Snorre Schjønberg fast ansatt som breakingjournalist i TV 2

En domstol i Brasil har stanset Meta fra å innføre nye brukervilkår, skriver Dagens Media.

Avgjørelsen kommer kort tid etter at Oslo tingrett i slutten av oktober midlertidig stanset innføringen av de samme vilkårene i Norge.

Medieorganisasjonene mener de nye vilkårene gir Meta rett til å hente inn innhold fra nettsidene til selskaper som bruker Metas tjenester. Innholdet skal blant annet kunne brukes til å utvikle selskapets KI-produkter.

I Brasil er det tre medieorganisasjoner som har tatt rettslige skritt mot Meta. Også i Sverige har flere bransjeorganisasjoner protestert mot vilkårene og klaget selskapet inn for konkurransemyndighetene.

Thomas Mattsson, styremedlem i svenske Tidningsutgivarna (TU) og seniorrådgiver i Bonnier News, ønsker den brasilianske avgjørelsen velkommen.

– Denne saken burde engasjere enhver journalist, forfatter – ja, alle som skaper innhold som publiseres av aktører med Meta-kontoer, sier han til Dagens Media.

Meta har uttalt at selskapet ikke planlegger å endre vilkårene uten å konsultere bransjeorganisasjonene.

Mattsson understreker imidlertid at de omstridte formuleringene fortsatt ligger på Metas nettsider, med 20. november som dato for ikrafttredelse.

En kjent britisk mann har tapt forsøket på å hindre The Guardian og ITN i å publisere anklager om upassende seksuell atferd overfor unge kvinner. Det melder The Guardian selv.

Mannen, som foreløpig er anonymisert, krevde publiseringsforbud på grunn av alvorlig selvmordsfare. Ifølge advokatene hans har han forsøkt å ta sitt eget liv to ganger etter at mediene kontaktet ham om anklagene i mai.

Dommer i High Court, Matthew Nicklin, anerkjente at publisering ville øke selvmordsrisikoen vesentlig, men konkluderte med at ansvaret for å beskytte mannen ligger hos helsevesenet, ikke hos domstolen gjennom et publiseringsforbud, skriver The Guardian.

Dommeren la samtidig stor vekt på medienes ytringsfrihet og offentlighetens interesse i anklagene. Han mente et publiseringsforbud ville innebære et svært alvorlig inngrep i medienes rett til å publisere resultatene av sine undersøkelser.

Mannen, som avviser anklagene, får beholde anonymiteten i påvente av en eventuell anke. Retten understreket at avgjørelsen ikke tar stilling til om anklagene er sanne, men utelukkende om mediene skal få publisere dem, ifølge The Guardian.

Ansatte i tsjekkiske allmennkringkastere gikk tirsdag ut i en éndagsstreik i protest mot regjeringens planer om å endre finansieringen av offentlig radio og TV, melder nyhetsbyrået AP.

Også søndag protesterte flere tusen i Praha mot regjeringens planer.

Statsminister Andrej Babiš vil erstatte dagens lisensfinansiering med bevilgninger over statsbudsjettet. Forslaget innebærer også at allmennkringkasterne får rundt 15 prosent mindre penger, noe som kan føre til nedbemanning og kutt i programtilbudet.

Kritikerne frykter at omleggingen vil gi regjeringen større kontroll over mediene og true den redaksjonelle uavhengigheten. Den europeiske journalistføderasjonen (EFJ), Reportere uten grenser (RSF) og flere andre organisasjoner har uttrykt støtte til protestene, ifølge AP.

Under streiken sendte tsjekkisk offentlig TV et begrenset programtilbud med arkivmateriale og korte nyhetssendinger, mens offentlig radio i hovedsak spilte musikk. Nyhetssjef Michal Kubal i tsjekkisk fjernsyn beskriver streiken som historisk overfor AP.

Tusenvis av demonstranter samlet seg tirsdag i Praha for å kreve at regjeringen trekker forslaget. En ny stor demonstrasjon er planlagt 15. november.

