Har sittet fengslet i Russland i ti år

Tirsdag 24. november samler Nona mediebransjen til faglig påfyll og prisutdeling på Pressens Hus i Oslo fra klokka 12 til 15. Arrangementes strømmes for digitale deltakere. På programmet står presentasjoner av årets nominerte prosjekter, melder Nona selv.

I tillegg blir det en panelsamtale med de nominerte til Årets netthode, før vinnerne av de fire Nona-prisene kåres.

– Det er så mye bra som lages i norske mediehus, og vi har lyst til å vise frem mer av det! Derfor vier vi et helt arrangement til Nona-prisene i år. Dette er en gyllen mulighet til å få et innblikk i hvordan noen av årets mest nyskapende prosjekter har blitt til, og ikke minst lære av dem som står bak, sier Nona-leder Sofie Braseth Guldbrandsen i meldingen.

Juryen har hatt en krevende jobb med å plukke ut årets nominerte, forteller juryleder Hildegunn Soldal.

– Vi har hatt en krevende jobb i juryen, for det er høy kvalitet på årets nominasjoner, både fra små og store mediehus. Selvsagt ser vi mye spennende innovasjon med KI, men også nyskapende formidling og grep som gjør at journalistikken kommer tettere på folk. Det er inspirerende!

Les mer om arrangementet her:

Disse er nominert til årets Nona-priser:

Årets beste digitale journalistikk, lokal/regional/fagpresse:

• Boligjakten – iTromsø

• Dumping uten kontroll – Sunnmørsposten

• Mysteriet i taket – Bergens Tidende

Årets beste digitale journalistikk, nasjonal redaksjon:

• Visuelt fortalt – NRK

• Maskene til 100 millioner – VG

• Snapchat-overgrepene – VG

Årets innovasjon:

• DN Investor – Dagens Næringsliv og Norkon

• Videofy 10x – VG og Schibsted

• NicolAI – iTromsø og Polaris

Årets netthode:

• Kaja Distad, AI- og innovasjonspådriver i Polaris Media og leder for redaksjonell innovasjon i Polaris Media Vest

• Einar Otto Stangvik, undersøkende journalist og sikkerhetssjef i VG

• Mads Trellevik, AI-lead i Bergensavisen

Årets jury består av:

• Hildegunn Soldal (juryleder), daglig leder ved Institutt for journalistikk

• Lars Adrian Giske, leder for AI og redaksjonelle verktøy i Polaris Medias produktorganisasjon og Årets netthode 2025

• Eirin Larsen, medie- og teknologistrateg i Telenor

De nominerte til årets Nona-priser er klare. Prisene deles ut på Pressens Hus i Oslo 24. november, skriver Nona i en pressemelding.

– Det er så mye bra som lages i norske mediehus, og vi har lyst til å vise frem mer av det! Derfor vier vi et helt arrangement til Nona-prisene i år. Dette er en gyllen mulighet til å få et innblikk i hvordan noen av årets mest nyskapende prosjekter har blitt til, og ikke minst lære av dem som står bak, sier Nona-leder Sofie Braseth Guldbrandsen i pressemeldingen.

I kategorien årets beste digitale journalistikk for lokal-, regional- og fagpresse er «Boligjakten» fra iTromsø, «Dumping uten kontroll» fra Sunnmørsposten og «Mysteriet i taket» fra Bergens Tidende nominert.

I kategorien for nasjonale redaksjoner konkurrerer NRKs «Visuelt fortalt» mot VGs «Maskene til 100 millioner» og «Snapchat-overgrepene».

Til årets innovasjon er DN Investor fra Dagens Næringsliv og Norkon, Videofy 10x fra VG og Schibsted, og NicolAI fra iTromsø og Polaris nominert.

De tre nominerte til årets netthode er Kaja Distad fra Polaris Media, Einar Otto Stangvik fra VG og Mads Trellevik fra Bergensavisen.

