Usikker framtid for Jon Stewart og «The Daily Show»

Håkon Haugsbø blir en av stemmene når Demo lanserer offisielt tirsdag.

Haugsbø skal blant annet lede programmet «Morgenfugl», en daglig nyhetsoppsummering som publiseres klokken 06.30, og «Demontert» klokken 15.30, der redaksjonen går nærmere inn i en av dagens viktigste saker, skriver Demo i en pressemelding.

– Jeg gleder meg helt vanvittig til å begynne i Demo. I Demo skal jeg få lov stoppe opp i det hektiske nyhetsbildet, så skal jeg sammen med medlemmene våre få overblikket, og forstå litt mer av hvordan samfunnet vårt har blitt som det har blitt, sier Haugsbø.

Haugsbø har bakgrunn fra blant annet NRK Brennpunkt, Dagsrevyen og Sommeråpent, og har også vært kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp. Haugsbø var i flere år leder for SKUP.

Søketrafikken til nettaviser og nyhetsnettsteder er på vei ned, og små utgivere rammes hardest. Det kommer frem i en ny rapport fra analyseverktøyet Chartbeat.

Ifølge rapporten falt sidevisninger fra Google Search med 34 prosent fra desember 2024 til desember 2025, mens Google Discover gikk ned 16 prosent i samme periode. Små nettsteder hadde samtidig en nedgang i søketrafikken på 60 prosent i denne perioden, mot 22 prosent for store nettsteder.

KI-tjenester som ChatGPT og Perplexity sender stadig mer trafikk til mediene, men volumene er fortsatt små. Trafikken fra ChatGPT har økt med mer enn 200 prosent på ett år, men KI-chatboter står fortsatt for under én prosent av sidevisningene i Chartbeats nettverk.

Rapporten viser samtidig at interntrafikk blir viktigere. Andelen sidevisninger som kommer fra andre sider på samme nettsted, økte fra rundt 38 prosent i 2024 til rundt 41 prosent i november 2025.

Også såkalt «dark social» – trafikk fra blant annet e-post, meldingsapper og andre kanaler uten tydelig henvisningsdata – er på fremmarsj.

Chartbeat mener utviklingen gjør direkte publikumsrelasjoner, merkevare og lojalitet stadig viktigere, særlig for mindre utgivere som tidligere har vært mer avhengige av søketrafikk.

«Hammerfestingen tar steget inn i framtiden når avisen avvikler papiravisen og satser fullt på digitale plattformer. Siste utgave blir 24.9», meldte lokalavisa selv før helga.

Hammerfestingen har kommet ut siden 2011, og er i dag Amedia-eid.

– Det er litt vemodig å tenke på at det ikke lenger skal være papiravis, men dette åpner også for at vi kan satse bredere digitalt, sier redaktør Linn Marit Hermansen til egen avis.

Redaksjonen består i dag av to fast ansatte pluss tilkallingsvikarer og frilansere.

Ságat-journalist Inga Guttorm (45) er, sammen med sønnen Jovna (25), blant deltakerne i den kommende sesongen av TV 2s «Kompani Lauritzen: Tropp 5».

I serien går seks familiepar gjennom militær opplæring ved Bømoen leir på Voss.

«Mor og sønn kommer fra Karasjok og snakker både norsk og samisk sammen. Inga er energisk og uttrykksfull, mens Jovna er den roligere. De håper oppholdet på Bømoen vil gi dem nye opplevelser sammen og muligheten til å bli enda bedre kjent med hverandre», melder TV 2 i en pressemelding om deltakerne.

Sesongen har premiere i slutten av september.

Den amerikanske musikkjournalisten, kritikeren og forfatteren Dave Marsh er død, 76 år gammel. Han døde 14. august i hjemmet sitt i Norwalk i Connecticut, skriver Rolling Stone. Dødsårsaken er ikke kjent.

Marsh var blant pionerene innen amerikansk rockejournalistikk. Han var tidlig redaktør i musikkmagasinet Creem, og skrev senere for blant andre Rolling Stone, The Village Voice og Newsday. Han ga også ut mer enn 25 bøker.

Han ble særlig kjent for sine bøker om Bruce Springsteen og The Who. Marsh var tidlig ute med å løfte frem Springsteen som artist, skrev Rolling Stones første forsideartikkel om ham i 1978 og ga året etter ut biografien «Born to Run: The Bruce Springsteen Story».

Marsh jobbet også med den første utgaven av Rolling Stone Record Guide i 1979 og startet i 1983 nyhetsbrevet Rock & Roll Confidential, senere kjent som Rock & Rap Confidential.

