Tor A. Godal slutter som LO Media-sjef

Bidrar danske medieeiere til en brutalisering av norsk mediebransje? Det er tema når Pressens hus inviterer til debatt onsdag 10. september.

Bakgrunnen er nedleggelsen av Altinget i Norge. I august besluttet danske JP/Politikens Hus å legge ned mesteparten av den norske virksomheten, kort tid etter at konsernet hadde overtatt eierskapet. Nærmere 20 ansatte ble berørt, og både ansatte, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening har reagert på prosessen.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad har omtalt fremgangsmåten som en «brutalisering av arbeidslivet» og ment at den bryter med norsk tradisjon for partssamarbeid. De danske eierne har på sin side avvist kritikken og sagt at prosessen fulgte norsk rett og praksis.

I debatten deltar Tryggestad sammen med tidligere Altinget-redaktør Veslemøy Hedvig Østrem og avdelingsdirektør Andreas Holtermann i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Norske redaksjoner og andre utsatte samfunnsaktører får nå tilbud om gratis beskyttelse mot tjenestenektangrep gjennom Googles Project Shield.

Bakgrunnen er flere DDoS-angrep mot norske nettsteder den siste tiden. Slike angrep sender store mengder kunstig trafikk mot et nettsted, med mål om å gjøre det utilgjengelig.

Gjennom tjenesten Project Shield blir angrepstrafikken filtrert gjennom Googles servere før den når nettstedet. Løsningen er gratis og krever ikke at redaksjonen bruker Google Cloud eller andre Google-tjenester fra før, opplyser Google.

Nyhetsredaksjoner og uavhengige journalistiske aktører er blant dem som kan søke om ekstra beskyttelse. Ordningen omfatter også blant annet menneskerettighetsorganisasjoner, politiske organisasjoner, ideelle kultur- og forskningsaktører og enkelte offentlige virksomheter i krisesituasjoner.

– Project Shield har vært tilgjengelig i flere år, og vil fortsette å være det fremover. Det er blant annet blitt godt brukt i Ukraina for å motstå russiske angrep. Men når vi ser hvordan det norske sivilsamfunnet har blitt rammet de siste ukene, føler vi en plikt til å rope høyt om at denne gratis hjelpen faktisk finnes. Disse organisasjonene har sjelden store IT-budsjetter. For dem er et digitalt angrep en akutt trussel mot hele driften – og her kan vi utgjøre en reell forskjell, sier kommunikasjonssjef Sondre Ronander i Google Norge.

Han peker på at profesjonell beskyttelse mot DDoS -angrep på dette nivået er ekstremt dyrt.

– Vi snakker fort om tusenvis, i noen tilfeller titusenvis av kroner i måneden. Årsaken er at det å stoppe et massivt angrep krever et enormt, globalt servernettverk som kan absorbere trafikken. Det er teknologi som vanligvis bare store private selskaper har råd til, sier Ronander.

Han legger til:

– For en lokalavis eller en mindre hjelpeorganisasjon er slike summer helt uoppnåelige. I praksis betyr det at de må velge mellom å betale en skyhøy IT-regning eller risikere å bli presset av nettet og brakt til taushet. Ved å tilby Project Shield helt gratis fjerner vi den barrieren fullstendig. Da kan de bruke pengene sine der de trengs mest: på journalistikk, demokrati og samfunnsnyttig arbeid.

Trøndelag fylkeskommune gir inntil 276.125 kroner til et kompetanseprosjekt om kunstig intelligens i lokalavisen Fjell-Ljom.

Prosjektet «Lokal intelligens – KI på egne premisser» har en samlet kostnadsramme på 552.250 kroner. Pengene skal brukes til bedriftsintern opplæring og til å bygge videre på erfaringene avisen allerede har gjort med KI i redaksjonen, kommer det fram i en pressemelding fra avisen.

– En liten redaksjon kan bygge kompetanse og handlingsrom selv. Vi har ikke et konsern eller en stor utviklingsavdeling i ryggen, og nettopp derfor er det viktig at vi bygger kunnskap som gjør oss bedre rustet til å møte endringene i mediebransjen, sier ansvarlig redaktør og daglig leder Liv Maren Mæhre Vold i pressemeldingen.

