TV Vest får advarsel

Adresseavisen ble klaget inn til PFU etter en reportasje om foreldrene til en jente med autisme og psykisk utviklingshemming.

Klageren, en privatperson, mente avisen hadde brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, om omtale av barn. Hun reagerte på at jentas atferd ble beskrevet som voldelig, og mente omtalen bidro til en stigmatiserende fremstilling av et sårbart barn.

Adressa avviste brudd på god presseskikk. Avisen påpekte i sitt tilsvar til PFU at reportasjen handlet om foreldrenes kamp for å få et tilrettelagt botilbud, og at opplysningene om jentas atferd var nødvendige for å forklare familiens situasjon og behovet for hjelp.

Redaksjonen viste til at jenta ikke ble navngitt eller avbildet, og at detaljene ble dempet sammenlignet med informasjonen avisen satt på.

Avisen pekte også på at foreldrene ble involvert i vurderingene av hvilke opplysninger som skulle publiseres.

I sin sluttreplikk skrev avisen at «en fagstemme kunne ha tilført ytterligere perspektiver på hvordan atferden kunne forstås i lys av autisme og utviklingshemming», men fastholdt at saken først og fremst handlet om en konkret families situasjon.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

PFU-sekretariatet innstilte på at avisen ikke skulle felles.

I utvalget var det imidlertid tvil. Flere helte mot at avisen burde felles.

– Her mener jeg at artikkelen går veldig langt i å stigmatisere et barn, sa Øyvind Kvalsnes. Han representerer allmennheten i utvalget.

Han etterlyste også en fagstemme i artikkelen. Dette var noe flere i utvalget trakk fram da saken ble diskutert.

Flere stilte også spørsmål ved om foreldrene også burde ha blitt anonymisert helt eller delvis.

Kjetil H. Dale, representant for journalistene, mente at Adressa ikke skulle felles.

– Her er vi i nærheten av pressens blindesone. De som er utsatt for systemsvikt, sa han og la til at hvis avisen hadde anonymisert mer, kunne saken ha mistet gjennomslag.

Flere stilte spørsmål ved om detaljnivået var nødvendig.

– Kombinasjonen mange detaljer og mangel på fagstemmer, mener jeg er problematisk, sa Ylva Lindberg, som også representerer allmennheten.

– Jeg synes det er for hardt å felle på fravær av en faglig stemme, mente Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene.

Konklusjonen til flertallet ble til slutt at Adressa ikke har brutt god presseskikk. Men flere av dem som stemte med flertallet, påpekte at dette var noe de landet på under tvil.

Etter en artikkelserie i Avisa Nordland om lederflukt og konflikter i administrasjonen i Meløy kommune, ble avisa klaget til Pressens Faglige Utvalg av kommunen.

Tidligere kommunedirektør Arne Johansen samtykket til klagen, som blant annet handlet om opplysninger om hvorvidt Johansen fikk sluttavtale med etterlønn eller «ble sendt rett på hjemmekontor» i oppsigelsestiden da han sa opp stillingen.

Kommunen og Johansen fikk heller ikke anledning til imøtegåelse på blant annet en påstand om at en varsler ble utsatt for gjengjeldelse, mener de i klagen, som gjelder Vær varsom-plakatens punkter 3.2 om opplysningskontroll, 4.4 om dekning for titler, 4.13 om rettelser og 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Avisa har gjort enkelte rettelser og presiseringer i nettsaker etter publisering, men forsvarer i PFU-tilsvaret publiseringene.

Les mer om klagen og tilsvaret hos PFU-basen.

PFU-sekretariatet vurderte at imøtegåelse var i grenseland, men var overholdt, blant annet via dokumentinnsyn i kommunens svar på gjengitte anklager. Men sekretariatet foreslo fellelse på punktet om opplysningskontroll.

Det samme landet utvalget på, og konkluderte med at AN ikke hadde dekning for å fremstille det som Johansen sikret seg etterlønn eller satt «på hjemmekontor uten arbeidsoppgaver med full lønn». Presiseringene var ikke nok til å rette opp det opprinnelige overtrampet.

AN ble felt på Vær varsom-punkt 3.2.

Watch Media lanserer senere i år NordicDefenceWatch, et nytt engelskspråklig bransjemedium om den nordiske forsvarsindustrien, skriver mediehuset i en pressemelding.

