Teknisk Ukeblad felt i lukket PFU-sak

Etter åtte år i Dagbladet går journalist Angelica Hagen (34) til Aftenposten, der hun blir fast ansatt som krimjournalist.

– Dette blir utrolig spennende. Jeg gleder meg veldig til å få jobbe sammen med, og lære av, de utrolig flinke journalistene som jobber i Aftenposten. Samtidig er det trist å forlate en avis jeg har blitt veldig glad i, sier Hagen i pressemeldingen sendt ut av Aftenposten.

Redaksjonssjef Hanne Waaler Lier trekker frem Hagens kildenettverk, arbeidskapasitet og ambisjoner for krimjournalistikken.

– Vi er utrolig fornøyd med at Angelica skal jobbe for oss. Vi har store ambisjoner for krimjournalistikken vår, og med Angelica på laget styrker vi oss kraftig. I tillegg til alle hennes faglige styrker, har vi sett etter en journalist som trives med å jobbe sammen med andre for å lykkes på et felt med sterk konkurranse. Angelica krysser av for dette og veldig mye mer. For oss er dette en drømmesignering, sier Lier i meldingen.

Hagen er utdannet journalist fra Norges Kretive Fagskole (i dag del av Fagskolen Kristiania), og har i tillegg til Dagbladet bakgrunn fra TV 2, Dagsavisen, Journalisten, NRK og VG.

Meta lover å gjennomføre en grundig konsultasjon med representanter for mediebransjen før selskapet innfører sine omstridte nye forretningsvilkår. Det kan føre til ytterligere utsettelse, skriver Nieman Lab.

De foreslåtte vilkårene har møtt kraftig motstand fordi de kan gi Meta omfattende rettigheter til å hente innhold fra mediehusenes nettsteder, og potensielt bruke materialet til å trene KI-modeller uten at utgiverne kan reservere seg.

Metas kommunikasjonsdirektør Andy Stone opplyser at selskapet ikke vil gjennomføre endringene uten å ha konsultert bransjeorganisasjoner og medieledere. Dersom samtalene trekker ut, kan innføringen bli utsatt til etter 20. november. Dagens vilkår gjelder inntil videre.

Onsdag besluttet Oslo tingrett, etter et søksmål fra norske mediehus, å stanse innføringen av de nye vilkårene inntil lovligheten er vurdert.

Også internasjonalt møter Meta motstand. European Publishers Council ønsker konsultasjonene velkommen, men understreker at de må resultere i bindende garantier som sikrer medienes kontroll over eget redaksjonelt innhold, inkludert bruk til KI-trening.

Oslo tingrett har gitt norske mediehus medhold i kravet om å stanse Metas nye kommersielle vilkår.

Meta forbys å innføre endringene inntil lovligheten er rettskraftig avgjort, opplyser Mediebedriftenes Landsforening (MBL) i en pressemelding.

Bak søksmålet står blant andre NRK, TV 2, Schibsted, Amedia, Polaris Media, Aller Media, Dagens Næringsliv og NTB.

Mediehusene frykter at de nye vilkårene vil gi Meta rett til å hente inn redaksjonelt innhold, også bak betalingsmur, og bruke dette til blant annet KI-trening.

Ifølge MBL har retten gitt mediehusene medhold i at Meta har en dominerende stilling i det aktuelle markedet, og at de nye vilkårene er urimelige.

– Vi kan ikke akseptere at Meta dikterer vilkårene for publikums tilgang. Frykten er at selskapet bruker denne makten til å sikre seg rettigheter til journalistikken. Resultatet blir at Meta bruker mediehusenes investeringer til å bygge KI-tjenester som konkurrerer direkte med dem. Dette er både uakseptabelt og konkurransevridende, sier MBLs styreleder Lene Eltvik Vindfeld i pressemeldingen.

Ifølge MBL ville alternativet for mediehusene vært å godta vilkårene eller slette kontoene sine på Facebook og Instagram. Organisasjonen understreker at vilkårene også berører andre norske virksomheter som bruker Metas plattformer.

