Journalist og tidligere NRK-fikser arrestert i Tyrkia

I et debattinnlegg i Aftenposten svarer Document-redaktør Hans Rustad på kritikken mot ham og spørsmålene om medlemskapet hans i Norsk Redaktørforening.

Rustad skriver at det pågår en kampanje mot Document og ham som redaktør. Han forsvarer også sin bruk av blant annet ordet «forræder» om profilerte politikere.

Han viser til det han omtaler som befolkningsutskiftning og skriver:

«Hvis du ser på fødselstallene i Europa, på tempoet i så vel befolkningsutskiftningen som kriminaliteten – de løper parallelt – er det ikke vanskelig å bruke ordet forræder. Hva ellers skulle det være når man gir bort landet sitt til fremmede, og til og med til en fiendtlig tro?»

Han skriver også at mediene «har gått foran i å brennmerke dem som bruker ordet befolkningsutskiftning».

Rustad mener kritikken mot ham og Document bærer preg av «woke-politikk», og anklager norske journalister for ukritisk å ha godtatt Filter Nyheters framstilling.

«Du skal ikke våge å si det du ser med dine egne øyne. Nettopp derfor har kanselleringskulturen en så destruktiv virkning på demokratiet.»

Videre avviser han at kritikken vil få ham til å endre språkbruk:

«Vi lar oss ikke skremme. Vi vet at vi står på fast grunn».

Oslo universitetssykehus innfører fotoforbud ved akuttmottaket på Rikshospitalet.

Det har sykehuset meldt ut til norske redaksjoner, omtaler NTB.

– Bakgrunnen for tiltaket er siste tids erfaringer med stort medieoppbud tett på sentrale deler av sykehuset, der det spesielt ved akuttmottaket har vært krevende sett opp mot ivaretakelse av pasienter og pårørende, skriver sykehuset i meldingen.

Norsk presse har vært massivt til stede ved Rikshospitalet den siste tiden, i forbindelse med sykehusinnleggelse eller -besøk for både nå avdøde kong Harald og dronning Mette-Marit.

Da Vårt Land publiserte et bilde av Marius Borg Høiby tatt inne på Rikshospitalet, skapte det debatt.

Ansvarlig redaktør og administrerende redaktør Sun Heidi Sæbø i Morgenbladet var kjent med beslutningen fra de tre redaktørene Bjarne Riiser Gundersen, Ingeborg Misje Bergem og Bernhard Ellefsen før de gikk ut med at de melder seg ut av Norsk Redaktørforening.

Det sier hun til Journalisten fredag.

– Jeg respekterer fagredaktørenes beslutning om å tre ut av redaktørforeningen, all den tid de ikke ser hverken interesse- eller verdifellesskapet den utgjør. Organisasjonsfrihet gjelder også for Morgenbladet-redaktører, sier Sæbø.

Selv er hun fremdeles medlem.

– Jeg mener det er riktig at Morgenbladet har en ansvarlig redaktør som fortsatt er medlem av redaktørforeningen, og som forplikter seg til redaktørplakaten og rettighetene og pliktene nedfelt der. Det er ingen uenighet om viktigheten av NRs vedtekter og formål.

På spørsmål om hennes tanker om diskusjonen rundt Document-redaktør Hans Rustads medlemskap i redaktørforeningen, svarer Sæbø med et retorisk spørsmål.

– Jeg setter min lit til at NR vil håndtere saken på en god måte fremover. Min mening er at man må spørre seg hva som er formålet med en forening. Er det at den skal representere og styrke interessene til medlemmene, eller er det å være en oppbevaringsboks for alle som betaler kontingent?

Journalist og lyddokumentarist Ina Swann er ansatt i Svarttrost, kommer det fram i en pressemelding.

Hun kommer fra NRKs lyddokumentaravdeling, der hun har jobbet som produsent og journalist.

Swann har blant annet laget lyddokumentaren «Dødsbilletten» og hadde regi sammen med Mona Myklebust på podkastserien «Hundebordellet».

Tidligere har hun vært programleder, vaktsjef og produsent i Oppdatert, reporter i NRK-nyhetene og journalist i Ekko.

– Da jeg startet som journalist i nyhetene så var det to ting jeg hadde veldig lyst til: Å jobbe med lyddokumentar i NRK, og på sikt i Svarttrost, sier Swann i pressemeldingen.

