Flere nordmenn unngår nyheter

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

39 prosent av nordmenn svarer at de ofte eller av og til aktivt forsøker å unngå nyheter.

Det er en økning på ni prosentpoeng fra i fjor, ifølge Reuters Institute Digital News Report 2026, som ble offentliggjort tirsdag.

Norge er dermed blant landene i undersøkelsen der nyhetsunnvikelsen øker mest. Utviklingen går i samme retning i Danmark, der økningen er på sju prosentpoeng. For Danmarks del peker Reuters Institute konkret på krisen om Grønlands framtid som en mulig medvirkende forklaring.

Økningen i nyhetsunnvikelse i Norge kan sees i sammenheng med et særlig tungt og konfliktfylt nyhetsår, mener rapportforfatterene. De peker ikke på én enkelt forklaring, men beskriver et nyhetsbilde preget av geopolitisk uro, politiske skandaler – blant annet Epstein-saken og omfattende dekning av saker knyttet til kongehuset.

Samtidig passer utviklingen inn i et bredere internasjonalt mønster der flere opplever nyhetsbildet som overveldende, konfliktfylt og vanskelig å orientere seg i.

For Norge tegner rapporten ellers et bilde av et nyhetsmarked som fortsatt står sterkt, men som også merker mange av de samme utviklingstrekkene som resten av verden.

Betalingsviljen faller

Norge er fortsatt landet i undersøkelsen der flest betaler for digitale nyheter. 40 prosent svarer at de betaler for nettnyheter.

Det er likevel en nedgang på to prosentpoeng fra i fjor. Reuters Institute skriver at Norge fortsatt ligger klart høyest blant alle markedene, men at betalingsviljen ikke vokser.

Rapporten peker på sterk nyhetslesertradisjon, en innovativ mediebransje, pressestøtte og fravær av gratisaviser som sentrale forklaringer på det høye norske nivået.

Her trekkes også Amedias gratis digitale tilgang for 15-20-åringer fram som et eksempel på hvordan norske mediehus forsøker å rekruttere yngre brukere. Ifølge rapporten hadde ordningen nådd 20 prosent av målgruppen ved utgangen av 2025.

Høy tillit

Norge skiller seg også ut på tillit.

53 prosent svarer at de stoler på de fleste nyheter mesteparten av tiden. Det er ett prosentpoeng ned fra i fjor, men langt over det globale snittet på 37 prosent.

NRK er fortsatt merkevaren med høyest tillit i Norge. 82 prosent sier de har tillit til allmennkringkasteren. Deretter følger regionale og lokale aviser og TV 2 Nyhetene med 78 prosent, Aftenposten med 74 prosent og VG og Dagens Næringsliv med 71 prosent.

Facebook vokser

Bruken av TV og papir som nyhetskilder fortsetter å falle langsomt i Norge. Samtidig viser årets tall vekst for flere av de største sosiale plattformene som nyhetskilder.

Facebook er fortsatt størst, brukt av 32 prosent til nyheter, opp åtte prosentpoeng fra i fjor. Også Instagram, Snapchat, TikTok og Facebook Messenger øker, mens YouTube er uendret.

Samtidig viser rapporten at nordmenn fortsatt i stor grad ønsker nyheter uten et tydelig politisk ståsted. 59 prosent foretrekker nyheter fra kilder som ikke har et bestemt point of view.

Det plasserer Norge blant markedene der idealet om upartiske nyheter står sterkest.

Bytter plattform

Internasjonalt beskriver Reuters Institute 2026 som et år der nyhetsbruken flytter seg ytterligere bort fra medienes egne flater og over til plattformer.

I forordet skriver instituttleder Mitali Mukherjee:

«Sosiale medier og videoplattformer er nå de mest brukte nyhetskildene globalt, foran både TV-nyheter og nyhetsorganisasjonenes egne nettflater målt etter andelen som bruker dem ukentlig.»

For første gang er sosiale medier og videoplattformer som TikTok, YouTube og Instagram samlet større enn nyhetsmedienes egne nettsider og apper som vei inn til nyheter.

54 prosent bruker slike plattformer til nyheter ukentlig globalt, mot 51 prosent som bruker nyhetsorganisasjonenes egne nettsteder og apper.