Sør-Varanger Avis har brutt god presseskikk etter å ha publisert en detaljert omtale av en begravelse i august 2026, inkludert bilder av de nærmeste pårørende.

Det konkluderte Pressens Faglige Utvalg (PFU), som mener avisen ikke avklarte premissene for omtalen godt nok med familien.

Journalisten møtte opp 30 minutter før seremonien og fikk tillatelse til å være til stede av avdødes bror, som også var seremonileder. Familien oppfattet imidlertid at artikkelen skulle ha en annen vinkling enn den som ble publisert. PFU mener avisen burde ha avklart form og innhold nærmere med de pårørende før publisering.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Utvalget reagerte også på at omtalen var svært detaljert, med opplysninger om avdødes helse og sykdomsforløp. Avisen skulle heller ikke ha publisert bilder av en nær pårørende uten å undersøke hvordan hun stilte seg til dette, mente PFU.

Sør-Varanger Avis fjernet bildene og beklaget overfor familien etter klagen. Avisen opplyste også at den har endret praksis for dekning av begravelser, men avviste brudd på god presseskikk.

PFU felte avisen på punktene 3.3 om premissavklaring og 4.6 om hensyn til mennesker i sorg eller ubalanse i Vær Varsom-plakaten.

Trav og Galopp-Nytt (TGN) har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens punkter 3.2 om kildekritikk og opplysningskontroll og 4.14 om samtidig imøtegåelse, konkluderte Pressens Faglige Utvalg (PFU) på dagens møte.

Saken gjelder avisens omtale av travtrener Heidi Moen. I en artikkel fikk en anonym kilde komme med beskyldninger om utfrysing og økonomisk rot i et andelslag Moen drev.

PFU mener Moen skulle fått imøtegå beskyldningene før publisering, og at redaksjonen ikke undersøkte opplysningene godt nok.

PFU reagerer også på en lederartikkel der avisen slo fast at Moen hadde valgt å beholde pengene fra en Spleis-innsamling selv. Utvalget mener avisen ikke hadde dekning for påstanden, og er kritisk til at karakteristikken «profitør» ble knyttet til Moen.

PFU fant derimot ikke grunnlag for å konkludere med at redaksjonelle bindinger hadde påvirket dekningen.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Både Document.no og Inyheter, to pressestøttemottakere som profilerer seg som utenfor «mainstream media», opplever økning i pressestøtten i år.

Lista over årets mottakere ble offentliggjort onsdag.

Document, som har mottatt pressestøtte i 2023 og i fjor mottok 2,73 millioner, får i år 3,19 millioner. Det er en økning på 16,9 prosent.

Inyheter, som i år får pressestøtte for andre gang, mottar i år 2,37 millioner, en oppgang på hele 70,2 prosent fra fjorårets 1,39 millioner.

Det er som hovedregel endringer i omsetning for bedriftene som styrer om støttenivået går opp eller ned.

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk ved å omtale kunstig intelligens og OpenAI uten å opplyse om Schibsted avtale med KI-selskapet. Det ble konklusjonen til Pressens Faglige Utvalg (PFU) på dagens møte.

Espen Klem klaget inn tre artikler publisert i mars 2026. Han mente artiklene var «i overkant positive» til KI, og viste til at Aftenpostens eier Schibsted har en avtale med OpenAI. Klem mente avtalen skapte bindinger som avisen burde opplyst om.

Aftenposten avviste presseetisk brudd og viste til at avtalen gjelder betaling for bruk av journalistisk innhold, uavhengig av hva artiklene handler om. Avisen understreket også at OpenAI ikke har innflytelse på redaksjonelle beslutninger.

PFU mente at avtalen ikke gjør Aftenposten inhabil. Utvalget viste til at mediene må kunne ta betalt for journalistikken sin, også fra KI-selskaper, uten at dette i seg selv innebærer en presseetisk problematisk binding.

Utvalget mente heller ikke at avtalen, som er inngått på konsernnivå, er et bakenforliggende forhold Aftenposten måtte opplyse om i artiklene.

