Abo-vekst: Schibsted-avis økte med 60 prosent

Etter fire år med store underskudd, ligger Washington Post an til å gå i null i 2026, skriver Press Gazette.

Opplysningen kommer samtidig som Jeff D’Onofrio er fast ansatt som administrerende direktør og publisher. Han har fungert i rollen siden februar, da Will Lewis sluttet kort tid etter omfattende nedbemanninger i avisa.

– Det som vil endre seg, er at vi skal bygge et moderne medieselskap med nye inntektsstrømmer som tar oss fra nullresultat til lønnsomhet, slik at vi kan reinvestere i journalistikken vår, skriver D’Onofrio i en intern melding gjengitt av Press Gazette.

Washington Post opplyser også at avisa har solgt mer enn 300.000 individuelle abonnementer så langt i år, og at de programmatiske annonseinntektene har økt med 53 prosent fra året før.

Avisen begynte å tape penger i 2022, etter flere år med lønnsom drift. Eier Jeff Bezos sier at han har «full tillit» til D’Onofrio og ledelsen hans.

I fjor, altså i 2025, tapte Washington Post mer enn 100 millioner dollar, ifølge Wall Street Journal. Et mer presist tall er ikke offentliggjort, men The Wrap har tidligere sitert en kilde på at underskuddet kan ha vært opptil 125 millioner dollar.

Polaris Media ASA kjøper de resterende 12,5 prosentene av aksjene i Polaris Media Sør AS og blir dermed eneeier av selskapet. Det kommer frem i en pressemelding fra konsernet.

Minoritetsaksjonærene Elise Stray BV, Pecunia & Begonia BV og Fienn BV har innløst sine salgsopsjoner med virkning fra 9. september. Polaris Media betaler 56,3 millioner kroner for aksjene.

Transaksjonen verdsetter hele Polaris Media Sør til 450,3 millioner kroner. Prisen er fastsatt etter en avtalt modell i aksjonæravtalen mellom partene.

– Vi er meget godt fornøyde med utviklingen som har vært i Polaris Media Sør siden etableringen i 2020, og ser frem til å utvikle selskapet videre med Polaris Media som eneeier, sier konsernsjef Per Axel Koch i pressemeldingen.

Debatten om «danske tilstander» i norske medier, som skulle arrangeres på Pressens hus onsdag 10. september, er avlyst.

«NB!! Arrangementet er avlyst grunnet uforutsette hendelser», skriver Pressens hus på egne nettsider.

Arrangementet skulle ta utgangspunkt i nedleggelsen av Altinget i Norge og diskutere om danske medieeiere bidrar til en brutalisering av norsk mediebransje.

Norsk Journalistlag-leder Dag Idar Tryggestad, tidligere Altinget-redaktør Veslemøy Hedvig Østrem og Andreas Holtermann i Statens arbeidsmiljøinstitutt skulle delta i debatten.

Axel Springer-sjef Mathias Döpfner vil de neste årene dreie mediekonsernet i retning av en plattform for enkeltprofiler og innholdsskapere, skriver Axios.

I et notat til investorer sammenligner Döpfner utviklingen med hvordan plateselskaper jobber med artister.

– Folk følger talentene, men selskapet representerer en viss kvalitet og, i vårt tilfelle, et bestemt sett med verdier, skriver Döpfner.

Han omtaler satsingen, internt kalt «United Artists», som et av konsernets viktigste strategiske omstillingsmål.

Axios peker på at flere store mediehus tester lignende modeller. Både Washington Post og Wall Street Journal har lansert egne satsinger rettet mot journalister og profiler med sterke personlige merkevarer.

Ledelsen og de ansatte i DN Media Group er enige om en ny pensjonsløsning etter strid om konsernets ytelsespensjon, skriver Medier24.

Den nye avtalen innebærer at dagens ytelsespensjon avvikles og erstattes av en innskuddsordning med høyere satser. Ansatte som omfattes av dagens ordning skal også få individuell kompensasjon. Allerede opptjente pensjonsrettigheter blir ikke berørt.

