Dette mener Amedia-sjefen at Medietilsynet ikke forstår

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Onsdag kunne Amedia presentere svært solide tall for 2024, der driftsresultatet endte på 390 millioner norske kroner. 

Konsernsjef Anders Opdahl var spesielt fornøyd med abonnementsutviklingen og kunne vise til at av 705.000 norske abonnenter har nesten 400.000 tegnet seg til +Alt, som ikke bare gir tilgang til lokalavisa man velger seg, men mer enn hundre andre aviser Amedia eier eller er partner med.

Men økte abonnementsinntekter på + Alt kan vise seg å resultere i avkortet pressestøtte.

– Farlig

I fjor høst fikk fem Amedia-aviser nemlig avkortet pressestøtte fordi 16 millioner kroner i inntekter fra + Alt ble underkjent som brukerinntekter. 

Beregningen ble klaget inn, men Medieklagenemnda valgte å opprettholde vedtaket fra Medietilsynet. Nylig ba sistnevnte om innspill fra bransjen før de fireårige styringssignalene for mediepolitikken kommer til høsten.

– Vi mener prinsipielt at dette er måten man selger aviser på. Det mener vi retningslinjene bør anerkjenne. Jeg tror det er veldig farlig hvis man ikke gir publisister, mediehus og medieeiere anledning til å kunne utvikle modeller som finansierer journalistikken hvert enkelt sted, sier Anders Opdahl til Journalisten.

At pengene havner hos den avisa som selger abonnementet, er helt grunnleggende for Amedias modell, sier han, og fortsetter:

– For meg er det helt åpenbart at så lenge inntektene tilskrives hvert enkelt mediehus, så er det fullt ut støtteberettiga.

Hvor mye pressestøtte som kan fortsette å falle bort som følge av underkjente inntekter, vet ikke Amedia med sikkerhet. Abonnementsutviklingen og inntektene går i riktig retning, men dette er et prinsipielt spørsmål, sier Opdahl:

– Skal man ha regelverk som åpner for innovasjon innafor rammene av ansvarlig publisistisk virksomhet, eller en tilnærming som hemmer innovasjon? Det siste er jeg opptatt av at vi ikke skal ha. Ikke bare på vegne av Amedia, men hele bransjen.

– Skjønner ikke bæret

For tanken bak +Alt-modellen er å bygge posisjon og å tilby et innhold som utløser betalingsvilje, ifølge Amedia. Den posisjonen bygges ute hos lokalavisene, sier konserndirektør for finans, strategi og kommersiell drift, Gisle Torheim.

– For eksempel for Østlands-Posten er Larvik i kjernen for abonnentene, men de har også andre interesser. For eksempel i en hyttekommune, et sted barna studerer eller interesse for sport.

Klarer man å bygge merverdi på toppen kan man tilføre noe som gjør at folk er villige til å betale mer, sier Torheim. 

– Man klarer ikke å få 50 prosent av Larvik til å abonnere på ØP for 399 kroner i måneden, men klarer man å få dem til å abonnere på 107 aviser og en halv million artikler i året, spør konsernsjef Opdahl, og svarer selv bekreftende på det.

Det starter og slutter med ØP,  fortsetter Opdahl, og legger til at produktet utvides med så mye innhold og funksjonalitet at betalingsviljen øker til en kritisk masse av markedet.

– Derfor er det så viktig at pengene havner igjen i Larvik. Da får man en feedback-loop på hele medieøkonomien. Det er det her Medietilsynet ikke skjønner bæret av, sier Opdahl før pressemøtet avsluttes.

LES OGSÅ:

Den nye Amedia-avisa skal ikke tjene penger