At journalistene mottar opphavsrettslig vederlag fra arbeidsgiveren som følge av avtalen, endrer ikke vurderingen, konkluderte PFU.

– Veldig interessant klage, og bra at dette reises, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Hun mente imidlertid ikke at Aftenposten i denne saken burde felles.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Nettavisen har brutt god presseskikk etter å ha publisert et oppdiktet sitat fra tidligere Framtiden i våre hender-leder Anja Bakken Riise. Det konkluderer Pressens Faglige Utvalg (PFU) på dagens møte.

I en artikkel om nye EU-regler for engangsplast i mai 2026 tilskrev Nettavisen Riise en uttalelse om ketchupposer i plast. Etter at Framtiden i våre hender reagerte, bekreftet journalisten at sitatet var et «AI-sammensurium».

PFU mener publiseringen utgjør et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll. Utvalget understreker at presseetikken ikke skiller mellom innhold generert av mennesker og kunstig intelligens, og at fabrikkerte sitater kan svekke tilliten til journalistikken.

Nettavisen erkjente svikt i kildekontrollen, men viste til at sitatet ble fjernet samme dag som redaksjonen ble varslet. PFU mener imidlertid at feilen var for alvorlig til at den raske rettingen kunne veie opp for overtrampet.

Det oppdiktede sitatet ble også publisert i flere andre Amedia-aviser etter at Nettavisen hadde rettet. PFU er kritisk til oppfølgingen, men understreker at hver enkelt redaktør har ansvar for å rette feil i eget medium. Nettavisen kan derfor ikke felles for andre avisers manglende retting.

– Mange burde spisse ørene og legge merke til den saken her, sa Håvard Wannebo, som representerer journalistene i PFU, da utvalget vurderte klagen.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Norsk Presseforbunds åpenhetspris, delt ut under Åpenhetsseminaret på Pressens hus i Oslo tirsdag, gikk til Saudas ordfører, Håvard Handeland (Ap).

Bakgrunnen er kommuneledelsens insistering på åpenhet og journalførbar formell kontakt med de ulike aktørene som kjempet om kjøpet av en industritomt i kommunen.

Datasenter-aktører fra flere verdensdeler meldte interesse for den ettertraktede tomten.

«De ble møtt med tydelige krav fra kommunen. Bare selskaper som formelt meldte sin interesse, fikk gå videre. I tillegg måtte selskapene svare skriftlig på en rekke spørsmål i en prekvalifiseringsrunde, en 'utvidet due diligence'. Aktørene fikk også beskjed om at alt ville bli journalført og delt med lokalavisene for å informere innbyggerne», oppsummerer juryen i sin begrunnelse.

«Juryen mener at særlig kravene om skriftlighet om interessenter og prekvalifisering har stor betydning. Innsynsretten, som skal sikre åpenhet, er helt avhengig av at det finnes opplysninger å søke innsyn i. Uten spor av forhandlinger og interessenter i journal og arkiv, ingen åpenhet. Juryen håper andre kommuner lar seg inspirere av dette.»

Den norske mediebransjen fikk et samlet driftsresultat på 1,6 milliarder kroner i 2025, en økning på 299 millioner kroner fra året før. Samtidig har bransjens samlede inntekter falt med 11,2 prosent siden 2021, justert for prisvekst.

Det viser rapporten «Norsk medieøkonomi 2021–2025» fra Medietilsynet. Medievirksomhetene omsatte samlet for 29,5 milliarder kroner i fjor, mens driftsmarginen økte fra 6,3 til 7,5 prosent.

Den langsiktige inntektsnedgangen er størst for aviser og kommersiell tv.

– Selv om driftsresultatet samlet sett ble bedre i 2025 enn året før, er den underliggende utviklingen fortsatt preget av press på inntektssiden. Når inntektene fra tradisjonelle plattformer går ned uten å bli erstattet fullt ut med digitale inntekter, blir økonomien mer sårbar, sier Medietilsynets direktør Mari Velsand i en pressemelding.

