Mener NRK-ansatte taper terreng i lønnskampen

Isak Dreyer, kjent som både deltaker og senere programleder i NRK-programmet «Norges tøffeste», og også hovedperson i NRK-serien «Isak og koia», er dømt til 120 timer samfunnstjeneste i en svensk domstol, melder Aftonbladet.

Saken gjaldt anklage om deltakelse i ulovlig bjørnejakt.

Dreyer ble frikjent for jaktlovbrudd. Retten fant det ikke bevist at han kjente til at en bjørnebinne med unger var felt før en bjørnunge ble skutt, eller at han hadde forsett om å delta i ulovlig jakt på bjørnungene, beskriver Nettavisen fra dommen.

Det Dreyer ble dømt for, var såkalt grovt jaktheleri, knyttet til at han tok med seg skinnet til en bjørnunge til Norge. Han må også betale 20.000 kroner til den svenske staten.

Det er ikke kjent om Dreyer, som nektet straffskyld da saken gikk for retten, anker dommen.

Fem andre menn ble også dømt i saken.

Førsteårsstudenter i fotojournalistikk ved OsloMet har deltatt i en fullskala kriseøvelse sammen med politi, brannvesen og helsepersonell.

Øvelsen er del av et nytt samarbeid mellom OsloMet og Vestre Viken HF, og ga studentene trening i breaking-journalistikk under realistiske forhold, skriver OsloMet i en pressemelding.

Bakgrunnen er at rykk- og krisejournalistikk ble innført i den nye programplanen høsten 2024.

– Dette har vi ønsket oss lenge. Studentene trenger å øve på reelle situasjoner for å være klare når det skjer i virkeligheten, sier universitetslektor Mathias Falch i pressemeldingen.

Under øvelsen måtte studentene håndtere et simulert knivangrep i Hønefoss sentrum. De trente på å jobbe raskt i felt, gjøre intervjuer og levere direktesendinger.

– Vi får ikke til å lage slike realistiske øvelser selv på universitetet. I felt må studentene navigere i situasjonen, jobbe tett med nødetatene, verifisere informasjon og håndtere presset som oppstår, sier førsteamanuensis Terje Lindblom.

Studentene beskriver øvelsen som krevende.

– Dette var både gøy, lærerikt, utfordrende og litt skummelt, sier student Ada Foss Osmundvåg.

Også nødetatene fikk utbytte av samarbeidet.

– Vi er opptatt av å bygge gode relasjoner mellom våre ansatte og media. Forstår vi hverandres roller og grenser, blir informasjonen mer korrekt og samarbeidet bedre ute i felt. Vi ser frem til videre samarbeid, sier kommunikasjonssjef Hege Frostad Dahle i Vestre Viken HF i pressemeldingen.

Fem prosjekter og journalistmiljøer er nominert til Den store journalistprisen 2026.

Prisen deles ut av Norsk Presseforbund under åpningen av Nordiske Mediedager i Bergen 6. mai.

Blant finalistene er NRKs avsløring av Telenors håndtering i Myanmar. Bjørn Olav Nordahl, Andreas Stål, Maria Hasselgård, Ruben Solvang, Kjetil Saugestad, Su Thet Mon og Karl Inge Paulsen står bak arbeidet, som ifølge juryen avdekket hvordan teleselskapet utleverte sensitive kundedata til militærregimet. Saken beskrives som «en sak som mangler sidestykke i norsk historie».

Nordlys og Nord24 er nominert for avsløringene av en omfattende anbudsskandale i Tromsø kommune. Lisa Rypeng, Rune Endresen, Torkil Emberland, Eirik Linaker Berglund, Jonathan Jæger, Linda Vaeng Sæbbe, Inger Thuen, Øystein Barth Heyerdahl, Linn Bertheussen, Andreas Beddari Høyer og Robin Andersen dokumenterte systematisk anbudstriksing og alvorlig svikt i forvaltningen, noe som blant annet førte til at kommunedirektøren måtte gå.