– Vi har hatt en krevende jobb i juryen, for det er høy kvalitet på årets nominasjoner, både fra små og store mediehus. Selvsagt ser vi mye spennende innovasjon med KI, men også nyskapende formidling og grep som gjør at journalistikken kommer tettere på folk. Det er inspirerende! sier juryleder Hildegunn Soldal.

Fredag 27. november inviterer Norsk Journalistlag og NJ Oslo til «Nerdedag for produksjonsbransjen» på Pressens hus i Oslo.

Arrangementet holdes for tredje år på rad og er gratis og åpent for alle, opplyser NJ i en pressemelding.

Kunstig intelligens blir et sentralt tema under fagdagen. Siw Skogseth Fossmark og Kjeld Ivar Follum fra Strix skal presentere et egenutviklet KI-verktøy. NJ-leder Dag Idar Tryggestad og Norsk Filmforbunds leder Elisabeth O. Sjaastad skal deretter diskutere hva KI-utviklingen betyr for ansatte og fagforeningene.

På programmet står også erfaringer fra dokumentarproduksjonene «Kollaps – profeten i Bærum» og «Kode Rød». I tillegg skal Kim Strømstad fra Monster fortelle om suksessen med «Forræder».

– Programmet gir muligheter til å gå i dybden på fag og lære av andres erfaringer. Vi gleder oss til å ønske alle TV-folk velkommen til en dag med faglig påfyll og sosial mingling med kollegaer, sier Henrikke Helland, leder i arrangementskomiteen.

Fagdagen varer fra klokken 11 til 16 og blir også strømmet.

Til opplysing: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Schibsted-eide TV4 er felt av Granskningsnämnden i Sverige for å ha fremmet kommersielle interesser i en VM-sending.

Mediehuset risikerer nå et gebyr på 200.000 svenske kroner, skriver svenske Journalisten.

Bakgrunnen er en forhåndsinnspilt hilsen fra Zlatan Ibrahimovic til det svenske fotballandslaget før VM-kampen mot Nederland 20. juni. I hilsenen brukte den tidligere fotballstjernen formuleringen «Bakom varje dröm står de som gör den möjlig», som også er Volvo Cars Sveriges reklameslagord.

Under sendingen viste TV4 to reklameinnslag for Volvo med samme slagord. Ibrahimovic medvirket selv i en av reklamene.

TV4 har avvist at hilsenen var del av et kommersielt samarbeid med Volvo, og mener kanalen ikke hadde grunn til å mistenke kommersielle hensikter. Granskningsnämnden konkluderer likevel med at innslaget innebar en utilbørlig fremming av kommersielle interesser.

Nemnda har nå bedt forvaltningsdomstolen om å ilegge TV4 et gebyr på 200.000 svenske kroner.

Reportere uten grenser (RSF) har offentliggjort et manifest med ti forslag for å styrke pressefriheten i Frankrike.

Manifestet er en utfordring presidentkandidatene foran valget i i 2027, opplyser organisasjonen.

Fri informasjon

RSF ber kandidatene forplikte seg til konkrete tiltak for å beskytte journalister, sikre redaksjonell uavhengighet og begrense digitale plattformers innflytelse over informasjonsflyten.

– Det kan ikke tas informerte valg uten fri informasjon, sier Laure Chauvel, leder for RSFs Frankrike-kontor til organisasjonens nettsider.

Når journalister utsettes for press, når kildene deres trues, og når verifisert informasjon sliter med å nå fram i konkurransen med meningsytringer og manipulasjon, går det ut over innbyggernes rett til informasjon, fortsetter Chauvel:

– Svakhetene er kjente, og det samme er løsningene. Presidentkandidatene må nå forklare hvordan de har tenkt å handle. Med sine ti forslag oppfordrer Reportere uten grenser (RSF) dem til å forplikte seg til konkrete tiltak, slik at de som informerer oss, kan arbeide fritt, og slik at alle innbyggere kan delta i den demokratiske debatten på et informert grunnlag.

