TV4 kan få bot på 100.000 kroner for reporterlue

Schibsted-satsingen Radio Aftonbladet når foreløpig en liten del av det svenske radiomarkedet, én måned etter lanseringen, skriver Dagens Media.

I forrige uke hadde kanalen en daglig dekning på 2,3 prosent, tilsvarende rundt 195.000 lyttere. Det er omtrent på nivå med Sveriges Radio P2, men klart lavere enn kommersielle konkurrenter som Rix FM og Mix Megapol.

Radio Aftonbladet har én prosent av det totale radiomarkedet og 4,7 prosent av det kommersielle markedet.

– Hvis man jobber med radio, vet man at det tar tid å endre lyttervaner, sier Cajsa Lindberg, som leder Aftonbladets radiosatsing, til Dagens Media.

Lindberg sier satsingen særlig skal bygge på Aftonbladets styrke innen løpende nyhetsdekning, kombinert med sport og underholdning.

Rundt 150 personer og 55 kameraer er involvert når NRK produserer TV-bildene fra kong Haralds gravferd onsdag, skriver VG.

NRK har ansvaret for pool-produksjonen og deler bildene med andre norske og utenlandske medier. Totalt har kringkasteren rundt 90 kameraer i sving i forbindelse med tronskiftet, opplyser prosjektleder Aksel Helgheim.

– Vi er cirka 150 stykker som jobber tett med det. Vi har cirka 90 kameraer i sving i hele prosjektet, og på gravferdsdagen ligger vi på rundt 55, sier Helgheim til VG.

Planleggingen har pågått i en årrekke, og NRK har blant annet hentet erfaringer fra BBC etter dronning Elizabeths død. Kringkasteren har også fått bistand fra TV 2 og eksterne produksjonsselskaper.

Helgheim anslår at TV-sendinger og klipp fra gravferden kan nå rundt 130 millioner mennesker internasjonalt. Han understreker samtidig at det norske publikummet er viktigst.

Etter elleve år som redaktør i Ny Tid gir Truls Lie seg. Det kunngjør han selv i en avskjedstekst på avisens nettsider. Redaktørskiftet er også omtalt av Klassekampen.

Aslak Storaker overtar som redaktør fra oktober. Han har vært skribent i Ny Tid i en årrekke og sitter i styret for Norges Fredslag og Det internasjonale fredsbyrået.

Lie har tidligere vært redaktør i Morgenbladet og norske Le Monde diplomatique. Han fortsetter som medeier i Ny Tid, men skal fremover konsentrere seg om det engelskspråklige dokumentarfilmmagasinet Modern Times Review.

Om tiden i Morgenbladet, som han kjøpte i 1993, skriver Lie:

«Avisen lå den gang nede, med bare 50 betalende abonnenter etter Frp-politiker og investor Hroar Hansen, som jeg kjøpte avisen av. Jeg brukte de siste pengene jeg hadde (300 000 kroner) som tidligere datagründer – og vi fikk så vidt godkjent noe pressestøtte.»

10 år senere lanserte han en ny avis på det norske markedet:

«Med min etablering av norske le Monde diplomatique i 2003 introduserte vi et radikalt fransk perspektiv blant Norges mer internasjonalt engelskspråklige baserte medieverden. Den radikale politiske franske månedsavisen var allerede oversatt i over 20 land.»

Drøyt ti år senere overtok han redaktøransvaret i Ny Tid:

«Dette var første gang jeg søkte en stilling som redaktør – høsten 2014. Og ansettelsen inkluderte en 30 prosents eierandel. Den redaksjonelle linjen fra de to forrige avisprosjektene videreførte jeg her i NY TID, samt det å være non-profit, uavhengig av interessestyrte eierinteresser.

Ny Tid har de siste årene kommet ut som kvartalsavis. Planen er at avisen fra neste år igjen skal utkomme månedlig, skriver Lie.

– Det er sant. Jeg har defilert, sier Nettavisen-journalist Jørgen Gilbrant til Journalisten.