VGs prosjekt «Grenseløse leger» er også blant finalistene. Eiliv Frich Flydal og Therese Ridar ledet arbeidet, der rundt 50 redaksjoner globalt samarbeidet om å avdekke over 100 leger som hadde begått alvorlige overgrep eller feilbehandling, men likevel fortsatte å praktisere.

Aftenpostens Russland-korrespondent Per Kristian Aale er nominert for sitt arbeid fra Russland etter invasjonen av Ukraina. Juryen trekker frem hvordan han, til tross for økt risiko og press, har levert kritisk og innsiktsfull journalistikk fra landet.

Dagens Næringsliv er nominert for sin langvarige dekning av Jeffrey Epsteins norske forbindelser. Tore Gjerstad og Gard Oterholm står bak arbeidet, som gjennom systematisk journalistikk siden 2019 har avdekket koblinger mellom Epstein og norske maktpersoner.

Farida Kurbangaleeva er ansatt som nyhetsredaktør for Barents Observers russiskspråklige tjeneste, melder mediehuset selv.

Kurbangaleeva er en tatarisk journalist med bakgrunn fra russiske statlige medier, men har de siste årene arbeidet for russiskspråklige eksilmedier i Europa. Ifølge Barents Observer er hun oppført som «utenlandsk agent» i Russland, dømt in absentia og etterlyst av russiske myndigheter.

– Moskvas undertrykkelse gjør meg bare enda mer motivert til å jobbe hardere og snakke enda tydeligere mot lovløsheten i Russland, sier Kurbangaleeva i artikkelen.

Barents Observer skriver at hun blant annet skal dekke regionalpolitikk og minoritetsspørsmål i Russland.

Mediehuset har siden starten på fullskalakrigen i Ukraina bygget opp en russiskspråklig nyhetsdesk med eksiljournalister i Kirkenes.

Det tyske mediekonsernet Axel Springer har fått godkjenning fra det britiske kulturdepartementet til å gå videre med oppkjøpet av Telegraph Media Group. Det kommer fram i en pressemelding fra selskapet.

Transaksjonen er fortsatt avhengig av regulatoriske godkjenninger i Irland og Østerrike, og etter planen skal den fullføres i løpet av andre kvartal 2026.

Under Axel Springers eierskap vil The Telegraph få betydelige investeringer i journalistikk, digital infrastruktur og internasjonal vekst, ifølge pressemeldingen.

– Vi er glade for å ha mottatt godkjenning fra britiske myndigheter til å gå videre med dette oppkjøpet. Etter en lang periode med usikkerhet kan vi bekrefte at vi vil investere betydelig i The Telegraphs redaksjonelle kvalitet og internasjonale vekst, sier konsernsjef Mathias Döpfner i pressemeldingen.

Axel Springers eier fra før Politico, Business Insider, Bild og Welt.

Stig Øystein Hegnar Schmidt (31) er ansatt som teamleder på samfunn, mens Bjørnar Konglevoll Bekkevard går inn i rollen som visuell nyhetssjef på breakingdesken i VG.

Det kommer frem i en pressemelding.

Schmidt kommer fra rollen som visuell nyhetssjef i VG, og har det siste året vært konstituert som teamleder i samfunnsavdelingen, med ansvar for VGs politiske dekning. Nå går han inn i rollen permanent, med ansvar for å lede og utvikle VGs samfunnsjournalistikk, heter det i meldingen.

– Jeg er kjempeglad for å få denne muligheten. Målet mitt er at vi skal levere maktkritisk og skarp journalistikk, strø salt i politiske sår, skrive saker med glimt i øyet og ha det gøy på jobb, sier han.

– Stig Øystein har markert seg som et stort ledertalent. Han kombinerer sterk nyhetsteft med høy gjennomføringsevne og tydelig vinnervilje. I tillegg har han en visuell kompetanse som blir stadig viktigere i nyhetsarbeidet vårt – og ikke minst et humør som smitter i hele redaksjonen, sier leder for nyhetsavdelingen i VG, Eva-Therese Loo Grøttum.