I Svarttrost skal Swann jobbe med utvikling og produksjon av historiefortellende podkastserier.

Redaksjonsleder i Svarttrost, Monica Flatabø, ser frem til å få Swann med på laget.

– Vi føler vi har gjort et aldri så lite skup med ansettelsen av Ina. Hun har en allsidig bakgrunn fra NRK, er en erfaren lyddokumentarist og en svært dyktig historieforteller. I tillegg til alt dette er hun både morsom og hyggelig, så vi gleder oss til hun er på plass hos oss.

«5000 abonnenter – en milepæl!», slår daglig leder Hanne Tolg fast i en tekst publisert på Document.no.

Tolg opplyser at både helt nye og tidligere abonnenter strømmer til den omdiskuterte nettavisa i et tempo de aldri før har sett.

– Timingen er ikke tilfeldig: Det blåser rundt Document for tiden. Det skrives om oss, diskuteres om oss og stilles spørsmål ved vår plass i norsk presse. Vi valgte å snakke direkte til dere som faktisk leser oss, og dere svarte, skriver Tolg.

Den siste uka har redaktører og pressefolk diskutert om Document-redaktør Hans Rustad hører hjemme i Norsk Redaktørforening. Flere har meldt seg ut i protest mot håndteringen av Rustads medlemskap.

«Nei, Hans Rustad bør ikke kastes ut av Redaktørforeningen», er tittel på en kommentar fra Subjekt-redaktør Danby Choi fredag.

Choi lister opp ti grunner for at Document-redaktør Hans Rustad ikke bør miste medlemskapet i Norsk Redaktørforening (NR), slik flere har tatt til orde for den siste uka.

Choi kritiserer både det presseetiske nivået på Documents journalistikk og det han kaller koko utspill fra Rustad.

Alt dette er uansett dårlige begrunnelser for å kaste Hans Rustad ut av redaktørforeningen, skriver Subjekt-gründeren, som også er styremedlem i NR-regionforeningen Oslo redaktørforening:

– Det er mye farligere at pressen er ensidig, enn at den inneholder en klønete ytre høyre-avis i tillegg.

• Les hele kommentaren hos Subjekt.

Aftenposten har på lederplass fredag argumentert for at redaktørforeningen bør vurdere Rustads medlemskap opp mot foreningens vedtekter og formål, i lys av uttalelsene og Document-journalistikken som har blitt tatt opp og kritisert.

10 klager får full behandling på septembermøtet til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Møtet går av stabelen førstkommende onsdag, 23. september.

Den første Document-klagen er fra Jørgen Emil Riis-Gjertsen, kjent som ikke_stresse i sosiale medier.

Riis-Gjertsen reagerer på en artikkel skrevet av Document-journalist Espen Teigen.

«Jeg identifiseres med fullt navn, bilde og offentlig rolle. Leseren sitter igjen med inntrykket av at jeg har begått alvorlige handlinger mot en kvinnelig medelev ved Befalsskolen i 2023, og at dette inngikk i et bredere mønster av aggressiv og krenkende atferd overfor andre mennesker», skriver han i klagen.

Document avviser at publiseringen er i strid med god presseskikk.

Den andre PFU-klagen mot Document blir behandlet bak lukkede dører.

Dette er sakslista:

• Jørgen Emil Riis-Gjertsen mot Document

• Norsk Komponistforening mot Finansavisen

• UiA -Senter for likestilling mot RA Stavanger

• Geir Svanberg og Anders Osa-Svanberg mot Bergens Tidende

• Runar Vatne ved advokat Magnus Ødegaard mot Kapital

• Håvard Lundberg mot Harstad Tidende

• NN mot Vesterålen Online

• NN mot Lindesnes avis

• NN mot Document

• NN mot Drammens Tidende

Journalisten strømmer de åpne sakene. Møtet starter klokka ni.

Aftenposten mener Norsk Redaktørforening må vurdere medlemskapet til Document-redaktør Hans Rustad. Det skriver avisen på lederplass.

Bakgrunnen er blant annet uttalelser Rustad har kommet med i Documents podkast «Skogpod», som Filter Nyheter har gjennomgått. Der omtaler han blant andre statsminister Jonas Gahr Støre som «en ny Quisling» som har «solgt seg til Satan».

Avisen viser til at redaktørforeningen i 2021 rettet sterk kritikk mot Rustad etter uttalelser om norske mediers dekning av USA-valget.

