Bjurstrøm ny leder for NJ i NRK

Den uavhengige russiske avisa Novaja Gazeta legger ned driften, melder de selv.

– Vi har blitt drept. 9. november slår vi av lyset i huset der vi har bodd i 30 år, stenger ned serverne våre og drar. Avisen eksisterer ikke lenger. Russiske myndigheter og russiske sikkerhetstjenester har tvunget redaksjonen vår til å opphøre driften, skriver avisa i en artikkel fredag.

Avisa ble erklært som «utenlandsk agent» av russiske myndigheter tidligere i høst.

I 2021 ble daværende sjefredaktør Dmitrij Muratov tildelt Nobels fredspris.

På egne nettsider forteller redaksjonen om umuligheten ved å drive videre.

– Nettstedet vårt er blokkert, lisensen vår er inndratt og trykkpressen vår er beslaglagt. Vi har fått forbud mot å publisere avisen vår i noen form. Mange av kollegene våre har blitt tvunget til å flykte fra landet, skriver redaksjonen, og trekker også fram kollegaer som har blitt drept eller angrepet i avisens levetid.

I 2006 ble Anna Politkovskaja, en av landets mest kjente journalister og tilknyttet Novaja Gazeta, drept i det som trolig var et leiemord.

Dagbladet-profilene Sondre Rahm og Christian Wehus har laget TV-serien «Hårtap», der de tester ulike behandlinger for å få tilbake håret, skriver Dagbladet i en pressemelding.

Gjennom fire år har de to fulgt resultatene av blant annet reseptbelagte medisiner, hårprodukter og hårtransplantasjon.

Begge gjennomgår også hårtransplantasjon foran kamera.

– Noen ville kanskje gått til psykolog. Jeg lagde en TV-serie om vikene mine, sier Wehus i pressemeldingen.

Wehus er kjent fra Dagbladets viralprogram «Non Stop», mens Rahm tidligere har vært profil i samme program og var med på å starte kjendisprogrammet «Rød Løper». Han jobber nå som KI-ansvarlig i Dagbladet.

Serien består av seks episoder, som alle er tilgjengelige gratis på Dagbladet TV.

Det britiske partiet Reform UK har lansert sin egen avis, The Reformer, som ifølge partiet er distribuert til 15 millioner mennesker over hele Storbritannia.

Målet er å nå velgerne direkte, uten å gå veien om etablerte medier, skriver The Guardian.

Partileder Nigel Farage pryder forsiden av den første utgaven og er også den eneste som er kreditert som artikkelforfatter, ifølge avisen. The Reformer inneholder blant annet omtale av partiets politikk og arbeid utført av lokale Reform-politikere.

Satsingen er del av partiets ambisjon om å bygge opp en omfattende nasjonal publiseringsvirksomhet. Reform UK har også lyst ut tolv journaliststillinger i forbindelse med nyopprettelsen. Blant annet søker de redaksjonell leder, nettredaktør og multimediejournalister. Partiet planlegger også en digital nyhetsredaksjon med drift sju dager i uken, skriver The Guardian.

I stillingsannonsene står det at journalistene skal kunne utvikle egne, eksklusive nyhetssaker, snarere enn å basere seg på omskriving av eksisterende materiale. Den første utgaven av The Reformer inneholder tilsynelatende ingen egne nyheter, ifølge The Guardian.

Avisen skal etter planen komme ut månedlig og ledes av Mick Hume, grunnlegger og tidligere redaktør av det libertarianske nettmagasinet Spiked.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) melder seg inn i SPUR Coalition, en internasjonal koalisjon som arbeider for å sikre medienes kontroll over eget innhold og betaling når journalistikk brukes av KI-aktører. Det skriver MBL i en pressemelding.

Koalisjonen samler over 80 medieorganisasjoner, blant dem The Guardian, Associated Press, New York Times, BBC og Bonnier.