Mediet skal dekke forsvarsselskaper og underleverandører i Norge, Sverige, Finland og Danmark.

Redaksjonen får base i Stockholm, med korrespondenter i København og Oslo. Den norske stillingen skal lyses ut.

– Hele den nordiske forsvarsindustrien er inne i den største vekst- og transformasjonsperioden på lang tid, sier Rasmus Emborg, ansvarlig sjefredaktør i Watch Media Danmark, i pressemeldingen.

– Norden utgjør i dag ett av Europas mest dynamiske forsvarsindustrielle miljøer, og med svensk og finsk NATOmedlemskap er det skapt en helt ny ramme for samarbeid på tvers av landene. Det er en nordisk virkelighet som gir god mening å dekke samlet. Og det er nøyaktig vår ambisjon med NordicDefenceWatch, legger han til.

Redaktør for NordicDefenceWatch blir Sandra Johansson, som kommer fra stillingen som redaksjonssjef i Omni Ekonomi.

Watch Media har også ansatt Erik Holm, i dag redaktør for Nordiske Medias Defence Nordic, som journalist med base i København.

PFU konkluderte med at VG ikke brøt god presseskikk i artikkelserien om Watchbird og Safegaiter-masken.

VG publiserte i desember 2025 og februar 2026 flere artikler om masken, som regjeringen planla å kjøpe inn for 100 millioner kroner. I januar 2026 stanset Forsvarsdepartementet det planlagte kjøpet.

Serien ble tidligere i år hedret med SKUP-prisen.

Watchbird klaget VG inn for brudd på Vær Varsom-plakatens punkter om kontroll av opplysninger, saklighet og omtanke og samtidig imøtegåelse. Selskapet mente blant annet at VGs test av masken i en gassbu bygget på feil premisser, fordi Safegaiter ikke var ment å beskytte mot CS-gass i gassform, men mot aerosoler og partikler i operative feltforhold.

PFU mener derimot at VGs sammenligning av Safegaiter med en billig støvmaske fra Biltema var relevant og berettiget, sett opp mot hvordan maskens egenskaper var omtalt av selskapet selv og Forsvarets forskningsinstitutt. Utvalget viser også til at VG hadde etterspurt dokumentasjon fra både selskapet, Forsvaret og regjeringen før avisen gjorde egne tester.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Utvalget konkluderte med at VG gjorde et grundig journalistisk arbeid, med tilstrekkelig faktakontroll, kildebredde og balanse. PFU mener også at Watchbirds syn kom frem i tilstrekkelig grad.

Utvalget skriver i uttalelsen at de forstår at omtalen har vært belastende for selskapet, og trekker også fram at den fikk alvorlige konsekvenser da avtalen ble terminert, men minner om at presseetikken ikke er ment å være en beskyttelse mot ubehag som følger av kritisk og undersøkende journalistikk.

Utvalget pirket litt borti det de mente var unøyaktigheter i beskrivelsen av maskene i den første publiseringen, men påpekte videre at dette kom fram i de videre publiseringene.

– Jeg tenker at det ikke er noen tvil her, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i utvalget.

– En grundig uttalelse, sa Kjetil H. Dale, som representerer journalistene.

Han mente også at det ikke var særlig vanskelig å ta stilling til denne klagen.

– Jeg synes det er grundig journalistikk, sa Ylva Lindberg, som representerer journalistene.

Nona har valgt nytt styre.

Styret ledes fortsatt av Sofie Braseth Guldbrandsen fra Schibsted.

Med seg i styret har hun Ida Falch Olsen (TV 2), Einar Takla (Dagens Næringsliv), Lars Adrian Giske (Polaris Media), Mads Ommundsen (Fædrelandsvennen), Charlotte Sundberg (Nettavisen), Katarina Juni Moneta (NRK) og Anders Ihle Tovan (VG).

Valget ble gjort på Nonas årsmøte onsdag 17. juni.

Tovan er ny i styret, og erstatter Marie Olaussen, utviklingsredaktør i Tønsbergs Blad, som går ut etter to år.

VG-journalisten ble nylig fast ansatt i forbrukerredaksjonen, og har fått oppmerksomhet for bruk av kunstig intelligens i journalistisk arbeid.