Bekkevard (32) tar over rollen som visuell nyhetssjef fast, etter å ha vikariert i stillingen de siste to årene. Han har blant annet vært ansvarlig for VGs valgdekning.

– Jeg gleder meg stort til å jobbe videre med noen av de flinkeste folkene i norsk mediebransje i hjertet av VGs breakingavdeling. Sammen skal vi sørge for at VG er i tet og lager den beste visuelle journalistikken. Det er stas, sier han.

– Bjørnar har levert sterkt i rollen over tid. Han har jobbet hardt for å styrke VG på høydeformatet, og vet hvordan vi bør bruke video til å løfte nyhetsdekningen vår. Han har også vist at han evner å lede laget under krevende, løpende nyhetshendelser. Vi er veldig glade for å få ham på plass fast i rollen, sier Grøttum.

Begge går inn i ledergruppen på nyhetsavdelingen og er allerede i gang i nye roller, melder VG.

I helgas utgave av VG-podkasten «Mediebobler» går VGs sjefredaktør Gard Steiro dypere inn i hva som skjedde da VG omtrent umiddelbart, og til forskjell fra andre medier, sendte pushvarsel om at politiet meldte at to personer var omkommet i et snøskred i Hemsedal i forrige uke.

Journalisten omtalte publiseringen i forrige uke, og også at det var kontakt mellom VG og politiet i etterkant.

Politiet hadde i samme melding som de meldte om omkomne understreket at de ikke hadde personalia på dem, og at pårørende således ikke var varslet.

Den opplysningen burde fått VG til å stoppe opp, sa Steiro.

– Mediene skal bringe nyheter ut til folk så fort som mulig, men ved ulykker er kjøreregelen at pårørende ikke skal bli varslet om dødsfall gjennom mediene. Det er en av grunnene til at vi er varsomme med bildene vi publiserer fra for eksempel bilulykker. Det er en forferdelig ekstrabelastning å få vite at noen kjære har gått bort via mediene.

– Det skjedde rett og slett en feil i VG. En glipp, sier Steiro.

– Man reflekterte ikke over, eller oppdaget raskt nok, at her var de pårørende ikke varslet. Man publiserte umiddelbart, og det burde man ikke gjort.

Steiro forteller at han har lest en Facebook-kommentar fra en som skal ha vært del både av turfølget og redningsaksjonen etterpå, som midt under aksjonen ble oppringt av en venn om at VG skrev at to var omkommet.

– Da står han i aksjonen, kjenner de involverte, og får vite det gjennom VG. Det synes jeg er beklagelig, og det tror jeg alle i VG er enige om, sier Steiro, og legger til:

– Det var et brudd på rutinene våre, og det er bare å si unnskyld til de som eventuelt fikk informasjonen fra VG, som de burde fått direkte fra politi eller prest først.

Det kan oppstå tenkelige situasjoner der medier umiddelbart må melde at noen har omkommet, mener Steiro.

– Sakene er jo veldig ulike. Men i denne konkrete saken, da vi fikk melding om at de pårørende ikke var varslet, mener jeg vi burde ventet. Ikke et døgn, nødvendigvis, men iallfall en stund, til vi fikk bedre oversikt over situasjonen.

Minst tre journalister ble drept i israelske angrep i Gaza og Libanon onsdag forrige uke, ifølge Committee to Protect Journalists (CPJ). Organisasjonen hevder at minst ett av angrepene var målrettet, og advarer om et forverret klima for pressefriheten.

De drepte er Mohammed Samir Washah fra Al Jazeera Mubasher, samt Ghada Dayekh fra Sawt Al-Farah og Suzan Khalil fra Al-Manar TV og Al-Nour Radio. Washah ble ifølge CPJ drept i et målrettet droneangrep mot bilen hans i Gaza by, mens de to andre ble drept i separate angrep i Libanon.