Avisenes brukerinntekter økte med 256 millioner kroner til 8,1 milliarder kroner i 2025. Nær 57 prosent av disse inntektene kom fra rene digitale produkter. Hele 150 av 251 aviser fikk mer enn halvparten av brukerinntektene fra digitale kilder.

Likevel kompenserer ikke veksten fullt ut for nedgangen i annonseinntekter.

Samtidig hentet globale aktører som Google og Facebook 13,5 milliarder kroner fra det norske reklamemarkedet, mot 8,4 milliarder kroner i reklameinntekter for norske medievirksomheter.

De globale aktørenes markedsandel var på 47 prosent, men økte for første gang ikke fra året før.

Rapporten viser også at mange aviser ville hatt lave eller negative driftsresultater uten produksjonstilskudd.

Avisenes samlede driftsmargin økte likevel til 8,5 prosent i 2025, mens nasjonale radioselskaper fortsatt var klart mest lønnsomme, med en driftsmargin på 25,9 prosent.

En rekke norske medier går til retten for å stanse Metas nye brukervilkår for bedriftskontoer på Facebook og Instagram. Det kommer frem i en pressemelding fra Amedia.

Mediehusene frykter at de nye vilkårene gir Meta rett til å hente artikler, bilder og videoer fra medienes nettsider, også innhold bak betalingsmur.

Amedia, NRK, TV 2, Schibsted, Polaris Media, Aller Media, Dagens Næringsliv, Mentor Medier, NTB og Hordaland Folkeblad har derfor bedt Oslo tingrett om en midlertidig forføyning som skal stanse innføringen av vilkårene frem til det er avklart om de er lovlige.

– Både de kommersielle mediene og NRK står sammen, og vi blir trolig de første i verden til å kreve en såkalt midlertidig forføyning overfor Meta i denne saken, sier konserndirektør Petter Høiseth i Amedia.

Mediehusene krever at Meta respekterer medienes reservasjoner mot innhenting av innhold, inngår frivillige avtaler om bruk av journalistikk til KI-trening og ikke straffer mediehus som sier nei, med dårligere synlighet eller mindre trafikk.

– Dette er egentlig ganske enkelt. Vil Meta bruke journalistikken vår, må de spørre om lov og inngå avtaler. Og de må respektere et nei, sier Guro Valland, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Bergensavisen.

Meta har utsatt innføringen av vilkårene fra 30. oktober til 20. november.

Finn-Erik Rognan, mannen bak den omdiskuterte TV 2-dokumentaren «Kollaps – Profeten i Bærum», kommer til mediekonferansen Hauststormen.

Det opplyser arrangøren på sosiale medier.

Rognan skal delta under «Hauststormen – Late Night Show» fredag 6. november, der blant annet bruk av skjult kamera, presseetikk, fleinsopp, manglende tillit til mediene og avvergingsplikt overfor barn står på agendaen.

Programleder for Late Night er Cato Husabø Fossen, fersk sjefredaktør i Sogn Avis, men kanskje mest kjent som spinndoktor i Høyre.

Hauststormen arrangeres i Bergen 6. til 8. november.

Les også: Beskriver stort press mot «Profeten»-dokumentarist

Et debattarrangement i regi av Oslo redaktørforening og NJ Oslo, som skulle gå av stabelen på Pressens hus i Oslo sentrum mandag klokken 16, er utsatt.

Det melder arrangørene på arrangementets Facebook-side.

Pressens hus er blant bygårdene i sentrum som mandag ble anbefalt å evakuere i forbindelse med risiko for kollaps av en av bygningskranene i området.

Den planlagte debatten skulle handle om pressebegrepet «offentlig interesse», og skulle ha Civita-sjef Kristin Clemet, Se og Hør-redaktør Niklas Kokkinn-Thoresen og konstituert VG-nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen i panelet, i tillegg til Lina Aas-Eng, kona til Bjørnar Moxnes.

Pressens hus i Oslo sentrum har mandag blitt tømt, etter «sterk anbefaling» fra Politiet, på grunn av faren for krankollaps i Strandgata.

