Dagbladets første, siste og eneste SKUP-pris kom i 1992, med Arne O. Holms «Kraby-saken». Riktignok har avisen i tillegg fått tre SKUP-diplomer, men sammenliknet med de andre store mediene er medaljehøsten for Dagbladet oppsiktsvekkende mager.
– Det er selvsagt ikke tall som vi er stolte av. Det er en stor utfordring for oss å styrke vår posisjon på dette feltet, og vi satser derfor stadig mer på nyhetsjournalistikk, sier Dagbladets sjefredaktør Anne Aasheim.
– SKUP-juryen er ikke Gud, men utslagene for Dagbladet er så signifikante at de er umulig å overse. Men uttellingen er vel et speil av hvordan avisen har framstått i denne perioden, kommenterer Arne O. Holm, som fikk bladets SKUP-pris for avsløringene om tidligere NAF-direktør Pål Krabys gylne fallskjerm og «NHO-kulturen».
Graver lite, forbruker mer
Holm sluttet i Dagbladet i 1999 og var deretter mange år i NRK Brennpunkt. I dag er han frittstående journalist og forfatter, med tilknytning til nyskapningen Arktisk Tankesmie i Tromsø. Han mener den mest naturlige forklaringen til Dagbladets fiasko på SKUP-fronten ligger i avisens langvarige satsing på forbrukerjournalistikk.
– Da fokuset kom på forbrukerjournalistikken, rammet det den undersøkende journalistikken. Å drive gravejournalistikk er en krevende disiplin, og hvis du i en periode nedprioriterer denne sjangeren, verken oppildner eller nyrekrutterer du journalister til gravejournalistikk, sier Holm.
Holm peker samtidig på at Dagbladet har vært igjennom flere brutale nedbemanningsprosesser enn sine konkurrenter, og at det nok også har satt en demper for innsatsen på undersøkende journalistikk.
– Og nå er det «kultur og debatt» som visstnok skal gjelde. Spørsmålet blir da om det gir god nok trøkk til nyhetsavisa Dagbladet, kommenterer Holm. Som foruten hovedprisen også har mottatt et SKUP-diplom, for «Rasismen i verdens rikeste land» i 1995.
Glad for diplom
Det diplomet fikk han sammen med Cato Vogt Kielland og Dagbladets forrige redaktør, Thor Gjermund Eriksen.
– Jeg husker godt da vi fikk diplomet. Jeg opplevde det som en stor anerkjennelse, og har bare gode minner knyttet til diplomet, sier Eriksen som i dag er konsernredaktør i A-pressen. Årsaken til Dagbladets sviktende resultater innenfor gravejournalistikken ønsker han imidlertid ikke å uttale seg om.
– Jeg har som prinsipp å ikke uttale meg om min tidligere arbeidsplass, forklarer Eriksen.
Hans etterfølger, Anne Aasheim, har et liknende prinsipp og ønsker ikke «å mene så mye om tida før meg».
– Derfor vil jeg verken uttale meg om mine forgjengere eller det som da ble gjort. Men vi foretok en del endringer i fjor høst som skal styrke nyhetsarbeidet, og for at framgangen skal vedvare, er det viktig å fortsette i denne retningen, uttaler Aasheim.
Kortsiktig og lettvint tenkning
Tormod Haugstad var i mange år kollega både av Holm og Eriksen. I løpet av sine 25 år i avisen, hadde han stillinger både som nyhetsreporter, nyhetssjef og redaksjonssjef før han tok sluttpakke i Dagbladet i 2005. I dag er han nyhetsredaktør i Teknisk Ukeblad og mener at Dagbladet har et alvorlig problem med hensyn til ønsket om å framstå som en nyhetsavis. Han tror det skyldes både måten å lede journalistene på, og at man i altfor stor grad har tenkt kortsiktig.
– Dagbladet har i over ti år undervurdert den kompetanse og selvtillit som prisvinnende journalistikk fører med seg. Det har vært for mye kortsiktig tenkning for å øke opplaget, med altfor stor vekt på lettvint du-journalistikk i forhold til egne avsløringer. Initiativet til gravejournalistikk og kravet om egne nyheter må komme fra toppledelsen og omfatte både reportere og arbeidsledere, sier Haugstad.
Han hevder også at satsingen på du- og forbrukerjournalistikk, på bekostning av gravejournalistikk, er en viktig årsak til at så mange erfarne journalister har sluttet der de siste årene. Noe som igjen betyr at avisen står overfor en krevende oppgave ved å bygge ny kompetanse.
En oppgave Dagbladet tar på alvor og er godt i gang med, skal vi tro Anne Aasheim.
– Vi skal skape gode betingelser for undersøkende journalistikk ved å etablere store og sterke nyhetsgrupper- og miljøer i avishuset Dagbladet, sier Anne Aasheim.
Som da Journalisten snakket med henne var travelt opptatt med å legge kabalen til «nye» Dagbladet. Men som ikke hadde kommet så langt at det på det tidspunktet var klart om avisen må si opp noen av sine medarbeidere for å nå sine innsparingsmål for 2008.