Spør KI om nyheter

Globalt bruker 10 prosent KI-chatboter til nyheter ukentlig, opp fra 7 prosent i fjor. Blant brukere under 35 år er andelen 16 prosent.

I Norge bruker 7 prosent KI-chatboter til nyheter, opp tre prosentpoeng.

Reuters Institute beskriver samtidig norske medier som aktive i bruken av KI i redaksjonelt arbeid og presentasjon, blant annet med personaliserte forsider, oppsummeringer, undersøkende journalistikk og automatisering av video.

Rapporten peker også på risiko, blant annet NTBs feilpublisering basert på en KI-generert oppsummering med en rekke feil.

I KI-kapittelet skriver forsker Amy Ross Arguedas:

«KI er ikke bare en ny vei til overskrifter.»

Hun peker på at brukerne også bruker KI til å stille oppfølgingsspørsmål, få forklaringer, oppsummere kompliserte saker og vurdere kilder.

Lavere interesse og tillit

Tillit til nyheter faller i 29 av 48 markeder.

Globalt sier 37 prosent at de stoler på de fleste nyheter mesteparten av tiden, det laveste nivået Reuters Institute har målt siden de begynte å måle dette i 2015.

Bekymringen for desinformasjon øker også. 62 prosent globalt sier de er bekymret for hva som er ekte og falskt på nettet.

Samtidig faller nyhetsinteressen. Siden 2021 har andelen som sier de er svært eller ekstremt interessert i nyheter, falt med 13 prosentpoeng på tvers av markedene.

«Dataene i år peker mot større volatilitet, som gjenspeiler denne økte følelsen av usikkerhet», skriver Jim Egan, som har skrevet rapportens hovedsammendrag.

Video fortsetter også å vokse kraftig: 77 prosent ser nå nyhetsvideo på nett hver uke, og i 45 av 48 markeder er nettvideo større enn lineær TV-nyheter.

Samtidig får enkeltpersoner og nyhetsskapere større betydning. 27 prosent globalt får noe nyheter fra nyhetsfokuserte skapere eller influensere, mens 46 prosent får nyheter fra skapere av en eller annen type.

Norske funn

Den norske delrapporten er skrevet av Hallvard Moe, Carolin Schefner og Janne Bjørgan ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

De beskriver utviklingen i Norge som en «langsom digital overgang», der TV, radio og papir taper terreng, men der etablerte nettaviser og nyhetsapper fortsatt står sterkt.

73 prosent bruker nettaviser og nettmagasiner som nyhetskilde ukentlig, og 65 prosent går direkte til en nyhetsside eller nyhetsapp for å finne digitale nyheter. Det er høyere enn i landene Norge sammenlignes med.

Unge velger bort

Generasjonsforskjellene er likevel tydelige. Blant dem under 35 år er sosiale medier en viktigere hovedkilde enn TV.

26 prosent av de unge oppgir sosiale medier som hovedkilde til nyheter, mens 13 prosent oppgir TV. Mange unge har heller aldri hatt analoge nyhetsmedier som vane: 54 prosent av dem under 35 år har aldri lest papiravis ukentlig, 41 prosent sier det samme om radio og 24 prosent om TV.

Delrapporten utdyper også funnet om nyhetsunnvikelse.

39 prosent sier at de ofte eller noen ganger unngår nyheter, men vedvarende ikke-bruk er fortsatt lav. Bare tre prosent svarer at de bruker nyheter én gang i måneden, sjeldnere eller aldri. Tar man med dem som bruker nyheter sjeldnere enn ukentlig, er andelen seks prosent.

Forskerne peker på at nyhetsunngåelse også kan handle om å regulere egen mediebruk i en hverdag med kontinuerlige nyhetsoppdateringer.

Stabilt høyt

Et annet tydelig funn er at nordmenn skiller skarpt mellom redaktørstyrte medier og plattformer.

Tilliten til nyheter generelt er stabilt høy, og flere norske nyhetstilbydere vurderes som mer troverdige enn i fjor.

Samtidig er tilliten til nyheter via mellomledd lav: 28 prosent stoler på nyheter fra søkemotorer, 16 prosent på nyheter i sosiale medier og 12 prosent på nyheter fra KI-samtaleroboter.

54 prosent av nordmennene sier de er bekymret for hva som er ekte og falskt på nettet.