– Norske medier står overfor de samme utfordringene som mediehus verden over. Ved å samle kreftene internasjonalt får vi kunnskap og verktøy som styrker arbeidet med å sikre kontroll over eget innhold og rettferdig betaling når journalistikken brukes av KI-aktører, sier MBL-direktør Randi S. Øgrey i pressemeldingen.

SPUR utvikler blant annet tekniske løsninger for å dokumentere hvordan KI-tjenester bruker redaksjonelt innhold, samt verktøy for å avdekke uautorisert innhenting. Koalisjonen arbeider også med rettigheter og lisensiering.

MBL blir tilknyttet som såkalt «affiliate member», et gratis medlemskap for bransjeorganisasjoner. Medlemskapet gir MBLs medlemsbedrifter rabatt dersom de ønsker å bli direkte medlemmer av koalisjonen.

Reddit vil kreve at brukere logger inn for å se innhold på plattformen. Målet er blant annet å begrense KI-selskapers tilgang til innholdet, skriver nyhetsbrevet Status.

Selskapet opplever at KI-tjenester gjengir innhold fra plattformen, samtidig som trafikken som sendes tilbake til Reddit, går ned.

Konsernsjef Steve Huffman mener innloggingskravet vil gi en bedre brukeropplevelse og være positivt for annonsevirksomheten.

Det er foreløpig ikke bestemt når endringen skal innføres. Reddit vil begynne å teste løsningen utenfor USA i løpet av de kommende månedene.

Samtidig falt Reddit-aksjen 18 prosent i etterhandelen etter kunngjøringen, melder CNBC. Selskapets salgsprognose for fjerde kvartal var svakere enn analytikernes forventninger.

Det finske nyhetsbyrået STT legger ned nyhets- og bildebyråvirksomheten 31. mars 2027. Det innebærer at 89 stillinger forsvinner, hvorav 68 journaliststillinger, skriver STT i en pressemelding.

Beslutningen er tatt etter at selskapet har avsluttet forhandlingene med de ansatte. I tillegg til de 89 stillingene som kuttes, vil 30 midlertidige kontrakter og rammeavtaler utløpe.

Bakgrunnen for nedleggelsen er vedvarende økonomiske tap og mislykkede forsøk på å sikre en tilstrekkelig bred eierbase. Tidligere sparetiltak har ikke vært nok til å sikre videre drift.

– Jeg ser nedleggelsen av nyhets- og bildevirksomheten vår som en tragedie for det finske samfunnet som helhet, sier administrerende direktør Kimmo Laaksonen i pressemeldingen.

STT har en historie som strekker seg 139 år tilbake. Nyhets- og bildetjenestene fortsetter som normalt fram til utgangen av mars neste år. Selskapets pressemeldingstjeneste, som har sju ansatte, blir ikke berørt av nedleggelsen.

Jonas Olsson (25) er ansatt som breakingjournalist i Drammens Tidende før han har fullført bachelorgraden i journalistikk ved OsloMet.

Olsson kom til avisen som praksisstudent høsten 2025 og har siden jobbet som tilkallingsvikar og sommervikar. I januar tiltrer han den faste stillingen.

– Dette var veldig stas. Jeg er stolt, ydmyk og takknemlig for denne muligheten. Helt siden første dag i praksis har jeg stortrivdes i en redaksjon med dyktige journalister og et lojalt arbeidsmiljø, sier Olsson.

Nyhetsredaktør Janne Sundelius Braathen er fornøyd med ansettelsen.

– Jonas har imponert oss stort. Han er uredd, ambisiøs og reflektert. Derfor er vi nå veldig glade for å ha sikret oss ham i fast stilling, sier Braathen.

Drammens Tidende har også ansatt Kjersti Hareland (27) og Karoline Guldbæk (28) i journalistvikariater for de neste månedene, opplyser avisen.

Etter åtte år i Dagbladet går journalist Angelica Hagen (34) til Aftenposten, der hun blir fast ansatt som krimjournalist.

