De vant kampen om to ledige jobber

De to 26-åringene Tonje Holter og Siri Gjelsvik ble foretrukket da Fredriksstad Blad nylig søkte etter ny fast sportsjournalist og vikar som nyhetsjournalist.

Til hver av stillingene var det ca. 50 søkere. Derfor er det naturligvis to glade ferskinger vi møter i avisa.

Pionér

Oslo-jenta Tonje Holter som var ferdig ved journalistutdanningen i Oslo i vår, synes nærmest det er litt overveldende plutselig å være ute av køen av arbeidssøkere.

Hun er for øvrig den første kvinne som er ansatt som sportsjournalist i Fredriksstad Blads historie.

– Bare det å gå fra studenttilværelsen til arbeidslivet er jo en stor overgang. At jeg i tillegg har fått min første faste jobb har vel ennå ikke gått helt opp for meg, sier Holter, som forteller at hun etter sommeren har søkt på alt som har vært utlyst landet rundt. Fredriksstad Blad var det fjerde stedet hun ble innkalt til intervju.

Avisa er passe stor, kollegene har tatt henne godt imot og hun har fått ny leilighet rett bort i gata, til halvparten av prisnivået i Oslo. Selv vet hun bare om én annen fra sitt kull på 68 studenter som også har fått fast jobb. Noe Holter tror er delvis selvforskyldt. Altfor mange higer etter jobb i Oslo og lar være å søke stillinger andre steder i landet.

Trengte jente

Sportssjef Terje Antonsen bekrefter at antallet søkere til stillingen var uvanlig høyt. Sist avisa trengte sportsreporter for tre år siden, kom det et 20-talls søknader.

– Det var vanskelig å velge, for det var mange bra søkere. Vi kalte inn tre til intervju og brukte mye tid på å sjekke referanser. Tonje Holter ble plukket ut fordi hun har gode kvalifikasjoner gjennom utdanning og praksis. Og siden sporten ellers består av «gamle kællær» var det greit å få inn en ung jente, sier Antonsen.

Selektiv

Siri Gjelsvik, som flyttet til Son fra hjembyen Stavanger for ett år siden, har vært mer selektiv i sin jobbjakt.

Med mann og barn å ta hensyn til, har hun konsentrert seg om å søke jobber i nærområdet – Oslo, Akershus og Østfold. At hun fikk napp på årsvikariatet i Fredrikstad er midt i blinken. Jobb i lokalavis var nemlig det som fristet mest, ikke Oslo.

– Klart det er veldig moro å ha fått jobben med så tøff konkurranse. Det er utvilsomt bra for selvtilliten å vite at så mange har søkt, innrømmer Gjelsvik.

Dette er hennes første jobb etter svangerskapspermisjon. Hun merker godt at arbeidsmarkedet er endret siden sist hun jaktet på ny jobb. Den gang søkte hun fire informasjonsjobber – og fikk tilbud om alle. Nå har det derimot vanket svarbrev om at hun ikke har nådd opp i den skarpe konkurransen.

Eget skilt

Det har vært travle dager innledningsvis for Gjelsvik, men hun trives veldig godt så langt.

– Det er selvsagt mye å sette seg inn i. Bare det å finne fram er en utfordring. Det første jeg gjorde var å kjøpe meg kartbok. Men jeg merker veldig godt at folk trives i avisa, at miljøet er godt. Selv om jeg bare er vikar, har jeg allerede fått eget skilt på døra. Sånt gjør at man føler seg velkommen, sier Gjelsvik.

Sjefredaktør i Fredriksstad Blad, Erling Omvik, sier at avisa denne gangen bevisst lette etter annerledeshet hos de nye medarbeiderne.

– Vi ville ha folk utenfra som kan se Fredrikstad med litt nye øyne. Dagens stab er flott og vet mye om byen, men vi trenger noen som kan røre litt opp i vante forestillinger, sier Omvik, som brukte sin faste søndagsspalte i Fredriksstad Blad til å reflektere over hvor vanskelig og ansvarsfullt det er å plukke ut den rette blant mange gode søkere:

«Jeg blar videre og noterer. Prøver å fokusere på hva slags medarbeider FB virkelig trenger. Uavgjort som i fotballbataljen på Ullevaal er en umulighet. Her gjelder prinsippet som i mange andre idrettsgrener: The Winner Takes It All!»