Emilie Aaheim er ny journalist i Lillesands-Posten

Amedia fikk et brutto driftsresultat (EBITDA) på 593 millioner kroner i 2025, opp fra 390 millioner kroner året før.

Resultatet ble presentert på en pressekonferanse i Amedias lokaler i dag.

Amedia peker særlig på helårseffekten av oppkjøpet av Berlingske Media, som bidro med 151 millioner kroner, i tillegg til digital abonnementsvekst, bedre digitalt annonsesalg og lavere kostnader knyttet til papirprodukter i den norske medievirksomheten.

– Dette er et viktig resultat for Amedia. Det er viktig fordi det bekrefter at investeringene vi har gjort i det norske, danske og svenske markedet har vært lønnsomme, sier konsernsjef Anders Opdahl.

– Resultatet er også viktig fordi det gir Amedia kraft til å fortsette investeringene i skalerbar avisteknologi. Det er avgjørende for at Amedia skal kunne bidra til et mediemangfold i Norge og Norden, fortsetter han.

Konsernet opplyser at abonnements­inntektene økte som følge av digital vekst, mens papirnedgangen fortsatte. Også annonseinntektene hadde vekst, selv om Amedia beskriver markedet som krevende og preget av sterk konkurranse fra internasjonale teknologiselskaper.

– Vi har mer penger på bok enn i gjeld. Noe som er helt avgjørende for å økonomisk handlefrihet, sier konserndirektør for finans, strategi og kommersiell drift i Amedia, Gisle Torheim.

Amedia består nå av 112 majoritetseide aviser og 154 deleide aviser og partneraviser i Norden.

I 2019 eide Amedia 70 aviser, i dag har konsernet eierskap i over 260. Det inkluderer Danmark og eierskap i Bonnier News Local i Sverige.

I Danmark har konsernet lansert abonnementsløsningen +Fri, basert på den norske +Alt-plattformen. Produktet gir tilgang til aviser eid av både Berlingske Media og JFM.

I Norge har Amedia siden juni 2025 tilbudt gratis abonnement til unge mellom 15 og 20 år. Mer enn 82.000 har registrert seg, og tilbudet utvides nå til å gjelde alle mellom 15 og 23 år.

– Innenfor de gjeldende rammebetingelsene, gjør vi det vi kan for å nå nye generasjoner av lesere. Det inkluderer å ta i bruk formatene det forventes at vi leverer på, nemlig lyd og levende bilder, sier Opdahl og legger til:

– Vi ser at også de unge vil ha nyheter, men de stiller krav til nye formater. Å informere og engasjere alle generasjoner om viktige samfunnsspørsmål slik at de kan ta gode informerte valg, er kjernen i våre avisers samfunnsoppdrag.

Story House Egmont kjøper det svenske mediehuset Vi Kultur & Litteratur AB, kommer det frem i en pressemelding fra selskapet.

Mediehuset står bak titler som Vi og Vi Läser, og blir formelt overtatt 1. september. Deretter skal selskapet integreres i Story House Egmonts svenske medievirksomhet.

– Det er veldig spennende å ønske Vi Kultur & Litteratur velkommen til Story House Egmont. Vi får inn en velrenommert virksomhet med sterke merkevarer og dyktige medarbeidere. Med magasinet Vi om bord styrker vi posisjonen vår og tar et viktig skritt i vår videre utvikling og vekst, sier Frank Vilstrup, direktør for Consumer Magazines i Story House Egmont Media.

Selskapet er en av Skandinavias største utgivere av blader og magasiner, med over 50 titler.

NRK har åpnet for at faste ansatte kan søke om sluttpakker, med frist 1.oktober. Dette begrunner kanalen med at de står i en krevende økonomisk situasjon og må redusere kostnadene betydelig de kommende årene.

Journalisten har tidligere skrevet at NRK skal kutte mellom 300 og 400 stilinger.

Ifølge en e-post som ansatte i NRK har fått tilsendt i dag, er dette utgangspunktet for hva de kan få, avhengig av alder og tjenestetid:

Søknader vil bli vurdert fortløpende og individuelt. Bare søknader som bidrar til varig reduksjon i bemanning vil innvilges, står det i informasjonen som er sendt ut.

Som del av planen om å være 300-400 færre årsverk innen 2030, har NRK i dag åpnet for sluttpakkesøknader blant fast ansatte.

Journalisten har fått tilsendt en melding sendt ut internt mandag, i etterkant av et digitalt allmøte.

