50 år siden

Kei (Knut Eidem) i Dagbladet hadde nylig et godt intervju med Audun Boysen, det begynte slik:

«– Det er trist, sier Audun Boysen. – Men ofte føler jeg det som et minus å være idrettsmann. I de fleste kretser betrakter man idrettsmannen som en dust som ikke kan noe mer enn å løpe fort. Jeg er ikke noe annet enn løperen Boysen. Og det er ikke hyggelig når man vil noe mer. Alle vi som steller med sport og idrett har skyld for at det er slik. Sportsjournalistene f.eks. overdimensjonerer stoffet sitt. (…) Svenskene verre enn noen. De krydrer referatene sine med feite adjektiver og bruker et blomstrende ordvalg, til å bli syk av. Nylig var jeg i Sverige og løp mot Olle Åberg og dansken Gunnar Nielsen. Jeg husker det ennå: «De kämpade för livet til målsnöret kom som en reddande ängel för Boysen». Om journalisten mente at jeg ikke orket å løpe et skritt lenger, eller hva, vet jeg ikke».

Journalisten, oktober 1953

25 år siden

Direktoratet for Statens Arbeidstilsyn har på høyeste plan behandlet saken som var reist av en journalist i Fredriksstad Blad om den psykiske belastning for journalister ved at stoff må stå over. (…) Direktoratets syn er dette: (…)

Direktoratet kan vanskelig ta avgjort standpunkt til om den foreliggende sak var av den art at arbeidsmiljøutvalget kunne avvise den. Loven tar særlig sikte på forhold som medfører stress, monotoni, mangel på kontakt o.l. Direktoratet antar at en journalist normalt må være forberedt på at et stoff av en eller annen grunn kan bli liggende over. Det kan da neppe være en sak for arbeidsmiljøutvalget å drøfte om arbeidsopplegget er årsak til uheldig belastning. Annerledes kan situasjonen være hvis journalisten til stadighet er under press for å få stoff ferdig til bestemt tid og stoffet likevel blir liggende.

Journalisten, oktober 1978