NRK gikk fri i PFU etter sykehus-klage

Bergens Tidende har tilsett Jens Kihl (40) som ny leiar for avdelinga kultur og samfunn.

Kihl har jobba i BT sidan 2018 og har tidlegare erfaring frå Klassekampen. I Bergens Tidende har han mellom anna vore kommentator, kulturredaktør og frontsjef.

Frå oktober 2021 til april 2025 var han kulturredaktør med ansvar for kultur, byliv og debatt. Før det var han kommentator. Kihl har også skrive tre bøker og har ein bachelorgrad i sosiologi.

Nyheitsredaktør Liv Okkenhaug er svært glad for at Kihl har takka ja til stillinga.

– Jens er ein erfaren leiar, kjenner kulturfeltet i Bergen godt og brenn for journalistikken som er tett på livet til folk. Eg gler meg til å sjå kva han og avdelinga får til framover, seier Okkenhaug.

Kihl ser fram til å ta fatt på den nye rolla.

– Vi skal lage journalistikken som er tettast på livet og tettast på det folk bryr seg om, seier Kihl.

Morgenbladet brøt god presseskikk i en anmeldelse av dokumentarfilmen «Vi som solgte landet», konkluderte PFU.

I anmeldelsen slo avisen fast at filmens åpningsscene var KI-generert og «fake». Det viste seg å være feil, og Morgenbladet publiserte senere en beklagelse og rettelse.

Produsenten Aldeles AS klaget saken inn for PFU og mente påstanden både skulle vært faktasjekket og forelagt filmskaperne før publisering. Selskapet viste blant annet til at påstanden kunne skade troverdigheten deres som dokumentarfilmskapere.

PFU mente spørsmålet om samtidig imøtegåelse – punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten – lå i et presseetisk grenseland. Utvalget pekte på at formuleringene kunne leses som en anklage om forfalskning, men også som kritikk av et kunstnerisk valg.

Det avgjørende for utvalget var den manglende opplysningskontrollen. PFU landet på at faktafeilen var alvorlig, og understreket at også anmeldelser er underlagt kravet om å kontrollere opplysninger.

Morgenbladet ble derfor felt på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll.

– Vi kommer ikke unna et 3.2 brudd, det er uomstridt, fastslo PFU-leder Anne Weider Aasen.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

Det ble en kort debatt om samtidig imøtegåelse i anmeldelser, med utvalget landet på – som også var PFU-sekretariatets innstilling – at dette ikke var et brudd på 4.14.

PFU la samtidig vekt på at avisen rettet og beklaget feilen tydelig kort tid etter publisering.

– De rettet jo veldig fort, og det skal de ha honnør for, sa PFU-nestleder Kjetil H. Dale.

Danske JP/Politikens hus, som i mai i år formelt overtok eierskapet av Altinget, samler ledelsen der tettere med JP/Politiken Business Media.

Det betyr at den selvstendige direktørstillingen for Altinget og ukebrevet Mandag Morgen avvikles, og at Anne Marie Kindberg fratrer ved utgangen av september, melder konsernet i en pressemelding.

Kindberg har vært administrerende direktør for Altinget siden august 2024.

Mandag denne uka kom nyheten om at de nye danske eierne legger ned Altinget-satsingen i Norge. Opptil 16 stillinger forsvinner.

Mette Hundebøl, direktør i JP/Politiken Business Media, vil fremover ha det overordnede direktøransvaret for Altinget og Mandag Morgen. Hundebøl er også administrerende direktør og styreleder for alle de norske nisjemediene i JP/Politiken-eide Watch Media, inkludert Shifter, Medier24 og KOM24.

NRK Brennpunkt brøt god presseskikk i dokumentarserien «Lakselandet», konkluderte PFU.

I en episode om norsk oppdrettslaks ble Brødr. Remø AS navngitt som ett av åtte selskaper som «ble tatt for ulovlig eksport eller manglende kontroll med hvor fisken endte opp» under en tilsynskampanje fra Mattilsynet.