– Dette blir utrolig spennende. Jeg gleder meg veldig til å få jobbe sammen med, og lære av, de utrolig flinke journalistene som jobber i Aftenposten. Samtidig er det trist å forlate en avis jeg har blitt veldig glad i, sier Hagen i pressemeldingen sendt ut av Aftenposten.

Redaksjonssjef Hanne Waaler Lier trekker frem Hagens kildenettverk, arbeidskapasitet og ambisjoner for krimjournalistikken.

– Vi er utrolig fornøyd med at Angelica skal jobbe for oss. Vi har store ambisjoner for krimjournalistikken vår, og med Angelica på laget styrker vi oss kraftig. I tillegg til alle hennes faglige styrker, har vi sett etter en journalist som trives med å jobbe sammen med andre for å lykkes på et felt med sterk konkurranse. Angelica krysser av for dette og veldig mye mer. For oss er dette en drømmesignering, sier Lier i meldingen.

Hagen er utdannet journalist fra Norges Kretive Fagskole (i dag del av Fagskolen Kristiania), og har i tillegg til Dagbladet bakgrunn fra TV 2, Dagsavisen, Journalisten, NRK og VG.

En klage mot Teknisk Ukeblad ble behandlet på onsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg, noe som endte med fellelse på Vær varsom-plakatens punkt 3.2, som handler om opplysningskontroll.

Klagen, som kom fra en tidligere samarbeidspartner i et selskap TU omtalte, ble behandlet bak lukkede dører.

Klageren mente mente beskrivelsen av selskapet var feilaktig, noe som var rammende fordi han sto i rettskonflikt med gründeren av selskapet. Han mente også beskrivelsen utgjorde en sterk beskyldning som han burde fått imøtegå samtidig.

Teknisk Ukeblad avviste at redaksjonen var presseetisk forpliktet til å kontakte klager før publisering. Beskrivelsen av selskapet var gründerens versjon, og den måtte TU kunne formidle uten å innhente klagers versjon i tillegg, argumenterte de for i sitt tilsvar.

PFU kunne ikke se at klagers imøtegåelsesrett ble utløst, men fant at det var beskrivelser i artikkelen som TU ikke hadde tilstrekkelig dekning for.

«Utvalget konkluderer med at TUs opplysningskontroll ikke var god nok, og påpeker at mediene må ta tilstrekkelig forbehold når redaksjonen ikke har grunnlag for å fastslå opplysninger som faktum», står det i uttalelsen.

Meta lover å gjennomføre en grundig konsultasjon med representanter for mediebransjen før selskapet innfører sine omstridte nye forretningsvilkår. Det kan føre til ytterligere utsettelse, skriver Nieman Lab.

De foreslåtte vilkårene har møtt kraftig motstand fordi de kan gi Meta omfattende rettigheter til å hente innhold fra mediehusenes nettsteder, og potensielt bruke materialet til å trene KI-modeller uten at utgiverne kan reservere seg.

Metas kommunikasjonsdirektør Andy Stone opplyser at selskapet ikke vil gjennomføre endringene uten å ha konsultert bransjeorganisasjoner og medieledere. Dersom samtalene trekker ut, kan innføringen bli utsatt til etter 20. november. Dagens vilkår gjelder inntil videre.

Onsdag besluttet Oslo tingrett, etter et søksmål fra norske mediehus, å stanse innføringen av de nye vilkårene inntil lovligheten er vurdert.

Også internasjonalt møter Meta motstand. European Publishers Council ønsker konsultasjonene velkommen, men understreker at de må resultere i bindende garantier som sikrer medienes kontroll over eget redaksjonelt innhold, inkludert bruk til KI-trening.

Oslo tingrett har gitt norske mediehus medhold i kravet om å stanse Metas nye kommersielle vilkår.