– Anders viser hvordan KI kan brukes i praksis i journalisthverdagen, og vil bidra til at Nona fortsetter å være relevant for hele bransjen – fra journalister til medieledere, sier Nona-leder Guldbrandsen i en pressemelding.

Nona opplyser at organisasjonen i 2025 økte fra 28 til 32 medlemsbedrifter, hadde nærmere 1000 påmeldinger på arrangementer og leverte et positivt årsresultat på over 130.000 kroner.

BBC News forbereder seg på en større kuttrunde som kan bli kunngjort i løpet av få dager, skriver The Guardian.

Jobbkuttene ventes å berøre hele BBC, men nyhetsavdelingen skal være blant områdene som rammes hardest. Ifølge avisen kan antall stillinger som forsvinner, komme opp i flere hundre.

Kuttene er del av en spareplan der BBC skal redusere årlige driftskostnader med 500 millioner pund over to år.

BBCs nye generaldirektør Matt Brittin har ifølge The Guardian signalisert at han ikke ønsker en ostehøvel-tilnærming til innsparingene, men heller mer omfattende kutt i hele tjenester eller programmer.

Leder Philippa Childs i fagforeningen Bectu advarer mot konsekvensene for nyhetsjournalistikken.

– Nyheten om forestående kutt i BBC setter viktigheten av en bærekraftig finansieringsmodell i skarpt fokus. I en tid med falske nyheter er uavhengig nyhetsjournalistikk av høy kvalitet enda viktigere, og dens integritet må bevares, sier hun til The Guardian.

Oslo bystyre vedtok onsdag reguleringsplanen for NRKs nye hovedkontor på Normannsløkka på Ensjø, skriver NRK i en pressemelding.

Vedtaket markerer slutten på flere års reguleringsarbeid for prosjektet, som skal samle NRKs virksomhet i Oslo.

Hovedkontoret skal også legge til rette for innholdsproduksjon og teknologiutvikling i årene framover.

– NRKs hovedkontor skal samle vår virksomhet i Oslo og gi gode rammer for innholdsproduksjon og teknologiutvikling i årene som kommer. Vi skal rett og slett bygge et mediehus for fremtiden, sier kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen i pressemeldingen.

Reguleringsplanen bygger på vinnerkonseptet Sirkulær, og prosjektet utvikles av NRK i samarbeid med HENT og Nordic Office of Architecture.

Prosjektet går nå videre mot byggevedtak og byggestart. Ifølge NRK skal det nye hovedkontoret også bidra til aktivitet, arbeidsplasser og publikumsrettede tilbud i området.

Datatilsynet åpner tilsyn med Schibsteds nye annonsevalg-løsning, skriver kode24.

Tilsynet har mottatt over 30 klager og 100 tips etter at Schibsted i slutten av mai begynte å ta betalt fra brukere som vil slippe sporing.

Forbrukerrådet og personvernorganisasjonen NOYB klaget løsningen inn til Datatilsynet 3. juni.

Klagerne mener samtykkeløsningen ikke oppfyller kravene til frivillig samtykke etter personvernforordningen.

– Vi ser at dette er en prinsipiell problemstilling som engasjerer bredt, og vi opplever at mange der ute er bekymret, sier Datatilsynets direktør Line Coll til kode24.

Schibsted sier til kode24 at de vil samarbeide med tilsynet.

Nyheten om at kronprinsesse Mette-Marit har gjennomgått lungetransplantasjon sprakk onsdag morgen, etter en pressemelding sendt ut fra Slottet.

Nøyaktig når transplantasjonen ble gjort, er ikke kunngjort, men antas å ligge noen dager tilbake i tid. Ingen norske medier har på forhånd gått ut med at kronprinsessen er innlagt.

Journalisten har spurt Se og Hør-redaktør Niklas Kokkinn-Thoresen hva ukebladet har visst og hvordan de har jobbet med saken.

Kokkinn-Thoresen vil ikke kommentere eksplisitt om redaksjonen har visst at transplantasjon var i gang, uten å gå ut med det, men viser til at Se og Hør i dag har publisert bilder av kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra på vei inn på Rikshospitalet.

