Audun Tjomsland er død

Dagbladet og Se og Hør organiserer kjendis- og underholdningsjournalistikken i to separate redaksjonelle miljøer.

Dermed endres samarbeidet om Kjendisdesken og Rød Løper, som har vært organisert som en felles satsing siden 2017.

Det opplyser Aller Media Norge i en pressemelding.

Endringen innebærer at medarbeiderne skal jobbe dedikert for hver sin merkevare. TV-satsingen Rød Løper skal fremover drives av Se og Hør, men videreføres i samarbeid med Dagbladet om både innhold og distribusjon.

– Dette er et viktig løft for Dagbladet. Det gir oss enda bedre forutsetninger for å utvide tilbudet vårt av kultur- og underholdningssaker til leserne våre, sier sjefredaktør Gunnar Stavrum i pressemeldingen.

– Rød Løper har hatt stor verdi for oss, både som et populært tilbud til leserne og for våre kommersielle samarbeidspartnere. Vi skal fortsatt samarbeide tett med Se og Hør om både innhold og distribusjon av Rød Løper, samtidig som vi styrker vår egen underholdningsjournalistikk.

For Se og Hør innebærer omorganiseringen en styrket satsing på eksklusiv kjendisjournalistikk, video og nye formater.

– Dette gir oss enda større kraft til å fortsette å jakte de eksklusive historiene, utvikle nye formater og levere den beste underholdningsjournalistikken. Med Rød Løper får vi også enda bedre muligheter til å videreutvikle satsingen på video og nye formater, i tett samarbeid med Dagbladet, sier Niklas Kokkinn-Thoresen, sjefredaktør i Se og Hør.

Ifølge Aller Media Nordic skal endringen også legge til rette for videre utvikling innen lyd og digitale formater, og på sikt internasjonal kjendisdekning på tvers av merkevarene.

– Vi har to svært sterke merkevarer med ulike posisjoner og målgrupper. Ved å gi begge redaksjonene tydeligere eierskap og dedikerte ressurser, legger vi til rette for at begge kan utvikle seg videre på den måten som er best for dem. Samtidig bygger vi et fundament for vekst innen blant annet lyd, video og nye digitale formater, og på sikt også internasjonal kjendisdekning på tvers av våre merkevarer, sier Mikael Makkonen, Chief Media & Brand Officer i Aller Media Nordic.

Bergens Tidende (BT) åpner nå for at alle mellom 15 og 24 år kan lese avisen gratis. Samtidig styrker mediehuset satsingen på journalistikk rettet mot unge, kommer det frem i en pressemelding.

Gjennom tilbudet BT U25 får unge lesere gratis tilgang til alt innhold på bt.no og i appen. Tilgangen opprettes ved innlogging med Vipps og aldersbekreftelse med BankID, og avsluttes automatisk når brukeren fyller 25 år.

– Vi mener det er viktig at unge i Bergen får troverdige nyheter. Mange får nyhetene sine fra sosiale medier, der ingen redaktør står ansvarlig. Det vil vi gjøre noe med, og vi tror flere vil lese BT når vi fjerner betalingsmuren for alle under 25, sier sjefredaktør Trond Olav Skrunes i pressemeldingen.

BT har i dag rundt 2800 abonnenter under 25 år. Målet er å nå langt flere i aldersgruppen.

– Dette er en investering i fremtidens lesere. Vi vil at unge skal bli kjent med BT nå, slik at de vet hvor de finner nyheter de kan stole på også når de blir eldre, fortsetter Skrunes.

Som en del av satsingen skal journalistene Ylva Storhaug-Paalgard og Ole Pamer jobbe spesielt med saker for unge. Også resten av BT-redaksjonen skal arbeide for å gjøre avisen mer relevant for denne aldersgruppen.

– Vi skal være tett på hverdagen til unge i Bergen og lage saker om det de faktisk lurer på og bryr seg om. Og vi vil gjerne høre fra dem: Hva vil dere at vi skal skrive om? sier Storhaug-Paalgard.

June Westerveld er ansatt som nyhetsleder i Aftenpostens Nytte-redaksjon.