Lørdag 7. november arrangeres Demokratifestivalen for første gang på Trøndelag Teater i Trondheim.

Festivalen byr på over 20 arrangementer, og alle billetter som kan forhåndsreserveres, er nå utsolgt.

Det opplyser leder av programkomiteen til Journalisten. Festivalen er gratis og skal være en møteplass for samtaler, debatt og kultur, med særlig vekt på journalistikk, ytringsfrihet og kildekritikk.

Bak festivalen står blant andre Adresseavisen, Trønder-Avisa, NRK Trøndelag, Polaris Media, Amedia, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening.

Ambisjonen er at Demokratifestivalen, som er en del av Nasjonaljubileet 2030, skal bli et årlig arrangement.

Les også: Trønderske mediehus lanserer demokratifestival

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Den tidligere NRK-journalisten og redaktøren Audun Tjomsland er død, 83 år gammel. Han døde lørdag, skriver Sandefjords Blad.

Tjomsland startet journalistkarrieren i hjembyen Sandefjord og jobbet senere i Aftenposten og NRK. I NRK var han blant annet nyhetsoppleser i Dagsrevyen og utenrikskorrespondent i London fra 1975 til 1976 og New York fra 1979 til 1983.

På midten av 1980-tallet vendte han tilbake til Sandefjord som redaktør i Sandefjords Blad. Senere ble han informasjonsdirektør i Braathens SAFE, en stilling han også hadde i NSB.

Tjomsland var også en produktiv sakprosaforfatter og engasjerte seg i lokalpolitikken i Sandefjord, der han representerte Høyre i bystyret gjennom flere perioder.

Dagbladet og Se og Hør organiserer kjendis- og underholdningsjournalistikken i to separate redaksjonelle miljøer.

Dermed endres samarbeidet om Kjendisdesken og Rød Løper, som har vært organisert som en felles satsing siden 2017.

Det opplyser Aller Media Norge i en pressemelding.

Endringen innebærer at medarbeiderne skal jobbe dedikert for hver sin merkevare. TV-satsingen Rød Løper skal fremover drives av Se og Hør, men videreføres i samarbeid med Dagbladet om både innhold og distribusjon.

– Dette er et viktig løft for Dagbladet. Det gir oss enda bedre forutsetninger for å utvide tilbudet vårt av kultur- og underholdningssaker til leserne våre, sier sjefredaktør Gunnar Stavrum i pressemeldingen.

– Rød Løper har hatt stor verdi for oss, både som et populært tilbud til leserne og for våre kommersielle samarbeidspartnere. Vi skal fortsatt samarbeide tett med Se og Hør om både innhold og distribusjon av Rød Løper, samtidig som vi styrker vår egen underholdningsjournalistikk.

For Se og Hør innebærer omorganiseringen en styrket satsing på eksklusiv kjendisjournalistikk, video og nye formater.

– Dette gir oss enda større kraft til å fortsette å jakte de eksklusive historiene, utvikle nye formater og levere den beste underholdningsjournalistikken. Med Rød Løper får vi også enda bedre muligheter til å videreutvikle satsingen på video og nye formater, i tett samarbeid med Dagbladet, sier Niklas Kokkinn-Thoresen, sjefredaktør i Se og Hør.

Ifølge Aller Media Nordic skal endringen også legge til rette for videre utvikling innen lyd og digitale formater, og på sikt internasjonal kjendisdekning på tvers av merkevarene.

– Vi har to svært sterke merkevarer med ulike posisjoner og målgrupper. Ved å gi begge redaksjonene tydeligere eierskap og dedikerte ressurser, legger vi til rette for at begge kan utvikle seg videre på den måten som er best for dem. Samtidig bygger vi et fundament for vekst innen blant annet lyd, video og nye digitale formater, og på sikt også internasjonal kjendisdekning på tvers av våre merkevarer, sier Mikael Makkonen, Chief Media & Brand Officer i Aller Media Nordic.

