Madison Square Garden saksøker Wired

Nordlys fikk et driftsresultat på 21,3 millioner kroner i 2025, opp fra 17,1 millioner året før. Det tilsvarer en økning på 25 prosent, skriver Medier24.

Driftsinntektene steg med 2,4 prosent til 132,3 millioner kroner. Opplagsinntektene økte med 4,7 prosent til 90,5 millioner, mens annonseinntektene falt med 2,1 prosent til 40,9 millioner kroner.

Ansvarlig redaktør Helge Nitteberg sier veksten i opplagsinntektene i hovedsak skyldes prisøkninger og at flere eksisterende abonnenter velger produktet +Alt. Samtidig gikk driftskostnadene ned med 1,1 prosent, hovedsakelig som følge av en ny distribusjonsavtale.

Fra nyttår reduserte Nordlys antallet papirutgaver fra seks til tre i uka. Nitteberg venter at dette vil gi ytterligere besparelser i år.

– Det vil gi store besparelser på print og distribusjon. Og frekvenskuttet var helt nødvendig, vi ser hvordan det utvikler seg med stadig flere heldigitale abonnenter. Papirøkonomien blir stadig mindre både på abonnement og annonse, og vi ser at dette har vært riktig grep, sier Nitteberg til Medier24.

I snitt fulgte 1.548.000 seere NRKs sending av VM-finalen mellom Spania og Argentina søndag kveld, skriver Kampanje.

På det meste var 1.637.000 seere innom sendingen.

– Selv uten våre norske helter så leverer dette mesterskapet fantastiske tall. At så mange følger Spanias vei til pokalen, vitner om en helt unik interesse. For NRK er dette et perfekt punktum for dette helt eventyrlige mesterskapet, sier sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt til Kampanje.

NRK sendte også bronsefinalen mellom England og Frankrike. Den ble i snitt sett av 775.000 seere, med en seertopp på 817.000.

Amerikanernes tillit til aviser falt til 17 prosent i 2026, nær det laveste nivået Gallup har målt. Det viser instituttets årlige undersøkelse av tilliten til amerikanske institusjoner, skriver Semafor.

Rundt årtusenskiftet lå tilliten til aviser på om lag 36 prosent.

Tilliten til TV-nyheter økte i årets måling fra 11 til 14 prosent, men er fortsatt nest lavest blant institusjonene – kun foran Kongressen med 9 prosent.

Gjennomsnittlig tillit til de 14 institusjonene Gallup har målt årlig siden 1993, er 27 prosent. Det er ett prosentpoeng over bunnivået fra 2023, og femte år på rad at gjennomsnittet ligger under 30 prosent.

Tolv av de 14 institusjonene ligger nå på eller nær sine historiske bunnivåer. Også de store teknologiselskapene møter økende skepsis: 20 prosent oppgir at de har tillit til big tech, ned fra 32 prosent da kategorien først ble målt i 2020.

Undersøkelsen viser samtidig store politiske forskjeller. Republikanerne har i gjennomsnitt 13 prosentpoeng høyere tillit til institusjonene enn demokratene, mens demokratene har større tillit til blant annet aviser og TV-nyheter.

Amira Smajic, kjent som muldvarpen i dokumentarserien «Den sorte svane», gir ut selvbiografi, skriver danske Journalisten.

Boka utgis på eget forlag og handler om livet hennes før, under og etter dokumentarserien som gjorde henne offentlig kjent.

Ifølge en pressemelding fra Smajic tar boka for seg kriminalitet, medier, etterretning, makt, ansvar og prisen for å bli brukt både som kilde og karakter i andres fortellinger.

«Jeg har i flere år opplevd at andre har fortalt historien om meg. I retten. I mediene. I produksjoner. I samtaler der jeg selv ikke var til stede. Med Amira forteller jeg historien selv. Ikke for å skrive meg fri fra ansvar, men for å fortelle den mer ærlig», skriver hun i pressemeldingen.

Den uavhengige journalisten og tidligere CNN-programlederen Don Lemon sier han seriøst vurderer å stille i det amerikanske presidentvalget i 2028, skriver Mediaite.

Lemon kom med uttalelsen i podkasten «Can’t Be Censored», etter å ha blitt spurt om han har politiske ambisjoner.

– Jeg mener det helt alvorlig, sa Lemon da programleder Travis Dhanraj spurte om han var seriøs.

Lemon sier at flere har oppfordret ham til å stille, og at han tror han kunne blitt en god president. Han har foreløpig ikke tatt noen beslutning.