Hun kommer fra stillingen som ansvarlig redaktør og daglig leder i Nordstrands Blad, opplyser Aftenposten i en pressemelding.

– Jeg gleder meg stort til å komme «hjem» til Aftenposten igjen. Det er et mediehus som har en sterk posisjon og en journalistisk troverdighet som virkelig trengs – nå mer enn noen gang. Jeg føler meg heldig som skal få være med å utvikle den delen av Aftenposten-journalistikken som går tett på folks liv og hverdag, sier Westerveld i pressemeldingen.

Hun har ledet Nordstrands Blad de siste tre årene. Før hun gikk til Nordstrands Blad, jobbet hun i flere år som journalist og leder i ulike redaksjoner i Aftenposten.

– Vi er veldig glade for å få June tilbake til Aftenposten. June har solid ledererfaring, har sterk journalistisk teft og er god til å utvikle journalistikk som engasjerer leserne. Vi er sikre på at hun vil løfte Nytte-journalistikken vår, sier avdelingsleder Heidi Marie Skarnes i pressemeldingen.

Westerveld fortsetter som redaktør i Nordstrands Blad frem til 1. mars 2027. Prosessen med å finne hennes etterfølger starter nå, skriver Nordstrands Blad.

– June og redaksjonen i Nordstrands Blad har gjort en strålende jobb de siste årene, og hun etterlater seg ei prisvinnende lokalavis med sunn økonomi og solid digital vekst. I tillegg har hun vært en engasjert deltaker i samarbeidet med de øvrige Oslo-avisene våre, og jeg kommer til å savne våre alltid like interessante strategiske diskusjoner, sier styreleder Eirik Hoff Lysholm.

– Dessverre er det sånn at dyktige medarbeidere får attraktive jobbtilbud fra andre, men heldigvis er det også slik at spennende jobber får mange og gode søkere. Så mens jeg ønsker June lykke til i Aftenposten, er jeg også sikker på at det kommer til å være mange dyktige kandidater til å erstatte henne som redaktør i Nordstrands Blad, sier Lysholm.

Mellom 2006 og 2025 ble over 1600 journalister drept verden over. Nær seks av sju drap er fortsatt ikke rettslig oppklart, ifølge UNESCOs oversikt over drepte journalister.

Mandag 2. november markeres den internasjonale dagen mot straffrihet for forbrytelser mot journalister.

I en melding mandag, advarer UNESCO om at straffrihet kan føre til flere drap og bidra til å skjule menneskerettighetsbrudd, korrupsjon og kriminalitet.

Organisasjonen oppfordrer myndigheter, medier og sivilsamfunn til å styrke innsatsen for å stille gjerningspersoner til ansvar.

Merkedagen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2013, etter at to franske journalister ble drept i Mali 2. november samme år.

Annenhvert år offentliggjør UNESCO en rapport om journalisters sikkerhet, og straffrihet for forbrytelser mot journalister.

En føderal dommer i Florida har avvist president Donald Trumps injuriesøksmål mot Wall Street Journal og eier Rupert Murdoch, skriver Axios.

Saken gjaldt avisens omtale av Trumps forbindelser til Jeffrey Epstein.

Dommer Darrin Gayles konkluderte lørdag med at Trump ikke hadde lagt fram tilstrekkelig grunnlag for å hevde at avisen hadde publisert opplysningene med såkalt «actual malice» – det vil si med kunnskap om at de var falske, eller med bevisst likegyldighet til om de var sanne.

Trump gikk til søksmål i juli 2025 etter at avisen omtalte et angivelig bursdagsbrev til Epstein som bar presidentens navn. Trump har avvist at brevet er ekte.

Søksmålet ble først avvist i april, men presidenten fikk anledning til å levere en endret klage.

Også den nye klagen er nå avvist, denne gangen med endelig virkning. Det innebærer at søksmålet ikke kan reises på nytt i samme form.

En talsperson for Trumps advokater sier ifølge Axios at presidenten vil fortsette den juridiske kampen mot avisen.