Den ene rene nyhetsredaksjonen som holder til i Pressens hus, NTB, skal midlertidig jobbe fra nærliggende møtelokaler, opplyser nyhetsredaktør Christina Dorthellinger Nygaard til Journalisten.

– Vi har ikke fått noen konkret beskjed om evakuering, men for å være føre var ber vi om at alle, bortsett fra redaksjonen, drar på hjemmekontor. Foto- og tekstredaksjonen flytter til Christiania Qvartalet, skriver nyhetsredaktøren i en sms.

Redaksjonen flytter i puljer, og produksjonen går, opplyser Nygaard.

En rundt 40 meter høy tårnkran har kommet i skjevstilling i Strandgata i Oslo sentrum, skriver VG.

Brannvesenet opplyser at tre bygninger er evakuert som følge av faren for kollaps.

Flere gater er sperret av, og politiet samarbeider med brannvesenet og ansvarlig entreprenør om å sikre området.

I den forbindelse er følgende melding gått ut til alle ansatte i Pressens hus:

«En tårnkran på byggeplassen ved siden av oss står skjevt. Byggene rundt oss er evakuert, og Prinsens gate er stengt.

Politiet har opplyst at det ikke er behov for hasteevakuering av Pressens hus, men gir en sterk anbefaling om evakuering frem til situasjonen er under kontroll, særlig med tanke på det store glasstaket vårt.

Vi anbefaler derfor at alle forlater bygget rolig. Arbeidet med å sikre kranen kan ta flere timer.

Vi ber dere videreformidle dette til alle ansatte og eventuelle besøkende i deres virksomhet. Følg politiets anvisninger og sperringer utenfor.»

Styreleder Tora Bakke Håndlykken i Norsk Redaktørforening understreker at advarselen til Document-redaktør Hans Rustad ikke handler om hans politiske ståsted, men om hvordan han utøver redaktøransvaret.

Det skriver hun i et debattinnlegg i Dagbladet mandag.

Ifølge Håndlykken er bakgrunnen for advarselen manglende etterlevelse av grunnleggende journalistiske prinsipper, to konkrete hendelser knyttet til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og udokumenterte, sterke beskyldninger mot andre redaktørstyrte medier.

Håndlykken påpeker at det skal være høyt under taket i Redaktørforeningen, men at medlemskapet forplikter til å følge journalistiske prinsipper uavhengig av politisk ståsted.

«Med denne advarselen har Hans Rustad fått et gult kort. Styrets mål er ikke en eksklusjon, men det vil kreve vesentlige endringer», skriver Håndlykken.

Hun opplyser at dialogen med Rustad har vært konstruktiv, og at han overfor styret har uttrykt vilje til endring. Håndlykken understreker at de samme kravene gjelder for alle foreningens 830 medlemmer.

Etter å ha vært del av NJs ledelse i ti år, de siste seks årene som leder, tar Dag Idar Tryggestad ikke gjenvalg.

Det bekrefter han overfor Journalisten mandag, etter at han først la ut en melding på sin personlige Facebook-profil. NJ skal velge ny ledelse på landsmøtet neste vår.

Tryggestad sier at beslutningen hans ligger noe tilbake i tid, men at valgkomitéen fikk beskjed klokken 07.58 tirsdag for en uke siden.

– Det finnes ikke regler for hvor lenge man kan ha ledervervet, men man bør heller ikke skape forventninger om at en leder skal sitte veldig lenge. Jeg har pendlet i ti år, det er kanskje noe ikke alle ville gjort, så det handler også om en balansegang, sier Tryggestad, som bor i Bergen.

– Var det pendlingen som ble avgjørende?

– Nei, for meg var bare tidspunktet riktig å gi stafettpinnen videre nå. Jeg har fremdeles sterk motivasjon for å jobbe for både mediene, journalistikken og bransjespørsmål. Jeg kunne sikkert gått både to og fire år til, hadde det vært aktuelt, men man kan ikke sitte i vervet til den dagen man kjenner at man ikke har mer å gi. Da har man sittet for lenge.