Fjell-Ljom har blant annet brukt KI til dokumentanalyse, research, søk og strukturering av redaksjonelle arbeidsprosesser. Avisen har også utviklet og testet verktøyet deskiQ sammen med teknologiselskapet Optimalisert.

– Det mest interessante med KI er kanskje ikke hva modellen kan gjøre, men hvordan vi organiserer arbeidet rundt den. Det handler om hvilke oppgaver som krever menneskelig dømmekraft, hvilke som kan løses av teknologi, og hvordan vi bygger gode arbeidsprosesser mellom dem, sier utviklingsredaktør Iver Waldahl Lillegjære.

Målet er både å styrke egen kompetanse og på sikt kunne tilby kurs, rådgivning og hjelp med KI-implementering til andre små kunnskapsorganisasjoner.

Optimalisert og KI-mentor Håvard Wannebo fra Landslaget for lokalaviser (LLA) er blant de eksterne bidragsyterne i prosjektet.

– Fjell-Ljoms ambisjon er å bli en nasjonal aktør innen KI-kompetanse for små kunnskapsorganisasjoner. For oss i Optimalisert gir samarbeidet verdifull innsikt i hvordan teknologi kan bygges inn i reelle arbeidsprosesser uten at menneskelig dømmekraft og kontroll forsvinner, sier daglig leder Bjørn Marius Narjord i Optimalisert.

Utenriksdepartementet har fått 650 søknader fra pressefolk fra 19 land om akkreditering til den kongelige gravferden onsdag. Det melder NTB.

De fleste utenlandske journalistene kommer fra Sverige, Tyskland, Storbritannia og Nederland, opplyser kommunikasjonssjef Tuva Raanes Bogsnes i Utenriksdepartementet til NTB.

I tillegg kommer journalister som ikke har søkt om å være på de etablerte presseposisjonene langs kong Haralds båres prosesjon. Blant de 19 landene er også Norge.

– Målet er å legge til rette for en mediedekning som er verdig og respektfull. Dette er en viktig og høytidelig anledning, og vi arbeider for at mediene skal kunne formidle begivenheten på en måte som gjenspeiler stundens alvor og betydning, sier Bogsnes.

UD har etablert et eget pressesenter i Oslo sentrum. Det blir bygget flere plattformer og tribuner hvor presse får plass til å dekke og fotografere gravferden.

President Donald Trumps forsøk på å få amerikanske medier til å bruke navnet «Gulf of America» om Mexicogolfen ser ikke ut til å ha fått varig gjennomslag.

Det skriver Nieman Lab, som har undersøkt omtalen i amerikanske nyhetsmedier fra februar 2025 til august 2026.

Blant store nasjonale medier ble «Gulf of Mexico» mot slutten av perioden brukt rundt 7,2 ganger så ofte som «Gulf of America».

Også blant medier som er mer populære blant republikanske lesere har utviklingen gått i samme retning. Disse gikk fra å bruke «Gulf of America» oftere enn «Gulf of Mexico», til å bruke Mexico-navnet drøyt tre ganger så ofte.

Av 123 republikansk-favoriserte nettsteder i undersøkelsen brukte bare 15 «Gulf of America» alene i mer enn halvparten av sakene. Fox Business var mest konsekvent, med 83 prosent.

Bakgrunnen for Nieman Labs nye gjennomgang er at Trump nå også har tatt til orde for å kalle Ontariosjøen, på engelsk Lake Ontario, for «Lake America». Ontariosjøen ligger på grensen mellom USA og Canada og er en av De store sjøer.

Nieman Lab mener erfaringene fra striden om navnet på Mexicogolfen tyder på at også «Lake America» vil få begrenset gjennomslag i amerikanske medier.

Rundt 50 ansatte i USAs militære toppledelse er blitt utsatt for løgndetektortester i jakten på personer som skal ha lekket gradert informasjon til pressen, skriver New York Times.

Testene ble gjennomført i august og skal blant annet ha dreid seg om opplysninger til journalister om reduserte amerikanske ammunisjonslagre som følge av krigen med Iran.

Ifølge avisen er omfanget av granskingen uten sidestykke i nyere amerikansk militærhistorie.

– Jeg har aldri sett løgndetektortester brukt så bredt eller på et så høyt nivå. Etter min erfaring er dette uten sidestykke, sier den pensjonerte kontreadmiralen Donald J. Guter til New York Times.