De siste årene var han også programleder på SiriusXMs E Street Radio.

Da Dagens Næringsliv i 2013 kåret «tidenes viktigste rockejournalister», kom Marsh på tredjeplass.

Schibsted-avisen Aftonbladet lanserte i dag Radio Aftonbladet.

Kanalen gikk på lufta klokken 06.30, med Alex Letic, Linda Hjertén og nyhetsoppleser Olivia Elander som de første stemmene. Radio Aftonbladet skal sende nyheter, sport, underholdning og musikk gjennom dagen.

– Dette er en historisk dag. For åtte måneder siden leverte vi søknaden om å få starte Sveriges første kommersielle nyhetsradio. I dag høres den på ordentlig, sier Aftonbladets publisher Lotta Folcker i en pressemelding.

Radioredaksjonen skal jobbe tett med Aftonbladets nyhetsredaksjon og breakingdesk, og kan ved større nyhetshendelser få støtte fra andre redaksjonelle ressurser i Schibsted.

– Dette er Aftonbladet i lyd – i innhold, tempo og tone, sier radio- og podkastsjef Caroline Kernen.

Julia Kamila Kaczor er ansatt som jurist i et vikariat i Norsk Journalistlag (NJ).

Hun skal bistå NJs medlemmer i arbeidslivsspørsmål og inngå i den faste bemanningen på telefonvakten.

– Jeg har hatt et stort ønske om å jobbe i fagforening. Arbeidslivet er viktig for alle, og det virker meningsfylt å bidra til at folk får juridisk hjelp når det oppstår problemer på arbeidsplassen, sier Kaczor i en pressemelding.

Kaczor fullførte rettsvitenskapsstudiet ved Universitetet i Oslo våren 2026, og har blant annet fordypet seg i arbeidsrett. Masteroppgaven hennes handlet om grensedragningen mellom arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere.

Hun startet i NJ denne uka. Vikariatet varer ut februar 2027.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Apple er i samtaler med mediehus om nye avtaler som skal gi selskapet tilgang til nyhetsinnhold for å forbedre den KI-drevne versjonen av Siri, skriver Wall Street Journal.

Ifølge avisen har Apple de siste månedene kontaktet flere utgivere om flerårige avtaler. Innholdet skal brukes til å gi Siri tilgang til oppdaterte nyheter og annen aktuell informasjon.

Apple skal ha foreslått en modell der mediehusene får betalt når innholdet deres faktisk blir brukt. Ifølge kilder Wall Street Journal har snakket med, har selskapet diskutert et mulig budsjett på et tresifret millionbeløp i dollar.

Modellen skiller seg fra mange av dagens lisensavtaler mellom KI-selskaper og mediehus, som ofte innebærer garanterte betalinger for bred tilgang til innhold.

Apple har også tidligere betalt utgivere for tilgang til innhold, blant annet gjennom avtaler som har inkludert rettigheter til KI-trening og gjennom abonnementstjenesten Apple News+.

Polaris Media fikk et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 96 millioner kroner i andre kvartal 2026, 18 millioner kroner bedre enn justert resultat i samme periode i fjor, kommer det frem i selskapets kvartalsrapport.

For første halvår endte EBITDA på 150 millioner kroner, 45 millioner kroner høyere enn justert EBITDA i første halvår 2025.

Ifølge Polaris Media er dette konsernets sterkeste halvårsresultat på flere år.

– Vi leverte et sterkt andre kvartal med resultatvekst i mediehusene i både Norge og Sverige. Særlig gledelig er det at vi har snudd inntektsutviklingen i de svenske mediehusene etter å ha jobbet målrettet med flere strategiske tiltak, sier konsernsjef Per Axel Koch i en pressemelding.

Mediehusenes samlede brukerinntekter økte med fire prosent fra andre kvartal i fjor, drevet av 16 prosent vekst i digitale brukerinntekter. Ved utgangen av kvartalet hadde konsernet 492.500 heldigitale abonnement, åtte prosent flere enn på samme tid i fjor.

– Veksten i digitale brukerinntekter er fortsatt den viktigste driveren for inntektsvekst i mediehusene. Vi fortsetter å investere målrettet i journalistikk, teknologi og kunstig intelligens for å gi brukerne enda bedre digitale produkter, sier Koch.

De samlede annonseinntektene falt samtidig med fire prosent, mens de digitale annonseinntektene økte med ti prosent. Konsernets driftskostnader ble redusert med tre prosent sammenlignet med andre kvartal 2025.