Organisasjonen opplyser at minst 260 journalister er drept siden krigen i Gaza startet i 2023, noe som gjør det til den dødeligste konflikten for pressefolk som er registrert. I Libanon alene skal minst sju journalister ha blitt drept de siste ukene.

– Journalister blir drept i et tempo og omfang som burde ryste verdens samvittighet. Dette er ikke isolerte tragedier; de gjenspeiler en systematisk svikt i å opprettholde de mest grunnleggende beskyttelsene som journalister har krav på etter folkeretten, sier CPJs regionsdirektør Sara Qudah i pressemeldingen.

CPJ ber om internasjonal handling og etterforskning av angrepene som mulige krigsforbrytelser. Organisasjonen mener manglende ansvarliggjøring bidrar til å eskalere volden mot journalister.

Kjerndisnettstedet TMZ etablerer nå et eget team i Washington D.C. for å dekke politikk, med særlig vekt på koblingen mellom popkultur og politiske aktører, skriver Nieman Lab.

Tre produsenter skal jobbe fast fra Capitol Hill.

– Vi er i Washington D.C. … på jakt etter gode historier. Vi kommer også til å utforske skjæringspunktet mellom popkultur og politikk, skriver TMS på egen nettside.

Satsingen kommer etter at TMZ de siste ukene har publisert en rekke saker basert på tips og bilder av politikere på reiser og ferie under den pågående delvise nedstengningen av amerikanske myndigheter.

Ifølge Politico forbereder ansatte på Capitol Hill seg nå på å havne i det de omtaler som et «TMZ-øyeblikk».

TMZ-grunnlegger Harvey Levin sier de ønsket å bruke plattformene sine til å stille politikere til ansvar.

– Vi ønsket å bruke plattformene våre til å vise hvordan Kongressen – både demokrater og republikanere – har sviktet oss, sier han til Nieman Lab.

Dekningen har fått stor spredning i sosiale medier.

En føderal dommer har avvist Donald Trumps injuriesøksmål mot Wall Street Journal, knyttet til avisens omtale av et brev og tegning Trump skal ha sendt til Jeffrey Epstein, skriver Variety.

Søksmålet var rettet mot Wall Street Journal, avisens utgiver Dow Jones & Company, eierselskapet News Corp, journalistene bak saken samt mediemogul Rupert Murdoch. Kravet fra Trump var 20 milliarder dollar i erstatning.

Dommer Darrin Phillip Gayles konkluderer med at Trump ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort «actual malice», et sentralt krav i amerikansk injurielovgivning. Retten peker også på at søksmålet mangler konkrete opplysninger om økonomisk tap.

Søksmålet gjaldt en artikkel publisert i 2025, der avisen skrev at et brev med Trumps navn inngikk i en bursdagsbok til Epstein. Trump har avvist at han skrev brevet og kalte det «a fake thing», ifølge avisen.

Retten tok ikke stilling til om innholdet i artikkelen er sant eller ikke.

Trumps advokater varsler at de vil levere et oppdatert søksmål.

Drammen Live24 (DRM24) ble 25. mars felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter en klage knyttet til omtalen av en dødsulykke i desember. Fellelsen gjaldt ikke selve publiseringen, men redaktørens svar i et kommentarfelt på Facebook.

Flertallet i utvalget konkluderte med brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.6 om hensyn til pårørende.

Mediet er pålagt å publisere PFUs uttalelse «så raskt som mulig», men dette er foreløpig ikke gjort, skriver Drammens Tidende (DT), som har snakket med både klageren, DRM24 og PFU-sekretariatet.

– Jeg syns det er forkastelig. Det er en hån mot PFU og meg, sier klager til avisen.

PFU har ifølge DT purret på publisering.

