Store ord fra Aftenposten

I Journalisten fra 5. november svinger Aftenpostens Sigurd Bjørnestad pisken over Arne Finborud. Intet mindre enn «tull» er karakteristikken Bjørnestad tildeler sin motdebattant.

Kjernen er om det tilslører eller avdekker virkeligheten når skattelistene føres opp med store angivelige skattebetalinger som skattyterne aldri selv har betalt. Ta et eksempel: La oss si at Stein Erik Hagen får 72 millioner kroner skattefritt i utbytte fra Rimi-kjeden (utbytte er skattefritt for mottaker, men selskapet må betale vanlig skatt). I dette tilfellet ville altså grunnlaget for utbyttet vært 100 millioner. Rimi ville betalt 28 millioner i skatt, og mens Rimi-Hagen ville mottatt 72 blanke millioner. I skattelistene ville han like fullt stått oppført med 28 millioner kroner i skatt.

Etter min mening har Finborud rett i at det er misvisende og han husker også bedre enn Bjørnestad at dette ble innført for å sminke nullskatt-yterne ut av listene. Bjørnestads poeng er at aksjonærene eier selskapene. Det er selvsagt riktig, men han må ikke glemme at de er to juridiske personer. Selv om man er aksjonær kan man ikke personlig ta ut all innmaten i et selskap. Man kan ikke bare ta ut midler, det er underslag.

Kanskje er Bjørnestad her offer for et Aftenposten-syndrom: Som kjent trodde også avisens hovedeier i sin tid at det bare var å ta ut tjenester fra avisen - han eide den jo. Det endte med fengsel, Bjørnestad!