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) hadde masse skryt til de redaktørstyrte medienes rolle og viktighet da han deltok i mediedebatt under Arendalsuka, men også kritiske innspill.

– Jeg tror en av årsakene til at podkaster og videoplattformer har fått en større rolle, er at det har tatt for lang tid før dere har vært på de sakene som bekymrer folk. Når dere er på de sakene, er dere ikke på de temaene som folk bryr seg om, sa stortingspresident Masud Gharahkhani, henvendt til norske redaktørstyrte medier generelt, i en debatt under Arendalsuka torsdag.

Gharahkhani antydet at dette både kunne ramme utenriksdekning og at pressen kan bli for opptatt av internt spill mellom politikere.

– Noen ganger er redaktørstyrte medier i en boble der man skriver om de samme sakene som opptar Stortinget akkurat der og da, men glemmer at det der ute er et sug etter annen informasjon. Man kan glemme hva folk egentlig er opptatt av i hverdagen.

Forsvarte mediesamarbeid

Etablerte medier må tenke annerledes for å nå ut til nye grupper, sa stortingspresidenten.

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen pekte på NRKs daglige debattflater som «utrolig viktig» i en slik sammenheng.

– At det finnes en arena der meninger brytes, der man sammen med et faktabasert grunnlag kan lete etter løsninger og fortsette å styrke demokratiet vårt.

Kan journalistikken overleve frem til 2035, var det dramatiske spørsmålet som ble drøftet under debatten, som ble ledet av Lila Sølhusvik og direktesendt på NRK TV.

Konteksten var utfordringer mot norske mediehus, i form av konkurranse fra internasjonale tekgiganter om både inntekter og brukernes oppmerksomhet.

Kringkastingssjef Fürst Haugen, kommunikasjonsdirektør Lene Eltvik Vindfeld i TV 2 og Aller Media-konserndirektør Bente Klemetsdal deltok i debatten, og ble utfordret av Sølhusvik på hva som går tapt hvis internasjonale giganter får ta over norsk medievirkelighet totalt.

– Det er viktig å huske at i mediemangfoldet er det veldig mye fellesskap. Vi har nettopp vært gjennom et fotball-VM formidlet av to allmennkringkastere, som skaper et enormt fellesskap, sa Vindfeld.

Grep mot nyhetsvegring

Ingen andre land i verden enn Norge har større økning i andel mennesker som vegrer seg mot nyheter, la Sølhusvik til grunn: en økning på 9 prosent opp til totalt 12 prosent, viste hun til.

Skal man møte det med mindre nyheter, og heller lure inn fornuftig stoff innimellom, spurte hun Vindfeld om.

– Jeg tror nyhetsvegring også handler om konkurransen med tekgigantene, der vi tilbringer veldig mye tid. Kan man tilbringe tiden i balansert historiefortelling, og bringe folk inn til norske redaktørstyrte medier, får man en bredde i dekningen, sa TV 2-toppen.

NRK kommer ikke til å slutte å formidle nyheter, selv om folk «ikke orker mer» av krisestoff, sa kringkastingssjefen.

– Men jeg tror mange av oss jobber mer med konstruktiv journalistikk, der man viser et større bilde, ikke bare fokuserer på det som ikke fungerer eller er vanskelig og vondt, men ser på hva man kan gjøre og utvidere perspektivet, sa Fürst Haugen.

Som brukte anledningen til å understreke viktigheten av «forutsigbare, fremtidsrettede rammevilkår for mediene» for stortingspresident Gharahkhani og Høyres mediepolitiske talsperson, Haagen Poppe.

En av årsakene til at Norge skårer så høyt på demokratindekser, er at man når høyt opp på både pressefrihets- og ytringsfrihetsindekser, sa stortingspresidenten.

– Vi lever faktisk i en verden i dag der demokratisk valgte ledere angriper både journalister og redaktørstyrte medier. Det er viktig at vi ikke kommer i en slik situasjon i Norge.

Wolfgang Wee utvider WTV-satsingen med nettavisen WTV.TXT, skriver Subjekt.

Avisen skal være inspirert av tekst-TV og hovedsakelig publisere tekstbasert innhold.

Subjekt-spaltist Magnus Vanebo blir redaktør for den nye nettavisen.

Planen er å publisere analyser, meninger og gravejournalistikk, mens WTV.TXT skal styre unna løpende nyhetsdekning og klikkagn. Avisen skal heller ikke ha betalingsmur eller abonnement.