Bygg.no har oppdaget at en nettside kopierer bilder og bruker KI-genererte tekster basert på avisens journalistikk. Også innhold fra konkurrenten Anlegg & Transport (AT.no) er misbrukt, skriver Fagpressen.

Det var AT.no som varslet Bygg.no om stofftyveriet. Ifølge Frode Aga, sjefredaktør i Bygg.no og Byggeindustrien, pågår kartleggingen fortsatt, men fagbladet har funnet både bilder, innhold fra leserinnlegg og annonsørinnhold på nettstedet.

– Vi ser at de tar bilder våre journalister har tatt, og at de lager tekster som åpenbart er basert på våre saker. Men dette er KI-genererte tekster, og det fremstår veldig rotete, sier Aga til Fagpressen.

Bygg.no har forsøkt å kontakte nettstedet uten å få svar. Avisen har også varslet den amerikanske hostingaktøren om brudd på opphavsretten.

Fagpressen har vært i kontakt med en advokat som mener det kan bli vanskelig og kostbart å forfølge saken rettslig i USA.

Pål Enghaug (65) går av som ansvarlig redaktør i Moss Avis etter 17 år i stillingen. Han blir sittende til en etterfølger er på plass, trolig i løpet av 2027, skriver Moss Avis.

Enghaug har vært ansvarlig redaktør siden 2009, og kom til avisa som nyhetsredaktør i 2005. Han har tidligere jobbet i blant annet Aftenposten, TV 2 og NRK.

I løpet av Enghaugs tid som redaktør har Moss Avis gjennomgått omfattende omstillinger. Antall årsverk har gått fra 67 i 2009 til en redaksjon på 19 årsverk i dag. Samtidig er 82 prosent av abonnentene nå heldigitale.

– Jeg synes jeg er heldig med tidspunktet for å gå av. Avisa har klart overgangen til det digitale og står nå støtt økonomisk og journalistisk. 82 prosent av abonnentene våre er rene digitale abonnenter, og Moss Avis kan leve videre uten inntekter fra papiravisa. Det er kjempeviktig, sier Enghaug til egen avis.

Den uavhengige russiske avisa Novaja Gazeta legger ned driften, melder de selv.

– Vi har blitt drept. 9. november slår vi av lyset i huset der vi har bodd i 30 år, stenger ned serverne våre og drar. Avisen eksisterer ikke lenger. Russiske myndigheter og russiske sikkerhetstjenester har tvunget redaksjonen vår til å opphøre driften, skriver avisa i en artikkel fredag.

Avisa ble erklært som «utenlandsk agent» av russiske myndigheter tidligere i høst.

I 2021 ble daværende sjefredaktør Dmitrij Muratov tildelt Nobels fredspris.

På egne nettsider forteller redaksjonen om umuligheten ved å drive videre.

– Nettstedet vårt er blokkert, lisensen vår er inndratt og trykkpressen vår er beslaglagt. Vi har fått forbud mot å publisere avisen vår i noen form. Mange av kollegene våre har blitt tvunget til å flykte fra landet, skriver redaksjonen, og trekker også fram kollegaer som har blitt drept eller angrepet i avisens levetid.

I 2006 ble Anna Politkovskaja, en av landets mest kjente journalister og tilknyttet Novaja Gazeta, drept i det som trolig var et leiemord.

Dagbladet-profilene Sondre Rahm og Christian Wehus har laget TV-serien «Hårtap», der de tester ulike behandlinger for å få tilbake håret, skriver Dagbladet i en pressemelding.

Gjennom fire år har de to fulgt resultatene av blant annet reseptbelagte medisiner, hårprodukter og hårtransplantasjon.

Begge gjennomgår også hårtransplantasjon foran kamera.

– Noen ville kanskje gått til psykolog. Jeg lagde en TV-serie om vikene mine, sier Wehus i pressemeldingen.

Wehus er kjent fra Dagbladets viralprogram «Non Stop», mens Rahm tidligere har vært profil i samme program og var med på å starte kjendisprogrammet «Rød Løper». Han jobber nå som KI-ansvarlig i Dagbladet.

