Svarer om Kilden magasin: – Forskningsrådet må finne løsninger

Pressens Stipendfond (Stip) har tildelt 400.000 kroner til et nytt forskningsprosjekt ved OsloMet som skal undersøke effekten av samlet medietrykk. Det melder Norsk Redaktørforening i sitt nyhetsbrev.

Prosjektet ledes av universitetslektor Kjersti Blehr Lånkan. Med seg har hun førsteamanuensis Kjersti Thorbjørnsrud, psykologspesialist Kim Edgar Karlsen og professor Roy Krøvel.

Professor emerita Fanny Duckert er tilknyttet prosjektet som rådgiver.

Det nye prosjektet skal bygge videre på forskningsprosjektet «I medienes søkelys» fra 2017, som Karlsen og Duckert stod bak.

Styret i Norsk Redaktørforening (NR) ber Document-redaktør Hans Rustad redegjøre for sitt forhold til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og pressens selvdømmeordning. Det kommer frem i NRs nyhetsbrev.

Bakgrunnen er blant annet TV 2s omtale 7. oktober av Rustads henvendelse til en person som hadde klaget Document inn for PFU. Styret viser også til at Document har publisert et innlegg som dagen før ble felt i PFU, samt Rustads generelle omtale av utvalget.

– Dette er saker som har blitt kjent etter behandlingen i forrige styremøte. Styret ønsker derfor at Rustad også svarer på spørsmål om forholdet til selvdømmeordningen, sier styreleder Tora Bakke Håndlykken i nyhetsbrevet.

NR-styret startet behandlingen av Rustads medlemskap 3. juni. I en pressemelding 28. september opplyste styret at det mener det er grunnlag for en mulig advarsel.

I NRs vedtekter heter det at foreningen skal «forsvare og skape respekt for medienes selvjustis og integritet».

BBCs nye kringkastingssjef Matt Brittin vil endre kulturen i den britiske allmennkringkasteren.

Under et møte med de ansatte oppfordret han dem til å «være mer som Elvis», med henvisning til sangteksten «A little less conversation, a little more action».

Det skriver Deadline, som har fått tilgang til et lydopptak fra møtet.

Brittin, som tilbrakte 20 år i Google før han overtok som BBC-sjef i mai, ønsker mindre prat og flere konkrete resultater.

Han vil desentralisere beslutninger, utvikle digitale tjenester raskere og skape en kultur der det er rom for å eksperimentere og feile.

BBC-sjefen mener også at selskapet må legge større vekt på digitale plattformer fremfor tradisjonell kringkasting. Blant ideene som ble presentert på møtet, var en ny versjon av strømmetjenesten iPlayer med KI-baserte anbefalinger og mer personlig tilpasset innhold.

Men ikke alle ansatte er overbevist. Flere peker på at BBCs allmennkringkastings­oppdrag og begrensede ressurser gjør det vanskelig å kopiere kulturen fra Silicon Valley. Brittin understreket på sin side at målet ikke er å feile raskt, men å bli bedre raskt.

NRK Nordland tar med seg morgensendingen på en fire dager lang turné i Ofoten og Vesterålen neste uke.

Programlederne Elise Angermo Fossland og Helge Lyngmoe skal sende direkte fra blant annet Evenes flystasjon og et kystvaktskip.

Ifølge NRK Nordland er dette første gang morgensendingen reiser på turné i fire sammenhengende dager.

– Det er helt unikt at vi tar med oss en radiosending på turné fire dager i strekk. Det er viktig for oss å være til stede ute i fylket vårt, og tettere på enn direktesendinger er det vanskelig å komme. Elise og Helge har gjort en kjempejobb med forberedelsene, og vi gleder oss til å høre resultatet, sier redaksjonssjef Ole Marius Hågensen Rørstad.

Ideen til turneen kom fra programlederne selv.

NRK Brennpunkt har brukt skjult identitet for å undersøke hvor lett det er å få drapsoppdrag via mobilen. Det kommer frem i en pressemelding fra NRK.

Metoden er brukt under arbeidet med dokumentarserien «Foxtrot på gutterommet», som handler om hvordan det svenske kriminelle nettverket Foxtrot rekrutterer norske barn og unge til vold og drap.

– Vår undersøkelse bør være en øyeåpner, sier redaksjonssjef i Brennpunkt, Frode Frøyland, i pressemeldingen.

I prosjektet har NRK samarbeidet med Faktisk.no.

I serien møter Brennpunkt blant annet en 17-åring som i vår ble dømt til 14 års forvaring for blant annet medvirkning til to drap og tre drapsforsøk. Dommen er anket, og saken behandles nå i lagmannsretten.