«I dagens nettmøte med ledelsen var kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen tydelig i sitt budskap. Intens konkurranse og økte kostnader gjør det nødvendig for NRK å effektivisere i de kommende årene. Pris- og lønnsvekst og betydelige investeringer i ny teknologi ligger til grunn for dette. For å møte utfordringene, åpnes det nå for at fast ansatte kan søke om sluttpakke som et av flere virkemidler.»

– NRK står foran de største endringene på mange tiår. Vi går inn i en tid da vi må jobbe helt annerledes enn før. Alle må være innstilt på det. Nå åpner vi opp for at hver enkelt kan gjøre en vurdering av muligheten til å søke sluttpakke, sier Vibeke Fürst Haugen i meldingen.

M24 omtalte dagens sluttpakkelansering først.

Roy Skjæveland (29) er ansatt som ansvarlig redaktør og daglig leder i Dalane Tidende, skriver Amedia i en pressemelding.

Skjæveland kommer fra Sandnesposten, der han har jobbet som journalist gjennom hele yrkeskarrieren, med unntak av et halvt år i Solabladet. Han tiltrer etter planen 1. september.

– Det er utrolig spennende å bli ny redaktør. Det er spennende oppgaver og en avis som står sterkt i sitt dekningsområde, sier Skjæveland i pressemeldingen.

Han tar over etter Erik Thime, som i mars sa opp stillingen. Thime blir ny redaktør og daglig leder i Lyngdals Avis.

Styreleder Jan-Arild Frønes Tveten sier Skjæveland har gjort et godt inntrykk gjennom ansettelsesprosessen.

– Han har god journalistisk erfaring og lokaljournalistisk forståelse.

Skjæveland er heller ikke ukjent med Dalane-distriktet. Han er en moderne journalist med stor digital kunnskap og forståelse, sier Tveten.

New York Times går gjennom flere kommentarer skrevet av spaltist Nicholas Kristof, etter at Semafor har avdekket at han flere ganger siterte eller omtalte tidligere kampanjegivere uten å opplyse om bindingene.

Da Kristof kom tilbake til avisen etter at guvernørkampanjen i Oregon i 2021 ikke førte frem, lovet New York Times at han enten skulle avstå fra å skrive om økonomiske støttespillere til valgkampen, eller opplyse om koblingene.

Ifølge Semafor gjelder det minst et dusin tilfeller. Blant annet skrev Kristof positivt om Bill Gates og Gates-stiftelsen, uten å opplyse om at Bill og Melinda French Gates til sammen hadde donert 100.000 dollar til valgkampen hans.

– Tidligere politiske donasjoner fra enkelte personer Nick Kristof omtalte i spaltene sine, burde vært gjort tydeligere for leserne, sier New York Times-talsperson Charlie Stadtlander til Semafor.

Stadtlander sier videre at redaktører i Times Opinion nå vurderer artiklene for å avgjøre om leserne skal få ytterligere presiseringer.

Kristof har ikke svart på Semafors henvendelse.

Styret i Norsk Presseforbund behandlet fredag forslagene til endringer i PFU-ordningen, skriver Norsk Redaktørforening i sitt nyhetsbrev.

Endringene ble imidlertid verken vedtatt eller nedstemt.

NP-styret valgt i stedet å sette ned et utvalg som skal jobbe fram mot neste styremøte med omforente forslag i de sakene der det er uenighet.

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Nidaros, Lorns Bjerkan, går ut i foreldrepermisjon.

Publiseringsredaktør Alexandra Kosowski Rensvik konstitueres som ansvarlig redaktør i perioden, melder avisen selv.

Rensvik har denne våren fungert som nyhetsredaktør i avisen. Hun var også med på oppstarten av Nidaros.

– Det er med stor ydmykhet og glede jeg tar på meg dette ansvaret. Nidaros er i en spennende utvikling, og jeg er veldig takknemlig for tilliten. Vi har et fantastisk lag av dyktige medarbeidere som brenner for lokaljournalistikken hver eneste dag og sammen skal vi sørge for at vi holder stø kurs og fortsette den gode veksten gjennom sommeren og høsten, sier Kosowski Rensvik.

Styreleder Ole Morten Ona Ringdal sier han er trygg på at Rensvik vil ivareta redaktørrollen på en god måte.

Bjerkan skal etter planen fungere som daglig leder i permisjonstiden, og vil også ha en kommentatorrolle i avisen.

Redaktørskiftet skjer mandag og varer til slutten av september.

Norsk Redaktørforening (NR) mener regjeringens dobbeltrolle overfor NRK er uheldig, og ber om at det utredes alternative styringsmodeller som kan skape større avstand mellom allmennkringkasteren og politiske organer.