Mandag publiserte Gilbrant en vits på Facebook han siden har valgt å slette, eller arkivere, som han selv kaller det. «Defilerte foran Altinget.no i dag. Var utrolig sterkt», lød teksten over et bilde som viser Gilbrant ta seg uttrykksfullt til hjertet.

Ifølge Gilbrant tok han det han kaller et pompøst bilde etter å ha vært i kaféen på Stortinget med flere fra Altinget til stede. Altinget ble nylig besluttet nedlagt av sine danske eiere.

– Der satt blant annet Veslemøy, som jeg ga en god klem. Vi snakket litt om defilering, jeg gikk ut og så gikk jeg tilbake igjen bukket, tenkte litt, stoppet opp, og gikk ut igjen.

Det er med andre ord sant at han defilerte foran Altinget, understreker han.

Gilbrant mener vitsen på Facebook var kritikk i retning norske politikere, som ikke kan defilere riktig. De stopper performativt opp, bukker, neier og tenker seg veldig om, sier han.

– Å defilere er jo bare å gå sakte og respektfullt. Nå er det blitt konkurranse om å defilere hardest. Stakkars vanlige folk må stå i kø i timevis for å vise kongen respekt.

Selv synes Gilbrant det var litt feigt å fjerne vitsen, og han har fått tilbakemeldinger om at den var morsom, og at det var dumt han fjernet den. Gilbrant har også sendt Journalisten skjermbilder av tilbakemeldingene.

Han fikk imidlertid ingen likes på vitsen og ble litt engstelig for at folk ikke skulle skjønne konteksten.

– Det kan virke litt sjelløst å tulle med både kongens dødsfall og at flinke folk i Altinget har mistet jobben. Folk er litt sarte om dagen og jeg orka ikke en runde med det. Men nå blir det jo en runde med det, avslutter han og etterlyser avstemning på Journalistens nettsider om spøken var morsom.

Tor Godal går fra stillingen som ansvarlig redaktør og daglig leder i LO Media til jobben som kommunikasjonssjef i LO, kommer det fram i en pressemelding.

– Med han får vi en strategisk sterk kommunikasjonssjef med solid kjennskap til fagbevegelsen og norsk politikk, sier LO-leder Kine Asper Vistnes i meldingen.

Godal har tidligere vært kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Bergen og har nær 20 års redaksjonell erfaring fra TV 2, blant annet som leder for politisk avdeling. Han har også vært nyhetsredaktør og konstituert ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Bergensavisen.

I LO Media har Godal hatt ansvar for pågående endringsprosesser. Styreleder Peggy Hessen Følsvik sier arbeidet skal videreføres, og at det skal finnes gode løsninger for LO Media når Godal går over til LO.

– Det er umulig å si nei til en sånn mulighet. Fagbevegelsen har en helt avgjørende rolle i vårt samfunn og en sterk fagbevegelse er ikke blitt mindre viktig. Nå gleder jeg meg stort til å få være med og bidra til laget, sier Godal.

Det er foreløpig ikke bestemt når han tiltrer den nye stillingen.

Bidrar danske medieeiere til en brutalisering av norsk mediebransje? Det er tema når Pressens hus inviterer til debatt onsdag 10. september.

Bakgrunnen er nedleggelsen av Altinget i Norge. I august besluttet danske JP/Politikens Hus å legge ned mesteparten av den norske virksomheten, kort tid etter at konsernet hadde overtatt eierskapet. Nærmere 20 ansatte ble berørt, og både ansatte, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening har reagert på prosessen.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad har omtalt fremgangsmåten som en «brutalisering av arbeidslivet» og ment at den bryter med norsk tradisjon for partssamarbeid. De danske eierne har på sin side avvist kritikken og sagt at prosessen fulgte norsk rett og praksis.