De tre episodene publiseres i NRK TV onsdag 14. oktober.

VG, Bergensavisen og Adresseavisen blir de første norske redaksjonene som tester visning av opprinnelsesmerking med C2PA direkte i nyhetsartikler, kommer det frem i en pressemelding fra Medieklyngen.

C2PA er en internasjonal standard som gjør det mulig å knytte digitalt sikret informasjon til bilder, blant annet om hvor de kommer fra, hvilke verktøy som er brukt, og hvilke endringer som er gjort. Målet er å gjøre det enklere å skille ekte innhold fra KI-generert eller manipulert materiale.

– Denne testen kan være med på å tydeliggjøre forskjellen mellom bilder man skal ha tillit til, kontra det motsatte i en digital verden, stadig mer oversvømt med både informasjon og visuelle elementer laget med kunstig intelligens, sier utviklingsredaktør Øyvind Brenne i VG i pressemeldingen.

Piloten er et samarbeid mellom Show Your Work Lab og Prosjekt Reynir i Medieklyngen, og finansieres av Amediastiftelsen. NTB arbeider samtidig med å innføre støtte for C2PA i sine løsninger, mens den internasjonale standardorganisasjonen IPTC bidrar i arbeidet med signering av bildene.

Ifølge Medieklyngen viser en undersøkelse fra Prosjekt Reynir at 81 prosent av over 2000 respondenter mener opprinnelsesinformasjon gjør det lettere å skille ekte fra falskt innhold.

Erfaringene fra piloten skal deles med resten av mediebransjen.

Story House Egmont har fått på plass fire redaktører for flere av mediehusets ukeblader og magasiner, kommer det frem i en pressemelding.

Kitty Boysen Jensehaugen har overtatt som redaktør for Hjemmet, mens Rino Rådahl er ny redaktør for Norsk Ukeblad.

Hanne Stensvold har fått redaktøransvaret for Familien og Maison Mat & Vin, mens Tonja Sødal Folkvard er redaktør for Bonytt, Rom123, Maison Interiør og Hytteliv.

Alle fire har lang fartstid i Story House Egmont.

– Jeg er veldig glad for at fire så erfarne redaktører har gått inn i disse viktige rollene. De har alle lang fartstid hos oss og kjenner både merkevarene og leserne godt. Den kunnskapen er svært verdifull. Et nært forhold mellom redaksjonen og leserne er selve fundamentet for sterke ukeblader og magasiner, og med dette laget er jeg trygg på at vi ivaretar og viderefører dette båndet, sier ukeblad- og magasindirektør Marianne Gram i pressemeldingen.

Magasinene og ukebladene har til sammen nærmere 800.000 lesere. Hjemmet er størst, med 209.000 ukentlige lesere.

Regjeringens forslag om å redusere avisombæringen i distriktene kan få store økonomiske konsekvenser for norske aviser, advarer Klassekampens ansvarlige redaktør Mari Skurdal i en lederartikkel torsdag.

Fra neste sommer legger regjeringen opp til avislevering bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. Dette berører rundt 20 prosent av befolkningen, som dermed kan miste muligheten til å få papiravisen levert på lørdager.

Skurdal mener lørdagsutgaven er avgjørende for økonomien til flere aviser, og advarer om at særlig regionaviser og nasjonale aviser kan trekke seg fra distribusjonsordningen dersom lørdagsombæringen forsvinner.

For Klassekampens del kan endringen føre til tap av flere titalls millioner kroner i abonnementsinntekter, ifølge Skurdal.

«Det hjelper ikke å øke pressestøttepotten, hvis regjeringen samtidig påfører norske medier økonomiske banesår. Lørdagsavisa må reddes!» skriver hun i lederartikkelen.

Document-redaktør Hans Rustad sendte en epost til en mann som nylig har klaget nettavisen inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

I eposten viser Rustad til politiavhør av mannens barn, skriver TV 2.

«Jeg forstår ikke hvordan du har mage til å klage oss inn til PFU for noe som er en åpen hemmelighet», skriver Rustad i eposten, som ble sendt 2. oktober.

«Det som derimot er en hemmelighet, er politiavhørene med barna dine/deres. Hvis de kom ut, ville det forandre mye. Det er opp til deg», fortsetter redaktøren.

Mannen oppfatter eposten som en trussel. Hans advokat, Mette Yvonne Larsen, reagerer også på Rustads framgangsmåte.

Ifølge TV 2 ble anklagene som kom fram i politiavhørene, vurdert som grunnløse i en senere rettsavgjørelse.

Rustad bekrefter overfor TV 2 at han har sendt eposten, men ønsker ikke å kommentere saken.