Serien består av seks episoder, som alle er tilgjengelige gratis på Dagbladet TV.

Atle D. Bjurstrøm er ny leder for Norsk Journalistlag i NRK. Den tidligere Dagsrevyen-ankeren ble valgt på årsmøtet denne uka og skal nå lede fagforenings­klubben, som organiserer over 1600 ansatte i NRK.

Samtidig ble Anne Berit Larsen takket av etter flere år som leder.

Bjurstrøm tar over i en tid der NRK er inne i en voldsom nedbemanningsprosess, med mål om å kutte mellom 300 og 400 årsverk innen utgangen av 2028/2030.

Styret i NJ i NRK har representanter fra ulike avdelinger og lokale klubber i hele landet.

Det nye styret i NJ i NRK er: Karl Pontus Wesøe (IDIV, Produksjon), Bak; Laila Bakken (NDIV), Øystein Hagelund (IDIV, Underholdning og fiksjon)), Hans Christian Eide (NDIV), Thor Amund Hagen (DDIV, Trøndelag), Ingrid L. Olderbakk (DDIV, Hordaland), Marte Halsør (NDIV), Karina Kaupang Jørgensen (IDIV, Fakta) Fra venstre foran: Helena Rønning DDIV, Vestfold), Atle D. Bjurstrøm (NDIV), Annette Hobson (IDIV, Fakta), Frode Søreide (IDIV, Sporten) og Torunn Myhre (DDIV, Innlandet).

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Det britiske partiet Reform UK har lansert sin egen avis, The Reformer, som ifølge partiet er distribuert til 15 millioner mennesker over hele Storbritannia.

Målet er å nå velgerne direkte, uten å gå veien om etablerte medier, skriver The Guardian.

Partileder Nigel Farage pryder forsiden av den første utgaven og er også den eneste som er kreditert som artikkelforfatter, ifølge avisen. The Reformer inneholder blant annet omtale av partiets politikk og arbeid utført av lokale Reform-politikere.

Satsingen er del av partiets ambisjon om å bygge opp en omfattende nasjonal publiseringsvirksomhet. Reform UK har også lyst ut tolv journaliststillinger i forbindelse med nyopprettelsen. Blant annet søker de redaksjonell leder, nettredaktør og multimediejournalister. Partiet planlegger også en digital nyhetsredaksjon med drift sju dager i uken, skriver The Guardian.

I stillingsannonsene står det at journalistene skal kunne utvikle egne, eksklusive nyhetssaker, snarere enn å basere seg på omskriving av eksisterende materiale. Den første utgaven av The Reformer inneholder tilsynelatende ingen egne nyheter, ifølge The Guardian.

Avisen skal etter planen komme ut månedlig og ledes av Mick Hume, grunnlegger og tidligere redaktør av det libertarianske nettmagasinet Spiked.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) melder seg inn i SPUR Coalition, en internasjonal koalisjon som arbeider for å sikre medienes kontroll over eget innhold og betaling når journalistikk brukes av KI-aktører. Det skriver MBL i en pressemelding.

Koalisjonen samler over 80 medieorganisasjoner, blant dem The Guardian, Associated Press, New York Times, BBC og Bonnier.

– Norske medier står overfor de samme utfordringene som mediehus verden over. Ved å samle kreftene internasjonalt får vi kunnskap og verktøy som styrker arbeidet med å sikre kontroll over eget innhold og rettferdig betaling når journalistikken brukes av KI-aktører, sier MBL-direktør Randi S. Øgrey i pressemeldingen.

SPUR utvikler blant annet tekniske løsninger for å dokumentere hvordan KI-tjenester bruker redaksjonelt innhold, samt verktøy for å avdekke uautorisert innhenting. Koalisjonen arbeider også med rettigheter og lisensiering.

MBL blir tilknyttet som såkalt «affiliate member», et gratis medlemskap for bransjeorganisasjoner. Medlemskapet gir MBLs medlemsbedrifter rabatt dersom de ønsker å bli direkte medlemmer av koalisjonen.

