NTB gir pressetjenesten nytt navn

Tirsdag ble det kjent at redaktør Alexander Jansen i Drammen Live 24 har meldt seg ut av Norsk Redaktørforening. Det kommer etter at etter at avisen ble felt i PFU. Jansen var uenig i fellelsen, og har siden nektet å publisere PFUs uttalelse, noe presseforbundet sendte videre til redaktørforeningen.

– Vi synes det er synd at Alexander Jansen melder seg ut av Redaktørforeningen, men vi respekterer selvsagt utmeldingen, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø til Journalisten.

Jansen har gjentatte ganger fått beskjed om å publisere en fellende uttalelse fra Pressens Faglige Utvalg - noe han er forpliktet til som medlem i Redaktørforeningen og dermed tilsluttet selvdømmeordningen, fortsetter hun:

– Det er helt sentralt for PFUs legitimitet at redaktører så fort som mulig publiserer fellende uttalelser fra PFU. Det må de gjøre uansett om de er uenige i PFUs konklusjon. Vi kan ikke se at det har vært gjort noen saksbehandlingsfeil fra PFU eller presseforbundet i denne saken.

Tirsdag ble det kjent at redaktør Alexander Jansen i Drammen Live 24 har meldt seg ut av Norsk Redaktørforening. Det kommer etter at etter at avisen ble felt i PFU. Jansen var uenig i fellelsen, og har siden nektet å publisere PFUs uttalelse.

– Det er uheldig at Jansen velger å forlate selvdømmeordningen. Det er naturligvis helt opp til ham selv, men om det er slik at han ønsker å følge presseetikken henger det uløselig sammen med å forplikte seg til å følge PFU-ordningen, uttaler generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen til Journalisten.

Denne saken handler i bunn og grunn om manglende etterlevelse til å publisere en fellende uttalelse han er uenig i, fortsetter hun.

– Jeg er også uenig i at det ble gjort saksbehandlingsfeil i klagesaken mot Drammen Live 24. At han ikke var enig i fellelsen åpner ikke for ny behandling. Som kjent er det ingen ankemulighet i PFU, avslutter Floberghagen.

– Styret i Norsk Redaktørforening er i gang med en vurdering av medlemskapet til redaktør i Document, Hans Rustad. Dette arbeidet startet i forbindelse med styremøtet 3. juni i år. Medlemskapet til Rustad vil bli tema i styrets neste møte som finner sted fredag 25. september, men det er ikke sikkert at saken blir endelig avklart i dette møtet.

Det skriver redaktørforeningen i en melding til sine medlemmer tirsdag.

– Styret og sekretariatet i Redaktørforeningen har fulgt nøye med på debatten om Hans Rustads medlemskap, og hadde saken på dagsorden før de siste rundene med offentlig diskusjon, uttaler konstituert styreleder i foreningen, Britt Sofie Hestvik, i meldingen.

– Vi er imidlertid opptatt av at denne saken skal behandles på en grundig og ryddig måte, og i tråd med NRs vedtekter. Redaktørforeningen går normalt ikke ut med informasjon om medlemssaker som er til behandling. Når vi nå bekrefter at medlemskapet er til vurdering i styret, skjer dette i samråd med Hans Rustad, uttaler Hestvik.

I slutten av mai ble Document trippelfelt i Pressens Faglige Utvalg, etter klage fra Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit.

Journalisten har spurt redaktørforeningen hva som var bakgrunnen for at vurderingen av Rustads medlemskap ble påbegynt 3. juni. Assisterende generalsekretær Solveig Husøy svarer at de kommer tilbake med mer informasjon når styret har behandlet saken.

Diskusjonen rundt om Document-redaktør Rustad bør kunne fortsette å være medlem i foreningen har eskalert de siste par ukene, og har ført til utmeldinger fra redaktører på ulike sider av diskusjonen.

Russiske myndigheter har satt Barents Observer-journalist Denis Zagore på den føderale etterlysningslisten, skriver Barents Observer.

Zagore er siktet in absentia for samarbeid med en organisasjon som russiske myndigheter har stemplet som «uønsket», og for brudd på pliktene som følger av statusen som «utenlandsk agent».

Navnet hans dukket opp i databasen til det russiske innenriksdepartementet 21. september, ifølge Barents Observer.

Etterforskningskomiteen i Murmansk har også bedt en domstol om å varetektsfengsle Zagore in absentia.

– Jeg kan ikke si at dette kom som noen overraskelse, ettersom handlingene til den russiske staten er ganske forutsigbare, og det bare var et spørsmål om tid før det ble opprettet straffesaker. Jeg har ikke tenkt å endre noe i livet mitt på grunn av dette. Dessuten kunne de ha funnet meg uten å etterlyse meg, sier Zagore til Barents Observer.