Selskapet klaget inn NRK og mente påstanden var uriktig. PFU mener NRK ikke hadde dokumentert at Brødr. Remø faktisk hadde eksportert fisk ulovlig, og viser til at observasjonene fra Mattilsynet ble gjort ved selskapets fabrikk i Norge.

Utvalget mener også at Brødr. Remø ikke ble forelagt den konkrete beskyldningen før publisering. At opplysningene bygget på materiale fra Mattilsynet, fritok ikke Brennpunkt-redaksjonen fra kravet om samtidig imøtegåelse, påpekte PFU.

NRK ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll og punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

– Jeg mener at NRK ender på feil side av 4.14, sa Frode Hansen.

Nettavisen-redaktøren representerer redaktørene i PFU.

– Når det gjelder 3.2, kan man argumentere for at NRK har gjort mye for å kontrollere opplysningene, la han til.

– Det virker for meg som det oppstår en liten blindsone, sa Guro Valland.

BA-redaktøren representerer også redaktørene i PFU.

PFU-nestleder og TV 2-journalist Kjetil H. Dale argumenterte i diskusjonen for at NRK kanskje ikke burde felles på 4.14, men fikk ikke støtte for dette.

Dale var imidlertid klar på at NRK burde felles på 3.2.

Utvalget endte etter en kort diskusjon med at NRK skulle felles på begge punktene.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

Billigere strømmeabonnementer med reklame har stått for rundt halvparten av abonnementsveksten i Norge det siste året.

Nå mener analyseselskapet Mediavision at utviklingen i Sverige kan være et varsel om at også det norske strømmemarkedet går inn i en roligere fase.

I Sverige stoppet veksten i antall strømmeabonnementer opp i andre kvartal 2026, etter mer enn to år med sammenhengende vekst. Det kommer frem i Mediavisions siste analyse.

I løpet av 2025 økte antall abonnementer med rundt 20 prosent i Sverige og 15 prosent i Norge, hovedsakelig drevet av nye, reklamefinansierte abonnementspakker.

– Vi har sett en ekstraordinær vekstperiode, i stor grad drevet av kraftige prisreduksjoner gjennom reklamefinansierte abonnementer. Men andre kvartal i Sverige er en påminnelse om at abonnementsveksten er i ferd med å modnes, sier Fredrik Liljeqvist, sjefanalytiker i Mediavision, i en pressemelding.

I Norge koster et strømmeabonnement med reklame i gjennomsnitt 89 kroner i måneden, mot 145 kroner for et reklamefritt abonnement. Det tilsvarer en prisforskjell på rundt 40 prosent, ifølge Mediavision.

Samtidig skiller Norge seg fra Sverige, Danmark og Finland ved at inntektene per kunde så langt ikke har falt på samme måte. Prisøkninger på reklamefrie abonnementer har bidratt til å holde den gjennomsnittlige inntekten per bruker oppe.

– Reklamefinansierte abonnementer har blitt en viktig vekstdriver i Norge, uten det samme presset på inntektene per kunde som vi har sett ellers i Norden. Utfordringen fremover blir å opprettholde denne balansen når abonnementsveksten modnes, sier Liljeqvist.

Wall Street Journal er åpen for å publisere kronikker der forfatteren har brukt kunstig intelligens i skrivearbeidet, skriver The Wrap.

Uttalelsen kommer etter at en milliardær fortalte at han hadde brukt KI til å utforme et debattinnlegg for avisen.

– Kunstig intelligens er en del av det moderne livet. Folk kommer til å bruke det som hjelp i arbeidet og skrivingen sin, blant annet til research, grammatikkontroll, redigering og mer, sier Paul Gigot, redaktør for Wall Street Journals leder- og debattsider, til The Wrap.

– Spørsmålet for oss er om det vi publiserer fra eksterne bidragsytere, gjenspeiler forfatterens eget opprinnelige argument, og om forfatteren har den nødvendige posisjonen og troverdigheten til å fremme det, sier Gigot.