I debatten deltar Tryggestad sammen med tidligere Altinget-redaktør Veslemøy Hedvig Østrem og avdelingsdirektør Andreas Holtermann i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Norske redaksjoner og andre utsatte samfunnsaktører får nå tilbud om gratis beskyttelse mot tjenestenektangrep gjennom Googles Project Shield.

Bakgrunnen er flere DDoS-angrep mot norske nettsteder den siste tiden. Slike angrep sender store mengder kunstig trafikk mot et nettsted, med mål om å gjøre det utilgjengelig.

Gjennom tjenesten Project Shield blir angrepstrafikken filtrert gjennom Googles servere før den når nettstedet. Løsningen er gratis og krever ikke at redaksjonen bruker Google Cloud eller andre Google-tjenester fra før, opplyser Google.

Nyhetsredaksjoner og uavhengige journalistiske aktører er blant dem som kan søke om ekstra beskyttelse. Ordningen omfatter også blant annet menneskerettighetsorganisasjoner, politiske organisasjoner, ideelle kultur- og forskningsaktører og enkelte offentlige virksomheter i krisesituasjoner.

– Project Shield har vært tilgjengelig i flere år, og vil fortsette å være det fremover. Det er blant annet blitt godt brukt i Ukraina for å motstå russiske angrep. Men når vi ser hvordan det norske sivilsamfunnet har blitt rammet de siste ukene, føler vi en plikt til å rope høyt om at denne gratis hjelpen faktisk finnes. Disse organisasjonene har sjelden store IT-budsjetter. For dem er et digitalt angrep en akutt trussel mot hele driften – og her kan vi utgjøre en reell forskjell, sier kommunikasjonssjef Sondre Ronander i Google Norge.

Han peker på at profesjonell beskyttelse mot DDoS -angrep på dette nivået er ekstremt dyrt.

– Vi snakker fort om tusenvis, i noen tilfeller titusenvis av kroner i måneden. Årsaken er at det å stoppe et massivt angrep krever et enormt, globalt servernettverk som kan absorbere trafikken. Det er teknologi som vanligvis bare store private selskaper har råd til, sier Ronander.

Han legger til:

– For en lokalavis eller en mindre hjelpeorganisasjon er slike summer helt uoppnåelige. I praksis betyr det at de må velge mellom å betale en skyhøy IT-regning eller risikere å bli presset av nettet og brakt til taushet. Ved å tilby Project Shield helt gratis fjerner vi den barrieren fullstendig. Da kan de bruke pengene sine der de trengs mest: på journalistikk, demokrati og samfunnsnyttig arbeid.

Trøndelag fylkeskommune gir inntil 276.125 kroner til et kompetanseprosjekt om kunstig intelligens i lokalavisen Fjell-Ljom.

Prosjektet «Lokal intelligens – KI på egne premisser» har en samlet kostnadsramme på 552.250 kroner. Pengene skal brukes til bedriftsintern opplæring og til å bygge videre på erfaringene avisen allerede har gjort med KI i redaksjonen, kommer det fram i en pressemelding fra avisen.

– En liten redaksjon kan bygge kompetanse og handlingsrom selv. Vi har ikke et konsern eller en stor utviklingsavdeling i ryggen, og nettopp derfor er det viktig at vi bygger kunnskap som gjør oss bedre rustet til å møte endringene i mediebransjen, sier ansvarlig redaktør og daglig leder Liv Maren Mæhre Vold i pressemeldingen.

Fjell-Ljom har blant annet brukt KI til dokumentanalyse, research, søk og strukturering av redaksjonelle arbeidsprosesser. Avisen har også utviklet og testet verktøyet deskiQ sammen med teknologiselskapet Optimalisert.

– Det mest interessante med KI er kanskje ikke hva modellen kan gjøre, men hvordan vi organiserer arbeidet rundt den. Det handler om hvilke oppgaver som krever menneskelig dømmekraft, hvilke som kan løses av teknologi, og hvordan vi bygger gode arbeidsprosesser mellom dem, sier utviklingsredaktør Iver Waldahl Lillegjære.