«Rustad fikk sterk kritikk fra NR i 2021 etter at han gikk langt i å karakterisere andre norske medier som del av en konspirasjon i dekningen av USA-valget. En slik karakteristikk går videre enn nødvendig og saklig kritikk av journalistiske valg og forsømmelser. Den undergraver tilliten til norske medier», heter det i lederen.

I lederen trekkes også fram at Rustad har spekulert i om PST står bak grove kommentarer i Documents kommentarfelt på Facebook:

«Allsidige kan Rustads tirader nok kalles, men ellers er det vanskelig å se at han er i nærheten av hverken sannhet eller relevans – og aller minst saklighet.»

Lederen konkluderer:

«Styret må vurdere Rustads medlemskap i Norsk Redaktørforening opp mot foreningens vedtekter og formål. Den må også undersøke om kritikken fra forrige runde bidro til endringer.

Så langt er det vanskelig å få øye på de endringene.»

Et organisasjonsutvalg i Norsk Journalistlag foreslår å redusere landsstyret fra 15 til 11 medlemmer og gjøre størrelsen på landsmøtet avhengig av medlemstallet, kommer det frem i en pressemelding fra NJ.

I dag består landsmøtet av 149 delegater. Med dagens medlemstall ville den foreslåtte modellen gitt rundt 130 delegater. Utvalget foreslår også å redusere antallet varamedlemmer i landsstyret fra åtte til seks.

Samtidig vil utvalget videreføre ordningen med direktedelegater fra de største klubbene. Det foreslås heller ingen endringer for NJ Frilans eller NJ Student, mens lokallagene fortsatt skal ha én delegat hver.

• Les utvalgets rapport her.

– Vi har sett på hvordan landsmøtet og landsstyret kan representere bredden i NJ på en god måte. Forslaget skal sikre at ulike medlemsgrupper har en stemme, samtidig som vi bruker tillitsvalgtes tid og organisasjonens ressurser mer målrettet, sier utvalgsleder Sven Arne Buggeland i pressemeldingen.

– Vi mener et noe mindre landsmøte og landsstyre kan gi tydeligere prioriteringer, bedre diskusjoner og større gjennomføringskraft, legger han til.

Bakgrunnen for forslagene er blant annet at tillitsvalgtes tid er mer presset, at NJ har hatt utfordringer med å fylle alle delegatplassene og at organisasjonen har flere nasjonale møteplasser enn tidligere. Økonomiske prioriteringer spiller også inn, skriver NJ.

Forslagene skal behandles i NJs landsstyre 23. og 24. september. Deretter skal landsstyret utforme sitt endelige forslag til landsmøtet. Eventuelle vedtektsendringer foreslås gjort gjeldende fra landsmøtet i 2029.

– Vi har nå mottatt rapporten fra organisasjonsutvalget, og dette er spennende lesning. Utvalget reiser spørsmål som handler om hvordan NJ best kan ta vare på medlemsdemokratiet framover. Nå skal vi gå grundig gjennom forslagene og komme med våre innspill, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad.

– Samtidig oppfordrer vi klubber, lag og medlemmer til å ta del i debatten utover høsten. Det vil bli mange anledninger til å mene noe om dette. Til sist er det de 149 delegatene som møter på landsmøtet på Lillestrøm i mars som bestemmer, sier Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Faktisk, Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og Universitetet i Bergen går sammen om et nytt masteremne i teknologi, kunstig intelligens og gravejournalistikk, kommer det frem i en pressemelding.

Studiet blir en del av UiBs erfaringsbaserte master i gravejournalistikk, og skal blant annet gi opplæring i verifisering og bruk av åpne kilder, såkalt OSINT.

Fagansvarlig Silje Førsund i Faktisk blir emneansvarlig. Hun har tidligere vært feature- og gravejournalist i Dagbladet og var sentral i etableringen av Faktisk Verifiserbar.

– I en tid der udokumenterte påstander ikke bare spres, men også får fotfeste, har det aldri kjentes viktigere at vi som journalister verifiserer og dokumenterer, sier Førsund i pressemeldingen.

SUJO-leder Kristine Holmelid mener samarbeidet gir studentene tilgang til viktig fagkompetanse:

– Faktisk har spisskompetanse på dette feltet. Samarbeidet mellom SUJO, UiB og Faktisk sikrer at våre studenter får et kurs med topp kompetanse.