Medieomsetningen i Norge har økt med 5,4 prosent etter årets sju første måneder, viser Mediebarometeret fra Mediebyråforeningen. Hittil i år er omsetningen på nær 5,9 milliarder kroner.

Fotball-VM har bidratt kraftig til veksten gjennom sommeren, kommer det fram i en pressemelding fra Mediebyråforeningen. Særlig TV har fått et løft, og er nå opp 7,5 prosent hittil i år. I juli alene var veksten for TV på over 30 prosent.

– TV har hatt en formidabel VM-sommer. Når vi ser en vekst på over 30 prosent i juli alene, understreker det hvilken unik posisjon kanalen fortsatt har når store deler av befolkningen samles rundt det samme innholdet, sier Harald Eide-Fredriksen, forhandlingsdirektør i Dentsu, i pressemeldingen.

Også video, utendørs, ukepresse og magasiner har hatt vekst gjennom sommeren. Eide-Fredriksen advarer samtidig mot å bruke juli som en pekepinn på resten av året, blant annet fordi flere annonsører har omprioritert budsjetter for å utnytte VM-interessen.

– Det er for tidlig å konkludere med hvor mye av veksten som representerer reell markedsvekst utover mesterskapet, sier han.

Erlend Mørch er tildelt Arne Hestenes’ journalistpris for 2026, skriver Dagbladet.

Mørch får journalistprisen for intervjupodkastene sine, der juryen mener han stiller spørsmål mange journalister ikke tør å stille.

«Han er ikke journalist i tradisjonell forstand, og derfor er han heller ikke redd for å gjøre det mange journalister kvier seg for: Nemlig å stille de dumme spørsmålene. Spørsmålene alle egentlig lurer på», heter det i juryens begrunnelse.

Juryen mener Mørch kombinerer humor, nysgjerrighet og samfunnsinteresse, og at intervjuene gir både intervjuobjektene og lytterne nye perspektiver.

– Denne prisen gir meg motivasjon til å jobbe hardt videre. Lese, lære, lytte. Men aldri belære! Tusen takk til juryen. Dere er best! sier Mørch.

Prisen ble opprettet av Dagbladet-journalisten Arne Hestenes i samarbeid med Den norske filmfestivalen og Institutt for journalistikk og ble delt ut første gang i 1993.

Prisen består av et diplom tegnet av Finn Graff og 30.000 kroner.

Washington Post må gjenansette kommentatoren Karen Attiah, som ble sparket etter innlegg hun publiserte i sosiale medier om den konservative aktivisten Charlie Kirk. Det skriver The Guardian.

En uavhengig voldgiftsdommer har konkludert med at avisen brøt rettighetene hennes som fagorganisert ansatt. Washington Post er også pålagt å betale henne erstatning for tapt lønn.

– Denne avgjørelsen bekrefter det vi har sagt fra starten: Jeg gjorde jobben min som meningsjournalist, og det å gjøre den jobben er ikke kritikkverdig, sier Attiah i en uttalelse gjengitt av The Guardian.

Attiah ble sparket i september i fjor, dagen etter at hun publiserte flere innlegg om Kirk, som kort tid i forveien var blitt skutt og drept.

Washington Post mente innleggene brøt avisens retningslinjer for sosiale medier og beskrev forholdet som «grovt pliktbrudd».

Voldgiftsdommer Sarah Miller Espinosa mener oppsigelsen var «fullstendig uforholdsmessig», og konkluderer med at avisens raske beslutning om å sparke Attiah ikke var støttet av tilstrekkelig grunnlag.

Washington Post sier til The Guardian at avisen respekterer voldgiftsprosessen, men vil ikke kommentere saken ytterligere.

TV 2 har avpublisert en «God kveld Norge»-reportasje fra 2016 med en tidligere reality-deltaker, hans daværende kone og to av barna deres, skriver Aftenposten.