Det kommer fram i foreningens høringssvar til Kulturdepartementet om NRKs bidrag til mediemangfoldet og NRK-plakaten.

«Selv om dette strengt tatt ikke er tema for høringen, tillater vi oss likevel å ta opp spørsmålet om den overordnede styringen av NRK, blant annet fordi denne danner et viktig bakteppe for selve NRK-plakaten», skriver NR i høringssvaret og påpeker videre at departementets og regjeringens dobbeltrolle overfor NRK er svært uheldig:

«I det ene øyeblikket opptrer kulturstatsråden som NRKs generalforsamling og eier. I det neste øyeblikket er den samme statsråden, som utøver av offentlig myndighet, ansvarlig for forvaltning av regelverk og bevilgninger som påvirker rammevilkårene for både NRK og andre mediebedrifter.»

NR skriver at selv om NRK i dag er organisert som et eget aksjeselskap, og kringkastingssjefen rapporterer til et eget styre, mener de regjeringen bør utrede alternative styringsmodeller for NRK, modeller som kan skape ytterligere avstand til politiske organer.

NR mener også at NRK-plakaten bør gjennomgås på nytt, med mål om å redusere detaljeringsgraden, særlig der plakaten berører journalistiske valg.

Redaktørforeningen viser til tidligere uttalelser fra departementet om at den politiske styringen av NRK bør skje på et overordnet og prinsipielt plan.

NR foreslår blant annet at henvisningen til Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten flyttes inn i selve NRK-plakaten.

Schibsted-topp Siv Juvik Tveitnes stilte torsdag opp i TV 2s God Morgen Norge for å forklare Schibsteds syn på personvern-grepene som har vakt så mange reaksjoner de siste ukene.

Samtidig deltok Forbrukerrådet-fagdirektør Finn Lützow-Holm Myrstad for å fortelle hvorfor de mener Schibsted bryter med retten til personvern.

Myrstad forklarte at Forbrukerrådet har klaget Schibsted til Datatilsynet fordi de mener konsernet bryter personopplysningsloven med «betal eller samtykk»-løsningen brukere må forholde seg til.

– Skulle ønske de ventet

– Dette er en viktig prinsipiell sak, det er fare for at mange aktører kommer til å gjøre akkurat det samme, og kostnaden til å ha privatliv på nett kommer til å bli veldig høy, sa Myrstad, og viste til den pågående saken mot tilsvarende grep fra Meta.

– Det er helt feil å si at vi gjør noe ulovlig. Vi forholder oss til gjeldende regelverk i Norge og EU, sa Tveitnes, som selv viste til en rekke europeiske mediehus som har gjort det samme.

– At noen gjør noe galt, gjør det ikke riktig at andre gjør det samme, innvendte Myrstad.

Forbrukerrådets syn er at lovligheten av personverngrepene mangler viktige rettslige avklaringer, som kan komme i Meta-saken.

– Vi skulle ønske en viktig aktør som Schibsted hadde ventet til de avklaringene hadde kommet, sa fagdirektøren.

Misforståelser

Tveitnes sa på sin side at det er en «veldig stor misforståelse» i spill i den offentlige samtalen rundt Schibsteds grep.

– Det som er en veldig stor misforståelse, er at vi har en diskusjon rundt personvern versus ikke personvern, sa hun, og understreket:

– Schibsted ivaretar personvernet uansett hvilken modell den ulike brukeren velger. Det er viktig å presisere at vi samler ikke inn personsensitiv informasjon, og vi selger ikke personlige data.

NRK har styrket sin posisjon på nett og konkurrerer stadig hardere med kommersielle medier, mener Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Det kommer frem i organisasjonens høringsuttalelse til Kultur- og likestillingsdepartementet om NRKs bidrag til mediemangfoldet.

MBL viser blant annet til at andelen som oppgir NRK som førstevalg for nasjonale nyheter, har økt fra 23 prosent i 2018 til 40 prosent i 2025. Samtidig har VG falt fra 37 prosent i 2021 til 34 prosent i 2025, ifølge høringsuttalelsen.

Organisasjonen peker også på at 59 prosent av redaktørene i en undersøkelse svarer at de i stor eller noen grad ser på NRK som en konkurrent innenfor sitt dekningsområde. Det er en økning fra 44 prosent i 2021. Ifølge MBL ser alle de brede riksmediene som har svart på undersøkelsen, NRK som en konkurrent.

«Det finnes en rekke eksempler på at NRK konkurrerer direkte med tilbud hos kommersielle medier, noe som vanskeliggjør abonnementssalg», skriver MBL i høringsuttalelsen.