– Det du leser i norske medier, er klikkdrevet støy, sier Wee til Subjekt.

Wee omtalte satsingen første gang i podkasten sin 22. juli.

Den nyrekrutterte programlederen for NRK Debatten, Steinar Suvatne, får sin debut når programmets høstsesong starter 25. august.

Det går fram av en pressemelding om NRKs høsttilbud. Debatten skal som tidligere sendes både tirsdag og torsdag.

Suvatne kom til rollen som fast programleder for Debatten fra stilling som politisk journalist i Nettavisen.

Hans tidligere makker, både i tidligere jobb i Dagbladet, i skrivingen av boka «Partiet» og i Nettavisen, Jørgen Gilbrant, ble helt nylig lansert som en av Nettavisens nye kommentatorer.

Norsk Journalistlag, Stiftelsen Tinius og Unio lanserte torsdag ideen om en «Folkets maktutredning» under Arendalsuka.

Utspillet kom under debatten «Hvem har makten over det frie ordet? Den nye makten Stortinget ikke vil utrede».

Bak initiativet står NJ-leder Dag Idar Tryggestad, leder i Stiftelsen Tinius Kjersti Løken Stavrum og Unio-leder Steffen Handal.

– Journalistikken har alltid vært opptatt av makt og motmakt. Vi trenger mer kunnskap om vår egen makt i møte med tek-gigantene, sier Tryggestad i en pressemelding.

Ifølge initiativtakerne er målet både å kartlegge hvor makten ligger i dag og å legge press på politikerne for å få på plass en ny offentlig maktutredning.

– En folkets maktutredning vil kunne bidra med det vi trenger av perspektiver på makt og avmakt i vår tid, og dessuten skape en bred debatt, sier Stavrum.

Handal legger til:

– Vi skal være en pådriver for en ny maktutredning. Vi har to mål med dette arbeidet; å finne ut hvor makten er nå, og presse fram en ny maktutredning.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har besluttet å behandle en klage fra danske TV 2 om upubliserte opptak fra dokumentarserien «Den sorte svane», skriver Rett24.

Dansk påtalemyndighet har krevd å få utlevert upubliserte opptak fra arbeidet. Dansk TV 2 har nektet, med henvisning til kildevernet, men danske domstoler ga påtalemyndigheten medhold.

TV 2 klaget saken inn for EMD, som nå har kommunisert klagen til danske myndigheter.

«At saken kommuniseres betyr at den innklagede staten får anledning til å svare på klagen. De aller, aller fleste klager avvises uten at en slik formell prosess åpnes», skriver Rett24.

Domstolen ber ifølge Rett24 blant annet Danmark forklare hvordan saken skiller seg fra en norsk sak fra 2017, der EMD slo fast at kildevernet til daværende DN-journalist Cecilie Langum Becker var krenket.

– Det er nemlig prinsipielt for pressefriheten at journalister i redaksjoner kan snakke og skrive med kilder og ta notater uten frykt for at politiet en dag kommer og ser dem i kortene, har dokumentarsjef i dansk TV 2, Michael Nørgaard, tidligere uttalt i en pressemelding.

Forbes sparket i juli sjefredaktør Randall Lane etter at mediehuset oppdaget at han hadde mottatt rundt seks millioner dollar fra grunnleggeren av analyseselskapet Shook Research, skriver New York Times.

Shook Research har siden 2016 samarbeidet med Forbes om rangeringer av formuesrådgivere. Selskapene deler også inntekter fra blant annet plaketter, logoer og profiler som selges til rådgivere som havner på listene.

Det er uklart hvorfor Lane fikk pengene. Ifølge en person med kjennskap til hans vurdering oppfattet han betalingen som en personlig gave for råd han hadde gitt Shook-grunnlegger RJ Shook gjennom flere år, skriver New York Times.

Forbes' interne regler krever at ansatte får godkjenning for eksterne forretningsaktiviteter, og forbyr ansatte å tjene personlig på selskapets forretningsforbindelser.

– Jeg gjorde en feil, og jeg tar ansvar for den. Jeg burde ha opplyst om gaven, og det at jeg ikke gjorde det, var en alvorlig feilvurdering. Jeg angrer dypt på det, og jeg mistet jobben og teamet jeg er glad i på grunn av det. Ingenting av dette endrer hva jeg føler for Forbes og de fantastiske menneskene der, sier Lane i en uttalelse til New York Times.

Lane hadde jobbet i Forbes i 15 år da han fikk sparken.

NRK varsler endringer etter at flere norske kvinnelige friidrettsutøvere ble filmet bakfra under EM i Birmingham, skriver VG.