I helga publiserte Aftenposten en større gravesak om medienes dekning av paret og spørsmålene som ikke ble stilt mens forholdet pågikk.

Reportasjen, som ble laget på Island, fikk allerede ved publisering kraftig kritikk. Blant annet mente barnepsykolog Willy-Tore Mørch at den aldri burde vært sendt, og at TV 2 burde ha fulgt opp med en barnefaglig kommentar.

Nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2 sier til Aftenposten at kanalen gikk gjennom de gamle videoene da de ble kjent med avisens arbeid med saken.

– Da vi ble kjent med Aftenpostens arbeid, gikk vi tilbake og vurderte videoene fra «God kveld Norge» som ble publisert for 10 og 12 år siden. Jeg har ikke sett dem før nå, og jeg mener de ikke holder pressetisk standard, sier Solbrække.

TV 2 har valgt å fjerne Island-reportasjen av hensyn til barna. En annen reportasje med paret, fra Røros i 2014, blir liggende.

Solbrække sier det skal være en svært høy terskel for å avpublisere historisk materiale, blant annet fordi det kan gi viktig lærdom i ettertid.

Den tidligere reality-deltakeren er nå tiltalt for mishandling og voldtekter av sin tidligere kone, samt flere brudd på besøksforbud. Han nekter straffskyld på alle punkter. Rettssaken startet mandag.

– Vi har forståelse for at Veslemøy er skuffet, og deler også hennes stolthet over journalistikken Altinget Norge fikk til.

Det sier Altingets administrerende direktør, Anne Marie Kindberg, til Journalisten.

Hun kommenterer uttalelser fra Altinget Norges sjefredaktør Veslemøy Østrem etter beskjeden om at den norske satsingen legges ned.

Østrem fortalte at de opplevde å ikke bli tatt med på råd, at de ikke hadde fått se eierens analyser av fremtidsutsiktene, og at hun selv fikk beskjed om sannsynlig nedleggelse få dager før den endelige beskjeden til redaksjonen.

Kindberg bekrefter at Østrem ble informert nylig.

– Vi har løpende dialog med lokal ledelse om hvordan virksomhetene skal utvikle seg. Når det kommer til vanskelige beslutninger som en potensiell nedleggelse, er det et reelt dilemma når man skal involvere dem det berører. Her har vi valgt å gjøre det på denne måten, sier Kindberg.

På spørsmål om prosessene som nå pågår med staben, og om Altinget ser for seg mer publisering på norske flater, svarer direktøren:

– Akkurat nå foregår det dialog med medarbeiderne, en dialog som kommer til å fortsette de kommende dagene. Det er første skritt i denne prosessen. Veien videre kan vi først dele når denne dialogen er gjennomført.

New York Times har begynt å teste KI-genererte sammendrag i avisens søkefunksjon, skriver Semafor.

Testen er rullet ut til en mindre gruppe brukere og gir svar på søk med utdrag og lenker til Times-saker, i tillegg til sammendrag laget av generativ KI. Ifølge Semafor er dette første gang redaksjonen tester KI-generert tekst som ikke er kontrollert av en journalist eller redaktør før publisering.

En talsperson for New York Times sier til Semafor at verktøyet skal gjøre det enklere for leserne å finne og bruke avisens journalistikk.

Satsingen har samtidig skapt uro blant enkelte ansatte. Fagforeningen i New York Times mener dagens KI-regler er for svake og ønsker blant annet krav om menneskelig kontroll.

– Hver gang KI-sammendrag har blitt tatt i bruk, har de gjort pinlige feil. Derfor trenger vi sterke sikkerhetsmekanismer for KI i tariffavtalen – for å beskytte lesernes tillit til journalistikken vår, sier Jim Luttrell, leder for Times Guild til Semafor.

New York Times har også tidligere testet KI-funksjoner utenfor nyhetsredaksjonen, blant annet i produkttjenesten Wirecutter.