Vil ikke peke på etterfølger

– Hvem burde bli din etterfølger som NJ-leder?

– Jeg har så stor respekt for jobben valgkomitéen gjør at det overlater jeg til dem å mene noe om. Det er heldigvis ikke slik at man velger sine etterfølgere i NJ, sier Tryggestad.

Den siste toårsperioden har Margrethe Håland Solheim vært NJs nestleder. Det beskriver Tryggestad som et veldig godt samarbeid.

– Margrethe har kommet inn med nye perspektiver og sin egen bakgrunn. Det har vært udelt positivt fra min side.

– Hadde hun blitt en god ny NJ-leder?

– Jeg skjønner at du forsøker, men jeg kommer ikke til å peke på noen navn i en slik prosess. Dette er opp til valgkomitéen.

Håland Solheim har tidligere uttalt til Journalisten at ledervervet er en «potensiell mulighet for fremtiden».

– Fortsatt mye å gi

«Det blir rart å ikke skulle forhandle, holde kurs, reise landet rundt for å møte medlemmer og tillitsvalgte, utvikle strategi og samarbeid, mediepolitikk, eller sitte i styrene som følger med vervet. Men det er en tid for alt, og jeg kan med glede se tilbake på mer enn 25 år som tillitsvalgt i NJ», skriver Tryggestad i Facebook-innlegget.

Han er fremdeles formelt i permisjon fra journalistjobben i Bergens Tidende.

«Jeg har fortsatt mye å gi både for og i mediebransjen. Hvilke arenaer det blir på, får tiden vise. Men først skal jeg gønne på for NJ helt til landsmøtet. Det skylder jeg dem som har vist med tillit i alle disse årene. Og så gleder jeg meg til vi i mars skal klappe inn den nye ledelsen og styret for det beste journalistlaget», skriver Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten gis ut av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Fra 1. januar 2027 kutter lokalavisa Fjell-Ljom på Røros alle bånd til Meta og sletter sin offisielle Facebook-side permanent. Det kommer frem i en pressemelding fra lokalavisen.

Bakgrunnen er det avisa mener er vilkårlig sensur av redaksjonelt innhold, manglende kontroll over egne publiseringer og utfordringer knyttet til opphavsrett og kildevern.

– Det handler om et grunnleggende publisistisk verdivalg. Spillereglene på Metas plattformer er blitt fullstendig uakseptable for frie, redaktørstyrte medier, sier ansvarlig redaktør Liv Maren Mæhre Vold i pressemeldingen.

Hun viser blant annet til at mediene Selbyggen og Sunnmørsposten har opplevd at journalistisk innhold fjernes og at journalisters private kontoer sperres.

Fjell-Ljom reagerer også på de varslede endringer i Metas vilkår som kan tyde på at teknologigiganten ønsker omfattende adgang til å hente inn innhold fra nettsider tilknyttet bedriftskontoer på Facebook, Instagram, WhatsApp og Threads til trening av kunstig intelligens uten samtykke eller kompensasjon.

Avisen mener dessuten at Metas datainnsamling kan utfordre kildevernet.

Fremover vil Fjell-Ljom prioritere egne distribusjonskanaler, som nettside, nyhetsbrev og papiravis. Leserne oppfordres også til å delta i debatten i avisas egne kommentarfelt.

106 NRK-ansatte har fått innvilget sluttpakker i den pågående nedbemanningsprosessen, og 16 søknader er fremdeles under behandling, melder kringkasteren selv.

Av totalt 184 søknader ble 51 avslått av hensyn til kritisk kjernekompetanse og oppgaveutvikling, og 10 søknader trukket.

– For at vi skal fortsette å være det NRK som samler, engasjerer og er tett på hele landet, må vi utvikle måten vi jobber på. Vi skal bygge en organisasjon der nye verktøy, roller og felles arbeidsflyt blir en mer naturlig del av hele NRK, slik at vi i større grad kan bruke tiden vår til det som gir verdi, sier kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen i artikkelen.