Målet er både å styrke egen kompetanse og på sikt kunne tilby kurs, rådgivning og hjelp med KI-implementering til andre små kunnskapsorganisasjoner.

Optimalisert og KI-mentor Håvard Wannebo fra Landslaget for lokalaviser (LLA) er blant de eksterne bidragsyterne i prosjektet.

– Fjell-Ljoms ambisjon er å bli en nasjonal aktør innen KI-kompetanse for små kunnskapsorganisasjoner. For oss i Optimalisert gir samarbeidet verdifull innsikt i hvordan teknologi kan bygges inn i reelle arbeidsprosesser uten at menneskelig dømmekraft og kontroll forsvinner, sier daglig leder Bjørn Marius Narjord i Optimalisert.

Utenriksdepartementet har fått 650 søknader fra pressefolk fra 19 land om akkreditering til den kongelige gravferden onsdag. Det melder NTB.

De fleste utenlandske journalistene kommer fra Sverige, Tyskland, Storbritannia og Nederland, opplyser kommunikasjonssjef Tuva Raanes Bogsnes i Utenriksdepartementet til NTB.

I tillegg kommer journalister som ikke har søkt om å være på de etablerte presseposisjonene langs kong Haralds båres prosesjon. Blant de 19 landene er også Norge.

– Målet er å legge til rette for en mediedekning som er verdig og respektfull. Dette er en viktig og høytidelig anledning, og vi arbeider for at mediene skal kunne formidle begivenheten på en måte som gjenspeiler stundens alvor og betydning, sier Bogsnes.

UD har etablert et eget pressesenter i Oslo sentrum. Det blir bygget flere plattformer og tribuner hvor presse får plass til å dekke og fotografere gravferden.

President Donald Trumps forsøk på å få amerikanske medier til å bruke navnet «Gulf of America» om Mexicogolfen ser ikke ut til å ha fått varig gjennomslag.

Det skriver Nieman Lab, som har undersøkt omtalen i amerikanske nyhetsmedier fra februar 2025 til august 2026.

Blant store nasjonale medier ble «Gulf of Mexico» mot slutten av perioden brukt rundt 7,2 ganger så ofte som «Gulf of America».

Også blant medier som er mer populære blant republikanske lesere har utviklingen gått i samme retning. Disse gikk fra å bruke «Gulf of America» oftere enn «Gulf of Mexico», til å bruke Mexico-navnet drøyt tre ganger så ofte.

Av 123 republikansk-favoriserte nettsteder i undersøkelsen brukte bare 15 «Gulf of America» alene i mer enn halvparten av sakene. Fox Business var mest konsekvent, med 83 prosent.

Bakgrunnen for Nieman Labs nye gjennomgang er at Trump nå også har tatt til orde for å kalle Ontariosjøen, på engelsk Lake Ontario, for «Lake America». Ontariosjøen ligger på grensen mellom USA og Canada og er en av De store sjøer.

Nieman Lab mener erfaringene fra striden om navnet på Mexicogolfen tyder på at også «Lake America» vil få begrenset gjennomslag i amerikanske medier.

Rundt 50 ansatte i USAs militære toppledelse er blitt utsatt for løgndetektortester i jakten på personer som skal ha lekket gradert informasjon til pressen, skriver New York Times.

Testene ble gjennomført i august og skal blant annet ha dreid seg om opplysninger til journalister om reduserte amerikanske ammunisjonslagre som følge av krigen med Iran.

Ifølge avisen er omfanget av granskingen uten sidestykke i nyere amerikansk militærhistorie.

– Jeg har aldri sett løgndetektortester brukt så bredt eller på et så høyt nivå. Etter min erfaring er dette uten sidestykke, sier den pensjonerte kontreadmiralen Donald J. Guter til New York Times.

Tiltaket kommer samtidig som president Donald Trump har presset administrasjonen til å slå hardere ned på lekkasjer.

SKUP-styret har ansatt Camilla Grund som ny daglig leder, melder de på egne nettsider.