Konflikten er tidligere omtalt av Journalisten.

– Dette har åpenbart vært en prosess som har skapt mye uro for klubbens medlemmer, og som vi helst skulle vært foruten. Resultatet er vesentlig bedre enn ledelsens utgangspunkt, som var å ikke kompensere, men innebærer fortsatt store tap for mange kollegaer, skriver klubbleder Magnus Newth til Medier24.

Rundt 80 ansatte skal tidligere ha risikert betydelige økonomiske tap som følge av omleggingen.

Avtalen må fortsatt godkjennes av styrene i de berørte selskapene, og er planlagt å tre i kraft ved årsskiftet dersom den blir vedtatt.

Altinget Norge har sin siste publiseringsdag tirsdag 8. september, som sjefredaktør Veslemøy Østrem varslet overfor Journalisten i forrige uke.

De to sist publiserte artiklene er begge signert Østrem selv – en anmeldelse av Oslo Nyes satiremusikal «Treholt» og et tilbakeblikk der Østrem drar gjennom 30 milepæler for Altinget, både oppturer og nedturer.

Det er to uker siden de danske eierne i JP/Politikens hus ga beskjed om at Altinget Norge legges ned etter fire års satsing. Altinget i Danmark og Sverige lever videre.

Seks søkere til kommunedirektørjobben i Rennebu ble unntatt offentlighet da lokalavisa OPP søkte innsyn. Etter at avisa klaget, har Statsforvalteren i Trøndelag slått fast at kommunen ikke hadde grunnlag for hemmeligholdet.

Det melder OPP selv.

Hadde ledende stillinger

Blant søkerne som ble holdt hemmelige, hadde flere tittelen kommunedirektør fra andre kommuner.

Rennebu kommune begrunnet hemmeligholdet med at offentliggjøring kunne skape problemer for omstillings- og endringsprosesser søkerne sto i.

Statsforvalteren mener derimot at omstilling og endring må regnes som vanlig i lederstillinger, og at dette derfor ikke kvalifiserer for hemmelighold.

– Får presedens

Jurist og rådgiver i Norges presseforbund, Sindre Granly Meldalen, mener avgjørelsen får betydning utover Rennebu.

– Dette er en sak som får presedens for tilsvarende saker andre steder i landet, sier jurist og rådgiver i Norges presseforbund, Sindre Granly Meldalen, til OPP.

Han sier forbundet vil bruke saken som eksempel i arbeidet for mer offentlighet rundt søkeprosesser.

Granly Meldalen mener terskelen for å unnta søkere til slike stillinger skal være høy.

OPP-redaktør Per Roar Bekken håper Statsforvalterens avgjørelse legges til grunn for tilsvarende saker også andre steder i landet.

– Jeg håper at statsforvalterens krystallklare avslag legges til grunn i tilsvarende saker rundt om i landet. Listen for hemmelighold av søkernavn må heretter legges høyt i kommune-Norge, sier han til egen avis.

Schibsted-satsingen Radio Aftonbladet når foreløpig en liten del av det svenske radiomarkedet, én måned etter lanseringen, skriver Dagens Media.

I forrige uke hadde kanalen en daglig dekning på 2,3 prosent, tilsvarende rundt 195.000 lyttere. Det er omtrent på nivå med Sveriges Radio P2, men klart lavere enn kommersielle konkurrenter som Rix FM og Mix Megapol.

Radio Aftonbladet har én prosent av det totale radiomarkedet og 4,7 prosent av det kommersielle markedet.

– Hvis man jobber med radio, vet man at det tar tid å endre lyttervaner, sier Cajsa Lindberg, som leder Aftonbladets radiosatsing, til Dagens Media.

Lindberg sier satsingen særlig skal bygge på Aftonbladets styrke innen løpende nyhetsdekning, kombinert med sport og underholdning.