Generalsekretær Elin Floberghagen understreker at mediene selv har forpliktet seg til å publisere fellelser:

– Det er det vi forventer, og det vil jeg sterkt anmode om, sier hun til DT.

Ansvarlig redaktør Alexander Jansen i DRM24 opplyser til DT at han er i dialog med PFU og mener saken ikke er avklart.

Han sier videre at han synes det er synd at klager ikke har tatt direkte kontakt med redaksjonen eller ham for å oppklare det han mener har vært en misforståelse fra hennes side.

– Når det gjelder uttalelsen fra PFU, kan vi ikke ta stilling til publisering av denne før vi har fått de tilbakemeldingene vi har etterlyst og som vi trenger fra Pressens Faglige Utvalg, sier Jansen til DT.

Han har også sendt avisa en uttalelse om at fellelsen etter hans syn må kjennes ugyldig som følge av saksbehandlingsfeil, på grunn av hvordan allmennhetens representanter begrunnet konklusjonen om fellelse.

PFU-fellelsen ble gjort av et flertall av utvalget satt sammen av redaktørrepresentant Tove Lie og allmennhetsrepresentantene Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys og Kjersti Thorbjørnsrud.

«Klager ble møtt med liten forståelse da hun reagerte på at mediet publiserte de belastende bildene så kort tid etter at pårørende fikk beskjeden om faren hennes var omkommet. Selv om redaktøren var i sin rett til å påpeke at bildene ble publisert etter at politiet hadde bekreftet at de pårørende var varslet, konkluderer utvalget med at klager ble møtt på en måte som ikke var i tråd med VVP 4.6, som pålegger mediene å vise hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse», heter det i konklusjonen.

Et mindretall bestående av PFU-leder Anne Weider Aasen, nestleder Ellen Ophaug og journalistrepresentant Kjetil H. Dale tok dissens, og uttalte for sin del:

«Utvalgets mindretall ser at klager ble møtt med liten forståelse fra redaktøren da hun reagerte på at mediet publiserte de belastende bildene så kort tid etter at pårørende ble varslet om dødsfallet. Mindretallet er kritisk til måten dette ble gjort på, men anerkjenner redaktørens rett til å påpeke at bildene var publisert etter at politiet hadde bekreftet at de pårørende var varslet.»

VG har i dag ansatt fotojournalist Espen Rasmussen som avisas Midtøsten-korrespondent, melder de i en pressemelding.

Rasmussen har dekket store internasjonale hendelser for VG de siste 25 årene, og er en prisbelønt fotojournalist som blant annet har mottatt Årets bilde-priser.

– Vi er veldig glade for at Espen har takket ja til å jobbe dedikert med Midtøsten i en lengre periode, sier Eva-Therese Loo Grøttum, redaksjonell leder for nyhetsavdelingen i VG, i meldingen.

– Espen har en gjennomdokumentert evne til reportasjearbeid i krevende situasjoner, og vil kunne løfte den visuelle og fortellende journalistikken i området, og styrke VGs tilstedeværelse og troverdighet i Midtøsten-dekningen, sier Loo Grøttum.

– Dette er drømmejobben. Og jeg har en drøm av en samboer som lar meg forlate henne og fem barn for denne jobben, uttaler Rasmussen selv i meldingen.

Googles KI-genererte svar i søk, «AI Overviews», er korrekte i rundt 90 prosent av tilfellene, skriver New York Times. Dette kommer fram i en analyse fra KI-selskapet Oumi.

Men med over fem billioner søk årlig kan det bety titalls millioner feil i timen.

Samtidig er over halvparten av de riktige svarene svakt forankret i kildene de viser til, viser analysen.

– Selv når svaret er riktig, hvordan kan du vite at det er riktig? Hvordan kan du kontrollere det? sier Oumi-sjef Manos Koukoumidis til avisen.

Google avviser deler av kritikken, og mener studien har alvorlige mangler.

– De fleste av disse eksemplene er urealistiske søk som folk faktisk ikke ville gjort, sier Google-talsperson Ned Adriance til New York Times.