Bergens Tidende (BT) åpner nå for at alle mellom 15 og 24 år kan lese avisen gratis. Samtidig styrker mediehuset satsingen på journalistikk rettet mot unge, kommer det frem i en pressemelding.

Gjennom tilbudet BT U25 får unge lesere gratis tilgang til alt innhold på bt.no og i appen. Tilgangen opprettes ved innlogging med Vipps og aldersbekreftelse med BankID, og avsluttes automatisk når brukeren fyller 25 år.

– Vi mener det er viktig at unge i Bergen får troverdige nyheter. Mange får nyhetene sine fra sosiale medier, der ingen redaktør står ansvarlig. Det vil vi gjøre noe med, og vi tror flere vil lese BT når vi fjerner betalingsmuren for alle under 25, sier sjefredaktør Trond Olav Skrunes i pressemeldingen.

BT har i dag rundt 2800 abonnenter under 25 år. Målet er å nå langt flere i aldersgruppen.

– Dette er en investering i fremtidens lesere. Vi vil at unge skal bli kjent med BT nå, slik at de vet hvor de finner nyheter de kan stole på også når de blir eldre, fortsetter Skrunes.

Som en del av satsingen skal journalistene Ylva Storhaug-Paalgard og Ole Pamer jobbe spesielt med saker for unge. Også resten av BT-redaksjonen skal arbeide for å gjøre avisen mer relevant for denne aldersgruppen.

– Vi skal være tett på hverdagen til unge i Bergen og lage saker om det de faktisk lurer på og bryr seg om. Og vi vil gjerne høre fra dem: Hva vil dere at vi skal skrive om? sier Storhaug-Paalgard.

June Westerveld er ansatt som nyhetsleder i Aftenpostens Nytte-redaksjon.

Hun kommer fra stillingen som ansvarlig redaktør og daglig leder i Nordstrands Blad, opplyser Aftenposten i en pressemelding.

– Jeg gleder meg stort til å komme «hjem» til Aftenposten igjen. Det er et mediehus som har en sterk posisjon og en journalistisk troverdighet som virkelig trengs – nå mer enn noen gang. Jeg føler meg heldig som skal få være med å utvikle den delen av Aftenposten-journalistikken som går tett på folks liv og hverdag, sier Westerveld i pressemeldingen.

Hun har ledet Nordstrands Blad de siste tre årene. Før hun gikk til Nordstrands Blad, jobbet hun i flere år som journalist og leder i ulike redaksjoner i Aftenposten.

– Vi er veldig glade for å få June tilbake til Aftenposten. June har solid ledererfaring, har sterk journalistisk teft og er god til å utvikle journalistikk som engasjerer leserne. Vi er sikre på at hun vil løfte Nytte-journalistikken vår, sier avdelingsleder Heidi Marie Skarnes i pressemeldingen.

Westerveld fortsetter som redaktør i Nordstrands Blad frem til 1. mars 2027. Prosessen med å finne hennes etterfølger starter nå, skriver Nordstrands Blad.

– June og redaksjonen i Nordstrands Blad har gjort en strålende jobb de siste årene, og hun etterlater seg ei prisvinnende lokalavis med sunn økonomi og solid digital vekst. I tillegg har hun vært en engasjert deltaker i samarbeidet med de øvrige Oslo-avisene våre, og jeg kommer til å savne våre alltid like interessante strategiske diskusjoner, sier styreleder Eirik Hoff Lysholm.

– Dessverre er det sånn at dyktige medarbeidere får attraktive jobbtilbud fra andre, men heldigvis er det også slik at spennende jobber får mange og gode søkere. Så mens jeg ønsker June lykke til i Aftenposten, er jeg også sikker på at det kommer til å være mange dyktige kandidater til å erstatte henne som redaktør i Nordstrands Blad, sier Lysholm.

Mellom 2006 og 2025 ble over 1600 journalister drept verden over. Nær seks av sju drap er fortsatt ikke rettslig oppklart, ifølge UNESCOs oversikt over drepte journalister.