Meta forbys å innføre endringene inntil lovligheten er rettskraftig avgjort, opplyser Mediebedriftenes Landsforening (MBL) i en pressemelding.

Bak søksmålet står blant andre NRK, TV 2, Schibsted, Amedia, Polaris Media, Aller Media, Dagens Næringsliv og NTB.

Mediehusene frykter at de nye vilkårene vil gi Meta rett til å hente inn redaksjonelt innhold, også bak betalingsmur, og bruke dette til blant annet KI-trening.

Ifølge MBL har retten gitt mediehusene medhold i at Meta har en dominerende stilling i det aktuelle markedet, og at de nye vilkårene er urimelige.

– Vi kan ikke akseptere at Meta dikterer vilkårene for publikums tilgang. Frykten er at selskapet bruker denne makten til å sikre seg rettigheter til journalistikken. Resultatet blir at Meta bruker mediehusenes investeringer til å bygge KI-tjenester som konkurrerer direkte med dem. Dette er både uakseptabelt og konkurransevridende, sier MBLs styreleder Lene Eltvik Vindfeld i pressemeldingen.

Ifølge MBL ville alternativet for mediehusene vært å godta vilkårene eller slette kontoene sine på Facebook og Instagram. Organisasjonen understreker at vilkårene også berører andre norske virksomheter som bruker Metas plattformer.

Sør-Varanger Avis har brutt god presseskikk etter å ha publisert en detaljert omtale av en begravelse i august 2026, inkludert bilder av de nærmeste pårørende.

Det konkluderte Pressens Faglige Utvalg (PFU), som mener avisen ikke avklarte premissene for omtalen godt nok med familien.

Journalisten møtte opp 30 minutter før seremonien og fikk tillatelse til å være til stede av avdødes bror, som også var seremonileder. Familien oppfattet imidlertid at artikkelen skulle ha en annen vinkling enn den som ble publisert. PFU mener avisen burde ha avklart form og innhold nærmere med de pårørende før publisering.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Utvalget reagerte også på at omtalen var svært detaljert, med opplysninger om avdødes helse og sykdomsforløp. Avisen skulle heller ikke ha publisert bilder av en nær pårørende uten å undersøke hvordan hun stilte seg til dette, mente PFU.

Sør-Varanger Avis fjernet bildene og beklaget overfor familien etter klagen. Avisen opplyste også at den har endret praksis for dekning av begravelser, men avviste brudd på god presseskikk.

PFU felte avisen på punktene 3.3 om premissavklaring og 4.6 om hensyn til mennesker i sorg eller ubalanse i Vær Varsom-plakaten.

Trav og Galopp-Nytt (TGN) har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens punkter 3.2 om kildekritikk og opplysningskontroll og 4.14 om samtidig imøtegåelse, konkluderte Pressens Faglige Utvalg (PFU) på dagens møte.

Saken gjelder avisens omtale av travtrener Heidi Moen. I en artikkel fikk en anonym kilde komme med beskyldninger om utfrysing og økonomisk rot i et andelslag Moen drev.

PFU mener Moen skulle fått imøtegå beskyldningene før publisering, og at redaksjonen ikke undersøkte opplysningene godt nok.

PFU reagerer også på en lederartikkel der avisen slo fast at Moen hadde valgt å beholde pengene fra en Spleis-innsamling selv. Utvalget mener avisen ikke hadde dekning for påstanden, og er kritisk til at karakteristikken «profitør» ble knyttet til Moen.

PFU fant derimot ikke grunnlag for å konkludere med at redaksjonelle bindinger hadde påvirket dekningen.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Både Document.no og Inyheter, to pressestøttemottakere som profilerer seg som utenfor «mainstream media», opplever økning i pressestøtten i år.

Lista over årets mottakere ble offentliggjort onsdag.

Document, som har mottatt pressestøtte i 2023 og i fjor mottok 2,73 millioner, får i år 3,19 millioner. Det er en økning på 16,9 prosent.