Reddit vil kreve at brukere logger inn for å se innhold på plattformen. Målet er blant annet å begrense KI-selskapers tilgang til innholdet, skriver nyhetsbrevet Status.

Selskapet opplever at KI-tjenester gjengir innhold fra plattformen, samtidig som trafikken som sendes tilbake til Reddit, går ned.

Konsernsjef Steve Huffman mener innloggingskravet vil gi en bedre brukeropplevelse og være positivt for annonsevirksomheten.

Det er foreløpig ikke bestemt når endringen skal innføres. Reddit vil begynne å teste løsningen utenfor USA i løpet av de kommende månedene.

Samtidig falt Reddit-aksjen 18 prosent i etterhandelen etter kunngjøringen, melder CNBC. Selskapets salgsprognose for fjerde kvartal var svakere enn analytikernes forventninger.

Det finske nyhetsbyrået STT legger ned nyhets- og bildebyråvirksomheten 31. mars 2027. Det innebærer at 89 stillinger forsvinner, hvorav 68 journaliststillinger, skriver STT i en pressemelding.

Beslutningen er tatt etter at selskapet har avsluttet forhandlingene med de ansatte. I tillegg til de 89 stillingene som kuttes, vil 30 midlertidige kontrakter og rammeavtaler utløpe.

Bakgrunnen for nedleggelsen er vedvarende økonomiske tap og mislykkede forsøk på å sikre en tilstrekkelig bred eierbase. Tidligere sparetiltak har ikke vært nok til å sikre videre drift.

– Jeg ser nedleggelsen av nyhets- og bildevirksomheten vår som en tragedie for det finske samfunnet som helhet, sier administrerende direktør Kimmo Laaksonen i pressemeldingen.

STT har en historie som strekker seg 139 år tilbake. Nyhets- og bildetjenestene fortsetter som normalt fram til utgangen av mars neste år. Selskapets pressemeldingstjeneste, som har sju ansatte, blir ikke berørt av nedleggelsen.

Jonas Olsson (25) er ansatt som breakingjournalist i Drammens Tidende før han har fullført bachelorgraden i journalistikk ved OsloMet.

Olsson kom til avisen som praksisstudent høsten 2025 og har siden jobbet som tilkallingsvikar og sommervikar. I januar tiltrer han den faste stillingen.

– Dette var veldig stas. Jeg er stolt, ydmyk og takknemlig for denne muligheten. Helt siden første dag i praksis har jeg stortrivdes i en redaksjon med dyktige journalister og et lojalt arbeidsmiljø, sier Olsson.

Nyhetsredaktør Janne Sundelius Braathen er fornøyd med ansettelsen.

– Jonas har imponert oss stort. Han er uredd, ambisiøs og reflektert. Derfor er vi nå veldig glade for å ha sikret oss ham i fast stilling, sier Braathen.

Drammens Tidende har også ansatt Kjersti Hareland (27) og Karoline Guldbæk (28) i journalistvikariater for de neste månedene, opplyser avisen.

Etter åtte år i Dagbladet går journalist Angelica Hagen (34) til Aftenposten, der hun blir fast ansatt som krimjournalist.

– Dette blir utrolig spennende. Jeg gleder meg veldig til å få jobbe sammen med, og lære av, de utrolig flinke journalistene som jobber i Aftenposten. Samtidig er det trist å forlate en avis jeg har blitt veldig glad i, sier Hagen i pressemeldingen sendt ut av Aftenposten.

Redaksjonssjef Hanne Waaler Lier trekker frem Hagens kildenettverk, arbeidskapasitet og ambisjoner for krimjournalistikken.

– Vi er utrolig fornøyd med at Angelica skal jobbe for oss. Vi har store ambisjoner for krimjournalistikken vår, og med Angelica på laget styrker vi oss kraftig. I tillegg til alle hennes faglige styrker, har vi sett etter en journalist som trives med å jobbe sammen med andre for å lykkes på et felt med sterk konkurranse. Angelica krysser av for dette og veldig mye mer. For oss er dette en drømmesignering, sier Lier i meldingen.