Det er snart to uker siden alarmen gikk hos Dagens Næringsliv, etter at en upublisert artikkel ble regelrett stjålet og lagt ut på et nyopprettet nettsted før avisa selv hadde publisert den.

Saken ble politianmeldt, og sjefredaktør Janne Johannessen uttalte til Journalisten at alle tiltak ble satt i gang for å finne ut hva som hadde skjedd.

Nå uttaler Johannessen at saken fortsatt er under etterforskning, og at inntrykket er at politiet prioriterer et slikt angrep mot undersøkende journalistikk høyt.

DN vet nå mer om hvordan tyveriet kunne skje, deler redaktøren.

– Våre egne tekniske undersøkelser har gitt oss informasjon om hvordan hackerne har operert, men vi kan ikke fastslå hvem som står bak den falske nettsiden som publiserte vår artikkel om Dubai-pengene. Det håper vi politiets etterforskning vil avdekke.

Regjeringens planer om omfattende reduksjoner i Postens virksomhet fra 1. juli 2027 er som fryktet og forventet, uttaler Fagpressen-direktør Per Brikt Olsen.

Fra sommeren kan postombæring som hovedregel foregå én dag i uka.

Fagpressen har over tid jobbet systematisk for å forberede mediene på en slik kraftig post-nedskalering, og blant annet sørget for at fagmediene er del av avisenes distribusjonsnettverk gjennom en utvidet avtale med Helthjem, opplyser organisasjonen.

– Dagens budsjett viser hvor viktig det har vært at Fagpressens styre og administrasjon har arbeidet aktivt med denne saken, uttaler Olsen.

Norsk Lokalradioforbund er positiv til at Kulturdepartementet vil vurdere en ny tilskuddskategori for lokale lyd- og bildemedier, men mener regjeringen gjør for lite for en økonomisk presset bransje.

Forbundet ønsker en ordning som i større grad støtter den løpende nyhets- og aktualitetsproduksjonen i lokalradioene, og mener det er for lenge å vente på den samlede mediestøtteutredningen, som skal være ferdig i november 2028.

– Bransjen er helt avhengige av at den åpningen følges opp med konkrete endringer. Den foreslåtte samlede utredningen av mediestøtten har frist i november 2028 – to nye år er for lenge å vente for en bransje som har kuttet svært hardt i redaksjonene de siste årene, skriver forbundet i en kommentar til statsbudsjettet.

Samtidig omtaler forbundet økningen på 10 millioner kroner til innovasjon og utvikling som positiv.

I statsbudsjettet øker regjeringen pressestøtten med 30 millioner kroner.

«Økningen vil gi et solid løft til mediemangfoldet og lokalmedier over hele landet», heter det blant annet i budsjettforslaget.

Landslaget for lokalaviser (LLA) skriver i en pressemelding onsdag at budsjettet er et viktig løft til lokalavisene.

– Vi i Landslaget for lokalaviser er glade for at lokalavisene blir prioritert og at regjeringa ønsker å bedre rammevilkåra til avisene som er grunnfjellet i mediemangfoldet i landet. Det er dette vi arbeider for hver dag, sier generalsekretær Tomas Bruvik i LLA i pressemeldingen.

Regjeringen vil også sikre levering av papiraviser minst tre faste dager i uka. LLA er samtidig fornøyd med at det ikke skal være nødvendig med tre redaksjonelle årsverk for å kunne motta produksjonsstøtte.

Organisasjonen er derimot skuffet over at regjeringen ikke har kommet med en løsning for plattformnøytralt momsfritak på journalistikk, som også omfatter levende lyd og bilde.

Norsk Redaktørforening (NR) er positiv til regjeringens forslag om økt mediestøtte og prioriteringen av lokale medier og tilbud til unge. Samtidig mener foreningen at moms-spørsmålet må avklares før den varslede utredningen av de mediepolitiske virkemidlene.

– Spørsmålet knyttet til momsfritak på elektroniske nyhetsmedier og skatteetatens problematiske tellemetoder må avklares før en utredning av alle de mediepolitiske virkemidlene, sier NR-generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.

Hun legger til:

– Prinsippet om å ikke skattlegge det frie ord er det aller viktigste mediepolitiske virkemiddelet. Nå må vi sette vår lit til opposisjonen på Stortinget for å sikre en løsning her.

I statsbudsjettet kommer det frem at regjeringen foreslår en økt bevilgning til NRK på 251 millioner kroner sammenlignet med fjoråret.

Det tilsvarer en økning på 3,2 prosent og gir NRK bevilgninger på 8,01 milliarder kroner.