Saken er knyttet til Zagores journalistiske arbeid for Barents Observer. Den russiske riksadvokaten erklærte i februar 2025 avisen som en «uønsket organisasjon».

Senere samme år ble Zagore også ført opp på det russiske justisdepartementets register over «utenlandske agenter».

Zagore er den tredje Barents Observer-journalisten som blir straffeforfulgt av russiske myndigheter. Journalistene Olesia Krivtsova og Farida Kurbangaleeva er tidligere dømt til fengsel in absentia i Russland.

Ifølge Barents Observer står nå halvparten av avisens ansatte på russiske myndigheters etterlysningsliste.

Eira Lie Jor blir ny publiseringsredaktør i Nationen og erstatter Kim Riseth som blir ansvarlig redaktør for Østlands-Posten. Det melder Nationen i en pressemelding.

– Jeg gleder meg voldsomt til å begynne i Nationen og tror det blir skikkelig gøy. For min egen del har det vært noen helt ekstreme uker etter at Altinget brått ble lagt ned, men det føles helt riktig å lande nettopp her. Matproduksjon, diskusjoner om energi og vindkraft, en gryende EU-debatt og overordna prioriteringer mellom by og distrikt er hyperaktuelle temaer, som jeg gleder meg til å jobbe med hver dag, sier Jor i pressemeldingen.

Jor har vært nyhetsredaktør for Altinget, inntil nettavisen ble besluttet lagt ned i august. Hun har også bakgrunn som redaksjonssjef i Dagbladet og Medier24. Moren til Jor, Khrono-redaktør Tove Lie, har tidligere vært sjefredaktør i Nationen.

– Vi lette etter en leder med sterk digital kompetanse, gode lederegenskaper og med et tydelig engasjement for vårt samfunnsoppdrag. Eira sjekket av på alle boksene. Jeg føler meg sikker på at hennes kloke hode og erfaring som redaktør og redaksjonssjef for både nasjonale nyheter og nisjeaviser vil bidra til å styrke Nationen, sier ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Nationen, Jannicke Engan.

Som publiseringsredaktør skal Jor bidra til å løfte journalistikken deres og sørge for at de når ut og betyr mer for flere, fortsetter Engan:

– Hun vil blant annet få ansvar for å lede nyhetsdesk, utviklingsprosjektene våre og videreutvikle Nationens publiseringsstrategier.

Brennpunkt-redaksjonen kommer onsdag med en dokumentarserie om diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen, opplyser NRK.

Serien «Diplomatparet» består av to episoder og følger parets vei til sentrale posisjoner i norsk og internasjonalt diplomati, og utviklingen fram mot dagens situasjon, der Juul er siktet for grov korrupsjon og Rød-Larsen for medvirkning.

Et sentralt spørsmål i serien er om parets status og makt kan ha påvirket beslutningsprosesser i Utenriksdepartementet. NRK retter også søkelyset mot departementets støtte til Rød-Larsens tenketank IPI og parets kontakt med Jeffrey Epstein.

– Vi mener det er viktig for tilliten til demokratiske institusjoner å undersøke hvilke mekanismer som gjorde at IPI fikk disse bevilgningene, og hvordan parets kontakt med Epstein har vært, sier redaksjonssjef Frode Frøyland i NRK i pressemeldingen.

Begge episodene blir tilgjengelige i NRK TV onsdag 23. september. Serien sendes også på NRK1 samme kveld.

Lokalavisene fortsetter å vokse, særlig digitalt. Det kommer frem i ferske opplagstall fra Landslaget for lokalaviser (LLA) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Blant LLAs 130 medlemsaviser er den samlede digitale veksten på over 12 prosent fra første halvår i fjor til samme periode i år. Den totale opplagsveksten er på over to prosent, ifølge LLA.

– Lokalavisene byr på troverdig, redaktørstyrt og lokal journalistikk som engasjerer folk. De nye opplagstallene viser at folk setter stor pris på jobben som lokalavisene gjør, sier generalsekretær Tomas Bruvik i LLA i en pressemelding.

Sandnesposten har størst opplagsvekst blant LLAs aviser, med en økning på 848 til et opplag på 11.431. Også Gaula, Dag og Tid, Askøy24 og Os og Fusaposten er blant opplagsvinnerne.

Schibsted-topp Øyulf Hjertenes er ansatt som ny konsernsjef i Polaris Media. Han tiltrer i løpet av første kvartal 2027, opplyser konsernet i en pressemelding.