Svenske TV4 er felt av Granskningsnämnden för radio och tv etter at logoen på lua til en reporter var synlig under en direktesending, skriver svenske Journalisten.

Reporteren befant seg i Minneapolis i 37 minusgrader da han kommenterte en uttalelse fra USAs president Donald Trump. Logoen på lua var synlig over lengre tid, og nemnda mener dette innebar utilbørlig kommersiell eksponering.

TV4 har forklart at lua var nødvendig på grunn av kulden, og at den var kjøpt dagen før sendingen. Da redaksjonen oppdaget at logoen var synlig, snudde reporteren lua før neste direktesending ti minutter senere.

Granskningsnämnden vil nå be forvaltningsretten ilegge den Schibsted-eide TV-kanalen en særskilt avgift på 100.000 svenske kroner.

Rundt 150 personer og 55 kameraer er involvert når NRK produserer TV-bildene fra kong Haralds gravferd onsdag, skriver VG.

NRK har ansvaret for pool-produksjonen og deler bildene med andre norske og utenlandske medier. Totalt har kringkasteren rundt 90 kameraer i sving i forbindelse med tronskiftet, opplyser prosjektleder Aksel Helgheim.

– Vi er cirka 150 stykker som jobber tett med det. Vi har cirka 90 kameraer i sving i hele prosjektet, og på gravferdsdagen ligger vi på rundt 55, sier Helgheim til VG.

Planleggingen har pågått i en årrekke, og NRK har blant annet hentet erfaringer fra BBC etter dronning Elizabeths død. Kringkasteren har også fått bistand fra TV 2 og eksterne produksjonsselskaper.

Helgheim anslår at TV-sendinger og klipp fra gravferden kan nå rundt 130 millioner mennesker internasjonalt. Han understreker samtidig at det norske publikummet er viktigst.

Etter elleve år som redaktør i Ny Tid gir Truls Lie seg. Det kunngjør han selv i en avskjedstekst på avisens nettsider. Redaktørskiftet er også omtalt av Klassekampen.

Aslak Storaker overtar som redaktør fra oktober. Han har vært skribent i Ny Tid i en årrekke og sitter i styret for Norges Fredslag og Det internasjonale fredsbyrået.

Lie har tidligere vært redaktør i Morgenbladet og norske Le Monde diplomatique. Han fortsetter som medeier i Ny Tid, men skal fremover konsentrere seg om det engelskspråklige dokumentarfilmmagasinet Modern Times Review.

Om tiden i Morgenbladet, som han kjøpte i 1993, skriver Lie:

«Avisen lå den gang nede, med bare 50 betalende abonnenter etter Frp-politiker og investor Hroar Hansen, som jeg kjøpte avisen av. Jeg brukte de siste pengene jeg hadde (300 000 kroner) som tidligere datagründer – og vi fikk så vidt godkjent noe pressestøtte.»

10 år senere lanserte han en ny avis på det norske markedet:

«Med min etablering av norske le Monde diplomatique i 2003 introduserte vi et radikalt fransk perspektiv blant Norges mer internasjonalt engelskspråklige baserte medieverden. Den radikale politiske franske månedsavisen var allerede oversatt i over 20 land.»

Drøyt ti år senere overtok han redaktøransvaret i Ny Tid:

«Dette var første gang jeg søkte en stilling som redaktør – høsten 2014. Og ansettelsen inkluderte en 30 prosents eierandel. Den redaksjonelle linjen fra de to forrige avisprosjektene videreførte jeg her i NY TID, samt det å være non-profit, uavhengig av interessestyrte eierinteresser.

Ny Tid har de siste årene kommet ut som kvartalsavis. Planen er at avisen fra neste år igjen skal utkomme månedlig, skriver Lie.

– Det er sant. Jeg har defilert, sier Nettavisen-journalist Jørgen Gilbrant til Journalisten.