Som en del av emnet skal også den internasjonale gravegruppen Bellingcat holde en masterclass.

– Dette studiet vil gi journalistene verktøyene de trenger for å kunne bidra til at redaksjonen står sterkere mot strømmen av falskt innhold. Det vil også gi en grundig innføring i metoder som går mye lenger og som kan brukes i jakten på spor og bevis som ofte virker umulig, sier ansvarlig redaktør i Faktisk, Runa Victoria Engen.

Siden masterutdanningen i gravejournalistikk ble etablert for fem år siden, har over 170 journalister og redaktører tatt ett eller flere emner.

Debattredaktør Børre Arntzen har også sagt opp sitt medlemsskap i Norsk Redaktørforening.

Det opplyser Aftenposten i omtalen av de tre morgenbladredaktørene som onsdag meldte seg ut via et åpent brev publisert hos Journalisten.

Også Arntzen melder seg ut som reaksjon på foreningens håndtering av kontroversene rundt Document-redaktør Hans Rustads medlemsskap i foreningen.

Arntzen har også uttalt seg til Bodø Nu om saken.

– Jeg kan ikke være medlem i samme organisasjon som en redaktør som hevder Støre er en landssviker og som antyder at PST kan stå bak all hetsen av Gaute Skjervø. Jeg er skuffet over at Redaktørforeningen ikke ser at dette medlemmet bryter ned tilliten til redaktørstyrte medier, sier Børre Arntzen til avisa.

Ansvarlig redaktør i Klassekampen, Mari Skurdal, skriver på lederplass at det ikke er gitt at Document-redaktør Hans Rustad bør ekskluderes fra Norsk Redaktørforening.

Skurdal påpeker at redaktørforeningens viktigste formål er å sikre redaktørenes frie myndighetsutøvelse, uten innblanding fra eiere eller myndigheter. Hun viser til at foreningen har vide rammer for medlemskap, og at medlemskap ikke innebærer noen politisk legitimering av en redaktør eller vedkommendes ytringer.

Skurdal understreker samtidig at Rustads ytringer er forkastelige, og at det kan være god grunn til å klage flere av Documents publiseringer inn til Pressens Faglige Utvalg. Men en eventuell eksklusjon må etter hennes syn bygge på at en redaktør opptrer åpenbart i strid med foreningens formål, og skje gjennom en ordentlig prosess med kontradiksjon.

Klassekampen-redaktøren skriver videre:

«Begynner foreningen å kaste ut medlemmer på grunn av meninger, uansett hvor outrerte de er, åpnes en ny dør. Det er ikke gitt at det bare er ytre høyre som kan havne i flomlyset om det da strammer seg til.»

Motor og åtte av Watch Media Norways nisjeaviser er tatt opp som medlemmer av Fagpressen. Det ble vedtatt på Fagpressens styremøte tirsdag, melder organisasjonen selv.

De åtte nye Watch Media-medlemmene er FinansWatch, EnergiWatch, TechWatch, MedWatch, AdvokatWatch, MatvareWatch, HandelsWatch og EiendomsWatch. Fra før er Medier24, KOM24 og Shifter medlemmer. Dermed er alle Watch Medias elleve norske nisjeaviser omfattet av medlemskapet.

– Vi gleder oss til å bli en del av Fagpressen. Nå er alle våre 11 nisjer omfattet av medlemskapet, sier ansvarlig redaktør Kristin Stoltenberg i Watch Media Norway.

Også Motor, som utgis av Magasinet Motor AS, blir medlem. Redaktør Andreas Heen Haaland-Carlsen trekker frem felleskap rundt ambisiøs journalistikk som årsak til at de søkte medlemskap.

– Fagpressen står i tillegg bak flere kollektive løsninger som vi opplever at vi har en naturlig tilhørighet til, som for eksempel måling av trafikk og lesere og forhandlinger inn mot distributører, sier redaktøren.

Motor har rundt 39.000 ukentlige besøkende på nett og et papiropplag på rundt 400.000, fordelt på fire årlige utgivelser.

New York Times gjenoppliver mediespalten «The Media Equation» og ansetter Michael Hirschorn som ny mediekommentator. Han begynner i november, opplyser sjefredaktør Joe Kahn og redaksjonsleder Carolyn Ryan i en melding til de ansatte.