– Det er trist at Altinget i Norge nå legges ned, og nedleggelsen vil merkes tydelig hos både leserne, mediebransjen og i den offentlige samtalen, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

– Altinget har vært et viktig bidrag til mediemangfoldet, og gitt oss bedre innsikt og oversikt gjennom journalistikk som går i dybden. De har bygget opp sterke fagmiljøer og skapt en viktig arena for de som vil forstå politikken og samfunnsutviklingen litt bedre.

Nyheten om at Altinget legges ned i Norge, kom mandag morgen.

Norsk Journalistlag reagerer kraftig på at danske JP/Politikens Hus har besluttet å legge ned Altinget i Norge.

Nedleggelsen berører nærmere 20 medarbeidere.

– Nyheten om at Altinget legges ned er brutal. Selvsagt aller mest for dem som er berørt. Vi gjør alt vi kan for å ivareta medlemmene på best mulig måte, sier leder Dag Idar Tryggestad i Norsk Journalistlag.

Altinget Norge ble etablert i 2022 og har siden bygget opp sju nisjemedier. Eierne begrunner beslutningen med at det ikke har vært mulig å skape et tilstrekkelig økonomisk fundament for virksomheten. Norske Altinget har gått med underskudd siden oppstarten.

NJ opplyser at forbundet er til stede hos Altinget og jobber sammen med de lokalt tillitsvalgte for å skaffe oversikt over saken.

– De danske eierne har forpliktelser som de ikke kan løpe fra, sier Tryggestad.

De ansatte fikk beskjed om nedleggelsen mandag morgen. Klubbleder Balder Haarklou Jensen sier til Journalisten at de ansatte er «dypt skuffet og sjokkert» over beslutningen.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Sander Frøyså (22) er fast ansatt som journalist i KRS Avisen Kristiansand, skriver avisen.

Frøyså har jobbet som sommervikar i KRS de to siste somrene. Før det har han erfaring fra Avisa Nordland og Nordlys, der han blant annet har dekket Bodø/Glimt i europacupen.

– Planen var alltid å komme sørover igjen, og i KRS har man den gode lagfølelsen som er helt essensiell i en redaksjon, sier Frøyså til KRS.

Ansvarlig redaktør Marianne Drivdal sier Frøyså har imponert med kildenettverket sitt og evnen til å finne saker på tvers av flere stoffområder.

– Sander er en stor ressurs som vil styrke oss i jakten på de gode sakene, sier Drivdal.

Nisjesatsingen Watch Media Norge, som i likhet med Altinget Norge eies av danske JP/Politikens hus, berøres ikke av at eierne nå legger ned norske Altinget.

Det bekrefter eierkonsernets pressekontakt Mikael Baden på spørsmål fra Journalisten.

JP/Politikens hus, som har bygget opp Watch Media over tid, tok i år over eierskapet til Altinget i både Danmark, Norge og Sverige.

Ifølge pressemeldingen fra konsernet var det en samlet vurdering av virksomhetens økonomiske utvikling og framtidsutsikter som førte til stans for den norske Altinget-satsingen.

«Til tross for sterke produkter har det ikke lyktes å finne en realistisk og bærekraftig vei til lønnsomhet», heter det i meldingen.

Nærmere 20 medarbeidere er berørt av nedleggelsen.

– Altinget-eventyret er over. Vi er sjokkerte og triste, men også svært stolte, skriver sjefredaktør Veslemøy Østrem på kommentarplass mandag formiddag.

Danske Altinget legger ned satsingen i Norge, som har vært i sving siden 2022 med Østrem som redaktør.

Altinget har vært delt opp i en rekke politikk- og samfunnsnisjer, med tilhørende nisjeredaktører. Kun mediet Stat & Styring, som Altinget gir ut på oppdrag for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, videreføres nå.

Østrem skriver at redaksjonen også fikk beskjeden mandag morgen.