Grund har blant annet bakgrunn som markedssjef i VG og daglig leder i INMA, bransjeorganisasjonen for interaktiv markedsføring. Hun kommer fra stilling som kommersiell direktør i Memcare Group, et selskap i gravferdsbransjen.

– Vi er utrolig glade for å ha fått Camilla med på laget, og gleder oss stort til hun kommer på plass i Pressens hus, sier styreleder Nina Selbo Torset i meldingen.

Stillingen medfører ansvar for administrativ og økonomisk drift av SKUP og den praktiske gjennomføringen av stiftelsens konferanser, og Grund skal også jobbe med finansiering og videreutvikling av stiftelsen.

– Å få lede og videreutvikle SKUP, og få bruke det jeg kan på et oppdrag jeg virkelig tror på, føles både stort, meningsfullt og skikkelig spennende. Jeg går inn i rollen med stor respekt for oppdraget, for menneskene rundt SKUP og for alt som allerede er bygget opp – og med et enormt engasjement for det som ligger foran oss. Jeg skal gi alt jeg har, og gleder meg skikkelig til å komme i gang, sier Grund i meldingen.

På kort sikt vil det være Dagbladets utviklingsredaktør, Martine Lunder Brenne, og sjefredaktør Gunnar Stavrum som tar over oppgavene til Mads A. Andersen. Det forteller Stavrum selv til Journalisten etter at det fredag ble kjent at Mads Andersen blir ny direktør for Direktesport i Amedia.

– Det er åpenbart midlertidig. Vi er i en litt større prosess med tanke på strategi og organisering og vi tar oss litt tid til å finne ny struktur.

– Hva er tidshorisonten på det?

– Den tiden det tar, men så fort som mulig.

Det er viktig å ha en grundig og ordentlig prosess der en ikke forhaster seg, fortsetter Stavrum:

– Men det er klart at ingen organisasjon har godt av å være lenge i en slik usikkerhet.

På spørsmål om hva han tenker om avgangen til Andersen, sier Stavrum at med Andersens bakgrunn som TV-direktør i Aller, skjønner han godt at det er interessant med stillingen som direktør for Direktespor.t

– Så er jeg glad for at det ikke er en direkte konkurrent av oss, selv om det er et annet konsert. Vi er vel forlikte, gode venner og ingen brenner broer noen veier her, avslutter Stavrum.

Mads A. Andersen forlater stillingen som nyhetsredaktør i Dagbladet, og går til Amedia.

Andersen blir direktør for Amedia-satsingen Direktesport, melder mediekonsernet i en pressemelding.

– Dette er en stjernesignering av de sjeldne. Mads har gang på gang vist at han har en unik gjennomføringsevne, han er strategisk og sjeldent innovativ. Denne ansettelsen reflekterer våre ambisjoner innenfor sportsområdet, sier konsernsjef Anders Møller Opdahl i meldingen.

Andersen har jobbet i Aller Media og Dagbladet siden 2018, først som Aller Medias videodirektør. Den gang kom han fra profilert stilling som programleder i VGTV. I 2024 ble han nyhetsredaktør i Dagbladet, og i tiden etter at Frode Hansen gikk av som ansvarlig redaktør i september 2025 var Andersen konstituert i toppstillingen sammen med Martine Lunder Brenne.

– Skal en mediebedrift være bærekraftig, må den ha innhold du ikke får andre steder. Det har Amedias aviser. De sitter allerede på gull. Nå skal vi bli enda flinkere til å foredle det, sier Andersen selv i meldingen.

Andersen får ansvaret for å utvikle nye redaksjonelle konsepter, studio- og TV-produkter i tilknytning til at Amedia i 2027 tar over rettighetene til OBOS-ligaen.

Fem journalister og medier fra Ukraina, Georgia, Armenia, Russland og Belarus får Free Media Awards for 2026, skriver Fritt Ord i en pressemelding.