«Regjeringen vil sikre et sterkt NRK med et bredt mandat. Forutsigbare rammer i den kommende perioden er viktig for at NRK skal kunne gjennomføre den omfattende moderniseringen av teknologi og bygg som de er i gang med, inkludert nytt hovedkontor og overgang til ny teknologisk plattform», heter det blant annet i budsjettforslaget.

Derfor vil regjeringen videreføre bevilgningen til NRK med prisjustering.

Regjeringen foreslår i sitt statsbudsjettforslag å øke støtten til Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) med drøyt én million kroner.

SUJO, som er en del av Universitetet i Bergen, fikk i 2026 et tilskudd på 4.950.000 kroner. Dette er foreslått økt til 6.095.000 kroner.

Det nye Tenk – senter for kildebevissthet fikk i inneværende år 20 millioner kroner. Dette er foreslått økt med 580.000 kroner.

Inkludert i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, som legges frem i dag, ligger forslag til styringssignaler for mediepolitikken for 2027-2030.

Ordningen med fireårige styringssignaler skal både bidra til forutsigbare økonomiske rammer og at mediestøtte forvaltes på armlengdes avstand fra politiske myndigheter.

Mediene står overfor store utfordringer, med et stadig mer krevende mediemarked og kontinuerlig teknologisk omveltning, slår regjeringen fast i kapittelet.

«Samtidig er troverdige redaktørstyrte medier som folk har tillit til viktigere enn noen gang. Regjeringen mener derfor det er behov for en styrket mediestøtte i den kommende styringssignalperioden.»

Regjeringen har valgt å særlig prioritere to områder i den kommende styringssignalperioden: Redaksjonell utvikling i lokale medier, samt å bidra til økt bruk av redaktørstyrte medier blant unge.

Allerede i 2027-budsjettet har regjeringen satt av 10 millioner kroner til en satsing som skal gi flere unge tilgang til medier.

Forslaget til styringssignaler tar også for seg Medietilsynets forslag til endringer i pressestøtteordningen, og regjeringen skriver at de vil sende et forslag til enkelte justeringer av regelverket på høring.

• Les kapittelet om styringssignaler 2027-2030 her.

Norsk Journalistlag (NJ) er fornøyd med at regjeringen foreslår 10 millioner kroner ekstra til journalistikk rettet mot unge, men mener resten av statsbudsjettet på mediefeltet er for lite offensivt.

Regjeringen foreslår totalt å øke tilskuddene til redaktørstyrte medier med 40 millioner kroner. Av dette skal 30 millioner kroner gå til økt produksjonstilskudd, mens 10 millioner kroner skal brukes på tiltak for å få flere unge til å bruke redaktørstyrte medier.

– Ti millioner friske kroner til journalistikk for og med unge er fullt gjennomslag for hva NJ ba om til årets statsbudsjett. Dette er en sak NJ har jobbet for over flere år og det er gledelig å nå se effekten av det. Skal mediene være relevante også i framtiden, må vi klare å nå unge med journalistikk som engasjerer og betyr noe i deres liv. Nå vil mange redaksjoner få bedre mulighet til å utvikle nettopp dette, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad.

Samtidig mener Tryggestad at regjeringens samlede mediepolitikk ikke svarer godt nok på den pressede økonomiske situasjonen i mediebransjen.

– Samtidig må jubelen settes i perspektiv. Resten av budsjettet bærer dessverre preg av en defensiv mediestøttepolitikk. Medieøkonomien er under kraftig press, og behovet for en offensiv politikk som sikrer journalistikk i hele landet, er større enn på lenge. I et fireårig perspektiv hadde vi forventet langt mer kraftfulle tiltak. Nå fester vi lit til at opposisjonen på Stortinget sikrer flertall for en langt hurtigere prosess for å få gjeninnført momsfritaket på lyd og levende bilder.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) savner også større ambisjoner i budsjettet.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

I mai ble det kjent at et flertall i Stortinget ber regjeringen utrede hva nullmoms for nyhetsmedier vil koste. Høyre fikk støtte i Stortinget fra Frp, KrF, Venstre, MDG, Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

I anmodningen ber Stortinget regjeringen om å utrede et plattfornøytralt momsfritak for nyhetstjenester.

I statsbudsjettet under Finansdepartementet kommer det ikke frem noe nytt om et eventuelt plattformnøytralt momsfritak. Departementet bekrefter imidlertid på nytt at:

«Regjeringa vil følgje opp oppmodinga i tråd med ordlyden.»

I Kultur og likestillingsdepartementets forslag til budsjett, heter det også at utredningen senest vil bli lagt frem høsten 2027.