Inyheter, som i år får pressestøtte for andre gang, mottar i år 2,37 millioner, en oppgang på hele 70,2 prosent fra fjorårets 1,39 millioner.

Det er som hovedregel endringer i omsetning for bedriftene som styrer om støttenivået går opp eller ned.

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk ved å omtale kunstig intelligens og OpenAI uten å opplyse om Schibsted avtale med KI-selskapet. Det ble konklusjonen til Pressens Faglige Utvalg (PFU) på dagens møte.

Espen Klem klaget inn tre artikler publisert i mars 2026. Han mente artiklene var «i overkant positive» til KI, og viste til at Aftenpostens eier Schibsted har en avtale med OpenAI. Klem mente avtalen skapte bindinger som avisen burde opplyst om.

Aftenposten avviste presseetisk brudd og viste til at avtalen gjelder betaling for bruk av journalistisk innhold, uavhengig av hva artiklene handler om. Avisen understreket også at OpenAI ikke har innflytelse på redaksjonelle beslutninger.

PFU mente at avtalen ikke gjør Aftenposten inhabil. Utvalget viste til at mediene må kunne ta betalt for journalistikken sin, også fra KI-selskaper, uten at dette i seg selv innebærer en presseetisk problematisk binding.

Utvalget mente heller ikke at avtalen, som er inngått på konsernnivå, er et bakenforliggende forhold Aftenposten måtte opplyse om i artiklene.

At journalistene mottar opphavsrettslig vederlag fra arbeidsgiveren som følge av avtalen, endrer ikke vurderingen, konkluderte PFU.

– Veldig interessant klage, og bra at dette reises, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Hun mente imidlertid ikke at Aftenposten i denne saken burde felles.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Nettavisen har brutt god presseskikk etter å ha publisert et oppdiktet sitat fra tidligere Framtiden i våre hender-leder Anja Bakken Riise. Det konkluderer Pressens Faglige Utvalg (PFU) på dagens møte.

I en artikkel om nye EU-regler for engangsplast i mai 2026 tilskrev Nettavisen Riise en uttalelse om ketchupposer i plast. Etter at Framtiden i våre hender reagerte, bekreftet journalisten at sitatet var et «AI-sammensurium».

PFU mener publiseringen utgjør et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll. Utvalget understreker at presseetikken ikke skiller mellom innhold generert av mennesker og kunstig intelligens, og at fabrikkerte sitater kan svekke tilliten til journalistikken.

Nettavisen erkjente svikt i kildekontrollen, men viste til at sitatet ble fjernet samme dag som redaksjonen ble varslet. PFU mener imidlertid at feilen var for alvorlig til at den raske rettingen kunne veie opp for overtrampet.

Det oppdiktede sitatet ble også publisert i flere andre Amedia-aviser etter at Nettavisen hadde rettet. PFU er kritisk til oppfølgingen, men understreker at hver enkelt redaktør har ansvar for å rette feil i eget medium. Nettavisen kan derfor ikke felles for andre avisers manglende retting.

– Mange burde spisse ørene og legge merke til den saken her, sa Håvard Wannebo, som representerer journalistene i PFU, da utvalget vurderte klagen.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Norsk Presseforbunds åpenhetspris, delt ut under Åpenhetsseminaret på Pressens hus i Oslo tirsdag, gikk til Saudas ordfører, Håvard Handeland (Ap).

Bakgrunnen er kommuneledelsens insistering på åpenhet og journalførbar formell kontakt med de ulike aktørene som kjempet om kjøpet av en industritomt i kommunen.

Datasenter-aktører fra flere verdensdeler meldte interesse for den ettertraktede tomten.

«De ble møtt med tydelige krav fra kommunen. Bare selskaper som formelt meldte sin interesse, fikk gå videre. I tillegg måtte selskapene svare skriftlig på en rekke spørsmål i en prekvalifiseringsrunde, en 'utvidet due diligence'. Aktørene fikk også beskjed om at alt ville bli journalført og delt med lokalavisene for å informere innbyggerne», oppsummerer juryen i sin begrunnelse.