Samtidig erkjenner selskapet at KI-svar kan inneholde feil, og opplyser selv at «KI kan gjøre feil, så dobbeltsjekk svarene».

I konferanseprogrammet til gravejournalistsamlingen SKUP, som går av stabelen i Tønsberg i helga, kan man nå finne en sesjon om Jagland-dekningen som har blitt diskutert i norske medier denne vinteren.

iNyheter-sjefsredaktør Helge Lurås, redaktørforeningens generalsekretær Reidun Kjelling Nybø og VG-sjefsredaktør Gard Steiro er blant deltakerne på sesjonen SKUP kaller «Jagland-gate: Endelig skal noen snakke sammen».

Samtalen kommer til å handle om alternative medier – og om iNyheters påstander om en avtale mellom redaktører, redaktørforeningen og Jaglands advokat knyttet til dekningen av Jaglands helsetilstand.

Nyhetsredaktør Geir Bergersen Huuse i Subjekt og Journalisten-sjefredaktør Roger Aarli-Grøndalen skal også delta.

«Er alternative medier en viktig brikke i mediemangfoldet som dekker de store mediehusenes blindsoner, eller er de provokatører som dyrker mistillit og konspirasjonsteorier? Eller kanskje noe midt i mellom? For har noen faktisk snakket sammen? Hva er egentlig den skjulte agendaen og hvem har den?», oppsummerer SKUP om spørsmålene samtaleleder Emma Clare Gabrielsen vil til bunns i.

Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) har fått tilslag på rettighetene til fotball-VM for kvinner i 2027, noe som betyr at mesterskapskampene skal sendes på NRK og TV 2 i Norge.

Mesterskapet pågår fra 24. juni til 25. juli 2027.

– Det er veldig gledelig at vi har fått til en felles avtale med FIFA, og det betyr at det nok en gang blir fotballfest på NRK og TV 2 neste sommer, sier Runar Østmo, rettighetssjef i NRK, i en pressemelding.

NRK skal vise 60 prosent av kampene, inkludert finalen. TV 2 viser de resterende 40 prosentene.

Sportsredaktørene i både NRK og TV 2 har kun lovord om samarbeidet om de store fotballmesterskapene.

– Det å kunne bygge videre på dette felles fotball-løftet med nye, store anledninger, føles både riktig og viktig. Vi gleder oss stort til å formidle et fotball-VM fra Brasil. Vi krysser selvsagt fingrene for at Norge er med, men de siste mesterskapene har vist at store kamper på dette nivået engasjerer bredt blant seerne, så vi skal levere VM-fest, uansett, sier Vegard Jansen Hagen, sportsredaktør i TV 2, i pressemeldingen.

Trump Media & Technology Group – som står bak Truth Social – trekker sitt injuriesøksmål mot blant andre The Guardian og Penske Media etter omtale av selskapets angivelige forbindelser til en russisk oligark, skriver Semafor.

Selskapet gikk til sak etter flere artikler som hevdet at påtalemyndigheten i New York hadde undersøkt en pengeoverføring på åtte millioner dollar fra aktører med russisk tilknytning.

Saken har tidligere blitt avvist av en dommer i Florida, som slo fast at selskapet ikke kunne dokumentere at The Guardian visste at opplysningene var feil, eller publiserte dem med grov uaktsomhet (actual malice). Dommeren åpnet samtidig for at Trump Media kunne levere en endret klage.

Et nytt rettsmøte var berammet til mandag, men blir nå avlyst som følge av at søksmålet trekkes, skriver Semafor.

Norsk Journalistlag Stavanger delte fredag ut årets pressepriser og Siddisprisen under en samling på Tou Scene. Det kommer frem i en pressemelding.

Prisen for Årets idé gikk til Stavanger Aftenblads konsept «LØP», utviklet av Elin Stueland og Inga Sverdrup.