Tiltaket kommer samtidig som president Donald Trump har presset administrasjonen til å slå hardere ned på lekkasjer.

SKUP-styret har ansatt Camilla Grund som ny daglig leder, melder de på egne nettsider.

Grund har blant annet bakgrunn som markedssjef i VG og daglig leder i INMA, bransjeorganisasjonen for interaktiv markedsføring. Hun kommer fra stilling som kommersiell direktør i Memcare Group, et selskap i gravferdsbransjen.

– Vi er utrolig glade for å ha fått Camilla med på laget, og gleder oss stort til hun kommer på plass i Pressens hus, sier styreleder Nina Selbo Torset i meldingen.

Stillingen medfører ansvar for administrativ og økonomisk drift av SKUP og den praktiske gjennomføringen av stiftelsens konferanser, og Grund skal også jobbe med finansiering og videreutvikling av stiftelsen.

– Å få lede og videreutvikle SKUP, og få bruke det jeg kan på et oppdrag jeg virkelig tror på, føles både stort, meningsfullt og skikkelig spennende. Jeg går inn i rollen med stor respekt for oppdraget, for menneskene rundt SKUP og for alt som allerede er bygget opp – og med et enormt engasjement for det som ligger foran oss. Jeg skal gi alt jeg har, og gleder meg skikkelig til å komme i gang, sier Grund i meldingen.

På kort sikt vil det være Dagbladets utviklingsredaktør, Martine Lunder Brenne, og sjefredaktør Gunnar Stavrum som tar over oppgavene til Mads A. Andersen. Det forteller Stavrum selv til Journalisten etter at det fredag ble kjent at Mads Andersen blir ny direktør for Direktesport i Amedia.

– Det er åpenbart midlertidig. Vi er i en litt større prosess med tanke på strategi og organisering og vi tar oss litt tid til å finne ny struktur.

– Hva er tidshorisonten på det?

– Den tiden det tar, men så fort som mulig.

Det er viktig å ha en grundig og ordentlig prosess der en ikke forhaster seg, fortsetter Stavrum:

– Men det er klart at ingen organisasjon har godt av å være lenge i en slik usikkerhet.

På spørsmål om hva han tenker om avgangen til Andersen, sier Stavrum at med Andersens bakgrunn som TV-direktør i Aller, skjønner han godt at det er interessant med stillingen som direktør for Direktespor.t

– Så er jeg glad for at det ikke er en direkte konkurrent av oss, selv om det er et annet konsert. Vi er vel forlikte, gode venner og ingen brenner broer noen veier her, avslutter Stavrum.

Mads A. Andersen forlater stillingen som nyhetsredaktør i Dagbladet, og går til Amedia.

Andersen blir direktør for Amedia-satsingen Direktesport, melder mediekonsernet i en pressemelding.

– Dette er en stjernesignering av de sjeldne. Mads har gang på gang vist at han har en unik gjennomføringsevne, han er strategisk og sjeldent innovativ. Denne ansettelsen reflekterer våre ambisjoner innenfor sportsområdet, sier konsernsjef Anders Møller Opdahl i meldingen.

Andersen har jobbet i Aller Media og Dagbladet siden 2018, først som Aller Medias videodirektør. Den gang kom han fra profilert stilling som programleder i VGTV. I 2024 ble han nyhetsredaktør i Dagbladet, og i tiden etter at Frode Hansen gikk av som ansvarlig redaktør i september 2025 var Andersen konstituert i toppstillingen sammen med Martine Lunder Brenne.

– Skal en mediebedrift være bærekraftig, må den ha innhold du ikke får andre steder. Det har Amedias aviser. De sitter allerede på gull. Nå skal vi bli enda flinkere til å foredle det, sier Andersen selv i meldingen.

Andersen får ansvaret for å utvikle nye redaksjonelle konsepter, studio- og TV-produkter i tilknytning til at Amedia i 2027 tar over rettighetene til OBOS-ligaen.

Fem journalister og medier fra Ukraina, Georgia, Armenia, Russland og Belarus får Free Media Awards for 2026, skriver Fritt Ord i en pressemelding.

Prisene går til den ukrainske gravejournalisten Mykhailo Tkach, det georgiske gravemediet iFact, armenske Factor TV, det russiske eksilmediet Verstka og den fengslede belarusiske journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau.