Ti tiltak

RSF peker blant annet på vold mot journalister, søksmål som brukes for å kneble kritiske medier, økonomisk press og svekket lokaljournalistikk. Også kunstig intelligens og risikoen for informasjonsmanipulasjon trekkes fram som utfordringer.

Frankrike ligger på 25. plass på RSFs pressefrihetsindeks for 2026.

Organisasjonen kritiserer samtidig franske myndigheter for manglende oppfølging av varslede reformer for å styrke medienes uavhengighet og mangfold.

RSF foreslår følgende tiltak for presidentkandidatene:

• Gjøre retten til pålitelig informasjon til en nasjonal hovedsak innen 2027.

• Fremme tilgangen til informasjon og styrke båndene mellom journalister og innbyggere.

• Lansere en nasjonal plan for lokaljournalistikk.

• Styrke beskyttelsen av journalister og deres kilder, og verne mot søksmål som har til hensikt å kneble kritiske stemmer (SLAPP).

• Sikre allmennkringkastingens langsiktige uavhengighet og finansiering.

• Gi redaksjonene effektive garantier mot innblanding fra medieeiere.

• Reformere reguleringen av eierskapskonsentrasjon i mediene.

• Sikre informasjonsmangfold i den digitale tidsalderen.

• Beskytte informasjonens integritet mot kunstig intelligens og påvirkningsforsøk.

• Gjøre Frankrike til et land som tar imot journalister som er tvunget i eksil.

Et hemmelig russisk nettverk forsøkte å utnytte opptøyene i Frankrike i oktober ved å spre falske nyhetsvideoer i sosiale medier. Det kommer fram i en intern EU-analyse som Reuters har fått tilgang til.

Nettverket, kjent som «Operation Overload», spredte videoer som utga seg for å komme fra vestlige medier. Flere inneholdt falske påstander om blant annet overgrep begått av migranter og forestående terrorangrep. Målet skal ha vært å framstille franske myndigheter som svake og ute av stand til å kontrollere situasjonen.

En egen analyse fra det franske utenriksdepartementet viser at også kontoer med tilknytning til Israel og den amerikanske MAGA-bevegelsen spredte negative framstillinger av opptøyene, skriver Reuters.

De ti mest sette innleggene fra MAGA-tilknyttede kontoer fikk til sammen over 49 millioner visninger på X i perioden 16. til 18. oktober, mens tilsvarende innlegg fra israelsktilknyttede kontoer fikk over 35 millioner visninger.

Ifølge EU-rapporten har «Operation Overload» vært aktiv siden 2023. Nettverket har blant annet brukt KI til å klone ekspertstemmer, forfalske avisoverskrifter og produsere videoer som etterligner nyhetsinnslag fra etablerte medier.

Reuters understreker at nyhetsbyrået ikke har kunnet verifisere funnene i rapportene. EU-analysen fant heller ingen bevis for at utenlandske aktører hadde satt i gang eller trappet opp protestene.

Adresseavisen utvider tilbudet om gratis abonnement til å gjelde alle mellom 15 og 25 år, uavhengig av om de er elever eller studenter, skriver mediehuset i en pressemelding.

Avisen har i flere år tilbudt gratis abonnement til elever i videregående skole og studenter, og har i dag nesten 14.000 registrerte abonnenter i disse gruppene.

– Samtidig er det mange i aldersgruppen 15-25 år vi ikke når gjennom disse tiltakene. Derfor fjernes kravet om skole- eller studenttilhørighet, og vi bruker heller Vipps for aldersverifisering, sier administrerende direktør Tove Nedreberg.

Målet er å nå flere unge med redaktørstyrt journalistikk og øke forståelsen for medienes rolle i demokratiet.