Mandag publiserte Gilbrant en vits på Facebook han siden har valgt å slette, eller arkivere, som han selv kaller det. «Defilerte foran Altinget.no i dag. Var utrolig sterkt», lød teksten over et bilde som viser Gilbrant ta seg uttrykksfullt til hjertet.

Ifølge Gilbrant tok han det han kaller et pompøst bilde etter å ha vært i kaféen på Stortinget med flere fra Altinget til stede. Altinget ble nylig besluttet nedlagt av sine danske eiere.

– Der satt blant annet Veslemøy, som jeg ga en god klem. Vi snakket litt om defilering, jeg gikk ut og så gikk jeg tilbake igjen bukket, tenkte litt, stoppet opp, og gikk ut igjen.

Det er med andre ord sant at han defilerte foran Altinget, understreker han.

Gilbrant mener vitsen på Facebook var kritikk i retning norske politikere, som ikke kan defilere riktig. De stopper performativt opp, bukker, neier og tenker seg veldig om, sier han.

– Å defilere er jo bare å gå sakte og respektfullt. Nå er det blitt konkurranse om å defilere hardest. Stakkars vanlige folk må stå i kø i timevis for å vise kongen respekt.

Selv synes Gilbrant det var litt feigt å fjerne vitsen, og han har fått tilbakemeldinger om at den var morsom, og at det var dumt han fjernet den. Gilbrant har også sendt Journalisten skjermbilder av tilbakemeldingene.

Han fikk imidlertid ingen likes på vitsen og ble litt engstelig for at folk ikke skulle skjønne konteksten.

– Det kan virke litt sjelløst å tulle med både kongens dødsfall og at flinke folk i Altinget har mistet jobben. Folk er litt sarte om dagen og jeg orka ikke en runde med det. Men nå blir det jo en runde med det, avslutter han og etterlyser avstemning på Journalistens nettsider om spøken var morsom.

Tor Godal går fra stillingen som ansvarlig redaktør og daglig leder i LO Media til jobben som kommunikasjonssjef i LO, kommer det fram i en pressemelding.

– Med han får vi en strategisk sterk kommunikasjonssjef med solid kjennskap til fagbevegelsen og norsk politikk, sier LO-leder Kine Asper Vistnes i meldingen.

Godal har tidligere vært kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Bergen og har nær 20 års redaksjonell erfaring fra TV 2, blant annet som leder for politisk avdeling. Han har også vært nyhetsredaktør og konstituert ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Bergensavisen.

I LO Media har Godal hatt ansvar for pågående endringsprosesser. Styreleder Peggy Hessen Følsvik sier arbeidet skal videreføres, og at det skal finnes gode løsninger for LO Media når Godal går over til LO.

– Det er umulig å si nei til en sånn mulighet. Fagbevegelsen har en helt avgjørende rolle i vårt samfunn og en sterk fagbevegelse er ikke blitt mindre viktig. Nå gleder jeg meg stort til å få være med og bidra til laget, sier Godal.

Det er foreløpig ikke bestemt når han tiltrer den nye stillingen.

Bidrar danske medieeiere til en brutalisering av norsk mediebransje? Det er tema når Pressens hus inviterer til debatt onsdag 10. september.

Bakgrunnen er nedleggelsen av Altinget i Norge. I august besluttet danske JP/Politikens Hus å legge ned mesteparten av den norske virksomheten, kort tid etter at konsernet hadde overtatt eierskapet. Nærmere 20 ansatte ble berørt, og både ansatte, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening har reagert på prosessen.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad har omtalt fremgangsmåten som en «brutalisering av arbeidslivet» og ment at den bryter med norsk tradisjon for partssamarbeid. De danske eierne har på sin side avvist kritikken og sagt at prosessen fulgte norsk rett og praksis.