Mandag 2. november markeres den internasjonale dagen mot straffrihet for forbrytelser mot journalister.

I en melding mandag, advarer UNESCO om at straffrihet kan føre til flere drap og bidra til å skjule menneskerettighetsbrudd, korrupsjon og kriminalitet.

Organisasjonen oppfordrer myndigheter, medier og sivilsamfunn til å styrke innsatsen for å stille gjerningspersoner til ansvar.

Merkedagen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2013, etter at to franske journalister ble drept i Mali 2. november samme år.

Annenhvert år offentliggjør UNESCO en rapport om journalisters sikkerhet, og straffrihet for forbrytelser mot journalister.

En føderal dommer i Florida har avvist president Donald Trumps injuriesøksmål mot Wall Street Journal og eier Rupert Murdoch, skriver Axios.

Saken gjaldt avisens omtale av Trumps forbindelser til Jeffrey Epstein.

Dommer Darrin Gayles konkluderte lørdag med at Trump ikke hadde lagt fram tilstrekkelig grunnlag for å hevde at avisen hadde publisert opplysningene med såkalt «actual malice» – det vil si med kunnskap om at de var falske, eller med bevisst likegyldighet til om de var sanne.

Trump gikk til søksmål i juli 2025 etter at avisen omtalte et angivelig bursdagsbrev til Epstein som bar presidentens navn. Trump har avvist at brevet er ekte.

Søksmålet ble først avvist i april, men presidenten fikk anledning til å levere en endret klage.

Også den nye klagen er nå avvist, denne gangen med endelig virkning. Det innebærer at søksmålet ikke kan reises på nytt i samme form.

En talsperson for Trumps advokater sier ifølge Axios at presidenten vil fortsette den juridiske kampen mot avisen.

Bygg.no har oppdaget at en nettside kopierer bilder og bruker KI-genererte tekster basert på avisens journalistikk. Også innhold fra konkurrenten Anlegg & Transport (AT.no) er misbrukt, skriver Fagpressen.

Det var AT.no som varslet Bygg.no om stofftyveriet. Ifølge Frode Aga, sjefredaktør i Bygg.no og Byggeindustrien, pågår kartleggingen fortsatt, men fagbladet har funnet både bilder, innhold fra leserinnlegg og annonsørinnhold på nettstedet.

– Vi ser at de tar bilder våre journalister har tatt, og at de lager tekster som åpenbart er basert på våre saker. Men dette er KI-genererte tekster, og det fremstår veldig rotete, sier Aga til Fagpressen.

Bygg.no har forsøkt å kontakte nettstedet uten å få svar. Avisen har også varslet den amerikanske hostingaktøren om brudd på opphavsretten.

Fagpressen har vært i kontakt med en advokat som mener det kan bli vanskelig og kostbart å forfølge saken rettslig i USA.

Pål Enghaug (65) går av som ansvarlig redaktør i Moss Avis etter 17 år i stillingen. Han blir sittende til en etterfølger er på plass, trolig i løpet av 2027, skriver Moss Avis.

Enghaug har vært ansvarlig redaktør siden 2009, og kom til avisa som nyhetsredaktør i 2005. Han har tidligere jobbet i blant annet Aftenposten, TV 2 og NRK.

I løpet av Enghaugs tid som redaktør har Moss Avis gjennomgått omfattende omstillinger. Antall årsverk har gått fra 67 i 2009 til en redaksjon på 19 årsverk i dag. Samtidig er 82 prosent av abonnentene nå heldigitale.

– Jeg synes jeg er heldig med tidspunktet for å gå av. Avisa har klart overgangen til det digitale og står nå støtt økonomisk og journalistisk. 82 prosent av abonnentene våre er rene digitale abonnenter, og Moss Avis kan leve videre uten inntekter fra papiravisa. Det er kjempeviktig, sier Enghaug til egen avis.

Den uavhengige russiske avisa Novaja Gazeta legger ned driften, melder de selv.