Hirschorn blir den fjerde som får ansvaret for spalten, som David Carr etablerte for rundt 20 år siden. Senere fulgte Jim Rutenberg og Ben Smith. Sistnevnte sluttet i januar 2022 for å starte det som ble Semafor, hvor han i dag er sjefredaktør.

Ansettelsen kommer i en tid med store omveltninger i mediebransjen, påpeker New York Times-toppene. I meldingen trekker de fram blant annet vertikalvideo, podkaster som blir TV-programmer, falske videoer som svekker tilliten og en mediefiendtlig president.

– Med andre ord er det på tide å hente tilbake vår høyt ansette mediespalte, skriver Kahn og Ryan.

Hirschorn har bakgrunn fra både journalistikk og TV-produksjon. Han har vært featureredaktør i Esquire, hatt en redaktørstilling i magasinet New York og vært sjefredaktør i musikkmagasinet Spin. I 1999 var han med på å grunnlegge bransjenettstedet Inside.com, der han også var redaktør for David Carr, som etablerte spalten han nå tar over.

Senere ble han programsjef i VH1, med ansvar for blant annet realityserien «Flavor of Love». I 2008 startet han produksjonsselskapet Ish Entertainment.

Nyhetsbrevet Status trekker fram at selskapet har produsert dokumentaren «Gringo: The Dangerous Life of John McAfee» og realityserier som «Girlfriend Confidential LA» og «Paris Hilton’s BFF Dubai».

Parallelt har Hirschorn skrevet om medier, politikk og kultur for blant andre The Atlantic og New York Times.

Nå vender han tilbake til journalistikken på heltid – i en avis han tidligere stilte spørsmål ved framtiden til.

– I 2008 skrev jeg at New York Times godt kunne gå under. Jeg er henrykt over ikke bare å ha tatt feil, men så grundig feil at dere kunne snu dere rundt og ansette meg, sier Hirschorn i meldingen.

Onsdag ble det klart at Morgenbladet-redaktørene Bjarne Riiser Gundersen, Ingeborg Misje Bergem og Bernhard Ellefsen melder seg ut av Norsk Redaktørforening i protest mot Document-redaktør Hans Rustads medlemskap.

Utmeldingen skjer dagen etter at Snorre Valen i Morgenbladet talte for å ekskludere Rustad fra redaktørforeningen.

Neste styremøte i Norsk Redaktørforening går av stabelen 25. september, og tirsdag var Journalisten i kontakt med konstituert styreleder Britt Sofie Hestvik med spørsmål om Rustad ville være tema neste styremøte.

– Hvorvidt enkeltmedlemmer er tema i NRs styremøter er det ikke naturlig for meg å kommentere, all den tid vi ikke driver offentlig behandling av spørsmål knyttet til enkeltmedlemmer, svarte Hestvik da.

Hun understreket likevel at NR-styret og sekretariatet følger med i debatten om Document og Hans Rustads medlemskap i NR.

Journalisten har ikke lyktes å få en kommentar fra Hestvik om utmeldingene onsdag.

I kjølvannet av Filter Nyheters, og Journalistens, dekning av Rustads uttalelser i «Skogpod» har Aftenposten spurt flere norske redaktører om deres sin på Rustads medlemskap.

– Jeg vil ikke ta stilling til om Rustad bør ekskluderes, men styret i Norsk Redaktørforening må behandle saken. Det er uheldig hvis dette ikke svares ut, sa VG-redaktør Gard Steiro til Aftenposten tirsdag.

TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække mener alle medlemmer må følge foreningens vedtekter, mens NRKs kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen tar sterk avstand fra flere av Rustads uttalelser. Begge sitter i styret i redaktørforeningen.

Vårt Land-redaktør Bjørn Kristoffer Bore, som også er styremedlem, mener Rustad må behandles som alle andre medlemmer, og at styremedlemmer ikke bør drive offentlig saksbehandling.

Ole Martin Dåvøy Skår (22) er ansatt som KI- og datajournalist i Askøyværingen og Vestnytt. Det kommer frem i en pressemelding fra de to Polaris-avisene.

– Målet med satsingen er først og fremst å lage bedre journalistikk. Vi skal bruke KI til å gjøre journalistene bedre i stand til å finne saker, se sammenhenger og vibbekode, sier ansvarlig redaktør Leif-Kjartan Bjørsvik, ifølge pressemeldingen.

Skår fullførte journalistutdannelsen ved universitetet i Bergen i vår og skrev bacheloroppgave om KI-bruk i lokalaviser. Han er født og oppvokst i Vestnytts dekningsområde.