– Det er umåtelig trist, fordi vi har vært en så dedikert redaksjon som har hatt urokkelig tro på at det ville være rom for en rendyrket politisk avis i Norge. Og vi har vært på god vei! Uke for uke har flere fulgt vår journalistikk. Det er også sjokkerende, fordi det helt fra starten i 2022 har blitt formidlet at vi skulle få tid på oss til å lykkes, skriver Østrem, og videre:

– Vi opplever det også som brutalt, fordi vår nye eier, JP/Politikens Hus ikke har gitt noen signaler om at dette var et scenario de vurderte, før for noen ganske få dager siden.

Les hele Østrems kommentar hos Altinget.

Danske Altinget legger ned satsingen i Norge, melder de i en pressemelding mandag formiddag.

Det er ikke et tilstrekkelig økonomisk fundament til å drive virksomheten videre, er konklusjonen fra Danmark. Norske Altinget har gått med underskudd siden oppstarten i 2022.

2025-regnskapet viste et negativt driftsresultat på nesten 13,4 millioner kroner.

– Våre norske kolleger har skapt et flott journalistisk produkt av høy kvalitet, og de har klart å gjøre Altinget til en stemme i Norge. Men sammen med våre eiere i JP/Politiken Business Media må vi konkludere med at det ikke er mulig å skape det rette økonomiske fundamentet for nisjevirksomheten, sier Anne Marie Kindberg, administrerende direktør i Altinget og Mandag Morgen, i en pressemelding.

– Vi er takknemlige for den innsatsen og det engasjementet som ledelsen og de ansatte i Norge har lagt ned, legger hun til.

Altinget Norge ble etablert i 2022 og har siden bygget opp sju nisjemedier. Ifølge selskapet berører beslutningen nærmere 20 medarbeidere.

– Vi dypt skuffet og sjokkert. Dette kom veldig overraskende på oss alle, sier klubbleder i Altinget, Balder Haarklou Jensen.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad kaller det brutalt.

– Vi gjør alt vi kan for å ivareta medlemmene på best mulig måte. De danske eierne har forpliktelser som de ikke kan løpe fra, sier han.

De ansatte er orientert, og dialogen med de berørte er startet.

– Beslutningen om å legge ned Altingets nisjemedier i Norge er tatt på bakgrunn av en samlet finansiell vurdering. Vi vil gjøre det vi kan for å sikre en god avvikling og ta vare på medarbeiderne i tiden som kommer. Samtidig vil vi konsentrere kreftene om å utvikle Altinget i Sverige og Danmark, sier Mette Hundebøl, direktør for JP/Politiken Business Media og styreleder for Altinget Norge.

Danske JP/Politikens Hus overtok eierskapet til Altinget i Danmark, Norge og Sverige i mai 2026. I Norge eier konsernet også Watch Media.

Mediet Stat & Styring, som Altinget gir ut på oppdrag for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, videreføres, meldes det samtidig.

Les også: – Sjokkerte og triste, sier Altinget-redaktør

Amedia gjør ordningen med gratis digital tilgang for unge permanent, og utvider samtidig aldersgrensen fra 20 til 23 år, kommer det frem i en pressemelding fra mediekonsernet.

Siden pilotprosjektet startet i fjor, har 85.000 unge mellom 15 og 20 år registrert seg for gratis tilgang til Amedias aviser og partneraviser. Det tilsvarer 20 prosent av aldersgruppen, ifølge Amedia. 95 prosent av de registrerte skal ha brukt tilbudet til å lese innhold.

Fra september kan alle mellom 15 og 23 år få gratis digital tilgang til over 120 aviser. Amedia anslår at rundt 680.000 unge omfattes av ordningen.

– For oss er den mest verdifulle gevinsten at unge faktisk bruker avisene våre for å holde seg informert. Når unges primære nyhetskilde er sosiale medier, står vi overfor en alvorlig demokratisk utfordring, sier abonnementsdirektør Tone Krohn Clausen i pressemeldingen.

Amedia opplyser også at leseaktiviteten øker med alderen. 20-åringene i pilotprosjektet hadde 40 prosent flere dager med innholdskonsum enn 16-åringene.