NRK misfornøyd med å være «overredaktør» i Høiby-rettssaken

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Under straffesaken mot Marius Borg Høiby som startet i Oslo tingrett tirsdag, er det NRK som har ansvaret «pool-ordningen» der lyd og levende bilder sendes ut til andre medier. 

I Høiby-saken skiller ordningen seg fra praksisen i andre rettssaker der NRK har hatt tillatelse til å videreformidle pool-bilder.

Vanligvis får mediene tilgang til materialet og må selv ta valg om hva som skal publiseres. Nå må imidlertid NRK «mute» lyd og bilder før de går ut til de andre mediene.

– Dette var ikke noe NRK ønsket, sier redaksjonsleder for NRK Direkte, Kathrine Hammerstad, til Journalisten.

Dialog med retten

Den siste måneden har det vært en dialog mellom tingretten og NRK om hva som ligger i kringkastingstillatelsen som ble gitt 23. desember.

Planen til rikskringkasteren har hele veien vært at NRK for egen del å sender videostrømmen med en forsinkelse og en løpende redaksjonell vurdering av hva som kan publiseres i henhold til rettens begrensninger og presseetikken.

Når det gjelder andre medier, har NRK ønsket å videredistribuere videostrømmen som råvideo uten forsinkelser og uten muting av navn og de begrensningene som tingretten har lagt på pressen. NRKs holdning har vært at det er opp til den enkelte mediebedrift som mottar strømmen å sørge for at de etterkommer rettens regler.

Dette reagerte blant annet påtalemyndigheten på. Ikke minst med tanke på at også flere internasjonale medier ville kunne motta videostrømmen, men også små redaksjoner med begrensede ressurser.

Tingretten konkluderte derfor 28. januar med at videostrømmen som formidles gjennom pool-ordningen ikke kan inneholde opplysninger som er omfattet av referatforbudet som fastsatt av retten.

Prinsipiell diskusjon

NRK er ikke fornøyd med avgjørelsen.

På spørsmål om hvordan det er å være «overredaktør» for resten av pressen, svarer Hammerstad at de helst skulle sett at det var normal praksis, slike kringkasteren har lang og god erfaring med ved slike store rettssaker.

– Vi får være pool og sender råsignal til de andre mediene som utøver sitte redaktøransvar, mens vi utøver vårt redaktøransvar. Det var definitivt vårt ønske.

Nå må NRK i praksis «mute» det retten har pålagt dem gjennom referat­forbundet, forteller Hammerstad. 

Da er det snakk om identifiserende opplysninger som navn og adresse, helseopplysninger og det mer åpne begrepet sensitive opplysninger.

– Det er mange av disse opplysningene som verken andre medier eller vi ville ha kringkastet uansett, men her er det snakk om en prinsipiell diskusjon om at redaktøransvaret skal vurderes av den enkelte redaktør. Vi har egentlig ikke en interesse av et pool-signal der vi har gjort vurderingen.

Bør ikke skape presedens

I store rettssaker i nyere tid, som blant annet straffesaken mot Arfan Bhatti, rettssaken etter 25. juni-terroren og Baneheia-saken, er alle eksempler på at en «pool-ordning» med råsignal har fungert godt, mener Hammerstad.

– Vi anerkjenner at det er en spesiell sak, og en internasjonal interesse som gjør at den skiller seg fra andre. Likevel hadde det vært best vi hadde gjennomført det slik vi vanligvis gjør.

NRK har tydeliggjort overfor retten at de ikke er fornøyd med ordningen, og Hammerstad sier til Journalisten at de har gjort en pragmatisk avveining denne gangen, og veiet behovet medienes tilgang mot det prinsipielle.

– Vi har akseptert vilkårene fordi saken har offentlig interesse, men er veldig tydelige på at dette ikke bør skape presedens i ettertid.