Juryen trekker frem at prosjektet «kombinerer klassisk journalistikk med datadriven og automatisert jobbing», og at det representerer en nyskaping som «definitivt vil bli kopiert av andre».

Strandbuen vant Årets lokale sak for avsløringer om mangelfull journalføring i en kommune. Journalistene bak er Thomas Espevik, Joakim Chavez Seldal og Stine Hasfjord. Juryen roser arbeidet med innsyn og postlister, og peker på at redaksjonen «har fått kommunen til å ta grep og skjerpa rutinane».

Stavanger Aftenblad fikk også prisen for Årets nyhetssak for arbeidet med Verdighetsgarantien i eldreomsorgen, signert Hilde Moi Østbø, Thomas Ergo, Janne Hagen og Marius Wiig Holmen.

Juryen fremhever bruk av KI og omfattende analysearbeid, og skriver at saken gir «eit nært og rystande innblikk i kva som skjer når eldreomsorgen sviktar».

Samme avis vant Årets reportasje med «Keeperen som måtte redde seg selv» av Tommas Torgersen Skretting, en historie juryen mener «strekkjer seg utover enkeltpersonen og inn i det samfunnet vi alle er del av».

Årets foto gikk til Jarle Aasland i Stavanger Aftenblad for et bilde fra begravelsen til politibetjent Markus Botnen. Juryen beskriver bildet som «eit sterkt dokument av sorg, fellesskap og ein vanskeleg jobb».

Siddisprisen ble tildelt kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Juryen peker på at hun «har sett dagsorden, flytta grenser for debatt» og vært en tydelig og omstridt stemme i offentligheten.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Fredag kveld samlet NJ Telemark, NJ Vestfold og Vetebu Redaktørforening bransjen til prisfest på Quality Hotel Larvik.

Her er vinnerne – fordelt på Telemark og Vestfold:

Telemark

Journalistprisen: «Politikernes hemmelige chat»

Per Arne Rennestraum og Jonas Dyvik Nilsen i Varden får årets gjeveste pris for en avsløring som avdekket hvordan politikere i Porsgrunn diskuterte saker i en lukket Messenger-gruppe samtidig som de frontet åpenhet utad. Juryen trekker fram solid kildearbeid, nøktern dokumentasjon og gode etiske vurderinger.

Nyhet: «Bruktbilfamilien»

Jonas Sivertsen Fossing, Vetle Tvedt, Tore Øyvind Moen og Lena Beathe Arneberg i Varden avdekket hvordan en straffedømt aktør opererte gjennom stråmenn i bruktbilbransjen. Juryen roser systematikken i gravearbeidet og håndteringen av en omfattende PFU-klage, der redaksjonen gikk fri.

Foto: «Hullet i veggen»

Et visuelt sterkt prosjekt fra fotojournalist Sindre Lie som forteller historien om en 80 år gammel kioskeier i Portør. Juryen fremhever hvordan bildene – i samspill med video – gir et nært og menneskelig portrett av både en ildsjel og et lokalsamfunn.

Feature (delt førsteplass):

«Bak sminken»

Vigdis Hella og NRK Vestfold og Telemark har ifølge juryen laget en tilgjengelig og visuelt sterk reportasje som avdekker mulige helsekonsekvenser av omfattende bruk av kosmetikk blant unge. Juryen peker på hvordan et tilsynelatende lett tema får en alvorlig og kunnskapsbasert dimensjon – og hvordan saken har fått nasjonale ringvirkninger.

«Varslene mot læreren»

Varden-journalistene Lise Valbø Rønningen og Lena Beathe Arneberg får prisen for en krevende og sensitiv sak om håndtering av overgrepsvarsler i skole. Juryen fremhever respektfull behandling av kilder og viktigheten av å belyse et tema som fortsatt er tabubelagt.