Hagen er utdannet journalist fra Norges Kretive Fagskole (i dag del av Fagskolen Kristiania), og har i tillegg til Dagbladet bakgrunn fra TV 2, Dagsavisen, Journalisten, NRK og VG.

En klage mot Teknisk Ukeblad ble behandlet på onsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg, noe som endte med fellelse på Vær varsom-plakatens punkt 3.2, som handler om opplysningskontroll.

Klagen, som kom fra en tidligere samarbeidspartner i et selskap TU omtalte, ble behandlet bak lukkede dører.

Klageren mente mente beskrivelsen av selskapet var feilaktig, noe som var rammende fordi han sto i rettskonflikt med gründeren av selskapet. Han mente også beskrivelsen utgjorde en sterk beskyldning som han burde fått imøtegå samtidig.

Teknisk Ukeblad avviste at redaksjonen var presseetisk forpliktet til å kontakte klager før publisering. Beskrivelsen av selskapet var gründerens versjon, og den måtte TU kunne formidle uten å innhente klagers versjon i tillegg, argumenterte de for i sitt tilsvar.

PFU kunne ikke se at klagers imøtegåelsesrett ble utløst, men fant at det var beskrivelser i artikkelen som TU ikke hadde tilstrekkelig dekning for.

«Utvalget konkluderer med at TUs opplysningskontroll ikke var god nok, og påpeker at mediene må ta tilstrekkelig forbehold når redaksjonen ikke har grunnlag for å fastslå opplysninger som faktum», står det i uttalelsen.

Meta lover å gjennomføre en grundig konsultasjon med representanter for mediebransjen før selskapet innfører sine omstridte nye forretningsvilkår. Det kan føre til ytterligere utsettelse, skriver Nieman Lab.

De foreslåtte vilkårene har møtt kraftig motstand fordi de kan gi Meta omfattende rettigheter til å hente innhold fra mediehusenes nettsteder, og potensielt bruke materialet til å trene KI-modeller uten at utgiverne kan reservere seg.

Metas kommunikasjonsdirektør Andy Stone opplyser at selskapet ikke vil gjennomføre endringene uten å ha konsultert bransjeorganisasjoner og medieledere. Dersom samtalene trekker ut, kan innføringen bli utsatt til etter 20. november. Dagens vilkår gjelder inntil videre.

Onsdag besluttet Oslo tingrett, etter et søksmål fra norske mediehus, å stanse innføringen av de nye vilkårene inntil lovligheten er vurdert.

Også internasjonalt møter Meta motstand. European Publishers Council ønsker konsultasjonene velkommen, men understreker at de må resultere i bindende garantier som sikrer medienes kontroll over eget redaksjonelt innhold, inkludert bruk til KI-trening.

Oslo tingrett har gitt norske mediehus medhold i kravet om å stanse Metas nye kommersielle vilkår.

Meta forbys å innføre endringene inntil lovligheten er rettskraftig avgjort, opplyser Mediebedriftenes Landsforening (MBL) i en pressemelding.

Bak søksmålet står blant andre NRK, TV 2, Schibsted, Amedia, Polaris Media, Aller Media, Dagens Næringsliv og NTB.

Mediehusene frykter at de nye vilkårene vil gi Meta rett til å hente inn redaksjonelt innhold, også bak betalingsmur, og bruke dette til blant annet KI-trening.

Ifølge MBL har retten gitt mediehusene medhold i at Meta har en dominerende stilling i det aktuelle markedet, og at de nye vilkårene er urimelige.

– Vi kan ikke akseptere at Meta dikterer vilkårene for publikums tilgang. Frykten er at selskapet bruker denne makten til å sikre seg rettigheter til journalistikken. Resultatet blir at Meta bruker mediehusenes investeringer til å bygge KI-tjenester som konkurrerer direkte med dem. Dette er både uakseptabelt og konkurransevridende, sier MBLs styreleder Lene Eltvik Vindfeld i pressemeldingen.

Ifølge MBL ville alternativet for mediehusene vært å godta vilkårene eller slette kontoene sine på Facebook og Instagram. Organisasjonen understreker at vilkårene også berører andre norske virksomheter som bruker Metas plattformer.