Playboy har relansert papirmagasinet, seks år etter at den ordinære utgivelsen ble lagt ned. Første nummer kom i april med artisten Karol G på forsiden og ble utsolgt, skriver Press Gazette.

Det andre nummeret har modell og skuespiller Cara Delevingne på forsiden. Sjefredaktør Phillip Picardi sier målet er å modernisere magasinet og legge større vekt på journalistikk, digitale flater og video.

Playboy vil fortsatt publisere nakenbilder og kåre månedlige «Playmates», men modellene skal selv bestemme hvor mye de viser og være involvert i valg av fotografer og stylister. Ifølge Picardi ønsker redaksjonen en mer respektfull og inkluderende framstilling av kvinnelig nakenhet.

Magasinet retter seg primært mot menn mellom 25 og 45 år, men Playboy ønsker også å nå kvinnelige lesere, ifølge Press Gazette.

Redaksjonen består foreløpig av to fast ansatte og bruker frilansjournalister.

Papirutgaven ble redusert fra månedlig til kvartalsvis i 2019, før den ble lagt ned i mars 2020.

USAs president Donald Trump kritiserte ABC og NBC for ikke å sende talen hans fra Det hvite hus på sine ordinære TV-kanaler torsdag kveld. Han gjentok samtidig kravet om at nettverkenes sendelisenser bør trekkes tilbake, skriver New York Times.

– De og andre i mediene er del av et komplott, sa Trump, uten å legge fram dokumentasjon for påstanden.

ABC og NBC sendte talen på sine strømmeplattformer, men ikke på hovedkanalene.

CBS var det eneste av de tre store amerikanske kringkastingsnettverkene som sendte talen på sin ordinære kanal, skriver medienyhetsbrevet Status.

Trump brukte de 17 minuttene blant annet til å gjenta udokumenterte påstander om presidentvalget i 2020 og snakke om en angivelig mørklegging.

CBS-anker Tony Dokoupil begrunnet avgjørelsen med at talen i seg selv var en nyhet, selv om mye av det Trump tidligere har sagt om valget, har vært feil.

– Talen vil bli holdt, den vil være en nyhet, og det er vår jobb å dekke nyhetene, sa Dokoupil.

Kanalen avbrøt senere talen og gikk over til faktasjekk og analyse.

CNN valgte å ikke sende talen direkte. Programleder Kaitlan Collins viste til at Trump har en godt dokumentert historie med å komme med åpenbart uriktige påstander om valg.

MS NOW sendte rundt 15 minutter før kanalen gikk over til faktasjekk, mens Fox News sendte hele talen.

Fox understreket etterpå at kanalen ikke hadde sett dokumentasjonen Trump viste til, og derfor ikke kunne vurdere om påstandene hans var riktige.

Dagbladet måtte fredag slette en publisert sak etter at avisen brukte bilde av feil person.

Saken handlet om fotballandslagets Julian Ryerson, men var illustrert med et bilde av en annen person med samme navn, skriver VG.

Ifølge VG ble saken tatt ned kort tid etter publisering. Dagbladet publiserte deretter saken på nytt med korrekt bilde.

Feilen skjedde mens interessen rundt landslagsbacken Julian Ryerson har vært stor under fotball-VM.

Teknologiinvestor og entreprenør Peter Thiel er tildelt Axel Springer-prisen for 2026. Det opplyser det tyske mediekonsernet selv.

Axel Springer er et av Europas største mediekonsern, og eier blant annet BILD og WELT i Tyskland, samt Politico, Business Insider og The Telegraph i USA og Storbritannia.

Bak PayPal og Facebook

Prisen gis til personer som har utmerket seg gjennom entreprenørskap, innovasjon og samfunnspåvirkning. Axel Springer trekker blant annet fram at Thiel var med på å grunnlegge PayPal, var Facebooks første eksterne investor og var med på å etablere analyseselskapet Palantir.

Konsernsjef Mathias Döpfner beskriver Thiel som en av de få entreprenørene som ikke bare bygger og finansierer selskaper, men også bidrar til å forme retningen for den teknologiske utviklingen.

Kontroversiell blant enkelte

Thiel regnes som en av Silicon Valleys mest innflytelsesrike investorer, men har også skapt debatt gjennom sine politiske standpunkter og sin støtte til Donald Trump.

I begrunnelsen viser Axel Springer også til at Thiel har vært en sentral stemme i debatten om teknologi, innovasjon og ytringsfrihet. Samtidig omtaler konsernet ham som en kontroversiell skikkelse, og peker på at en samtale med ham under Wien-festivalen tidligere i år ble avlyst etter protester.