– I dagens samfunn er det viktigere enn noen gang å vite hvor vi finner nyheter som er til å stole på. Gjennom lang tid har vi møtt elever og studenter der de er, i klasserommene og på kulturelle arenaer, sier sjefredaktør Kirsti Husby.

– Vi har dedikert journalister for å forklare ungdommer verdien av redaksjonelle medier i et velfungerende demokrati. Vi ser på dette som en vesentlig del av å kunne løse samfunnsoppdraget vårt i dag og i fremtiden.

Mediehuset samarbeider også med NTNU og Start Code om produktutvikling rettet mot unge. Nylig deltok 70 studenter i et hackathon der de utviklet ideer for å gjøre journalistikken mer tilgjengelig og relevant.

Den britiske kringkasteren Sky har fredag mottatt en «sikkerhetstrussel», bekrefter de overfor Reuters.

Det skjer samme dag som Irlands statlige allmennkringkaster RTE evakuerte hovedkontoret i Dublin etter en trussel.

RTE har selv omtalt at en e-post med bombetrussel ble sendt til dem og «andre mediehus i Irland og Storbritannia».

Irske myndigheter har uttalt at de tar truslene svært alvorlig, og vil legge all innsats inn i å finne de som står bak.

– Dette er skummelt og skjørt, sier Fagpressen-topp Per Brikt Olsen om vedtektsendringen kulturfagforeningen Creo har vedtatt.

Journalisten fortalte tidligere fredag at Kontekst-redaktør Brand Barstein reagerer sterkt på at eierne i Creo stryker formuleringer som «uavhengig» og «redaktørstyrt» fra vedtekten om å gi ut medlemspublikasjon.

Fra nå av skal landsstyret i Creo fastsette formålet for medlemspublikasjonen.

– Når vedtektene ikke lenger slår fast at publikasjonen skal være uavhengig og redaktørstyrt, blir det opp til landsstyret å bestemme hvilken innretning den skal ha. Et styre kan da velge begge veier: å vedta en eierstyrt kommunikasjonsside eller en redaktørstyrt nettavis eller et tidsskrift, sier Olsen hos Fagpressen.

– Dersom journalistikken på dette fagområdet erstattes av styrt kommunikasjon, vil det svekke fagområdets plass og stemme i den offentlige samtalen, advarer Fagpressens direktør.

Kontekst-redaktør Barstein har fortalt at viktigheten av medlemspublikasjonens uavhengighet ble understreket fra flere hold, også fra politisk ledelse, under Creos pågående landsmøte.

– Jeg håper naturligvis at landsstyret etterkommer dette og fastsetter at Kontekst fremdeles skal følge de samme presseetiske retningslinjene som i dag, har Barstein uttalt til Journalisten.

KI-selskapet Anthropic har inngått sin første lisensavtale om nyhetsinnhold med Associated Press (AP), skriver Adweek.

Avtalen ble inngått rett før mellomvalget i USA. Dermed kunne Claude for første gang levere ferske valgresultater direkte fra AP, med tydelig kildehenvisning.

Anthropic har tidligere skilt seg fra konkurrenten OpenAI ved å ikke inngå lisensavtaler med nyhetsmedier. OpenAI har på sin side inngått en rekke avtaler med mediehus som Axel Springer, News Corp og Schibsted.

De økonomiske betingelsene og avtalens varighet er ikke kjent. Verken Anthropic eller AP har ønsket å kommentere avtalen offentlig.

En uke før dokumentarserien «Den sorte svane» hadde premiere i mai 2024, ble dansk TV 2s daværende nyhetsdirektør Ulla Pors advart om at kanalen kunne gjøre seg skyldig i medvirkning til alvorlig kriminalitet.

Det skriver den danske avisen Berlingske.

Serien hadde premiere på NRK samtidig som i Danmark.

Advarselen kom fra Nicolaj Sivan Holst, professor i jus ved Aarhus Universitet. Professoren mente at TV 2 og seriens muldvarp, Amira Smajic, medvirket til kriminalitet gjennom virksomheten ved det falske kontoret som var opprettet for dokumentaren.