«Se og Hør kan ikke tidfeste nøyaktig når bildene av kronprinsen og prinsesse Ingrid Alexandra er tatt. Bakgrunnen er at datoen for selve transplantasjonen ikke skal gjøres kjent. Det handler blant annet om hensynet til donor og donors pårørende, og om å verne om privatlivet til alle involverte i en svært sårbar situasjon», skriver ukebladet i artikkelen.

– Jeg ville aldri publisert den saken uten å ha en åpen førstehåndskilde som Slottet selv, eller for eksempel legen. Vi ville aldri publisert saken hvis det ikke var offentlig bekreftet, sier Kokkin-Thoresen.

Redaksjonen trengte ingen oppfordring om varsomhet med å tidfeste nøyaktig når bildene er tatt.

– Det er en egen vurdering, og også et viktig prinsipp etter transplantasjonsloven. Det var det ingen tvil om, sier redaktøren.

Han sier seg fornøyd med at de kan bringe bildene, som i ukebladet markeres som eksklusive for Se og Hør, og ikke har personlig byline.

– Vi har planlagt for alle eventualiteter, og det er dager som dette det er gøy å jobbe i Se og Hør. Når vi planlegger godt og riktig, blir vi bedre enn konkurrentene våre, og det er det vi liker best.

Medietilsynet skal kartlegge hvorfor flere nordmenn unngår nyheter, kommer det fram i en pressemelding.

Ifølge årets Reuters Digital News Report svarer fire av ti nordmenn at de unngår nyheter ofte eller av og til. Det er en økning på ni prosentpoeng fra året før.

– Utviklingen gir grunn til bekymring. Dersom en økende del av befolkningen ikke holder seg oppdatert på nyheter jevnlig, risikerer vi å få en gruppe som ikke er påkoblet samfunnsutviklingen. Dette kan bli både et demokratisk problem og en beredskapsutfordring, sier Medietilsynet-direktør Mari Velsand i pressemeldingen.

Medietilsynet viser også til en nordisk undersøkelse om kritisk medieforståelse, der én av tre mellom 16 og 44 år svarte at de synes det er vanskelig å holde seg oppdatert på og fordøye nyheter.

Resultatene fra Medietilsynets nye undersøkelser skal legges fram under Arendalsuka i august.

Maria Høier Sandvik er ansatt som director, editorial development & strategy i Aller Media Nordic, kommer det fram i en pressemelding fra konsernet.

Stillingen er nyopprettet, og Høier Sandvik skal jobbe med videreutvikling av den redaksjonelle virksomheten på tvers av Allers nordiske markeder.

Hun kommer fra Amedia, der hun har jobbet med strategi og vekst i over tre år. Tidligere har hun vært konsulent i Accenture, med spesialisering innen telekom, kommunikasjon og media.

– Jeg har alltid hatt hjerte for journalistikken, og derfor er det ekstra meningsfullt å skulle få jobbe tett på dyktige redaksjonelle miljøer, sier Høier Sandvik i pressemeldingen.

Hun tiltrer stillingen 3. august 2026.

På det meste fulgte 1.476.000 seere VM-kampen mellom Irak og Norge på TV 2 natt til onsdag, kommer det fram i en pressemelding fra TV 2.

I snitt så 1.321.000 seere hele kampen. Seertoppen kom klokka 00.12, og kampen hadde en seerandel på 97 prosent.

Også den andre kampen i Norges gruppe, mellom Frankrike og Senegal, trakk mange seere. På det meste så 1.023.000 kampen, mens 770.000 fulgte hele oppgjøret. Ifølge TV 2 er dette den nest mest sette kampen i VM så langt.

– Hele Norge er med! Aldri før har vi opplevd en slik fotballfeber og nasjonalt fellesskap, sier sportsredaktør Vegard Jansen Hagen i TV 2 i pressemeldingen.

Hannah Myhre er valgt til ny ansvarlig redaktør i Radio Nova. Det kommer fram i en pressemelding fra studentradioen.

Myhre starter i vervet 1. august.

Hun har vært en del av Radio Nova siden høsten 2024, da hun startet i programmet Opplysningen 99,3. Det siste halvåret har hun vært redaksjonsleder for programmet.