MBL mener særlig NRK.no utfordrer kommersielle mediehus som i økende grad er avhengige av brukerinntekter. Organisasjonen viser også til NRKs satsing på podkast og stoffområder som helse, trening og nære relasjoner som eksempler på direkte konkurranse med kommersielle tilbud.

«Det er liten tvil om det tekstbaserte innholdet på NRK.no, der både innholdstyper, virkemidler og sjangre er identiske med og konkurrerer med det som andre leverer, er svært problematisk for store kommersielle medier», heter det uttalelsen.

MBL understreker at Norge skal ha en sterk offentlig allmennkringkaster, men mener NRK må få et tydeligere ansvar for ikke å presse tilbake kommersielle medier.

Organisasjonen foreslår derfor flere endringer i NRK-plakaten, blant annet krav om at NRK må vurdere konkurranseeffektene av sitt tilbud også innenfor kjernevirksomheten.

Redaksjonsklubben i Dagbladet har denne uka gjennomført og landet lokalt lønnsoppgjør.

Resultatet ble en lønnsøkning innenfor en ramme på 4,4 prosent, likelydende med årets frontfagsoppgjør, forteller klubbleder Kjetil Kjær Andersland.

– Vi er godt fornøyd med oppgjøret, gitt forutsetningene hos oss og i bransjen generelt, og vi havner altså akkurat på frontfagsrammen. Det sier vi oss fornøyd med i et år som dette, og oppgjøret har blitt godt mottatt blant medlemmene, sier Andersland til Journalisten.

M24 omtalte oppgjøret først.

Samtidig har klubben fått på plass risikotillegg når jobben krever reiser til områder UD fraråder å besøke, en ekstra pott på toppen av det nye 35-års ansiennitetstrinnet som kom til i det sentrale oppgjøret samt et ekstra nattevaktstillegg.

– De sitter alene og har delegert redaktøransvar, så det er vi glad for, sier klubblederen.

10 saker får full behandling når Pressens Faglige Utvalg (PFU) møtes for siste gang før sommeren torsdag 18. juni.

Utvalget skal blant annet ta stilling til en klage fra selskapet Watchbird, som har klaget inn VGs SKUP-vinnende prosjekt om maskene som skulle gis til ukrainske soldater.

Andre klager som skal opp, er Se og Hørs fotografering i begravelsen til NRK-profilen Ole-Jacob Jordsett. Og en klage mot TV 2s dokumentarserie «Uten synlige tegn».

Dette er PFU-sakslista:

1. Watchbird AS mot VG

2. Meløy kommune mot Avisa Nordland

3. Karianne Ekern mot Adresseavisen

4. Trond Seip Gundersen mot TV 2

5. Madeleine Bjørnestad Røed mot Finansavisen

6. Øyvind Wigestrand mot Stavanger Aftenblad

7. Lillian Aasheim, pressekontakt i St1 mot Kragerø Blad Vestmar

8. Anne-Line Jorsett mot Se og Hør

9. Kjernen mot Adresseavisen

10. NN mot Østlandets Blad

Journalisten strømmer alle de åpne sakene.

VG har ansatt Daniel Rosenquist som fagleder for podkast, skriver mediehuset i en pressemelding

Rosenquist kommer fra VGTV, der han blant annet har produsert «Papaya» og ledet podkastprodusentene.

Han får nå ansvar for å lede og utvikle VGs samlede podkast-satsing.

I den nye rollen skal Rosenquist bygge et sterkere fagmiljø for lyd på tvers av redaksjonen, utvikle nye konsepter og løfte kvaliteten på eksisterende podkaster.

– VG er et av de mest spennende stedene man kan drive med dette i Norge. Det er en utrolig motiverende mulighet å få være med på å forme hvordan VG satser på podkast fremover, sammen med noen av de dyktigste folkene i bransjen. Jeg gleder meg veldig til å ta fatt, sier Rosenquist i pressemeldingen.

Utviklingsleder Mathias Jørgensen legger til:

– Vi er veldig glade for at Daniel tar fatt på denne oppgaven. I dagens podkastmarked møter vi skjerpet konkurranse, et mer kresent publikum og forventninger om mer videoinnhold. Daniels brede erfaring, kombinert med hans evne til å fornye både formater og arbeidsprosesser, er akkurat det VG trenger.

Rosenquist har tidligere jobbet med radio i P4, blant annet som programleder, journalist og radioleder.

Han starter i rollen i løpet av sommeren.

Dansk Journalistforbund – Medier & Kommunikation (DJ) er tildelt Journalistens Lukkethedspris, skriver danske Journalisten.

DJ var nominert sammen med Folketingets Præsidium og Forsvarsministeriet.