Hjertenes kommer fra stillingen som Executive Vice President i Schibsted Media, der han blant annet har ansvar for Schibsteds regionale mediehus.

Han har tidligere vært sjefredaktør i Bergens Tidende og journalist i Dagbladet, Bergensavisen og Firdaposten, og er utdannet cand. oecon. og siviløkonom (NHH).

– Jeg gleder meg til å ta fatt på en av de mest spennende jobbene i nordisk media. Polaris Media er kjent for solide mediehus, prisvinnende journalistikk og dyktige medarbeidere, sier Hjertenes i pressemeldingen.

Styreleder Stig Eide Sivertsen sier styret har gjennomført en grundig prosess før ansettelsen, og at Hjertenes overtar «et konsern med et meget godt utgangspunkt for videre vekst».

– Vi er glade for at vi har sikret oss Hjertenes, og vi ser frem til neste etappe på utviklingen av Polaris Media, sier Sivertsen.

CNN og CBS News skal få et nytt, uavhengig redaksjonelt tilsynsråd når Paramount overtar Warner Bros. Discovery, skriver New York Times.

Ordningen er en del av forliket som rydder vei for Paramounts oppkjøp til 111 milliarder dollar.

Tilsynsrådet skal bestå av fem erfarne journalister og blant annet fastsette redaksjonelle prinsipper og behandle konflikter mellom journalister og ledelsen. Fem amerikanske delstater skal følge med på at avtalen etterleves. Hvor stor reell myndighet rådet får, er foreløpig uklart.

Avtalen kommer etter uro rundt CNNs redaksjonelle uavhengighet under den kommende eieren David Ellison. Connecticut ønsket opprinnelig at både CNN og CBS News skulle skilles helt ut.

– Jeg er dypt skuffet over at vi ikke klarte å gjøre mer, sier delstatens justisminister William Tong, ifølge New York Times.

Også internt i CNN er det skepsis.

– Jeg er skeptisk til dette redaksjonelle tilsynsrådet. Min erfaring er at det er de som betaler regningene som har makten, sier en veteran i CNN til medienyhetsbrevet Status.

En annen ansatt beskriver stemningen som «en begravelse».

Paramount har foreløpig ikke sagt om CNN og CBS News skal slås tettere sammen. Som en del av forliket har selskapet også forpliktet seg til blant annet å distribuere 30 kinofilmer i året og øke investeringene i amerikansk filmproduksjon.

Flere undersøkelser har vist at mange ansatte opplever usikkerhet om ytringsfrihet og vegrer seg for å ytre seg kritisk offentlig om arbeidsplassen.

Hvilke konsekvenser får det for journalistikken? Tør folk å snakke med journalister? Det forsøker Pressens offentlighetsutvalg (POU) nå å undersøke, i en undersøkelse som er sendt ut til alle Norsk Journalistlags medlemmer.

– Vi ønsker å kartlegge hvordan journalistene opplever dette, hva som eventuelt hindrer fagpersoner i både private bedrifter og offentlige etater i å snakke direkte med journalister og hvilke konsekvenser det eventuelt får for journalistikken. Vi håper flest mulig svarer, uttaler Tron Strand, leder av POU.

Resultatene skal etter planen legges fram på det årlige åpenhetsseminaret, som i år arrangeres 27. oktober, i Pressens Hus.

Organisasjonsdirektør i NRK, Olav Hypher, slutter etter nær åtte år i stillingen, skriver Kampanje.

Fra 1. februar blir han Chief People & Organisation Officer i Telenor. Hypher blir værende i NRK fram til da.

– Jeg har fått en veldig spennende mulighet i Telenors konsernledelse som jeg gleder meg til å ta fatt på, sier Hypher til Kampanje.

Avgangen skjer mens NRK er inne i en omstillingsperiode og har åpnet for sluttpakker. Hypher understreker at hans avgang ikke er knyttet til sluttpakkeordningen.

Hypher kom til NRK fra Statkraft i 2019. Som organisasjonsdirektør har han blant annet ledet NRKs side i lønnsforhandlingene med de ansatte.

Anders Lie Brenna slutter som redaktør i EnergiWatch. Hans siste arbeidsdag er allerede fredag, skriver Medier24.

Brenna har ledet den norske utgaven av EnergiWatch siden oppstarten i 2022. Før det var han Norge-korrespondent for den danske utgaven av avisen.

– EnergiWatch har vært livet mitt, og det har vært helt utrolig kult. Nå er vi straks fire år gamle i Norge, og det har vært et eventyr å jobbe med det, sier Brenna til Medier24.

Han vil foreløpig ikke si hvorfor han slutter, men opplyser at han vil fortelle mer om det senere.