– Det føltes overveldende og veldig stas å bli valgt, en stor ære rett og slett! Jeg er både overrasket og takknemlig for tilliten jeg har fått, sier Myhre i pressemeldingen.

Zofia Konieczka er valgt til ny fagsjef, også med oppstart 1. august. Hun har vært aktiv i programmene Snålt Snop og Spill, og var i 2024 med på å grunnlegge teaterprogrammet Teppefall.

Paula Moland er valgt til ny sosiale medier-ansvarlig, mens Hedda Baanrud blir ny musikkredaktør. Sofie Krumsvik fortsetter som nyhetsredaktør.

Ledere i CNN og CBS News har hatt innledende møter mens Paramount nærmer seg et oppkjøp av Warner Bros. Discovery, skriver nyhetsbrevet Status.

CBS er en del av Paramount, mens CNN eies av Warner Bros. Discovery.

Ifølge Status deltok blant andre CBS News-sjefredaktør Bari Weiss, CBS News-president Tom Cibrowski og CNN-sjef Mark Thompson. Også representanter fra eierselskapene skal ha vært til stede.

I møtet skal CNN-ledelsen ha orientert Paramount og CBS News om kanalens strategi, blant annet digitale ambisjoner, strømmeprodukt og abonnementsmodell. Thompson har også møtt Paramount-sjef og kontrollerende eier, David Ellison, privat, ifølge Status.

En eventuell sammenslåing vil trolig føre til jakt på kostnadskutt og felles, skriver Status.

Samtidig beskrives forskjellene mellom redaksjonene som krevende: CBS News har en fagorganisert arbeidsstokk, mens CNN ikke har det.

Ifølge Status vurderes det også om CBS News på sikt kan flytte fra CBS Broadcast Center til CNNs hovedkvarter i Hudson Yards i New York.

Status skriver at møtene så langt har vært preget av en høflig tone, men at stemningen trolig vil endre seg når ledere, produsenter og profiler må kjempe om roller i en samlet nyhetsorganisasjon.

NRK-leder Anne Linn Kumano-Ensby har skrevet masteroppgave om bruk av kunstig intelligens i gravejournalistikk, skriver Sender for undersøkende journalistikk (SUJO) egne nettsider.

Tirsdag 16. juni forsvarte hun oppgaven ved Universitetet i Bergen.

I oppgaven har hun analysert NRKs graveprosjekt «Green to gray», der NRK samarbeidet med europeiske medier og forskere om å kartlegge nedbygging av natur i Europa.

Prosjektet brukte satellittbilder og kunstig intelligens, kombinert med menneskelig kontroll.

Kumano-Ensby, som selv var en av lederne for prosjektet, peker på at «menneskelig kontroll» ikke nødvendigvis er et enkelt svar på utfordringene ved KI-bruk i redaksjonelt gravearbeid.

– Når mennesker skulle kvalitetssikre kunstig intelligens, brakte det inn for mye støy som vi måtte rydde opp i. I avanserte datadrevne prosjekter som krever samarbeid må redaksjonene og journalistene skjønne metodene for å kunne kvalitetssikre det man finner. Man kan ikke overlate valgene til forskerne.

Etter flere års studier er Kumano-Ensby ferdig med den erfaringsbaserte masteren i gravejournalistikk. Hun er den andre som fullfører utdanningen, ifølge SUJO.

– Det er deilig, sier Kumano-Ensby til SUJO etter å ha fullført masteren.

Vi vet for lite, var budskapet fra lederne i Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund.

Med dette som utgangspunkt er det blitt bestemt at Pressens stipendfond skal dele ut en ekstrapott på inntil 400.000 kroner som skal gå til prosjekter som kan bidra til mer kunnskap om hvordan kritisk medieomtale påvirker dem som blir utsatt for det.

Dette ble kjent da organisasjonene inviterte til seminaret «Høiby-saken: Hva har vi lært?» tirsdag kveld, dagen etter at dommen i saken falt.

– Det kan være forskning, men det kan også være journalistiske prosjekter, sa generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun K. Nybø, fra scenen.

– Forskningen på dette området er ganske gammel, fortsatte hun.

Leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, pekte på at det også framover vil være mange saker som får omfattende dekning, og at det blir viktig å vite mer om utilsiktede virkninger.

– Vi håper på mange søknader, sa Tryggestad.