Bakgrunnen er en sak der Frihedsbrevet i fjor avslørte at det gjennom flere år hadde foregått en tariffstridig praksis i DJ.

Juryen begrunner prisen med at DJ representerer et fag som krever svar fra makthavere, men selv har gitt manglende svar og vist til forliket i saken.

– Det er jo paradoksalt at det er denne prisen jeg skal motta, sa DJ-leder Allan Boye Thulstrup under utdelingen.

NRK oppfylte i det store og heile allmennkringkastaroppdraget sitt i 2025, men klarte framleis ikkje kravet om minst 25 prosent nynorsk på alle plattformer, kjem det fram i Medietilsynets årlege tilsyn.

Ifølgje Medietilsynet hadde NRK 23,4 prosent nynorsk på NRK.no i 2025. På radio var nynorskdelen 23,3 prosent, ned frå året før, då NRK oppfylte kravet på radio for første gong sidan 2019. På tv var nynorskdelen 28 prosent.

– Språkoppdraget til NRK er viktig, og Medietilsynet har i fleire tilsyn peika på at NRK må auke nynorskbruken for å oppfylle kravet på alle plattformer, seier direktør Mari Velsand i pressemeldinga.

Medietilsynet vurderer samtidig at NRK samla sett hadde høg kvalitet og stor breidde i tilbodet sitt i 2025.

Tilsynet meiner NRK bidrog til mediemangfaldet, hadde brei nyheitsdekning og oppfylte krava til mellom anna distriktstilbod, samisk innhald, norsk musikk og universell utforming.

Etter nærmere 80 år gir Gyldendal fra seg litteraturtidsskriftet Vinduet. Tidsskriftet slås sammen med konkurrenten Vagant, skriver Klassekampen.

Vagant-redaktør Audun Lindholm overtar Vinduets arkiv og rettighetene til artiklene som tidligere er trykket i tidsskriftet. Det sammenslåtte tidsskriftet skal hete Vagant, men Lindholm sier at Vinduet fortsatt skal være synlig i utgivelsene.

– Det blir en slags sammensmeltning av genmateriale, og tanken er at vi skal videreføre de ulike tidsskrifttradisjonene, sier Lindholm til Klassekampen.

Gyldendal bidrar med økonomisk støtte i en overgangsfase, noe som gjør at Vagant kan utvide redaksjonen med to deltidsstillinger. Tidligere Vinduet-redaktør Simen V. Gonsholt er allerede rekruttert til den nye redaksjonen.

Gyldendals sjefredaktør Kari Marstein sier beslutningen ikke har vært enkel, men at forlaget ikke har lyktes godt nok med Vinduet.

Nåværende Vinduet-redaktør Priya Bains er kritisk til sammenslåingen, og mener at to sterke tidsskrifter blir redusert til ett.

– Her velger Gyldendal børs over katedral. Ambisjonene som ligger til grunn for sammenslåingen, kunne man oppnådd ved å beholde Vinduet hos Gyldendal, sier Bains til Klassekampen.

Stavanger Aftenblad-ledelsen har i dag landet de lokale lønnsforhandlingene med Norsk Journalistlag-klubben i avisen.

Årets lønnsøkning er innenfor en ramme på 4,46 prosent, opplyser klubbleder Jan Zahl.

– Et oppgjør til å leve med, både for oss og ledelsen, og rimelig tett opptil de andre Schibsted-avisene, sier Zahl.

Dermed har alle de fire norske Schibsted-avisene kommet i mål med årets lokale forhandlinger.

Resultatet i Aftenposten ble en lønnsøkning med en ramme på 4,47 prosent, det samme som i VG. I Bergens Tidende ble de enige om 4,45 prosent.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Marthe Stoksvik (29) er fast ansatt i breaking-avdelingen til TV 2, opplyser mediehuset.

Stoksvik har journalistisk erfaring fra blant annet VG, NRK og Rana Blad.

– Hun har jobbet her hos oss siden 2024, og har på kort tid utmerket seg som en kunnskapsrik, allsidig og sentral ressurs på desken. Hun behersker typ det vi har av plattformer, jobber som en jerv, har fagkompetanse innen helse og hun brenner for at vi, millimeter for millimeter, skal bli bedre i den ekstremsporten vi driver med, sier Gunnar Ringen Johansen, fungerende breakingsjef.

Stoksvik gleder seg til fortsettelsen:

– Jeg er skikkelig glad og stolt over å bli en fast del av verdens fineste breakinggjeng! Jeg gleder meg til alt vi skal få til sammen fremover, og jeg er trygg på at jeg kommer til å stortrives.