– Vi har blitt drept. 9. november slår vi av lyset i huset der vi har bodd i 30 år, stenger ned serverne våre og drar. Avisen eksisterer ikke lenger. Russiske myndigheter og russiske sikkerhetstjenester har tvunget redaksjonen vår til å opphøre driften, skriver avisa i en artikkel fredag.

Avisa ble erklært som «utenlandsk agent» av russiske myndigheter tidligere i høst.

I 2021 ble daværende sjefredaktør Dmitrij Muratov tildelt Nobels fredspris.

På egne nettsider forteller redaksjonen om umuligheten ved å drive videre.

– Nettstedet vårt er blokkert, lisensen vår er inndratt og trykkpressen vår er beslaglagt. Vi har fått forbud mot å publisere avisen vår i noen form. Mange av kollegene våre har blitt tvunget til å flykte fra landet, skriver redaksjonen, og trekker også fram kollegaer som har blitt drept eller angrepet i avisens levetid.

I 2006 ble Anna Politkovskaja, en av landets mest kjente journalister og tilknyttet Novaja Gazeta, drept i det som trolig var et leiemord.

Dagbladet-profilene Sondre Rahm og Christian Wehus har laget TV-serien «Hårtap», der de tester ulike behandlinger for å få tilbake håret, skriver Dagbladet i en pressemelding.

Gjennom fire år har de to fulgt resultatene av blant annet reseptbelagte medisiner, hårprodukter og hårtransplantasjon.

Begge gjennomgår også hårtransplantasjon foran kamera.

– Noen ville kanskje gått til psykolog. Jeg lagde en TV-serie om vikene mine, sier Wehus i pressemeldingen.

Wehus er kjent fra Dagbladets viralprogram «Non Stop», mens Rahm tidligere har vært profil i samme program og var med på å starte kjendisprogrammet «Rød Løper». Han jobber nå som KI-ansvarlig i Dagbladet.

Serien består av seks episoder, som alle er tilgjengelige gratis på Dagbladet TV.

Atle D. Bjurstrøm er ny leder for Norsk Journalistlag i NRK. Den tidligere Dagsrevyen-ankeren ble valgt på årsmøtet denne uka og skal nå lede fagforenings­klubben, som organiserer over 1600 ansatte i NRK.

Samtidig ble Anne Berit Larsen takket av etter flere år som leder.

Bjurstrøm tar over i en tid der NRK er inne i en voldsom nedbemanningsprosess, med mål om å kutte mellom 300 og 400 årsverk innen utgangen av 2028/2030.

Styret i NJ i NRK har representanter fra ulike avdelinger og lokale klubber i hele landet.

Det nye styret i NJ i NRK er: Karl Pontus Wesøe (IDIV, Produksjon), Bak; Laila Bakken (NDIV), Øystein Hagelund (IDIV, Underholdning og fiksjon)), Hans Christian Eide (NDIV), Thor Amund Hagen (DDIV, Trøndelag), Ingrid L. Olderbakk (DDIV, Hordaland), Marte Halsør (NDIV), Karina Kaupang Jørgensen (IDIV, Fakta) Fra venstre foran: Helena Rønning DDIV, Vestfold), Atle D. Bjurstrøm (NDIV), Annette Hobson (IDIV, Fakta), Frode Søreide (IDIV, Sporten) og Torunn Myhre (DDIV, Innlandet).

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Det britiske partiet Reform UK har lansert sin egen avis, The Reformer, som ifølge partiet er distribuert til 15 millioner mennesker over hele Storbritannia.

Målet er å nå velgerne direkte, uten å gå veien om etablerte medier, skriver The Guardian.

Partileder Nigel Farage pryder forsiden av den første utgaven og er også den eneste som er kreditert som artikkelforfatter, ifølge avisen. The Reformer inneholder blant annet omtale av partiets politikk og arbeid utført av lokale Reform-politikere.