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund la til at vi også vet svært lite om samspillet mellom sosiale og redaktørstyrte medier.

– Dette er et nytt landskap.

Hun la til at debatten om det samlede medietrykket er mer moden nå.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Høyesterett skal behandle statens anke i saken mot Stiftelsen Tinius om Etterretningstjenestens innhenting av elektronisk kommunikasjon, skriver Medier24.

Saken gjelder ikke lovligheten av overvåkingsmetodene i seg selv, men om Stiftelsen Tinius kan få prøvd for domstolene om E-tjenestens bruk av midtpunktinnhenting og endepunktinnhenting er lovlig.

Bakgrunnen er at Borgarting lagmannsrett i februar kom til at kravene knyttet til disse metodene kan prøves av domstolene.

Oslo tingrett hadde tidligere avvist denne delen av søksmålet på grunn av manglende rettslig interesse.

Stiftelsen Tinius og tidligere Varden-redaktør Tom Erik Thorsen mener den nye e-loven gir Etterretningstjenesten vide fullmakter til overvåking, og at dette kan utfordre ytringsfrihet, privatliv, personvern og kildevern.

– Vår klient mener at lagmannsrettens begrunnelse og resultat er korrekt. På grunn av denne typen overvåkingsmetoders natur, der de potensielt kan ramme mange personers kommunikasjon – også kommunikasjon mellom journalister og deres kilder – men foregår i skjul og uten mulighet for den enkelte å påvise det og prøve det for domstolene, er en slik abstrakt prøving den eneste måten å få domstolenes vurdering av om metoden er innrammet av de rettssikkerhetsgarantier som Grunnloven og EMK krever, sier advokat Jon Wessel-Aas til Medier24.

Fra 1. juli 2026 til 30. juni 2028 vil Pressens Faglige Utvalg (PFU) bestå av følgende medlemmer:

Faste representanter

• Anne Weider Aasen, NRK, leder (for redaktørene)

• Kjetil H. Dale, TV 2, ny nestleder (for journalistene)

• Guro Valland, Bergensavisen (for redaktørene) NY

• Håvard Wannebo, Østlands-Posten (for journalistene), NY

• Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær Caritas (for allmennheten), gjenvalg

• Ylva Lindberg, avdelingsleder Norfund (for allmennheten), gjenvalg

• Henrik Syse, forsker ved Institutt for fredsforskning (for allmennheten), NY

Vararepresentanter

For redaktørene:

• Ole Kristian Bjellaanes, NTB, gjenvalg

• Frode Hansen, Nettavisen, gjenvalg

• Eirik Haugen, Varden, NY

For journalistene:

• Nina Hærnes, Sykepleien, gjenvalg

• Camilla Kilnes, Adresseavisen, gjenvalg

• Jan Zahl, Stavanger Aftenblad, gjenvalg

For allmennheten:

• Ove Vanebo, advokat i CMS Kluge, NY

• Rojan Ezzati, postdoktor Nord Universitet, NY

• Hege Cathrine Finholt, etikkrådgiver i Forsvaret, NY

• Øyvind Kvalnes, professor ved BI, ny som vara (tidligere fast)

Etter 25 år i VG har avisens stabssjef, Andreas Arnseth fått ny jobb som People Director for News Media i Schibsted.

– Det betyr at jeg får ansvar for HR-støtten til mediehusene i Norge og Sverige, i tillegg til Product & Tech og de kommersielle miljøene i News Media, forklarer Arnseth til Journalisten.

Han har allerede hatt en todelt rolle det siste året, som stabssjef i VG, med ansvar for HR, samt et overordnet HR-ansvar for mediehusene til Schibsted i Norge.

– Hvordan mine oppgaver i VG skal organiseres videre er ikke endelig avklart, og for å sikre en god overgang blir dette derfor en gradvis prosess, utdyper han.

Han ser på den nye rollen som en mulighet til å jobbe enda bredere med mennesker, organisasjon og ledelse i Schibsted.

– Hva tar du med deg fra VG?

– Fra VG tar jeg med meg erfaringen med å jobbe tett på redaksjon, teknologi og forretning, og ikke minst hvor viktig det er å forstå virksomheten godt når man skal drive godt HR- og organisasjonsarbeid.