle som produsent for Demos faste nyhetspodkaster. Hun kommer fra NRK Oppdatert, og har tidligere jobbet i blant annet NRK P3 Dokumentar, NRK Buskerud, Third Ear og Fenomen.

Delic kommer fra NRKs radiodokumentar-redaksjon, der hun blant annet står bak lyddokumentaren «Bujar - det glemte barnedrapet». Hun har også jobbet med nyheter og aktualiteter i Ekko på NRK P2.

Ording blir ny journalist i Demo. Hun har bakgrunn fra NRK, VG og Dagbladet, og har blant annet jobbet mye med journalistikk på rusfeltet.

NRK lyser nå ut stillingen som Asia-korrespondent i Beijing eksternt, etter at kun fire interne søkere meldte seg. Det skriver Panorama Nyheter.

Stillingen blir ledig når Philip Lote etter planen slutter som korrespondent ved nyttår. NRK åpner nå for søkere også utenfra statskringkasteren.

– NRK trenger et bredere sammenligningsgrunnlag for en så viktig stilling. Det betyr ikke at de som har søkt ikke er kvalifisert, men at vi ønsker å se dem opp mot eventuelle eksterne søkere, sier utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen til Panorama nyheter.

Mikkelsen sier at det i dag er få NRK-stillinger som lyses ut eksternt, og forklarer den opprinnelige interne utlysningen med behovet for streng ansettelseskontroll i en økonomisk krevende tid.

NRK håper å ha en ny korrespondent klar i løpet av høsten.

Polaris Media har solgt alle sine aksjer i Vend Marketplaces, kommer det frem i en børsmelding fra selskapet.

Mediekonsernet solgte 3.218.304 aksjer 8. juni, tilsvarende 1,47 prosent av de utstedte aksjene i Vend. Aksjene ble solgt til 239 kroner per aksje.

Transaksjonen har en samlet verdi på 769 millioner kroner. Etter salget eier Polaris ikke lenger aksjer i Vend.

Polaris opplyser at kapitalen etter nedsalget skal investeres i en diversifisert portefølje, for å beholde finansiell fleksibilitet.

Vend er det tidligere Schibsted Marketplaces, som ble rendyrket som markedsplasselskap etter at Schibsteds medievirksomhet ble solgt ut Stiftelsen Tinius.

Selskapet eier blant annet Finn og svenske Blocket.

LES OGSÅ: Polaris selger Finn-aksjer for 2,5 milliarder kroner

TV 2-reporter og programleder i «Norge bak fasaden», Kadafi Zaman, inntok vitneboksen i saken der Steinar Wangen står tiltalt for drap i Tønsberg tingrett mandag.

Det omtaler blant andre TV 2 selv.

Wangen er tiltalt for drap, subsidiært medvirkning til selvmord, mot en svensk kvinne i 2024. Han nekter straffskyld.

I forbindelse med en «Norge bak fasaden»-granskning av personer som tilbyr aktiv dødshjelp, konfronterte Zaman og kollega Janne Amble Wangen på et hotellrom i Sverige, og produksjonen kontaktet svensk politi i løpet av den påfølgende samtalen.

Deler av TV 2-programmet har blitt spilt av i retten som bevismateriale, omtaler TV 2, og også at tiltalte Wangen i retten har tatt til orde for at retten bør få tilgang til alt råmaterialet til «Norge bak fasaden»-produksjonen.

Journalisten kunne i forrige uke fortelle at både norsk og svensk politi har spurt om materiale fra produksjonen, men at TV 2 har avslått å utlevere.

Medieklagenemnda opphever avslaget NordSalten Avis fikk fra Medietilsynet på søknad om produksjonstilskudd til samiske aviser for tilskuddsåret 2025, og sender saken tilbake til tilsynet for ny behandling.

Det går frem av en oversendelse publisert i Medietilsynets postjournal i forrige uke. Nemnda fattet avgjørelsen i april.

Tilsynet begrunnet i sin tid avslaget med at det fremsto klart at avisen ikke har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe, og ikke i tilstrekkelig grad fyller formålet om å være informasjonskilde og debattforum for samiske forhold, spørsmål og perspektiver.

Dette synet gjelder også mange saker skrevet på samisk, oppsummerer nemnda i sin uttalelse, og markerer uenighet:

«Etter nemndas syn er det vanskelig å se at saker publisert på samisk språk er rettet mot noen andre enn den samiske befolkningen – uavhengig av om innholdet er lokalavisstoff».