Den norske journalisten Lena Lindgren har skrevet bok om Thiel, etter å ha forsøkt å få tak i han i Silivon valley. «Ekko - et essay om algoritmer og begjær» fikk Brageprisen for i 2021.

Tidligere mottakere av Axel Springer-prisen er blant andre Mark Zuckerberg, Tim Berners-Lee, Jeff Bezos, Elon Musk, Volodymyr Zelenskyj, Satya Nadella og Sam Altman. Prisen er en hedersutmerkelse og har ingen pengepremie.

Samtidig som det nærmer seg finalehelg i fotball-VM, kommer redaktør i fotballmagasinet Josimar med sterk kritikk av NRKs dekning og partnerskap med FIFA.

I et debattinnlegg hos Journalisten med navnet «Hvor mange ganger må dere vise ansiktet til Infantino, NRK?» problematiserer Lars Johnsen at NRK gjennom kjøp av rettigheter er en kommersiell partner av «et korrupt» FIFA, med midler over statsbudsjettet, i en avtale man ikke får innsyn i.

– Dersom FIFA legger begrensninger på NRKs redaksjonelle frihet gjennom rettighetsavtalen, er dette et alvorlig problem, skriver han.

NRK: – Ikke til hinder

– Det er ikke noe i de rettighetsavtaler NRK har med hverken FIFA eller andre som hindrer fri og uavhengig redaksjonell virksomhet, sier redaksjonssjef i NRK Sport, Anders Sårheim til Journalisten.

– NRK-unntaket i offentlighetsloven beskytter programvirksomheten vår for at vi skal kunne konkurrere på lik linje med andre medier, også om sportsrettigheter, og sikre sendinger fra de største eventene til det norske folk.

Men fotballredaktøren i Josimar påpeker at alle FIFAs kommersielle partnere må avgi friheter, og at det er grunn til å tro at dette også gjelder NRK. Han mener offentligheten ikke fullt ut kan stole på NRKs journalistikk om FIFA når avtalen mellom de to holdes hemmelig.

– NRK ville ikke akseptert en avtale som forhindret oss fra å drive fri og uavhengig journalistikk mot arrangør, arrangørland og forbund, forsikrer Sårheim.

– For oss er nettopp det å kunne utøve denne typen journalistikk samtidig som vi formidler de største sportsøyeblikkene en viktig del av allmennkringkasteroppdraget. Og jeg mener vi med vår dekning av sommerens VM i fotball har vist at NRK klarer begge deler, fortsetter han.

Viaplay leverte et kraftig resultatløft i andre kvartal og gikk tilbake til overskudd, skriver Kampanje.

Konsernet økte omsetningen til 5,5 milliarder svenske kroner, opp fra 4,3 milliarder i samme kvartal i fjor. Driftsresultatet endte på 253 millioner svenske kroner, mens justert EBITDA økte til 458 millioner kroner, mot 128 millioner året før. Samtidig snudde konsernet fra underskudd til et nettoresultat på 70 millioner svenske kroner.

Den organiske veksten i strømmeabonnementer var på sju prosent, drevet av høyere inntekter per kunde og en stabil abonnementsbase. Viaplay viser også til kostnadssynergier etter integreringen av Allente, som har bidratt til å styrke lønnsomheten.

Tidligere i juli kunngjorde Viaplay at selskapet selger virksomheten i Nederland for å rendyrke satsingen i Norden og redusere gjelden. Selskapet opprettholder samtidig sine finansielle mål for 2026.

Trump-administrasjonen innfører langt strengere regler for utenlandske journalister som skal arbeide i USA, skriver AP og CPJ.

Etter nye regler blir journalistvisum (I-visum) begrenset til maksimalt 240 dager av gangen. Journalister fra Kina får en grense på bare 90 dager.

Ordningen erstatter den tidligere praksisen, der utenlandske korrespondenter kunne bli værende så lenge de oppfylte vilkårene for visumet. Endringen trer i kraft 60 dager etter publisering i Federal Register.

Ifølge amerikanske myndigheter skal endringen gjøre det enklere å kontrollere og følge opp visuminnehavere. Journalister kan søke om forlengelse, men må gjennom en ny vurdering hver gang.

Den internasjonale pressefrihetsorganisasjonen Committee to Protect Journalists (CPJ) reagerer på endringen.

– Denne regelen gjør internasjonale korrespondenter mer sårbare for politisk press og skaper usikkerhet rundt deres mulighet til å rapportere fritt fra USA, skriver organisasjonen.