Som 14-åring hadde han arbeidsuke i avisen, og i studietiden har han hatt praksis i redaksjonen og vært sommer- og tilkallingsvikar.

– Fremtidens journalist er ikke den som løper raskest, men den som klarer å bruke teknologien til å se muligheter andre ikke ser. Jeg ønsker å utforske hvordan KI, data og kreativitet kan gi oss større muskler og gjøre oss i stand til å lage bedre journalistikk, sier Skår.

Nylig ble også Oda Marie Rønning (24) ansatt som journalist i Askøyværingen og Vestnytt. Rønning er utdannet journalist fra UiB og har erfaring fra BT og NRK. Rønning erstatter Kaja Distad som tidligere meldte overgang til Polaris Media Vest for å jobbe som leder for digital utvikling.

– Vi har kapret to unge, men erfarne og dyktige journalister. Det styrker redaksjonen. Og jeg er glad for at to relativt små aviser kan satse på KI- og datajournalistikk, sier ansvarlig redaktør Bjørsvik.

CBS-programmet «60 Minutes» fikk 7,94 millioner seere på sesongpremieren søndag, skriver medienyhetsbrevet Status.

Det er den svakeste sesongpremieren for programmet i det 21. århundret.

Seertallet er 21 prosent lavere enn på fjorårets premiere, som ble sett av 10,03 millioner. I aldersgruppen 25 til 54, som er dem annonsørene ønsker å nå, år falt seingen med 33 prosent. CBS News viser på sin side til at NFL-sendingen som ledet inn i programmet, også hadde 22 prosent færre seere enn året før.

– Å miste en tredel av seerne i denne målgruppen er en dødsspiral, sier en mangeårig leder i TV-nyhetsbransjen til Status.

Tallene kommer etter omfattende endringer i «60 Minutes» under CBS News-sjef Bari Weiss. Flere profiler og redaksjonelle ledere har fått sparken, blant dem korrespondentene Scott Pelley, Cecilia Vega og Sharyn Alfonsi.

Seertallet falt også gjennom sendingen, fra 9,4 millioner i første kvarter til 6,7 millioner mot slutten, ifølge Status.

CBS News sier i en uttalelse at kanalen er «svært stolt av den fremragende journalistikken som ble vist fram i sesongpremieren», og at den ser fram til neste sending.

Norsk Redaktørforening har rotet seg inn i en gissellogikk, skriver Morgenbladet-kommentator Snorre Valen.

Valen mener foreningen bør innlede ekslusjonssak mot Document-redaktør Hans Rustad, og viser blant annet til en nylig Filter Nyheter-gjennomgang av innholdet i Rustads egen podkast «Skogpod».

Valen skriver at han mistenker at den «kanskje fremste motivasjonen» til foreningen for å beholde Rustad som medlem er «frykten for å fremstå som ekskluderende, et meningspoliti – ja, at det skal kunne fremstilles som om redaktørforeningen på et eller annet vis står i veien for ytringsfriheten.»

Les hele kommentaren hos Morgenbladet.

Amedias heleide aviser hadde 6,7 prosent flere digitale lesere i andre kvartal enn i samme periode i fjor, skriver konsernet i en pressemelding.

Til sammenligning falt den digitale lesingen av norske aviser samlet med 2,6 prosent, ifølge tall fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Når papir og digitalt ses under ett, hadde Amedia-avisene en vekst på 4,1 prosent.

Veksten drives særlig av lokalavisene, mens Nettavisen hadde en digital vekst på 2,5 prosent. Fanaposten hadde størst vekst blant de heleide avisene, med 67,4 prosent, fulgt av Øyene med 66,3 prosent og Avisa Gaula med 58,1 prosent.

– Vi er svært fornøyde med denne utviklingen. Det er spesielt gledelig at leserne slutter opp om våre aviser i en verden hvor tillit og autentisitet blir viktigere og viktigere. Det ligger utrolig mye godt arbeid bak disse tallene, spesielt ute i redaksjonene, sier nyhetsdirektør i Amedia, Markus Rask Jensen, ifølge pressemeldingen.

Jensen peker blant annet på styrket direktetrafikk og personalisert innhold som forklaringer på veksten. Samtidig understreker han at papirnedgangen fortsatt er betydelig, og at avislesingen blant nordmenn har gått ned de siste årene.