Prisene går til den ukrainske gravejournalisten Mykhailo Tkach, det georgiske gravemediet iFact, armenske Factor TV, det russiske eksilmediet Verstka og den fengslede belarusiske journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau.

Tkach, som leder gravejournalistikken i Ukrainska Pravda, får prisen for det juryen beskriver som fryktløs og konsekvent undersøkende journalistikk i krigstid. Han har blant annet avdekket korrupsjon knyttet til statlige kontrakter og forsvarsleveranser, privilegier for den ukrainske eliten og skjult russisk påvirkning i vestlige land. Han har også flere ganger blitt utsatt for trusler.

– Stillhet beskytter ikke demokratiet. Det gjør journalistikken. Og i et land som kjemper for sin frihet, er ikke en fri presse en luksus. Den er en del av det vi kjemper for – og en del av det som holder demokratiet vårt i live, sier Tkack i pressemeldingen.

Det Tbilisi-baserte mediet iFact hedres for undersøkelser av blant annet russisk innflytelse og korrupsjon i Georgia. Juryen trekker også fram mediets journalistiske samarbeid på tvers av landegrenser og at redaksjonen fortsetter arbeidet under økende press.

Factor TV fra Armenia får prisen for faktabasert journalistikk og en tydelig vaktbikkjerolle. Mediet har blant annet avdekket korrupsjon, interessekonflikter og maktmisbruk, og arbeider systematisk med å tilbakevise desinformasjon og propaganda.

Det russiske nettmediet Verstka, som holder til i Praha, ble etablert etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Mediet får prisen for sin dekning av blant annet krigens menneskelige konsekvenser, militarisering, undertrykkelse, vold i hjemmet og forfølgelse av LHBTQ+-personer. Verstka er blokkert i Russland, mens sjefredaktør Lola Tagaeva er stemplet som «utenlandsk agent».

Den femte prisvinneren er journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau fra Belarus. Han hedres for sitt arbeid for presse- og ytringsfrihet og for å ha bidratt til å styrke uavhengige medier og journalistiske standarder i landet. Aliaksandrau ble arrestert i 2021 og året etter dømt til 14 års fengsel. Han er anerkjent som politisk fange.

Free Media Awards deles ut av Stiftelsen Fritt Ord og Zeit Stiftung Bucerius. Årets prisutdeling finner sted på Munchmuseet i Oslo 29. september, mens den tilhørende konferansen arrangeres hos Fritt Ord dagen etter.

Foretakstillitsvalgt Therese Heggedal i Norsk Sykepleierforbund ved Oslo universitetssykehus reagerer på medienes opptreden på Rikshospitalet i forbindelse med kong Haralds sykdom og død, skriver fagbladet Sykepleien.

Bakgrunnen er blant annet at Vårt Land fotograferte Marius Borg Høiby sammen med kongens livlege Bjørn Benz inne på sykehuset. Heggedal sier flere medlemmer har reagert på fotograferingen og mener pressen må vise større hensyn til pasienter, pårørende og ansatte.

– Det er en forskjell på å stå utenfor og det å komme innenfor og fotografere inne på et sykehus, uten noen form for samtykke. Jeg synes også media kunne begrenset seg og ikke stå helt ved døra inn til Rikshospitalet, sier Heggedal og legger til:

– Vi har eksempler på fotografer og journalister som har stått tett opp til inngangen med store linser. Det er helt uakseptabelt å ta bilde av pasienter og pårørende når de er i behov av helsehjelp og støtte.

Sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore i Vårt Land forsvarer publiseringen og viser til at det var en ekstraordinær situasjon. Også VG publiserte bildet.

Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening sier til Sykepleien at det ikke er forbudt å fotografere på et sykehus uten avtale, men understreker at mediene må veie offentlighetens interesse mot hensynet til privatliv og mennesker i en sårbar situasjon.

Business Insider lanserer en ny forside der brukerne kan velge mellom tekst, video og lyd, skriver mediehuset i en pressemelding.