CPJ mener de kortere visumperiodene kan føre til selvsensur fordi journalister blir mer avhengige av myndighetenes godkjenning ved hver fornyelse.

Endringen kommer samtidig som Trump-administrasjonen har hatt flere konflikter med pressen, blant annet om presseakkreditering og tilgang til Det hvite hus.

Nettavisen leverte sitt beste inntektsår noensinne i 2025, men nådde likevel ikke Amedias krav til lønnsomhet. Det skriver Kampanje.

Regnskapet viser at den Amedia-eide avisen økte omsetningen med 12,5 prosent til 225 millioner kroner, mens driftsresultatet endte på 10,9 millioner kroner og resultat før skatt på 13,1 millioner kroner. Det er en klar forbedring fra året før.

Likevel var resultatet ikke høyt nok til å innfri Amedias krav om en lønnsomhet på 7,5 prosent av omsetningen. Med 2025-omsetningen ville det tilsvart et resultat før skatt på i underkant av 17 millioner kroner.

Ifølge årsrapporten var det særlig sterk vekst i annonseinntektene som løftet resultatet. Samtidig peker selskapet på at «det vil være avgjørende å sikre trafikkvekst, øke antall abonnenter og styrke prisuttaket» for å lykkes videre.

Styreleder Ingrid Skogrand sier til Kampanje at Nettavisen er fornøyd med veksten innen annonser, affiliate og abonnement.

Schibsted-aviser som VG, Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidene hadde problemer torsdag formiddag.

– Det er riktig at vi hadde noen utfordringer med nettavisene i en kort periode på formiddagen. Vi snudde oss raskt rundt, og heldigvis ble problemet løst kjapt, sier Christina Højer Mørkve i Schibsted til Journalisten.

Også redaksjoner som bruker publiseringssystemet Labrador hadde problemer i flere timer. Journalisten blant dem.

Selskapet fikk første melding om problemer klokken 10.39. Rundt klokken 13 ser problemene ut til å være i orden.

– Det skyldtes problemer hos Amazon, der vi leier servere, forteller grunnlegger Jon Hammerfjell.

Publiseringsplattformen har rundt 400 nettsteder i 21 land. Han oppfordrer også kunder til å følge med på deres statusside.

Også Schibsteds problemer var linket til Amazon, bekrefter Mørkve.

Hammerfjell forklarer at de i deres plattform bruker Amazons skytjeneste CloudFront til å mellomlagre innhold og levere nettsider raskere til leserne.

To journalistar frå den uavhengige russiske avisa Novaja Gazeta kjem no til Kirkenes med ein ny dokumentar om heksebrenning i Skandinavia, filma i Nord-Noreg.

I filmen trekk dei parallellar til dagens Russland.

31. juli har dokumentaren «Eternal Flame» verdspremiere under Terminal B i Kirkenes. Bak filmen står Tatiana Britskaya og Irina Vorobyova.

Journalistane arbeider for Novaja Gazeta, avisa som mista publiseringslisensen i Russland etter landet sin fullskalainvasjon av Ukraina, på grunn av antikrigslinja redaksjonen førte.

I 2023 vart avisa erklært som uønska organisasjon i Russland, beskriven som ekstremistisk av den russiske statsadvokaten.

Redaktør Dmitrij Muratov fekk Nobels fredspris i 2021 saman med den filippinske journalisten Maria Ressa.

– Dokumentaren er filma i Nord-Noreg i vinter og tek utgangspunkt i hekseprosessane i Skandinavia. Gjennom historiske dokument prøver Britskaya og Vorobyova å identifisere både bødlane og dei som melde frå om dei skuldige, fortel Vilde Gjerde Lied, kommunikasjonsansvarleg i Pikene på Broen.

Saman med forskarar og antropologar undersøker journalistane kvifor heksejakter oppstår, og kva som får menneske til å angi kvarandre.

Journalistane opplevde at arbeidet med historia fekk ei urovekkjande aktualitet i lys av dagens Russland, der dei meiner ei ny bølgje av politiske forfølgingar, sensur og oppmodingar om å setje menneskerettar til side pregar samfunnet.

Tatiana Britskaya er gravejournalist og redaktør for undersøkande journalistikk i Novaja Gazeta, medan Irina Vorobyova er journalist og dokumentarskapar i avisa. Dei har dei siste åra arbeidd med ei rekkje saker om politisk undertrykking, sensur og menneskerettar i Russland.