«Juryen mener at særlig kravene om skriftlighet om interessenter og prekvalifisering har stor betydning. Innsynsretten, som skal sikre åpenhet, er helt avhengig av at det finnes opplysninger å søke innsyn i. Uten spor av forhandlinger og interessenter i journal og arkiv, ingen åpenhet. Juryen håper andre kommuner lar seg inspirere av dette.»

Den norske mediebransjen fikk et samlet driftsresultat på 1,6 milliarder kroner i 2025, en økning på 299 millioner kroner fra året før. Samtidig har bransjens samlede inntekter falt med 11,2 prosent siden 2021, justert for prisvekst.

Det viser rapporten «Norsk medieøkonomi 2021–2025» fra Medietilsynet. Medievirksomhetene omsatte samlet for 29,5 milliarder kroner i fjor, mens driftsmarginen økte fra 6,3 til 7,5 prosent.

Den langsiktige inntektsnedgangen er størst for aviser og kommersiell tv.

– Selv om driftsresultatet samlet sett ble bedre i 2025 enn året før, er den underliggende utviklingen fortsatt preget av press på inntektssiden. Når inntektene fra tradisjonelle plattformer går ned uten å bli erstattet fullt ut med digitale inntekter, blir økonomien mer sårbar, sier Medietilsynets direktør Mari Velsand i en pressemelding.

Avisenes brukerinntekter økte med 256 millioner kroner til 8,1 milliarder kroner i 2025. Nær 57 prosent av disse inntektene kom fra rene digitale produkter. Hele 150 av 251 aviser fikk mer enn halvparten av brukerinntektene fra digitale kilder.

Likevel kompenserer ikke veksten fullt ut for nedgangen i annonseinntekter.

Samtidig hentet globale aktører som Google og Facebook 13,5 milliarder kroner fra det norske reklamemarkedet, mot 8,4 milliarder kroner i reklameinntekter for norske medievirksomheter.

De globale aktørenes markedsandel var på 47 prosent, men økte for første gang ikke fra året før.

Rapporten viser også at mange aviser ville hatt lave eller negative driftsresultater uten produksjonstilskudd.

Avisenes samlede driftsmargin økte likevel til 8,5 prosent i 2025, mens nasjonale radioselskaper fortsatt var klart mest lønnsomme, med en driftsmargin på 25,9 prosent.

En rekke norske medier går til retten for å stanse Metas nye brukervilkår for bedriftskontoer på Facebook og Instagram. Det kommer frem i en pressemelding fra Amedia.

Mediehusene frykter at de nye vilkårene gir Meta rett til å hente artikler, bilder og videoer fra medienes nettsider, også innhold bak betalingsmur.

Amedia, NRK, TV 2, Schibsted, Polaris Media, Aller Media, Dagens Næringsliv, Mentor Medier, NTB og Hordaland Folkeblad har derfor bedt Oslo tingrett om en midlertidig forføyning som skal stanse innføringen av vilkårene frem til det er avklart om de er lovlige.

– Både de kommersielle mediene og NRK står sammen, og vi blir trolig de første i verden til å kreve en såkalt midlertidig forføyning overfor Meta i denne saken, sier konserndirektør Petter Høiseth i Amedia.

Mediehusene krever at Meta respekterer medienes reservasjoner mot innhenting av innhold, inngår frivillige avtaler om bruk av journalistikk til KI-trening og ikke straffer mediehus som sier nei, med dårligere synlighet eller mindre trafikk.

– Dette er egentlig ganske enkelt. Vil Meta bruke journalistikken vår, må de spørre om lov og inngå avtaler. Og de må respektere et nei, sier Guro Valland, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Bergensavisen.

Meta har utsatt innføringen av vilkårene fra 30. oktober til 20. november.