Sjefredaktør i Watch Media, Kristin Stoltenberg, takker Brenna for innsatsen med å etablere og utvikle EnergiWatch i Norge.

Vilde Hovig Bjerkan, fra før konstituert nyhetsredaktør, blir fungerende ansvarlig redaktør i avisa Bladet fra og med i dag, mandag 21. september.

Nåværende konstituert redaktør Anders Fossum starter i ny jobb i Polaris Media.

Bjerkan skal lede Bladet fram til ansvarlig redaktør Sanna Drogset Børstad er tilbake fra foreldrepermisjon våren 2027.

Bjerkan har jobbet i Bladet siden 2024.

– Jeg ser frem til å lede en dyktig gjeng. Med de på laget er jeg trygg på at vi hver eneste dag lager en knakende god lokalavis for folk i Stjørdal, Meråker og Malvik i den perioden jeg skal være konstituert. Vi skal både være tett på folk, fortelle historier, dekke hendelser rundt oss og stille kritiske spørsmål på vegne av befolkningen, sier Bjerkan i en pressemelding.

NRK og danske DR har fjernet dokumentarproduksjoner fra nettsidene sine fordi de frykter at KI-verktøy kan brukes til å identifisere anonyme kilder, skriver Klassekampen.

Blant produksjonene er Brennpunkt-dokumentarserien «Skyggekrigen», som handler om russisk etterretning i Norden. Serien ble tatt ned fra NRKs nettsider i sommer etter at DR varslet om risikoen.

– Kildevernet er hellig for oss. Det veier tyngre enn tilgjengeligheten. Derfor avpubliserte vi «Skyggekrigen» midlertidig da vi fikk informasjon fra DR i sommer. Vi gjorde det for å være på den sikre sida, og vi satser på å republisere den, sier Frode Frøyland, redaksjonssjef for Brennpunkt i NRK, til Klassekampen.

KI-professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder sier at svak anonymisering, som begrenset pikselering og stemmeforvrengning, i enkelte tilfeller kan gjøre det mulig å sannsynliggjøre hvem en kilde er.

CNN og Politico varsler at de vil forsvare sine rettigheter etter at president Donald Trump fredag sa at han vil stenge dem og MS NOW ute fra Det hvite hus.

CNN kaller den varslede utestengelsen «et ulovlig angrep», mens Politico sier de vil «forsvare våre rettigheter etter grunnlovens første tillegg med stor kraft». Flere pressefrihetsorganisasjoner mener tiltaket er grunnlovsstridig, skriver New York Times.

Det sentrale juridiske spørsmålet er om Det hvite hus kan nekte journalister adgang på grunn av innholdet i dekningen deres. En eventuell utestengelse vil trolig bli prøvd rettslig, og Trump-administrasjonen har tidligere møtt søksmål om presseadgang, skriver avisen.

Jameel Jaffer, leder for Knight First Amendment Institute ved Columbia University, mener den varslede utestengelsen er klart grunnlovsstridig fordi den straffer mediene for innholdet i journalistikken.

– Hvis president Trump mener å kaste disse nyhetsorganisasjonene ut av pressepoolen i Det hvite hus, er handlingen dobbelt grunnlovsstridig fordi pressepoolen er et «offentlig forum» etter grunnlovens første tillegg. Det betyr at presidenten ikke kan stenge journalister ute på grunn av synspunktene deres, sier Jaffer til New York Times.

Trump-administrasjonen har tidligere havnet i retten om presseadgang. Under Trumps første presidentperiode fikk CNN-journalist Jim Acosta tilbake pressekortet sitt etter at CNN gikk til sak. Nyhetsbyrået Associated Press fører fortsatt en rettslig kamp om begrensninger i sin tilgang til Det hvite hus.

USAs president Donald Trump skriver at CNN, MS NOW og Politico er utestengt fra Det hvite hus med umiddelbar virkning, melder CNN og New York Times.

Trump skriver på Truth Social at avgjørelsen skyldes det han omtaler som medienes gjentatte rapportering av «FAKE NEWS!». Han viste ikke til konkrete saker som bakgrunn for utspillet.

Det var fredag kveld norsk tid uklart hvordan en eventuell utestengelse skulle håndheves. CNN opplyste at kanalens journalister fortsatt arbeidet fra Det hvite hus etter Trumps uttalelse.

New York Times skriver at verken Det hvite hus eller de tre mediene umiddelbart hadde kommentert saken.

Trump har også tidligere forsøkt å begrense mediers tilgang til Det hvite hus. I hans første presidentperiode ble pressepasset til daværende CNN-journalist Jim Acosta trukket tilbake. CNN gikk til sak, og fikk medhold i retten.