Kringkasteren bekrefter at bildene av blant andre Andrea Rooth og Pernille Karlsen Antonsen kom fra NRKs egne kameraer. Antonsen ble ifølge VG filmet bakfra i 36 sekunder, mens Rooth ble filmet i over ett minutt før start.

– Disse aktuelle bildene var filmet med NRKs egne kameraer. Vi ønsker å ha fokus på de norske utøverne, men grunnet pålagt kameraposisjon fra arrangøren så måtte vi filme utøverne bakfra. Vi vil arbeide internt, og opp mot arrangør, for å finne bedre løsninger, sier sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt til VG.

Kameraføringen har fått reaksjoner fra flere utøvere. Samtidig har Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) tatt i bruk nye retningslinjer som skal bidra til mer respektfull filming og redusere seksualiserende kameravinkler.

NRK opplyser at retningslinjene er kommunisert til produksjonsteamet, og at de konkrete sekvensene skal gjennomgås.

EBU sier til VG at eksemplene også vil bli vurdert i det videre arbeidet med sportsdekningen.

Nora Haukland har klaget inn Aftenposten, VG og Kronstadposten til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for medienes dekning av saken mot Marius Borg Høiby, skriver Aftenposten og TV 2.

Bistandsadvokat Heidi Reisvang bekrefter at klagene er sendt inn og skal behandles av PFU.

– Det er sendt en klage som vi har fått bekreftet at skal undergis behandling, sier Reisvang til TV 2.

For Aftenpostens del gjelder klagen blant annet omtalen av vitneforklaringer fra Hauklands tidligere kjærester. Haukland mener avisen ga et skjevt og belastende bilde ved å fremheve én negativ forklaring uten å omtale positive forklaringer fra andre.

Hun klager også på identifisering, manglende samtidig imøtegåelse og bildebruk, skriver Aftenposten.

TV 2 skriver at klagen mot VG gjelder detaljnivået i avisens liverapportering, mens Kronstadposten er klaget inn på bakgrunn av et bilde av huset til Hauklands mor og stefar.

Reisvang har tidligere kritisert VG for publisering av SMS-er mellom Haukland og Høiby, samt podkasten «Kvinnene og Marius».

Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy-Strøm Gundersen sier avisen vil sette seg grundig inn i klagen før den eventuelt kommenteres ytterligere.

Fungerende nyhetsredaktør i VG, Anders Sooth Knutsen, sier avisen vil svare PFU gjennom et ordinært tilsvar. Også Kronstadpostens redaktør Tom Erik Nilsen bekrefter å ha mottatt klagen.

PFU-sekretariatet bekrefter overfor Aftenposten at det er disse tre mediene Haukland har klaget inn.

Håvard Finnseth (32) er ansatt som ny redaktør for Altingets helsenisje, skriver Altinget.

Finnseth kommer fra Tromsø og har tidligere jobbet som politisk journalist i blant annet Nidaros og Romerikes Blad.

Han hadde sin første arbeidsdag i den nye jobben under Arendalsuka.

– For meg er dette drømmejobben. Jeg har en samboer som er lege, så det går mye i helsepolitikk rundt middagsbordet, sier Finnseth til Altinget.

Sjefredaktør Veslemøy Østrem trekker fram Finnseths politiske erfaring og nyhetskompetanse, og sier han vil bidra til å styrke Altingets dekning av helsepolitikken.

New York Post lanserer en egen KI-chatbot som del av en større satsing på personaliserte nyheter, skriver Axios.

Tjenesten har fått navnet «Hamilton», etter avisens grunnlegger Alexander Hamilton, og skal blant annet tilby KI-søk, personlige nyhetsoppsummeringer og anbefalinger. Verktøyene henter innhold fra både New York Post og søsteravisen California Posts nåværende og historiske journalistikk.

«Hamilton» skal ikke produsere egen journalistikk eller gjøre redaksjonelle vurderinger. New York Post styrer de redaksjonelle rammene, mens teknologien er bygget på Google Cloud og Gemini-modeller, opplyser teknologidirektør Ariscielle Novicio til Axios.

Løsningen lanseres først i avisens apper, før planen er å gjøre den tilgjengelig også på nettsidene. Ifølge Axios er dette første gang Google Cloud samarbeider med et nordamerikansk nyhetsmedium om å drive en KI-chatbot.

Samarbeidet innebærer ikke at New York Post gir Google tilgang til arkivet for å trene selskapets generelle KI-modeller, ifølge Novicio.