Tkach, som leder gravejournalistikken i Ukrainska Pravda, får prisen for det juryen beskriver som fryktløs og konsekvent undersøkende journalistikk i krigstid. Han har blant annet avdekket korrupsjon knyttet til statlige kontrakter og forsvarsleveranser, privilegier for den ukrainske eliten og skjult russisk påvirkning i vestlige land. Han har også flere ganger blitt utsatt for trusler.

– Stillhet beskytter ikke demokratiet. Det gjør journalistikken. Og i et land som kjemper for sin frihet, er ikke en fri presse en luksus. Den er en del av det vi kjemper for – og en del av det som holder demokratiet vårt i live, sier Tkack i pressemeldingen.

Det Tbilisi-baserte mediet iFact hedres for undersøkelser av blant annet russisk innflytelse og korrupsjon i Georgia. Juryen trekker også fram mediets journalistiske samarbeid på tvers av landegrenser og at redaksjonen fortsetter arbeidet under økende press.

Factor TV fra Armenia får prisen for faktabasert journalistikk og en tydelig vaktbikkjerolle. Mediet har blant annet avdekket korrupsjon, interessekonflikter og maktmisbruk, og arbeider systematisk med å tilbakevise desinformasjon og propaganda.

Det russiske nettmediet Verstka, som holder til i Praha, ble etablert etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Mediet får prisen for sin dekning av blant annet krigens menneskelige konsekvenser, militarisering, undertrykkelse, vold i hjemmet og forfølgelse av LHBTQ+-personer. Verstka er blokkert i Russland, mens sjefredaktør Lola Tagaeva er stemplet som «utenlandsk agent».

Den femte prisvinneren er journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau fra Belarus. Han hedres for sitt arbeid for presse- og ytringsfrihet og for å ha bidratt til å styrke uavhengige medier og journalistiske standarder i landet. Aliaksandrau ble arrestert i 2021 og året etter dømt til 14 års fengsel. Han er anerkjent som politisk fange.

Free Media Awards deles ut av Stiftelsen Fritt Ord og Zeit Stiftung Bucerius. Årets prisutdeling finner sted på Munchmuseet i Oslo 29. september, mens den tilhørende konferansen arrangeres hos Fritt Ord dagen etter.

Foretakstillitsvalgt Therese Heggedal i Norsk Sykepleierforbund ved Oslo universitetssykehus reagerer på medienes opptreden på Rikshospitalet i forbindelse med kong Haralds sykdom og død, skriver fagbladet Sykepleien.

Bakgrunnen er blant annet at Vårt Land fotograferte Marius Borg Høiby sammen med kongens livlege Bjørn Benz inne på sykehuset. Heggedal sier flere medlemmer har reagert på fotograferingen og mener pressen må vise større hensyn til pasienter, pårørende og ansatte.

– Det er en forskjell på å stå utenfor og det å komme innenfor og fotografere inne på et sykehus, uten noen form for samtykke. Jeg synes også media kunne begrenset seg og ikke stå helt ved døra inn til Rikshospitalet, sier Heggedal og legger til:

– Vi har eksempler på fotografer og journalister som har stått tett opp til inngangen med store linser. Det er helt uakseptabelt å ta bilde av pasienter og pårørende når de er i behov av helsehjelp og støtte.

Sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore i Vårt Land forsvarer publiseringen og viser til at det var en ekstraordinær situasjon. Også VG publiserte bildet.

Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening sier til Sykepleien at det ikke er forbudt å fotografere på et sykehus uten avtale, men understreker at mediene må veie offentlighetens interesse mot hensynet til privatliv og mennesker i en sårbar situasjon.

Business Insider lanserer en ny forside der brukerne kan velge mellom tekst, video og lyd, skriver mediehuset i en pressemelding.

Den nye løsningen deler innholdet inn i tre moduser: «Read», «Watch» og «Listen». Videodelen får en vertikalt scrollende feed, mens lyddelen skal gi brukerne tilgang til Business Insiders journalistikk i lydformat.

Ifølge mediehuset er målet å gjøre det enklere for publikum å velge hvordan de vil konsumere journalistikken, enten de ønsker å lese, se eller lytte.

Business Insider opplyser at video- og lydløsningene også skal komme i mediehusets app.

I NRKs Debatten var Document-redaktør Hans Rustad forferdet over meldinger Ap-politiker Gaute Skjervø fikk i deres kommentarfelt på Facebook. Dagen etter mente han det kunne være PST som hadde skrevet dem.