Dansk TV 2 bekrefter at kanalen ble advart, men avviser professorens juridiske vurdering.

Pors, som nå er innholdsdirektør, sier til Berlingske til at TV 2 legger større vekt på mediejuridiske hensyn og formålet med kontoret.

Hun legger til at det til syvende og sist er opp til domstolene å eventuelt avgjøre spørsmålet.

I oktober ble Smajic siktet for medvirkning til alvorlig kriminalitet, blant annet hvitvasking, i forbindelse med dokumentarserien. Det meldte Politiken i forrige uke.

TV 2s sjefredaktør Michael Nørgaard har tidligere opplyst at kanalen verken er blitt kontaktet av politiet, avhørt eller siktet i saken, skriver danske Journalisten.

Det amerikanske justisdepartementet har trappet opp etterforskningen av hvem som lekket et utkast til høyesterettsavgjørelsen som opphevet den føderale retten til abort i 2022, skriver New York Times.

Utkastet ble publisert av Politico to måneder før avgjørelsen ble offentliggjort. Lekkasjen utløste sterke politiske reaksjoner, men en intern granskning i USAs høyesterett klarte ikke å identifisere kilden.

Ifølge New York Times har påtalemyndigheten de siste ukene sendt ut stevninger for å innhente vitneforklaringer og opplysninger fra personer som jobbet ved domstolen da lekkasjen fant sted.

Trump har tidligere tatt til orde for å fengsle journalistene som publiserte lekkasjen, for å tvinge dem til å avsløre kilden sin.

Mens lekkasjer knyttet til nasjonal sikkerhet er regulert i amerikansk lovgivning, finnes det ingen tilsvarende lov som uttrykkelig forbyr offentliggjøring av interne dokumenter fra høyesterett, skriver avisen.

Den amerikanske nettavisen Salon legger ned etter 31 års drift. Det kunngjør mediehuset selv.

Salon ble etablert i november 1995 og var blant pionerene innen digital journalistikk. Nettavisen har særlig dekket politikk, kultur og samfunnsdebatt.

I avskjedsmeldingen viser Salon til at de økonomiske rammevilkårene for uavhengig digital journalistikk har endret seg betydelig gjennom årene.

«Etter nøye vurdering har vi kommet til den vanskelige beslutningen at publiseringsmodellen vår ikke lenger er bærekraftig», skriver Salon i avskjedsartikkelen.

Salon takker samtidig journalister, redaktører, øvrige ansatte og lesere som har bidratt til nettavisen gjennom mer enn tre tiår.

Tidligere Fox News-profil Tucker Carlson mener mellomvalget i USA markerer slutten på både Donald Trump-æraen og Fox News' storhetstid. Det skriver The Wrap.

I sitt eget YouTube-program retter Carlson kraftig kritikk mot sin tidligere arbeidsgiver, som han mener har spilt en sentral rolle i å overtale president Donald Trump til å gå til krig mot Iran.

Carlson hevder at Fox News-profiler bevisst har henvendt seg direkte til presidenten gjennom programmer de vet han følger med på. Han mener kanalens påvirkning bidro til krigen, som han knytter til republikanernes valgnederlag.

Ifølge Carlson betyr ikke dette at Fox News vil forsvinne som TV-kanal, men at kanalens politiske innflytelse er ved veis ende.

Carlson fikk sparken fra Fox News i 2023 og har siden drevet sitt eget medieselskap.

New York Times Company er i eksklusive forhandlinger om å kjøpe Letterboxd for rundt 330 millioner dollar, tilsvarende om lag tre milliarder kroner.

Det skriver New York Times selv, som viser til to kilder med kjennskap til samtalene.