Åpen klasse: «Han vi sviktet»

Vardens Lena Beathe Arneberg får prisen for en selvkritisk kommentar om pressens rolle i møte med et sårbart menneske. Juryen løfter fram refleksjonsevnen og viljen til å stille kritiske spørsmål også til egen praksis.

Hederlig omtale:

Vigdis Hella og Fredrik Pedersen i NRK i Telemark for «Den blinde fotografen» og Telemarksavisa for podkasten «TA Dokumentar».

Vestfold

Journalistprisen: «Skolevegring og ufrivillig skolefravær»

Håvard Wannebo, Siw Nakken, Therese Eskelund og Tonje E. Skjørtvedt i Østlands-Posten hedres for et omfattende prosjekt som kombinerer innsynsarbeid og bruk av kunstig intelligens. Juryen peker på et unikt datagrunnlag og dokumentasjon av en systemsvikt som har ført til politiske endringer.

Beste nyhet: «Den russiske forbindelsen»

Gjengangeren, NRK og Nettavisen får prisen for et samarbeid på tvers av redaksjoner som avdekker mulige sikkerhetsutfordringer knyttet til russisk teknologi. Juryen fremhever både det journalistiske håndverket og evnen til å samarbeide i en konkurransesituasjon.

Feature: «Rakels siste ord»

NRKs Helena Rønning får prisen for en sterk lyddokumentar som kombinerer nærhet, dramaturgi og følsom fortellerstil. Juryen beskriver produksjonen som «rørende vakker» og mesterlig gjennomført.

Foto: «Ungdommene som fikk prøve seg»

Philip T. Evensen i Tønsbergs Blad får prisen for et bilde som juryen mener fanger energi, spenning og ekte øyeblikk. Juryen trekker fram fotografens evne til å komme tett på og formidle stemningen i rommet.

Åpen klasse: «Skrammelbebyggelsen»

Tønsbergs Blads Lena Malnes får prisen for et prosjekt om byutvikling og etterkrigstidens rivninger i Tønsberg. Juryen roser kombinasjonen av research, visualisering og evnen til å gjøre lokalhistorie relevant for dagens debatt.

Hederlig omtale:

Tønsbergs Blad ved Aleksander Limkjær får anerkjennelse for «Kampen om sparebankmillionene», mens Sandefjords Blad ved Steinar Ulrichsen og Asle Rowe får ros for å løfte fram graveprosjektet «Lillebyparken – drømmen som slukte skogen».

Til opplysningen: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse (SKUP) leverte et overskudd på 1,44 millioner kroner i 2025, etter et underskudd året før.

Bak resultatforbedringen ligger et kraftig kostnadskutt. Samlede driftskostnader ble redusert fra 12,8 millioner kroner i 2024 til 9,97 millioner i 2025, mens driftsinntektene samtidig falt, blant annet som følge av lavere tilskudd og færre påmeldte til SKUP-konferansen.

– 2025 startet med en sterk nedgang i påmeldingen til SKUP-konferansen, som er stiftelsens viktigste inntektskilde. Dermed bremset vi pengebruken. Det har gitt resultater. Fra 2024 til 2025 er samlede kostnader redusert med 22 prosent, sier styreleder Nina Selbo Torset i en pressemelding.

Tilskuddene til SKUP falt fra 5,3 til 4,3 millioner kroner i perioden, samtidig som konferanseinntektene også gikk ned. Likevel endte driftsresultatet på 1,24 millioner kroner, som sammen med finansinntekter ga et årsresultat på 1,44 millioner kroner.

Overskuddet bidrar til å styrke egenkapitalen, som ved utgangen av 2025 var på 4,4 millioner kroner. Målet er å bygge opp en økonomisk buffer som kan håndtere ekstraordinære hendelser, som for eksempel en avlyst konferanse.

– Overskuddet er et sårt tiltrengt bidrag til å bygge opp stiftelsens økonomiske buffer. SKUP har ingen plan om å gå med store overskudd over tid, men vil snart være godt rustet for nye utfordringer, sier Torset.