Satsingen er del av partiets ambisjon om å bygge opp en omfattende nasjonal publiseringsvirksomhet. Reform UK har også lyst ut tolv journaliststillinger i forbindelse med nyopprettelsen. Blant annet søker de redaksjonell leder, nettredaktør og multimediejournalister. Partiet planlegger også en digital nyhetsredaksjon med drift sju dager i uken, skriver The Guardian.

I stillingsannonsene står det at journalistene skal kunne utvikle egne, eksklusive nyhetssaker, snarere enn å basere seg på omskriving av eksisterende materiale. Den første utgaven av The Reformer inneholder tilsynelatende ingen egne nyheter, ifølge The Guardian.

Avisen skal etter planen komme ut månedlig og ledes av Mick Hume, grunnlegger og tidligere redaktør av det libertarianske nettmagasinet Spiked.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) melder seg inn i SPUR Coalition, en internasjonal koalisjon som arbeider for å sikre medienes kontroll over eget innhold og betaling når journalistikk brukes av KI-aktører. Det skriver MBL i en pressemelding.

Koalisjonen samler over 80 medieorganisasjoner, blant dem The Guardian, Associated Press, New York Times, BBC og Bonnier.

– Norske medier står overfor de samme utfordringene som mediehus verden over. Ved å samle kreftene internasjonalt får vi kunnskap og verktøy som styrker arbeidet med å sikre kontroll over eget innhold og rettferdig betaling når journalistikken brukes av KI-aktører, sier MBL-direktør Randi S. Øgrey i pressemeldingen.

SPUR utvikler blant annet tekniske løsninger for å dokumentere hvordan KI-tjenester bruker redaksjonelt innhold, samt verktøy for å avdekke uautorisert innhenting. Koalisjonen arbeider også med rettigheter og lisensiering.

MBL blir tilknyttet som såkalt «affiliate member», et gratis medlemskap for bransjeorganisasjoner. Medlemskapet gir MBLs medlemsbedrifter rabatt dersom de ønsker å bli direkte medlemmer av koalisjonen.

Reddit vil kreve at brukere logger inn for å se innhold på plattformen. Målet er blant annet å begrense KI-selskapers tilgang til innholdet, skriver nyhetsbrevet Status.

Selskapet opplever at KI-tjenester gjengir innhold fra plattformen, samtidig som trafikken som sendes tilbake til Reddit, går ned.

Konsernsjef Steve Huffman mener innloggingskravet vil gi en bedre brukeropplevelse og være positivt for annonsevirksomheten.

Det er foreløpig ikke bestemt når endringen skal innføres. Reddit vil begynne å teste løsningen utenfor USA i løpet av de kommende månedene.

Samtidig falt Reddit-aksjen 18 prosent i etterhandelen etter kunngjøringen, melder CNBC. Selskapets salgsprognose for fjerde kvartal var svakere enn analytikernes forventninger.

Det finske nyhetsbyrået STT legger ned nyhets- og bildebyråvirksomheten 31. mars 2027. Det innebærer at 89 stillinger forsvinner, hvorav 68 journaliststillinger, skriver STT i en pressemelding.

Beslutningen er tatt etter at selskapet har avsluttet forhandlingene med de ansatte. I tillegg til de 89 stillingene som kuttes, vil 30 midlertidige kontrakter og rammeavtaler utløpe.

Bakgrunnen for nedleggelsen er vedvarende økonomiske tap og mislykkede forsøk på å sikre en tilstrekkelig bred eierbase. Tidligere sparetiltak har ikke vært nok til å sikre videre drift.

– Jeg ser nedleggelsen av nyhets- og bildevirksomheten vår som en tragedie for det finske samfunnet som helhet, sier administrerende direktør Kimmo Laaksonen i pressemeldingen.

STT har en historie som strekker seg 139 år tilbake. Nyhets- og bildetjenestene fortsetter som normalt fram til utgangen av mars neste år. Selskapets pressemeldingstjeneste, som har sju ansatte, blir ikke berørt av nedleggelsen.