Letterboxd har rundt 30 millioner brukere som blant annet anmelder og anbefaler filmer. Tjenesten ble lansert i 2011 og har inntekter fra både abonnementer og annonsering.

Et eventuelt oppkjøp vil være en del av New York Times' strategi om å utvide tilbudet utover tradisjonell nyhetsjournalistikk. Mediekonsernet har tidligere kjøpt blant annet sportsnettstedet The Athletic, forbrukertjenesten Wirecutter og ordspillet Wordle.

Ifølge avisen er planen å integrere New York Times' annonseteknologi i Letterboxd, samtidig som filmtjenesten trolig vil fortsette som en selvstendig plattform.

New York Times har i dag 13,8 millioner abonnenter og har som mål å nå 15 millioner innen utgangen av 2027.

Partene har foreløpig ikke inngått noen avtale, og forhandlingene kan fortsatt bryte sammen, skriver avisen.

Meta utsetter på ubestemt tid innføringen av nye kommersielle vilkår som ville gitt selskapet omfattende rettigheter til å hente innhold fra nettsidene til bedriftskunder, inkludert nyhetsmedier. Det skriver Nieman Lab.

De nye vilkårene skulle etter flere utsettelser tre i kraft 20. november, men Meta har nå fjernet forslaget fra sine nettsider. Selskapet bekrefter at endringene er satt på vent mens det fortsetter dialogen med berørte parter.

Forslaget har møtt kraftig motstand fra mediebransjen internasjonalt. Utgivere har advart mot at Meta gjennom vilkårene kunne sikre seg omfattende tilgang til journalistisk innhold uten særskilt tillatelse.

Domstoler i Norge og Brasil har allerede gitt midlertidige forføyninger som stanser innføringen av vilkårene etter søksmål fra medieorganisasjoner. Britiske konkurransemyndigheter har også åpnet etterforskning av Meta for mulig misbruk av dominerende markedsposisjon.

Også amerikanske politikere fra begge de store partiene har reagert. Senatorene Adam Schiff og Marsha Blackburn har bedt Meta-sjef Mark Zuckerberg trekke de omstridte vilkårene tilbake.

Meta opplyser at de eksisterende vilkårene fortsatt gjelder, og at selskapet vil komme med en ny oppdatering senere.

Gjør innledningen mer presisStram inn den internasjonale konteksten

Etter nærmere 25 år slutter Tove Bjørgaas i NRK. Ifølge VG signerte hun sluttpakkeavtalen torsdag formiddag.

Når nøkkelkortet er levert inn, skal hun blant annet samarbeide med produksjons- og mediehuset Fenomen, kommer det fram i en pressemelding.

– Etter mange fantastiske år i NRK gleder jeg meg til å utforske nye muligheter. Jeg har fortsatt veldig mye jeg ønsker å formidle, og mange ideer jeg har lyst til å utvikle. USA kommer fortsatt til å stå sentralt, men jeg ønsker også å bruke den brede erfaringen min på flere arenaer og i nye formater. Jeg har bodd mest i USA i de siste 20 årene, og det har vært interessant å se Norges utvikling i fugleperspektiv. Det er et av temaene jeg ønsker å jobbe mer med nå, sier Bjørgaas i pressemeldingen.

Gjennom samarbeidet med Fenomen skal hun utforske nye prosjekter innen TV, dokumentar, podkast og bokutgivelser. Hun ønsker også å holde flere foredrag og åpner for oppdrag som programleder, debattleder, konferansier og paneldeltaker.

– Tove har en helt spesiell kombinasjon av journalistisk erfaring, faglig tyngde og formidlingsevne. Hun har fulgt USA tett gjennom noen av de mest dramatiske tiårene i moderne amerikansk historie, og har en innsikt som er svært relevant også for norske virksomheter og organisasjoner. Vi har stor tro på at vi kan utvikle mye spennende sammen, både på scenen og innen TV og lyd, sier Silje Buraas, leder for Talent & Commercial i Fenomen.