Den nye løsningen deler innholdet inn i tre moduser: «Read», «Watch» og «Listen». Videodelen får en vertikalt scrollende feed, mens lyddelen skal gi brukerne tilgang til Business Insiders journalistikk i lydformat.

Ifølge mediehuset er målet å gjøre det enklere for publikum å velge hvordan de vil konsumere journalistikken, enten de ønsker å lese, se eller lytte.

Business Insider opplyser at video- og lydløsningene også skal komme i mediehusets app.

I NRKs Debatten var Document-redaktør Hans Rustad forferdet over meldinger Ap-politiker Gaute Skjervø fikk i deres kommentarfelt på Facebook. Dagen etter mente han det kunne være PST som hadde skrevet dem.

Det er i Rustads podkast Skogpodden fra 26.august, at han fortsetter et resonnement han hadde tidligere på dagen i en DocTV-sending.

– Er det så sikkert at det er våre lesere, og andre på høyresiden, som skriver denne dritten mot Gaute Skjervø, sier Rustad og viser til diskusjonen rundt Documents kommentarfelt på Facebook.

– Jeg bare spør

Hva om det er mennesker som ønsker å anstifte bråk, hat og polarisering som står bak kommentarene, spør Rustad seg.

– Det har politiet holdt på med i USA. Under Biden skrev de ting bare for å hisse opp stemningen. Det skulle ikke forbause meg om man gjør det samme her.

Det hadde vært interessant å finne ut av hvem folkene er, og det burde la seg gjøre, mener Rustad som også spør hvorfor det ennå ikke er gjort.

– Jeg får det ikke til å rime at PST henlegger 30.000 kommentarer uten å ta ut en tiltale. Det henger ikke sammen med alt det svineriet som ble lest opp. Er det sånn at det er PST som orkestrerer mye av denne hatlavinen for å kunne la det komme Gaute Skjervø og Arbeiderpartiet til gode. Jeg bare spør fordi det er flere som stiller det spørsmålet.

Kommenterer ikke

At spørsmålet om at PST kan stå bak kommentarer mot Gaute Skjervø i Documents kommentarfelt på Facebook ikke blir stilt, er utrykk for en delvis naivitet og megetsigende taushet, fortsetter Rustad.

– Fordi det er noen som vet, men de sier ikke noe, sier han.

Rustad understreker at Skjervø og Arbeiderpartiet har godt av å høre noe, men at de ikke fortjener å få beskjed om at de fortjener en kule.

– Det skal man få slippe å høre i Norge.

Journalisten har spurt PST om de står bak kommentarer i Documents kommentarfelt på Facebook for at det skal komme Skjervø og Arbeiderpartiet til gode, og om hva de tenker om Rustads spekulasjoner.

«Dette er nok ikke noe vi ønsker å kommentere», svarer seniorrådgiver i PST, Martin Bernsen, i en e-post til Journalisten.

Amediastiftelsen kjøper forlaget Aschehoug, ifølge opplysninger til VG.

De ansatte i Aschehoug ble torsdag morgen innkalt til allmøte, der de skal få vite hvem som blir ny eier. Ifølge VG ble det onsdag stemt over tilbudene på en generalforsamling blant aksjonærene.

Amediastiftelsen er en selvstendig og uavhengig stiftelse som eier mediekonsernet Amedia. Stiftelsen ble opprettet av Sparebankstiftelsen DNB i 2016, og har som formål å eie norske aviser og tilknyttet virksomhet.

Aschehoug har vært på jakt etter nye eiere siden oktober i fjor. Forlaget ble etablert i 1872 og har siden 1888 vært eid av William Nygaard og hans etterkommere.

VG skriver at rundt 20 aktører var inne i den første budrunden, men at det mot slutten særlig har stått mellom Amediastiftelsen og svenske Bonnier Books. Amediastiftelsen skal også ha sikret seg Aschehoug-villaen i Drammensveien 99, hvor den berømte hagefesten arrangeres hvert år.