I debatten deltar Tryggestad sammen med tidligere Altinget-redaktør Veslemøy Hedvig Østrem og avdelingsdirektør Andreas Holtermann i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Norske redaksjoner og andre utsatte samfunnsaktører får nå tilbud om gratis beskyttelse mot tjenestenektangrep gjennom Googles Project Shield.

Bakgrunnen er flere DDoS-angrep mot norske nettsteder den siste tiden. Slike angrep sender store mengder kunstig trafikk mot et nettsted, med mål om å gjøre det utilgjengelig.

Gjennom tjenesten Project Shield blir angrepstrafikken filtrert gjennom Googles servere før den når nettstedet. Løsningen er gratis og krever ikke at redaksjonen bruker Google Cloud eller andre Google-tjenester fra før, opplyser Google.

Nyhetsredaksjoner og uavhengige journalistiske aktører er blant dem som kan søke om ekstra beskyttelse. Ordningen omfatter også blant annet menneskerettighetsorganisasjoner, politiske organisasjoner, ideelle kultur- og forskningsaktører og enkelte offentlige virksomheter i krisesituasjoner.

– Project Shield har vært tilgjengelig i flere år, og vil fortsette å være det fremover. Det er blant annet blitt godt brukt i Ukraina for å motstå russiske angrep. Men når vi ser hvordan det norske sivilsamfunnet har blitt rammet de siste ukene, føler vi en plikt til å rope høyt om at denne gratis hjelpen faktisk finnes. Disse organisasjonene har sjelden store IT-budsjetter. For dem er et digitalt angrep en akutt trussel mot hele driften – og her kan vi utgjøre en reell forskjell, sier kommunikasjonssjef Sondre Ronander i Google Norge.

Han peker på at profesjonell beskyttelse mot DDoS -angrep på dette nivået er ekstremt dyrt.

– Vi snakker fort om tusenvis, i noen tilfeller titusenvis av kroner i måneden. Årsaken er at det å stoppe et massivt angrep krever et enormt, globalt servernettverk som kan absorbere trafikken. Det er teknologi som vanligvis bare store private selskaper har råd til, sier Ronander.

Han legger til:

– For en lokalavis eller en mindre hjelpeorganisasjon er slike summer helt uoppnåelige. I praksis betyr det at de må velge mellom å betale en skyhøy IT-regning eller risikere å bli presset av nettet og brakt til taushet. Ved å tilby Project Shield helt gratis fjerner vi den barrieren fullstendig. Da kan de bruke pengene sine der de trengs mest: på journalistikk, demokrati og samfunnsnyttig arbeid.

Trøndelag fylkeskommune gir inntil 276.125 kroner til et kompetanseprosjekt om kunstig intelligens i lokalavisen Fjell-Ljom.

Prosjektet «Lokal intelligens – KI på egne premisser» har en samlet kostnadsramme på 552.250 kroner. Pengene skal brukes til bedriftsintern opplæring og til å bygge videre på erfaringene avisen allerede har gjort med KI i redaksjonen, kommer det fram i en pressemelding fra avisen.

– En liten redaksjon kan bygge kompetanse og handlingsrom selv. Vi har ikke et konsern eller en stor utviklingsavdeling i ryggen, og nettopp derfor er det viktig at vi bygger kunnskap som gjør oss bedre rustet til å møte endringene i mediebransjen, sier ansvarlig redaktør og daglig leder Liv Maren Mæhre Vold i pressemeldingen.

Fjell-Ljom har blant annet brukt KI til dokumentanalyse, research, søk og strukturering av redaksjonelle arbeidsprosesser. Avisen har også utviklet og testet verktøyet deskiQ sammen med teknologiselskapet Optimalisert.

– Det mest interessante med KI er kanskje ikke hva modellen kan gjøre, men hvordan vi organiserer arbeidet rundt den. Det handler om hvilke oppgaver som krever menneskelig dømmekraft, hvilke som kan løses av teknologi, og hvordan vi bygger gode arbeidsprosesser mellom dem, sier utviklingsredaktør Iver Waldahl Lillegjære.