Det er i Rustads podkast Skogpodden fra 26.august, at han fortsetter et resonnement han hadde tidligere på dagen i en DocTV-sending.

– Er det så sikkert at det er våre lesere, og andre på høyresiden, som skriver denne dritten mot Gaute Skjervø, sier Rustad og viser til diskusjonen rundt Documents kommentarfelt på Facebook.

– Jeg bare spør

Hva om det er mennesker som ønsker å anstifte bråk, hat og polarisering som står bak kommentarene, spør Rustad seg.

– Det har politiet holdt på med i USA. Under Biden skrev de ting bare for å hisse opp stemningen. Det skulle ikke forbause meg om man gjør det samme her.

Det hadde vært interessant å finne ut av hvem folkene er, og det burde la seg gjøre, mener Rustad som også spør hvorfor det ennå ikke er gjort.

– Jeg får det ikke til å rime at PST henlegger 30.000 kommentarer uten å ta ut en tiltale. Det henger ikke sammen med alt det svineriet som ble lest opp. Er det sånn at det er PST som orkestrerer mye av denne hatlavinen for å kunne la det komme Gaute Skjervø og Arbeiderpartiet til gode. Jeg bare spør fordi det er flere som stiller det spørsmålet.

Kommenterer ikke

At spørsmålet om at PST kan stå bak kommentarer mot Gaute Skjervø i Documents kommentarfelt på Facebook ikke blir stilt, er utrykk for en delvis naivitet og megetsigende taushet, fortsetter Rustad.

– Fordi det er noen som vet, men de sier ikke noe, sier han.

Rustad understreker at Skjervø og Arbeiderpartiet har godt av å høre noe, men at de ikke fortjener å få beskjed om at de fortjener en kule.

– Det skal man få slippe å høre i Norge.

Journalisten har spurt PST om de står bak kommentarer i Documents kommentarfelt på Facebook for at det skal komme Skjervø og Arbeiderpartiet til gode, og om hva de tenker om Rustads spekulasjoner.

«Dette er nok ikke noe vi ønsker å kommentere», svarer seniorrådgiver i PST, Martin Bernsen, i en e-post til Journalisten.

Amediastiftelsen kjøper forlaget Aschehoug, ifølge opplysninger til VG.

De ansatte i Aschehoug ble torsdag morgen innkalt til allmøte, der de skal få vite hvem som blir ny eier. Ifølge VG ble det onsdag stemt over tilbudene på en generalforsamling blant aksjonærene.

Amediastiftelsen er en selvstendig og uavhengig stiftelse som eier mediekonsernet Amedia. Stiftelsen ble opprettet av Sparebankstiftelsen DNB i 2016, og har som formål å eie norske aviser og tilknyttet virksomhet.

Aschehoug har vært på jakt etter nye eiere siden oktober i fjor. Forlaget ble etablert i 1872 og har siden 1888 vært eid av William Nygaard og hans etterkommere.

VG skriver at rundt 20 aktører var inne i den første budrunden, men at det mot slutten særlig har stått mellom Amediastiftelsen og svenske Bonnier Books. Amediastiftelsen skal også ha sikret seg Aschehoug-villaen i Drammensveien 99, hvor den berømte hagefesten arrangeres hvert år.

Rupert Murdoch skal være svært fornøyd med at Guy Pearce spiller ham i den nye filmen «Ink», skriver Hollywood Reporter.

Filmen, regissert av Danny Boyle, handler om Murdochs overtakelse The Sun i 1969. Jack O'Connell spiller redaktør Larry Lamb, mens Claire Foy har en rolle som er satt sammen av flere kvinnelige ledere i avisen.

Pearce forteller at han har hatt kontakt med Murdochs datter Elisabeth Murdoch, som videreformidlet farens reaksjon på rollebesetningen.

– Pappa er svært fornøyd med at du spiller ham, skal hun ha skrevet til Pearce.

Rupert Murdoch hadde på det tidspunktet ikke sett filmen, som ble vist under den store filmfestivalen i Venezia denne uka.

«Ink» er basert på James Grahams teaterstykke med samme navn. Murdoch skal ha sett teateroppsetningen to ganger, uten å røpe hva han mente om framstillingen.