– Etter premieren blir det også opna ei utstilling om sensur og ytringsfridom, som viser verk av kunstnarar som lever i eksil eller arbeider under autoritære regime, fortel Lied.

NRK har mottatt 477 klager til Publikumsservice og ytterlegare 91 klager til Kringkastingsrådet under årets fotball-VM. Det skriv Kampanje.

Til saman har Publikumsservice fått over 1200 henvendingar om meisterskapen. Resten av henvendingane er spørsmål, kommentarar, ros, feilmeldingar, tips og førespurnader om brukarstøtte.

Den største klagekategorien gjeld kommentatorane. Totalt 184 klager handlar om kommenteringa av kampane.

– Vi har fått vanvittig mange positive tilbakemeldingar for gjennomføringa av årets fotball-VM. Millionar har sett sendingane våre, og at det då berre er 184 som har meiningar om kommentatorane, må vi berre rekne med, seier sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt til Kampanje.

Rundt 100 av klagene gjeld uttalen av Curaçao, medan 33 klager handlar om at kampresultat har blitt avslørte, truleg frå kampar som gjekk om natta norsk tid.

Nokon klagar også over omfanget av dekninga under landslaget sin heimkomst.

Karin Jegtvik har sagt opp stillingen som ansvarlig redaktør i Nea Radio og går av 31. juli, melder Polaris Media Midt-Norge.

Jegtvik har ledet lokalradioen siden 2021. I løpet av perioden har Nea Radio blitt kåret til «Årets lokalradio» tre ganger på fire år, skriver de.

– Nea Radio har opparbeidet en solid posisjon som lokalradio for Trøndelag. Vi vil takke Karin for innsatsen og engasjementet hun har lagt ned for kanalen og ønsker henne lykke til videre, sier Roar K. Morset, direktør for lokale mediehus i Polaris Media Midt-Norge.

Jegtvik trekker selv fram prisene som et høydepunkt.

– Å bli kåret til «Årets lokalradio» tre ganger i løpet av de siste fire årene, sier mye om kvaliteten på det vi har levert til våre lyttere. Jeg er stolt over det produktet redaksjonen har utviklet i perioden, sier hun.

Polaris Media Midt-Norge opplyser at stillingen vil bli lyst ut. I mellomtiden vil styret konstituere en ansvarlig redaktør fra 1. august og fram til en permanent etterfølger er på plass.

Nea Radio har over 50.000 ukentlige lyttere og omtaler seg som landets tredje største lokalradio.

Sportsjournalistar i Frankrike, Spania, Argentina og Storbritannia går no saman om å krevje at den franske journalisten Christophe Gleizes blir sett fri, skriv RSF.

Oppropet kjem rett før semifinalane i fotball-VM, og er publisert av Reportarar utan grenser (RSF). Dei fire foreiningane bak peikar på at Gleizes burde ha dekt meisterskapen frå presseboksen, ikkje sete fengsla i Algerie.

Gleizes, som skriv for dei franske magasina So Foot og Society, har vore fengsla sidan juni 2025. Han er dømd til sju års fengsel, noko organisasjonane meiner skuldast journalistarbeidet hans.

– Å rapportere er ikkje ei forbrytning. Verda følgjer VM-semifinalane, og Christophe Gleizes burde vore på plass, ikkje bak murane i Algerie, seier RSFs generalsekretær Thibaut Bruttin.

Oppropet har også støtte frå den internasjonale sportsjournalistforeininga AIPS og den britiske Football Writers' Association.

Ti norske gravejournalistar får høve til å delta i eit nytt nordisk-baltisk program som skal gi deltakarane betre verktøy for å avdekkje desinformasjon og påverknadskampanjar ved hjelp av kunstig intelligens, fortel Henrik Vold ved Institutt for journalistikk.

Programmet samlar 30 gravejournalistar og akademikarar frå Noreg, Latvia og Litauen. Deltakarane skal arbeide med eigne graveprosjekt, saman med ekspertar innan kunstig intelligens, datavitskap og undersøkjande journalistikk.

– Målet er mellom anna å utvikle metodar for å avsløre koordinerte nettverk og påverknadskampanjar, analysere store datamengder, identifisere KI-generert innhald og kople informasjon frå ulike databasar og språk, fortel Vold.

Programmet er eit samarbeid mellom AI and Journalism Resource Center ved OsloMet, Institutt for journalistikk (IJ), Vytautas Magnus-universitetet i Litauen og Universitetet i Latvia.

Programmet er finansiert av Nordplus Horizontal under Nordisk ministerråd.