Målet er både å styrke egen kompetanse og på sikt kunne tilby kurs, rådgivning og hjelp med KI-implementering til andre små kunnskapsorganisasjoner.

Optimalisert og KI-mentor Håvard Wannebo fra Landslaget for lokalaviser (LLA) er blant de eksterne bidragsyterne i prosjektet.

– Fjell-Ljoms ambisjon er å bli en nasjonal aktør innen KI-kompetanse for små kunnskapsorganisasjoner. For oss i Optimalisert gir samarbeidet verdifull innsikt i hvordan teknologi kan bygges inn i reelle arbeidsprosesser uten at menneskelig dømmekraft og kontroll forsvinner, sier daglig leder Bjørn Marius Narjord i Optimalisert.

Utenriksdepartementet har fått 650 søknader fra pressefolk fra 19 land om akkreditering til den kongelige gravferden onsdag. Det melder NTB.

De fleste utenlandske journalistene kommer fra Sverige, Tyskland, Storbritannia og Nederland, opplyser kommunikasjonssjef Tuva Raanes Bogsnes i Utenriksdepartementet til NTB.

I tillegg kommer journalister som ikke har søkt om å være på de etablerte presseposisjonene langs kong Haralds båres prosesjon. Blant de 19 landene er også Norge.

– Målet er å legge til rette for en mediedekning som er verdig og respektfull. Dette er en viktig og høytidelig anledning, og vi arbeider for at mediene skal kunne formidle begivenheten på en måte som gjenspeiler stundens alvor og betydning, sier Bogsnes.

UD har etablert et eget pressesenter i Oslo sentrum. Det blir bygget flere plattformer og tribuner hvor presse får plass til å dekke og fotografere gravferden.

President Donald Trumps forsøk på å få amerikanske medier til å bruke navnet «Gulf of America» om Mexicogolfen ser ikke ut til å ha fått varig gjennomslag.

Det skriver Nieman Lab, som har undersøkt omtalen i amerikanske nyhetsmedier fra februar 2025 til august 2026.

Blant store nasjonale medier ble «Gulf of Mexico» mot slutten av perioden brukt rundt 7,2 ganger så ofte som «Gulf of America».

Også blant medier som er mer populære blant republikanske lesere har utviklingen gått i samme retning. Disse gikk fra å bruke «Gulf of America» oftere enn «Gulf of Mexico», til å bruke Mexico-navnet drøyt tre ganger så ofte.

Av 123 republikansk-favoriserte nettsteder i undersøkelsen brukte bare 15 «Gulf of America» alene i mer enn halvparten av sakene. Fox Business var mest konsekvent, med 83 prosent.

Bakgrunnen for Nieman Labs nye gjennomgang er at Trump nå også har tatt til orde for å kalle Ontariosjøen, på engelsk Lake Ontario, for «Lake America». Ontariosjøen ligger på grensen mellom USA og Canada og er en av De store sjøer.

Nieman Lab mener erfaringene fra striden om navnet på Mexicogolfen tyder på at også «Lake America» vil få begrenset gjennomslag i amerikanske medier.

Rundt 50 ansatte i USAs militære toppledelse er blitt utsatt for løgndetektortester i jakten på personer som skal ha lekket gradert informasjon til pressen, skriver New York Times.

Testene ble gjennomført i august og skal blant annet ha dreid seg om opplysninger til journalister om reduserte amerikanske ammunisjonslagre som følge av krigen med Iran.

Ifølge avisen er omfanget av granskingen uten sidestykke i nyere amerikansk militærhistorie.

– Jeg har aldri sett løgndetektortester brukt så bredt eller på et så høyt nivå. Etter min erfaring er dette uten sidestykke, sier den pensjonerte kontreadmiralen Donald J. Guter til New York Times.

Tiltaket kommer samtidig som president Donald Trump har presset administrasjonen til å slå hardere ned på lekkasjer.