Bjørgaas er i høst aktuell med boken «Mitt knuste hjerte», der hun skildrer utviklingen i USA siden 1990-tallet gjennom personlige erfaringer og journalistisk analyse.

Avtroppende VG-sjef Gard Steiro er kåret til Årets medieleder av Medienettverket. Han er den første mannen som mottar prisen, som tidligere var forbeholdt kvinnelige medieledere.

Steiro får prisen blant annet for arbeidet med mangfold og kjønnsbalanse i organisasjonen.

Juryen trekker også fram hans tydelige visjoner for journalistikken, engasjement for meningsmangfold og arbeid med å nå målgrupper som nyhetsmediene sliter med å nå.

Synne Muren Olsen ble kåret til Årets talent. Hun er i dag nyhetsredaktør i Firda og tiltrer som ansvarlig redaktør og daglig leder i Sarpsborg Arbeiderblad 1. januar.

Juryen trekker fram hennes journalistiske forankring, utviklingskraft og engasjement for nye arbeidsformer og yngre målgrupper.

Årets mangfoldspris gikk til NRK Sørlandet for deres praktikantprogram som gir personer med funksjonsnedsettelser opplæring i journalistikk og publisering på nett, radio og TV.

Juryen mener programmet bidrar til at NRK bedre speiler hele befolkningen gjennom journalistikken. Det trekkes også fram at praktikantene har bidratt til økt bevissthet om blant annet alternativ bildetekst og teksting av videoer.

16 medieledere har fått plass i kull 5 av Mentorprogrammet i regi av Medienettverket og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Deltakerne er i alderen 27 til 53 år og kommer fra ulike deler av mediebransjen.

– Mediebransjen trenger ledere med ulike perspektiver, erfaringer og bakgrunner. Dette kullet viser noe av bredden av ledertalenter vi har i norske medier. Vi ønsker å gi dem støtte og utfordringer som gjør dem tryggere i rollen og bedre rustet til å ta større ansvar, sier Emma Huisman Moskvil, styreleder i Medienettverket.

Mentorprogrammet ble etablert i 2018 og skal bidra til å utvikle fremtidens toppledere og styrke kjønnsbalansen og mangfoldet i medieledelsen.

– Vi er veldig glade for at mediekonsernene også denne gang bidrar med finansiering, slik at vi kan gjennomføre et femte kull av mentorprogrammet. Interessen er fortsatt stor, og programmet bygger på en delingskultur som vi får mye ros for, også utenfor landegrensene, sier Trine Ohrberg, prosjektleder for mentorprogrammet i MBL.

Disse har fått plass i kull 5:

• Bente Rognan Gravklev, nyhetsredaktør, Nationen

• Eira Jor Lie, publiseringsredaktør, Nationen

• Elise Vatsvåg, utviklingsredaktør, Stavanger Aftenblad

• Emil André Erstad, ansvarleg redaktør, Panorama nyheter

• Geir Søndeland, ansvarlig redaktør og daglig leder, RA Stavanger

• Hanna Ghaderi, utgaveredaktør/vaktsjef, Nettavisen

• Josefine Ytre-Eide Bjaarstad, Content Lead / innholdsansvarlig AI, VG

• Kathrine Hammerstad, innholdsredaktør nyheter, NRK

• Maria Schiller Tønnessen, utgavesjef, TV 2

• Mathias Høibakk Bergquist, Head of Product Lab, Amedia Produkt og Teknologi

• Rebecca Medbøe, drama- og humorsjef, Skydance (tidligere Warner Bros. Discovery)

• Stig Øystein Hegnar Schmidt, teamleder politikk og samfunn, VG

• Thea Flinder, leder for idé og innovasjon, NRK

• Trond Rasmussen, redaksjonssjef, Dagbladet

• Irene Andersen, redaksjonssjef, Ságat

• Marianne Lein Moe, nyhetsredaktør, iTromsø