Per Edgar Kokkvold har som generalsekretær i Norsk Presseforbund brukt initiativretten og klaget inn Elles test av et spakonsept som kommer hjem til kundene, et såkalt sparty, til Pressens Faglige Utvalg (PFU).
– Vi har ingen uttalelse av prinsipiell karakter om tester. Det jeg håper er at PFU på møtet i dag kan si noe om hvilke krav som kan stilles til testen. Den er en viktig del av forbrukerjournalistikken, som ikke er noen annen- eller tredjeklasses journalistikk, sier Kokkvold og legger til at han ikke har noe imot Elle.
– Det er ikke det som ligger bak.
I julinummeret testet redaksjonen i Elle sparty. Leseren får vite hvordan journalistene, alle ikledd morgenkåper, opplever spa hjemme hos redaktøren. Etter et par uttalelser fra Rachel Bø, som startet Mobilspa, kommer journalistenes vurdering av spartyopplevelsen. Den ene ble litt slapp, en annen vil bare ut og danse og en tredje ble nesten litt kåt. Den samlede konklusjonen er «…alle var enige da Live konkluderte etter ansiktsbehandlingen, manikyr og pedikyr med
– Herregud, for en bra avslutning på uka!»
Slentrende, ikke nøkternt språk
I den konkrete klagen som PFU tar stilling til i dag påpeker generalsekretæren at slike tester bør ha veiledende karakter. Men han mener at denne utelukkende er preget av slentrende koseprat, og at verken form eller innhold skiller seg fra reklamespråket
Videre heter det at konkrete kriterier for vurdering av produktet er vanskelig å få øye på: «Testen er en generell, uforbeholden hyllest til manikyr og massasje, framført av en redaksjon som er omgitt av god mat og sprudlende champagne.»
I tilsvarsrunden er Elle enig i at språket er slentrende, og ikke nøkternt, men viser til at det er ukebladets stil. Å bruke redaksjonen i testen er bladets konsept. Dessuten skal testpersonenes opplevelser formidles og da må det være rom for subjektive ytringer.
– Har din klage noe å gjøre med forskjellen på ukepressens uttrykk og avisenes uttrykk?
– Nei, det tror jeg ikke, svarer Kokkvold.
Men det tror Signy Fardal, sjefredaktør i Elle og forlagssjef i Hachette Filipacchi Norge:
– Ja, det tror jeg i veldig stor grad. Samtidig ser vi at avisene bruker ukepressetilnærmingen, særlig i helgeutgavene og magasinene, til flere og flere ting. Så, ja det handler om det - og det handler om at vi ikke har testet bil, sier Fardal.
Kunne hatt nøktern gjennomgang
– Det er interessant å diskutere hvor grensene går, og det skal bli spennende å se hva PFU sier. Men skal en først se på produkttester, informasjon og grenselandet mot tekstreklame så mener jeg det hadde vært interessant å se på forholdet mellom biljournalistene og bilforhandlerne.
– Kunne du laget en tilsvarende sak om sparty da du jobbet i avis?
– Ja, det tror jeg. Sånne saker gjøres jo i avisene. Om jeg hadde jobbet i Aftenposten så kunne jeg lånt en bil og kjørt rundt med den i 14 dager. Eller jeg kunne jobbet i Dagens Næringsliv og gått på restaurant og spist mat og sagt noe om hvordan den var, sier Fardal.
– Men kunne ikke saken vært mer troverdig som test om leserne hadde fått vite hva slags behandling dere fikk og en beskrivelse av hvordan den var?
– Jo, det kunne vi, men jeg mener det kommer frem i omtalen og i bildetekstene. I ettertid kan man si at vi kunne hatt en mer nøktern gjennomgang av hva slags behandling vi prøvde. Samtidig var poenget å vurdere og dele med leserne hvordan et hjemmespa er istedenfor å gå på spa, og da er det ikke viktig å vite om vi fikk svensk massasje eller thaimassasje.
Særlig ansvar for tekstreklame
Fardal skal ikke se bort fra at Kokkvold bruker initiativretten til å klage inn liknende saker, enten det er biltesting eller vurdering av andre produkter. Han imøteser også en intern diskusjon om grenseoppgangene mellom journalistikk og tekstreklame i Magasin- og ukepresseforeningen, som i fjor ble medlem i Norsk Presseforbund.
Styret i Norsk Presseforbund har gitt generalsekretæren et særlig ansvar for å bruke initiativretten i saker som handler om integritet og tekstreklame. For mens klager fra intervjuobjekter som mener seg uriktig behandlet strømmer inn til PFU, klager ikke allmennheten på tekstreklameovertramp.
– Derfor er det mediene selv som må følge med. Det hender mediene klager inn konkurrenter, og det synes jeg er greit, sier Kokkvold.