Trump-administrasjonen har kastet sin støtte bak OpenAI i opphavsrettssøksmålet New York Times har anlagt mot KI-selskapet, skriver Nieman Lab.

OpenAI står bak ChatGPT.

I et innlegg til domstolen argumenterer det amerikanske justisdepartementet for at en seier til New York Times og de øvrige saksøkerne kan true USAs nasjonale sikkerhet, gi utenlandske konkurrenter et fortrinn og hemme utviklingen av amerikansk kunstig intelligens.

Departementet støtter i stor grad OpenAIs syn om at bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale til trening av språkmodeller kan omfattes av prinsippet om rimelig bruk, såkalt fair use.

Det argumenterer også for at krav om lisensbetaling kan favorisere store, etablerte mediehus fordi de sitter på langt større mengder innhold enn mindre utgivere.

New York Times reagerer kraftig på regjeringens støtte til OpenAI. Talsperson Graham James mener administrasjonen tar parti med noen få teknologiselskaper verdt billioner av dollar, på bekostning av amerikanske innholdsprodusenter som ikke har fått betalt for bruken av arbeidet sitt.

Prosessen med sluttavtaler for de ansatte i norske Altinget, som avvikles i sin nåværende form, er i mål, får Journalisten opplyst.

Rundt 16 stillinger, de fleste av dem redaksjonelle, forsvinner i nedleggelsen.

Journalisten har tidligere erfart at en del, men ikke alle, signerte på sluttavtaletilbudet som hadde frist torsdag i forrige uke, tre dager etter beskjeden om at Altinget trekker seg ut av Norge.

Altinget-klubbleder Balder Haarklou Jensen ønsker ikke å kommentere. Administrerende direktør Mette Hundebøl Nielsen i JP/Politikens hus Business Media har hittil ikke besvart Journalistens spørsmål om sluttavtalene.

Altinget-eierne i JP/Politikens hus har denne uka fått kritikk for håndteringen fra Norsk Journalistlag, og har svart.

Tirsdag ettermiddag, få timer etter at kong Haakon hadde avlagt ed i Stortinget, dekket flere medier at kongen og dronning Mette-Marit ankom Rikshospitalet.

Dronningen hadde opplevd komplikasjoner i forbindelse med lungetransplantasjonen hun har vært gjennom, opplyste Slottet tidligere samme dag.

Se og Hør publiserte i en nettartikkel bilde av Mette-Marit på vei ut av en bil, med hendene rundt en bøtte overtrukket med en pose.

Bildet har senere blitt tatt ut fra artikkelen. Journalisten har spurt sjefredaktør Niklas Kokkinn-Thoresen om det var en redaksjonell vurdering som lå bak fjerningen.

– Vi skiftet fortløpende ut reportasjebildene til denne saken, ettersom nyhetsbildet på Rikshospitalet var under løpende utvikling utover kvelden i går, skriver han i en sms.

Om den konkrete publiseringen skriver redaktøren:

– Bildet er tatt på en av de viktigste dagene i monarkiets historie, vår nye konge avla ed i Stortinget. Bildet har stor dokumentasjonsverdi. Ingen kommentarer utover det.

Nettavisen har også omtalt publiseringen.

Trump-administrasjonen planlegger å sette av fire millioner dollar, om lag 37 millioner kroner, til støtte for høyreorienterte medier i Europa.

Det skriver danske Journalisten og henviser til Reuters. Ifølge nyhetsbyrået har de flere kilder med kjennskap til finansieringsplanene, som forteller at pengene inngår i en større støttepakke på minst 25 millioner dollar til europeiske sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for en konservativ dagsorden.

Det amerikanske utenriksdepartementet sier støtten skal bidra til å styrke de transatlantiske forbindelsene og fremme ytringsfrihet.

Reuters har imidlertid kilder på at 3 millioner er øremerket og skal gå til et program som skal «dokumentere og analysere undergraving av demokratiet i Europa når det gjelder ulovlig masseinnvandring, det uavhengige medielandskapet og lovgivningsinitiativ fra overnasjonale organer».

Ifølge kildene varslet utenriksdepartementet den amerikanske kongressen 21. august om planene.

Det skal også være satt av 1 million dollar for å lage et konsortium med uavhengige journalister som dekker temaer som «nasjonal suverenitet, naturlige rettigheter og religionsfrihet i Europa».