Den tyrkiske frilansjournalisten Tuğba Tekerek er varetektsfengslet i Tyrkia i forbindelse med myndighetenes omfattende aksjon mot skeive organisasjoner og aktivister. Det skriver Committee to Protect Journalists (CPJ).

Tekerek ble pågrepet hjemme i Istanbul 13. september og senere varetektsfengslet. Saken skal være knyttet til en artikkel hun skrev for nyhetsnettstedet til LHBT+-organisasjonen Kaos GL etter at hun reiste til Georgia i 2024 for å dekke valget der som del av en internasjonal gruppe journalister.

I en uttalelse sendt ut gjennom advokaten forklarer Tekerek at artikkelen også ble delt på Kaos GLs Instagram-konto. Hun avviser imidlertid at hun har hatt noen annen tilknytning til organisasjonen.

– Jeg er ikke medlem av Kaos GL-foreningen i Ankara, heller ikke frivillig. Jeg har ikke deltatt i noen av aktivitetene deres eller hatt noen rolle der, skriver Tekerek.

Hun skriver videre at hun anklages for å ha vært administrator for Kaos GLs Instagram-konto, og mener anklagen er grunnløs.

– Det er en anklage uten grunnlag og uten bevis, som ikke støttes av noen teknisk rapport – en fullstendig grunnløs påstand, skriver hun.

NRK-journalist Sidsel Wold opplyser til Journalisten at Tekerek jobbet som fikser og tolk for NRK fra 2015 til 2023, og har arbeidet med en rekke korrespondenter i Tyrkia. Tekerek har også levert journalistikk til DW Türkçe.

– Det er tydelig at slike arrestasjoner er et forsøk på å skremme journalister og straffe journalistikk. Men det vil alltid finnes journalister som søker sannheten. Det vil alltid finnes journalister som er tro mot yrket sitt, skriver Tekerek.

I et debattinnlegg i Aftenposten svarer Document-redaktør Hans Rustad på kritikken mot ham og spørsmålene om medlemskapet hans i Norsk Redaktørforening.

Rustad skriver at det pågår en kampanje mot Document og ham som redaktør. Han forsvarer også sin bruk av blant annet ordet «forræder» om profilerte politikere.

Han viser til det han omtaler som befolkningsutskiftning og skriver:

«Hvis du ser på fødselstallene i Europa, på tempoet i så vel befolkningsutskiftningen som kriminaliteten – de løper parallelt – er det ikke vanskelig å bruke ordet forræder. Hva ellers skulle det være når man gir bort landet sitt til fremmede, og til og med til en fiendtlig tro?»

Han skriver også at mediene «har gått foran i å brennmerke dem som bruker ordet befolkningsutskiftning».

Rustad mener kritikken mot ham og Document bærer preg av «woke-politikk», og anklager norske journalister for ukritisk å ha godtatt Filter Nyheters framstilling.

«Du skal ikke våge å si det du ser med dine egne øyne. Nettopp derfor har kanselleringskulturen en så destruktiv virkning på demokratiet.»

Videre avviser han at kritikken vil få ham til å endre språkbruk:

«Vi lar oss ikke skremme. Vi vet at vi står på fast grunn».

Motor og åtte av Watch Media Norways nisjeaviser er tatt opp som medlemmer av Fagpressen. Det ble vedtatt på Fagpressens styremøte tirsdag, melder organisasjonen selv.

De åtte nye Watch Media-medlemmene er FinansWatch, EnergiWatch, TechWatch, MedWatch, AdvokatWatch, MatvareWatch, HandelsWatch og EiendomsWatch. Fra før er Medier24, KOM24 og Shifter medlemmer. Dermed er alle Watch Medias elleve norske nisjeaviser omfattet av medlemskapet.

– Vi gleder oss til å bli en del av Fagpressen. Nå er alle våre 11 nisjer omfattet av medlemskapet, sier ansvarlig redaktør Kristin Stoltenberg i Watch Media Norway.

Også Motor, som utgis av Magasinet Motor AS, blir medlem. Redaktør Andreas Heen Haaland-Carlsen trekker frem felleskap rundt ambisiøs journalistikk som årsak til at de søkte medlemskap.

– Fagpressen står i tillegg bak flere kollektive løsninger som vi opplever at vi har en naturlig tilhørighet til, som for eksempel måling av trafikk og lesere og forhandlinger inn mot distributører, sier redaktøren.

Motor har i snitt rundt 39.000 daglig besøkende på nett og et papiropplag på rundt 400.000, fordelt på fire årlige utgivelser.